Hjelp, jeg dreit meg ut!

[Almond]

Dette virker jo som en håpløs oppgave, TS. Ikke sier du noe riktig, ikke vil han gjøre noe sammen med deg men vil ikke ha tid for seg selv heller, og ikke vil han gi noen hint om hva du skal gjøre eller si... hvor gammel er han?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Almond skrev:

Dette virker jo som en håpløs oppgave, TS. Ikke sier du noe riktig, ikke vil han gjøre noe sammen med deg men vil ikke ha tid for seg selv heller, og ikke vil han gi noen hint om hva du skal gjøre eller si... hvor gammel er han?

Det føles slik akkurat nå også skal jeg si deg.. Han er 26.

TS

Anonymkode: b10ea...393

[Almond]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det føles slik akkurat nå også skal jeg si deg.. Han er 26.

TS

Anonymkode: b10ea...393

Lett å si for meg men hadde dette vært meg hadde jeg forsøkt å fortsette som før. Sende vanlige meldinger, spørre om vanlige ting etc. Prøve å normalisere meldingene og kontakten litt- selv om han har flyttet ut. Mener ikke at du skal late som ingenting, misforstå korrekt!

og kanskje du skal søke den hjelpen du sa til han? Og i stede for at du nevner dette hele tiden så send en melding den dagen du skal til psykolog (eller hva du tenkte på) med «hei! Skal til psykolog etterpå. Skal jeg ringe deg etter timen?»

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det tar TID å bygge opp tillit.

Da ser man det på handlingene til personen, at han / hun har endret på flisa og lagt en ny standard for det daglige. 

Og selvfølgelig ikke gjøre samme feil eller noe som kan lede til samme feilen.

Og være tålmodig ovenfor partner som er såret. 

Vær åpen og ærlig om alt hver dag.

Det er bare (ex) kjæresten din som vet om han klarer å gå videre med deg. Skjønner han at han ikke klarer å stole på deg noensinne igjen så er det synd, men det må du akseptere. Gi han tid. Eller gå videre. 

Anonymkode: a6069...b65

Dette

Anonymkode: e7921...8e7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Almond skrev:

Lett å si for meg men hadde dette vært meg hadde jeg forsøkt å fortsette som før. Sende vanlige meldinger, spørre om vanlige ting etc. Prøve å normalisere meldingene og kontakten litt- selv om han har flyttet ut. Mener ikke at du skal late som ingenting, misforstå korrekt!

og kanskje du skal søke den hjelpen du sa til han? Og i stede for at du nevner dette hele tiden så send en melding den dagen du skal til psykolog (eller hva du tenkte på) med «hei! Skal til psykolog etterpå. Skal jeg ringe deg etter timen?»

 

Jeg venter på legetime for henvisning til psykolog, så ballen er i gang på den biten hvertfall. Har dessverre ikke råd til å gå til privat, det hadde gått fortere, men det blir for dyrt. Så det er ikke bare snakk, det står kun på ventingen nå..

TS

Anonymkode: b10ea...393

[Almond]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg venter på legetime for henvisning til psykolog, så ballen er i gang på den biten hvertfall. Har dessverre ikke råd til å gå til privat, det hadde gått fortere, men det blir for dyrt. Så det er ikke bare snakk, det står kun på ventingen nå..

TS

Anonymkode: b10ea...393

Det er veldig bra! Da tenker jeg for din del, ikke hans. Da får det ta den tiden det tar før du får time :-) 

Jeg ville da ikke nevnt dette mere for han før jeg faktisk skulle dit. Da blir det ikke sånn «nå bestiller jeg, jeg gjør det altså, nå drar jeg, jeg skal dra, se nå drar jeg» det kan fort virke litt desperat og at du gjør det for å blidgjøre han. Tingen her er at du skal gjøre dette fordi du trenger det pga DEG. At du da også innser at du har hatt et problem som du nå skjønner alvoret av og tar tak. 

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Almond skrev:

Det er veldig bra! Da tenker jeg for din del, ikke hans. Da får det ta den tiden det tar før du får time :-) 

Jeg ville da ikke nevnt dette mere for han før jeg faktisk skulle dit. Da blir det ikke sånn «nå bestiller jeg, jeg gjør det altså, nå drar jeg, jeg skal dra, se nå drar jeg» det kan fort virke litt desperat og at du gjør det for å blidgjøre han. Tingen her er at du skal gjøre dette fordi du trenger det pga DEG. At du da også innser at du har hatt et problem som du nå skjønner alvoret av og tar tak. 

 

Ja, det er akkurat det. Jeg gjør det ikke ene og alene for han, jeg gjør det mest for min del. Jeg har innsett mer og mer hvordan det står til i topplokket, og jeg trenger en uavhengig person å prate med. Det er selvsagt en stor bonus at han kanskje vil se dette som positivt..

 

TS

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

Nå må han først få rom til å sørge og vurdere om dette er noe han kan klare å gi en ny sjans. Selvom han vil det så kan det hende det går så mye utover integriteten og selvrespekten sin å tilgi så det må han få kjenne på selv.

Så om han etter en måned eller tre sier at han er villig til å gi det en ny sjans så må du være bevisst på ALT du gjør til enhver tid og sørge for at ingenting du gjør eller sier kan tolkes som noe annet eller at du har noe å skjule osv. Ingen flere hemmeligheter eller løgner, og du må legge om livsstilen din og slutte å henge med enkelte folk han føler det kanskje er større sjanse for at du er utro med, enten det er kamerater eller single venninder som liker å flørte på fylla, og slutte å gjøre enkelte ting som han føler ubehag av at du gjør pga tillittsknekken. I mellomtiden , altså fra nå av så må du også bevise for han at du ofrer alt for han, og ikke drar på byen eller henger med guttevenner osv , selvom du ikke treffer kjæresten/eksen din , for han følger med og vurderer deg og alt du gjør er med på å avgjøre om han kan greie å prøve å stole på deg igjen og være komfortabel i et forhold med deg igjen.
Det med tilgang til alt av sosiale medier og telefon osv er også en selvfølge men det ser jeg du har gitt han allerede.

Så må du regne med at det blir veldig slitsomt og hardt i flere år med perioder med mistenkeligheter der det ikke er grunn til å mistenke deg , og kanskje også beskyldninger om han har oppfattet noe som skurrer, men det må du bare finne deg i og hjelpe han å rasjonalisere de tankene sine og møte han med bevis f eks en kvittering fra butikken med klokkeslett hvis han føler du kom sent hjem og mistenker du har vært hos en gutt, eller hver måned bestille telefonutskrift fra telefonkompaniet ditt med oversikt over alle tlf nr du har ringt til og sendt sms til som han kan få gå gjennom osv.
Han trenger MYE betryggelser, og TID, så kanskje han til slutt kan greie å stole på deg helt igjen.
Men du skal ikke tro at du kan slippe unna med tillittsbrudd ved å si at du elsker han i fem måneder også er det glemt liksom.
 

Anonymkode: a1379...edb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå må han først få rom til å sørge og vurdere om dette er noe han kan klare å gi en ny sjans. Selvom han vil det så kan det hende det går så mye utover integriteten og selvrespekten sin å tilgi så det må han få kjenne på selv.

Så om han etter en måned eller tre sier at han er villig til å gi det en ny sjans så må du være bevisst på ALT du gjør til enhver tid og sørge for at ingenting du gjør eller sier kan tolkes som noe annet eller at du har noe å skjule osv. Ingen flere hemmeligheter eller løgner, og du må legge om livsstilen din og slutte å henge med enkelte folk han føler det kanskje er større sjanse for at du er utro med, enten det er kamerater eller single venninder som liker å flørte på fylla, og slutte å gjøre enkelte ting som han føler ubehag av at du gjør pga tillittsknekken. I mellomtiden , altså fra nå av så må du også bevise for han at du ofrer alt for han, og ikke drar på byen eller henger med guttevenner osv , selvom du ikke treffer kjæresten/eksen din , for han følger med og vurderer deg og alt du gjør er med på å avgjøre om han kan greie å prøve å stole på deg igjen og være komfortabel i et forhold med deg igjen.
Det med tilgang til alt av sosiale medier og telefon osv er også en selvfølge men det ser jeg du har gitt han allerede.

Så må du regne med at det blir veldig slitsomt og hardt i flere år med perioder med mistenkeligheter der det ikke er grunn til å mistenke deg , og kanskje også beskyldninger om han har oppfattet noe som skurrer, men det må du bare finne deg i og hjelpe han å rasjonalisere de tankene sine og møte han med bevis f eks en kvittering fra butikken med klokkeslett hvis han føler du kom sent hjem og mistenker du har vært hos en gutt, eller hver måned bestille telefonutskrift fra telefonkompaniet ditt med oversikt over alle tlf nr du har ringt til og sendt sms til som han kan få gå gjennom osv.
Han trenger MYE betryggelser, og TID, så kanskje han til slutt kan greie å stole på deg helt igjen.
Men du skal ikke tro at du kan slippe unna med tillittsbrudd ved å si at du elsker han i fem måneder også er det glemt liksom.
 

Anonymkode: a1379...edb

Ført og fremst, takk for er utfyllende svar!

Jeg har allerede lagt om, og det skal jeg forsette med. Jeg har sagt til han at jeg er i e forhold med han, jeg har kjæreste, og ter meg deretter. Alt av gamle flammer er langt vekk over alt, og jeg svarer ikke motsatt kjønn på meldinger.

Jeg er innstilt på at dette vil bli kjempe vanskelig i lang, lang tid fremover, og at jrg vil bli beskyldt for uendelig mange urasjonelle ting, men jeg er klar for det. Skal kjempe med nebb og klør, sørge for at jeg alltid har beviser tilfelle han skulle bekymre seg. Jeg tror ikke jeg slipper så billig unna, er du gal. Hadde selvsagt vært deilig, men det er ikke fortjent, ei heller slik det skal være. 

Det eneste jeg kan gjøre nå er bare å gi han tid, være tilgjengelig og ikke gjøre noe som helst mistenkelig/dumt.

TS

Anonymkode: b10ea...393

[puppi]

Drit og dra.

Føler du på behovet for å måtte flørte med/få bekreftelse av andre menn, om det så «bare» er over nett - så er jo forholdet rimelig dødfødt i utgangspunktet.

Og - jeg tipper at det som fikk deg til å slutte - og til å «angre sårt», var at han fant ut av det, ikke pga egen samvittighet.

Og, bare for å ha sagt det. Jeg hadde ment akkurat det samme, var du mann og han dame.

[wintergirl]

Hvis du angrer oppriktig og legger deg langflat som du sier du gjør, så bør han imøtekomme deg også. Skjønner at han er såret. Det gjør jeg virkelig. Skulle ønske min tidligere mann gjorde som deg da han ble tatt i utroskap.  Da hadde jeg tilgitt og jobbet med det vi trengte begge to. Ta en snakke med han om han virkelig vil at det skal være dere to. Vil han det så må han også ta i mot dine unnskyldninger og jobbe videre sammen med deg. 

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ført og fremst, takk for er utfyllende svar!

Jeg har allerede lagt om, og det skal jeg forsette med. Jeg har sagt til han at jeg er i e forhold med han, jeg har kjæreste, og ter meg deretter. Alt av gamle flammer er langt vekk over alt, og jeg svarer ikke motsatt kjønn på meldinger.

Jeg er innstilt på at dette vil bli kjempe vanskelig i lang, lang tid fremover, og at jrg vil bli beskyldt for uendelig mange urasjonelle ting, men jeg er klar for det. Skal kjempe med nebb og klør, sørge for at jeg alltid har beviser tilfelle han skulle bekymre seg. Jeg tror ikke jeg slipper så billig unna, er du gal. Hadde selvsagt vært deilig, men det er ikke fortjent, ei heller slik det skal være. 

Det eneste jeg kan gjøre nå er bare å gi han tid, være tilgjengelig og ikke gjøre noe som helst mistenkelig/dumt.

TS

Anonymkode: b10ea...393

Bare hyggelig Jeg syns det høres ut som du er forberedt på , og inneforstått med at det vil ta lang tid og kreve mye "arbeid" fra din side med betryggelser og mange beskyldninger og mistanker, men så lenge du klarer å stå i det og beviser for han over tid at han kan stole på deg og at du har endret deg og aldri vil gjøre det samme eller noe annet som er negtivt for tillitten og forholdet, så kan dette her ordne seg. Hilsen en som er i situasjon på hans side av saken og ønsker å få forholdet fint igjen, selvom det er smertefullt å holde ut et forhold uten å ha full tillitt til partner. Når man elsker noen så vil man hvertfall gi forholdet en ny sjanse, og jeg vet at hvertfall for meg vil det kun helbredes bra igjen av at min kjæreste gjør som det jeg rådet deg til å gjøre + tid, selvom det ligger mye smerte i det for begge på veien dit. (har gått et år nå og fremdeles har jeg dager hvor jeg føler at jeg ikke kan være sammen med han uansett pga det han har gjort for lenge siden, og drar opp det han gjorde i forbindelse med nyere mistanker som kan være helt tilfeldige og fra hans ståsted urimelige, fordi det fortsatt er smertefullt fra den gang og manglende tillitt enda, men som jo i bunn og grunn er hans feil siden han ødela tillitten med det første, og som han heldigvis også evner å forstå. det er ikke et godt forhold når alt plutselig kan virke mistenkelig eller trigge dårlige følelser og vonde forestillinger, men jeg håper vi kommer til et bedre liv sammen en gang i fremtiden og det målet gjør at jeg holder det ut)
Lykke til til deg og dere!

Anonymkode: a1379...edb

[AnonymBruker]

1 time siden, puppi skrev:

Drit og dra.

Føler du på behovet for å måtte flørte med/få bekreftelse av andre menn, om det så «bare» er over nett - så er jo forholdet rimelig dødfødt i utgangspunktet.

Og - jeg tipper at det som fikk deg til å slutte - og til å «angre sårt», var at han fant ut av det, ikke pga egen samvittighet.

Og, bare for å ha sagt det. Jeg hadde ment akkurat det samme, var du mann og han dame.

Vel, jeg anså ikke det ikke som flørting, det var ingen flørting fra min side, jeg var heller i møtekommende. Jeg forstod ikke da at den andre enden flørtet, men ser og forstår det i etter tid. Og at du setter «angre sårt» på den måten er rett og slett teit. Jeg anger for at jeg ikke så og forstod hva som skjedde. 

1 time siden, wintergirl skrev:

Hvis du angrer oppriktig og legger deg langflat som du sier du gjør, så bør han imøtekomme deg også. Skjønner at han er såret. Det gjør jeg virkelig. Skulle ønske min tidligere mann gjorde som deg da han ble tatt i utroskap.  Da hadde jeg tilgitt og jobbet med det vi trengte begge to. Ta en snakke med han om han virkelig vil at det skal være dere to. Vil han det så må han også ta i mot dine unnskyldninger og jobbe videre sammen med deg. 

Jeg fikk melding av han idag som sa at vi skulle klare dette sammen, han trengte bare tid alene for å finne ut hva han trengte fra meg og hva han trengte for at dette skal gå for oss, for det ville han. Han har sett og forstått at jeg er fryktelig lei for det. Så krysser fingrene for at vi klarer å jobbe oss sammen gjennom dette.

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare hyggelig Jeg syns det høres ut som du er forberedt på , og inneforstått med at det vil ta lang tid og kreve mye "arbeid" fra din side med betryggelser og mange beskyldninger og mistanker, men så lenge du klarer å stå i det og beviser for han over tid at han kan stole på deg og at du har endret deg og aldri vil gjøre det samme eller noe annet som er negtivt for tillitten og forholdet, så kan dette her ordne seg. Hilsen en som er i situasjon på hans side av saken og ønsker å få forholdet fint igjen, selvom det er smertefullt å holde ut et forhold uten å ha full tillitt til partner. Når man elsker noen så vil man hvertfall gi forholdet en ny sjanse, og jeg vet at hvertfall for meg vil det kun helbredes bra igjen av at min kjæreste gjør som det jeg rådet deg til å gjøre + tid, selvom det ligger mye smerte i det for begge på veien dit. (har gått et år nå og fremdeles har jeg dager hvor jeg føler at jeg ikke kan være sammen med han uansett pga det han har gjort for lenge siden, og drar opp det han gjorde i forbindelse med nyere mistanker som kan være helt tilfeldige og fra hans ståsted urimelige, fordi det fortsatt er smertefullt fra den gang og manglende tillitt enda, men som jo i bunn og grunn er hans feil siden han ødela tillitten med det første, og som han heldigvis også evner å forstå. det er ikke et godt forhold når alt plutselig kan virke mistenkelig eller trigge dårlige følelser og vonde forestillinger, men jeg håper vi kommer til et bedre liv sammen en gang i fremtiden og det målet gjør at jeg holder det ut)
Lykke til til deg og dere!

Anonymkode: a1379...edb

Huff, lei for at du er i samme situasjon som min partner. Håper dere klarer å jobbe dere gjennom dette dere også. Klem til deg!!

TS

Anonymkode: b10ea...393

[wintergirl]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg anså ikke det ikke som flørting, det var ingen flørting fra min side, jeg var heller i møtekommende. Jeg forstod ikke da at den andre enden flørtet, men ser og forstår det i etter tid. Og at du setter «angre sårt» på den måten er rett og slett teit. Jeg anger for at jeg ikke så og forstod hva som skjedde. 

Jeg fikk melding av han idag som sa at vi skulle klare dette sammen, han trengte bare tid alene for å finne ut hva han trengte fra meg og hva han trengte for at dette skal gå for oss, for det ville han. Han har sett og forstått at jeg er fryktelig lei for det. Så krysser fingrene for at vi klarer å jobbe oss sammen gjennom dette.

Huff, lei for at du er i samme situasjon som min partner. Håper dere klarer å jobbe dere gjennom dette dere også. Klem til deg!!

TS

Anonymkode: b10ea...393

Lykke til Håper dere tar godt vare på hverandre fremover nå.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg anså ikke det ikke som flørting, det var ingen flørting fra min side, jeg var heller i møtekommende. Jeg forstod ikke da at den andre enden flørtet, men ser og forstår det i etter tid. Og at du setter «angre sårt» på den måten er rett og slett teit. Jeg anger for at jeg ikke så og forstod hva som skjedde. 

Stopp litt!

Er du SIKKER på at du egentlig har gjort noe galt og trenger å legge deg flat?

Hvis du ikke har forstått at du gjorde noe galt, og han pisker deg for å ha gjort det, minner det mer om vold fra hans side, enn om utroskap fra din side. Nå må du ikke blindt tro på at du har gjort noe galt bare fordi han er såret!

Anonymkode: 0145e...0b1

[puppi]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel, jeg anså ikke det ikke som flørting, det var ingen flørting fra min side, jeg var heller i møtekommende. Jeg forstod ikke da at den andre enden flørtet, men ser og forstår det i etter tid. Og at du setter «angre sårt» på den måten er rett og slett teit. Jeg anger for at jeg ikke så og forstod hva som skjedde. 

TS

Anonymkode: b10ea...393

Du skrev jo i går at du har «flørtet på nett med gamle bekjente».

Men men.. er jo ikke uvanlig at historier endrer på seg i søken etter sympati og forståelse.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, puppi skrev:

Du skrev jo i går at du har «flørtet på nett med gamle bekjente».

Men men.. er jo ikke uvanlig at historier endrer på seg i søken etter sympati og forståelse.  

Det er riktig det, men det er heller ikke uvanlig at voldsofre opplever en enorm skyldfølelse basert på hva den andre sier og gjør, og ikke basert på hva de selv har gjort. Med tanke på hvor ekstremt ts reagerer, og hvordan hun desperat forsøker å fikse ting, kan det godt tenkes at det er det som er saken her..

Anonymkode: 0145e...0b1

[AnonymBruker]

1 time siden, puppi skrev:

Du skrev jo i går at du har «flørtet på nett med gamle bekjente».

Men men.. er jo ikke uvanlig at historier endrer på seg i søken etter sympati og forståelse.  

Hvorfor må du spre kvalme i denne tråden? Jeg har nok å tenke på, så jeg trenger virkelig ikke en ukjent person som påstår det ene og det andre.

Ja, jeg skrev det, det er jeg HELT klar over. Jeg er overhodet ikke på jakt etter sympati eller forståelse, jeg er på jakt etter RÅD. Hvor i denne tråden har jeg lagt frem at jeg vil ha sympati? Jeg trenger ikke, vil ikke ha sympati, jeg vil ha råd fra andre som har vært i denne situasjonen før, om hva jeg kan gjøre for at min partner har det godt. Det e det, så slutt med å lag din egen historie.

Jeg skrev at jeg har flørtet med bekjente over nett fordi det er det som har skjedd. Selvom jeg ikke så på det som flørting og trodde jeg var høflig/imøtekommende, så ser min partner det som flørting fra min side og andre enden. Jeg ser nå i ettertid at det kan tolkes slik. Hele denne tråden gjelder hvordan han ser saken, og hva jeg kan gjøre for at han skal føle seg trygg igjen.

IGJEN, jeg har ikke spurt etter noen form for sympati eller forståelse, ikke en eneste plass i denne tråden, så slutt å lag kvalme!

 

TS

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stopp litt!

Er du SIKKER på at du egentlig har gjort noe galt og trenger å legge deg flat?

Hvis du ikke har forstått at du gjorde noe galt, og han pisker deg for å ha gjort det, minner det mer om vold fra hans side, enn om utroskap fra din side. Nå må du ikke blindt tro på at du har gjort noe galt bare fordi han er såret!

Anonymkode: 0145e...0b1

Ja, jeg er sikker på at jeg har gjort noe galt. Jeg skulle sett og forstått at andre enden flørtet og ikke fortsatt å «oppmuntre». Uansett, så lenge han føler dette er utroskap, så er jo dette feil av meg, og det er jeg inneforstått med. 

Men takk for omtanken  

TS

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å høre på kjærlighetspodden. Spesifikt episodene som omhandler utroskap. Episodene som heter «Unnskyldningen» og «Tilgivelsen» tror jeg du kan få mye nytte av med tanke på din rolle i å bygge opp og opprettholde tillit. Det hjalp/hjelper meg, jeg opplevde å bli bedratt for rundt to måneder siden og jeg er fortsatt usikker på om jeg vil prøve igjen eller ikke. Lykke til.

Anonymkode: 32b52...a2e