Hjelp, jeg dreit meg ut!

[AnonymBruker]

Jeg trenger sårt hjelp!

Jeg har bæsja sikkelig på leggen for å si det mildt, og mitt aller kjæreste har nå forlatt meg. MEN han er villig til å se om jeg klarer å fikse forholdet vårt. Jeg har ikke vær utro, men i hans øyne er det såpass på kanten til å være utro at han anser det som utroskap. Jeg har anerkjent feilen, sett hans følelser og innsett hva jeg gjorde feil, og hva jeg burde gjort.

Men jeg trenger tips, for så langt klarer han ikke å være med meg.

Jeg har lagt meg langflat, gitt han tilgang til alt, bedt om unnskyldning x-antall ganger, tilbudt å gå i par terapi, brutt kontakt med alt av motsatt kjønn. Lyttet, svart, snakket. Men han er ikke betrygget nok. Jeg har googlet meg opp og ned, vet ikke mine armer råd lenger. Dere som har vært gjennom tillitsbrudd og er den sårende partner, hva gjorde deres kjære for å ordne opp? 

Setter STOR pris på alle svar, jeg gjør hva som helst for å betrygge min kjære..

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

Kan legge til at det ikke er mer enn en uke siden, men han har allerede flyttet ut. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. La han være alene og tenke? Han sie jo at hvis jeg har noe fornuftig og si må jeg si det. Me jeg føler jeg har sagt alt allerede, men det er ikke godt nok

 

TS

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

Noen mulighet for å få en beskrivelse på hva du har gjort? Ellers er det litt vanskelig å vurdere om det er han som overreagerer eller om du virkelig har tråkket i salaten. 

Anonymkode: cbb3e...c85

[AnonymBruker]

Det tar TID å bygge opp tillit. Da ser man det på handlingene til personen, at han / hun har endret på flisa og lagt en ny standard for det daglige.  Og selvfølgelig ikke gjøre samme feil eller noe som kan lede til samme feilen. Og være tålmodig ovenfor partner som er såret.  Vær åpen og ærlig om alt hver dag. Det er bare (ex) kjæresten din som vet om han klarer å gå videre med deg. Skjønner han at han ikke klarer å stole på deg noensinne igjen så er det synd, men det må du akseptere. Gi han tid. Eller gå videre. 

Anonymkode: a6069...b65

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen mulighet for å få en beskrivelse på hva du har gjort? Ellers er det litt vanskelig å vurdere om det er han som overreagerer eller om du virkelig har tråkket i salaten. 

Anonymkode: cbb3e...c85

Vil ikke utlevere historien i fare for å bli gjenkjent, men jeg har tråkket i salaten, det er jeg _helt_ inne forstått med. 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det tar TID å bygge opp tillit. Da ser man det på handlingene til personen, at han / hun har endret på flisa og lagt en ny standard for det daglige.  Og selvfølgelig ikke gjøre samme feil eller noe som kan lede til samme feilen. Og være tålmodig ovenfor partner som er såret.  Vær åpen og ærlig om alt hver dag. Det er bare (ex) kjæresten din som vet om han klarer å gå videre med deg. Skjønner han at han ikke klarer å stole på deg noensinne igjen så er det synd, men det må du akseptere. Gi han tid. Eller gå videre. 

Anonymkode: a6069...b65

Er det jeg prøver å si til han. At dette vil ta tid, men vi må være sammen om det, hvis inne kommer det hvertfall ikke til å gå. Jeg kan gi det alltid i verden. Jeg prøver å vær tålmodig, men jeg er helt lost. Han var hjemme i noen dager, jeg prøvde å gjøre det koselig, dulla med han og vi hadde det riktig koselig. Idag reiste han. Han synes at jeg ikke gjør noen ting, jeg ville bare kose, snakker ikke/prøver ikke å betrygge han. Hvordan skal jeg forholdet meg til han da? Jeg trodde det jeg gjorde betrygget han, men gjorde han vist bare sint.. Jeg blir jo usikker i dette jeg og, det er vondt for meg også. Ikke på samme måte som han så klart.. 

 

TS 

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger sårt hjelp!

Jeg har bæsja sikkelig på leggen for å si det mildt, og mitt aller kjæreste har nå forlatt meg. MEN han er villig til å se om jeg klarer å fikse forholdet vårt. Jeg har ikke vær utro, men i hans øyne er det såpass på kanten til å være utro at han anser det som utroskap. Jeg har anerkjent feilen, sett hans følelser og innsett hva jeg gjorde feil, og hva jeg burde gjort.

Men jeg trenger tips, for så langt klarer han ikke å være med meg.

Jeg har lagt meg langflat, gitt han tilgang til alt, bedt om unnskyldning x-antall ganger, tilbudt å gå i par terapi, brutt kontakt med alt av motsatt kjønn. Lyttet, svart, snakket. Men han er ikke betrygget nok. Jeg har googlet meg opp og ned, vet ikke mine armer råd lenger. Dere som har vært gjennom tillitsbrudd og er den sårende partner, hva gjorde deres kjære for å ordne opp? 

Setter STOR pris på alle svar, jeg gjør hva som helst for å betrygge min kjære..

Anonymkode: b10ea...393

Så du vil at han skal være trygg på deg fordi du vil gjøre alt, men samtidig så deler du ikke hans syn på at dette er innenfor utroskap. Man er to stykk i et forhold. Hvis den ene anser det som utroskap, så er det nok det i dette forholdet. Aksepter det. Du har vært utro etter den standarden partneren din har satt. 

Dette kan ikke fikses gjennom en kvikkfiks der du gir avkall på normal og sunn privatliv og frihet. Man bygger ikke tillit gjennom noen få desperate handlinger. Du kan ikke forvente at han skal "være med deg" bare fordi du har fått en desperat reaksjon. Tillit er noe som krever tid. Du må akseptere at du har vært utro etter hans standard, og jobbe med å vise at du er verdig tilliten. En som må kutte all kontakt med motsatt kjønn og gi partneren tilgang til alt for å få tillit gir ikke signaler om å jobbe med forholdet. Det gir bare signaler om desperasjon og ønske om en kvikkfiks, noe som er det motsatte av hva god tillit krever. 

Anonymkode: d360a...863

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vil ikke utlevere historien i fare for å bli gjenkjent, men jeg har tråkket i salaten, det er jeg _helt_ inne forstått med. 

Er det jeg prøver å si til han. At dette vil ta tid, men vi må være sammen om det, hvis inne kommer det hvertfall ikke til å gå. Jeg kan gi det alltid i verden. Jeg prøver å vær tålmodig, men jeg er helt lost. Han var hjemme i noen dager, jeg prøvde å gjøre det koselig, dulla med han og vi hadde det riktig koselig. Idag reiste han. Han synes at jeg ikke gjør noen ting, jeg ville bare kose, snakker ikke/prøver ikke å betrygge han. Hvordan skal jeg forholdet meg til han da? Jeg trodde det jeg gjorde betrygget han, men gjorde han vist bare sint.. Jeg blir jo usikker i dette jeg og, det er vondt for meg også. Ikke på samme måte som han så klart.. 

 

TS 

Anonymkode: b10ea...393

Han mener du har vært utro og du reagerer med å kose og dulle.... Jeg skjønner godt at han blir sint. I mine øyne ser det ut som at du handler fordi du er redd for at han skal forlate deg. Ikke fordi at du innser hva du har gjort og er villig til å bygge opp tilliten du har ødelagt. 

Anonymkode: d360a...863

[AnonymBruker]

 Har du kysset en annen? Flørtet? Er det i "den gaten"? Jeg tenker at hvis han velger å gi deg en sjanse så må han også velge å oppføre seg rundt deg. Surmuling og bitterhet fører ingensteds. Dere hadde nok hatt godt av terapi.

Anonymkode: 344cf...59f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du vil at han skal være trygg på deg fordi du vil gjøre alt, men samtidig så deler du ikke hans syn på at dette er innenfor utroskap. Man er to stykk i et forhold. Hvis den ene anser det som utroskap, så er det nok det i dette forholdet. Aksepter det. Du har vært utro etter den standarden partneren din har satt. 

Dette kan ikke fikses gjennom en kvikkfiks der du gir avkall på normal og sunn privatliv og frihet. Man bygger ikke tillit gjennom noen få desperate handlinger. Du kan ikke forvente at han skal "være med deg" bare fordi du har fått en desperat reaksjon. Tillit er noe som krever tid. Du må akseptere at du har vært utro etter hans standard, og jobbe med å vise at du er verdig tilliten. En som må kutte all kontakt med motsatt kjønn og gi partneren tilgang til alt for å få tillit gir ikke signaler om å jobbe med forholdet. Det gir bare signaler om desperasjon og ønske om en kvikkfiks, noe som er det motsatte av hva god tillit krever. 

Anonymkode: d360a...863

Det har jeg allerede akseptert, tro du meg. Skulle kanskje ordlagt meg annerledes i HI.

Jeg ønsker jo selvsagt en kvikksfiks, men vet at det ikke er vegen å gå. Jeg tar til meg alt som blir sagt, for jeg er villig til å gjøre alt. Ja, det er kanskje desperasjon, men i hodet mitt så har han hvertfall kontroll om han har tilgang til alt og det ville være betryggende? Har du noen tips til hvordan jeg kan vise tilliten til han?

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han mener du har vært utro og du reagerer med å kose og dulle.... Jeg skjønner godt at han blir sint. I mine øyne ser det ut som at du handler fordi du er redd for at han skal forlate deg. Ikke fordi at du innser hva du har gjort og er villig til å bygge opp tilliten du har ødelagt. 

Anonymkode: d360a...863

Han sa seg ikke i mot før idag, men jeg skjønner hva du mener. Jeg har absolutt innsett hva jeg har gjort, og jeg prøver å bygge opp tilliten igjen. Jeg trenger bare noen tips til hvordan..? Og ja, det er desperasjon selvsagt også, jeg vil jo ikke miste han. Det er vanskelig å holde hodet kaldt, men jeg prøver så godt jeg kan..

 

TS

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Har du kysset en annen? Flørtet? Er det i "den gaten"? Jeg tenker at hvis han velger å gi deg en sjanse så må han også velge å oppføre seg rundt deg. Surmuling og bitterhet fører ingensteds. Dere hadde nok hatt godt av terapi.

Anonymkode: 344cf...59f

Flørtet via nett med gamle bekjente. 

Det er jeg enig i, men nå skal han få være så sint og trist han vil. Jeg må bare finne en eller annen måte å vise at jeg er verdig etter den dummeste tabben jeg noensinne har gjort. Han ønsker dessverre ikke å gå i terapi, selvom jeg tror vi hadde hatt veldig godt av det..

 

TS

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke utlevere historien i fare for å bli gjenkjent, men jeg har tråkket i salaten, det er jeg _helt_ inne forstått med.

TS 

Anonymkode: b10ea...393

Du skriver at det ikke er mer enn 1 uke siden, og for noen kan det være litt for tidlig til å begynne med å "prøve på nytt" med en gang. Kanskje han trenger litt tid alene for å samle tankene sine uten at du går rundt og tripper av dårlig samvittighet. Jeg opplevde et tillitsbrudd fra samboeren min tidlig i forholdet, og jeg trengte et par uker uten han hengende rundt meg slik at jeg kunne tenke selv og summe meg litt. Jeg reagerer heller ikke positivt med dulling når partneren har gjort noe galt, føler det heller blir litt små desperat for å overbevise meg at det han gjorde galt veier lite i forhold til det gode han gjør. Hvis det er i mitt syn grenseoverskridende til utroskap (slik du skriver) så trenger jeg alenetid før jeg er klar til å samle fatt en avgjørelse og/eller sette meg ned for å ta et oppvaskmøte. 

Så mine tips er å gi han tid, si til han at hvis han ønsker litt tid for tenke så skal du gi han det (greit å presisere at ballen ligger nå hos han, så han får ta kontakt etter litt tid). Da rekker du også å summe deg litt. 

Anonymkode: cbb3e...c85

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at det ikke er mer enn 1 uke siden, og for noen kan det være litt for tidlig til å begynne med å "prøve på nytt" med en gang. Kanskje han trenger litt tid alene for å samle tankene sine uten at du går rundt og tripper av dårlig samvittighet. Jeg opplevde et tillitsbrudd fra samboeren min tidlig i forholdet, og jeg trengte et par uker uten han hengende rundt meg slik at jeg kunne tenke selv og summe meg litt. Jeg reagerer heller ikke positivt med dulling når partneren har gjort noe galt, føler det heller blir litt små desperat for å overbevise meg at det han gjorde galt veier lite i forhold til det gode han gjør. Hvis det er i mitt syn grenseoverskridende til utroskap (slik du skriver) så trenger jeg alenetid før jeg er klar til å samle fatt en avgjørelse og/eller sette meg ned for å ta et oppvaskmøte. 

Så mine tips er å gi han tid, si til han at hvis han ønsker litt tid for tenke så skal du gi han det (greit å presisere at ballen ligger nå hos han, så han får ta kontakt etter litt tid). Da rekker du også å summe deg litt. 

Anonymkode: cbb3e...c85

Takk for svar! Jeg prøvde meg på det idag, sa til han at jeg skulle la han være, ingen meldinger/telefoner, ingenting før han kontaktet meg når han var klar. Det falt ikke i god smak, for det er jeg ene og alene som skal fikse dette. Han får det ikke bra før jeg betrygger han. Han ønsker i sin alene tid at jeg finner på noe å si som betrygger han. Jeg vet ikke mine armer råd  

 

TS

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Jeg prøvde meg på det idag, sa til han at jeg skulle la han være, ingen meldinger/telefoner, ingenting før han kontaktet meg når han var klar. Det falt ikke i god smak, for det er jeg ene og alene som skal fikse dette. Han får det ikke bra før jeg betrygger han. Han ønsker i sin alene tid at jeg finner på noe å si som betrygger han. Jeg vet ikke mine armer råd  

 

TS

Anonymkode: b10ea...393

Nå vet jeg ikke alt du har sagt til han (selv om det virker som du allerede har gjort det meste som du vet om ifølge HI). Du er den som har ansvaret for å gjøre opp for det du gjorde, men det hjelper nada hvis han ikke ønsker å bevege en finger for å imøtekomme det du har å by på (med mindre du oppførte deg helt idiotisk og ga han lite å gå på). Har du spurt han hva som må til for å betrygge han? Eller er det noe han ønsker at du skal finne ut selv? 

Samtidig så har det gått veldig, veldig kort tid. Så du kan egentlig si så mye du vil og det vil likevel ikke oppleves betryggende. Istedenfor ord så krever det handling over tid. Da kommer tilliten tilbake. Hvis han krever noe fra deg som er "umulig" å få for hans egen del, så er det dessverre lite å gjøre. Han må også ønske å jobbe med det, ellers vil det ikke fungere. 

 

Anonymkode: cbb3e...c85

[AnonymBruker]

Hvorfor være utro når en er i et godt forhold? 

Hvorfor i all verden gjorde du dette, TS? 

Anonymkode: c0e39...576

[Almond]

Virker som han venter på «det perfekte ordet»... det blir for meg litt barnslig faktisk. Virker som om du har sagt alt men at det for han er «feil» ord. Jeg trodde faktisk handling betydde mer en ord... er det ikke noe du kan gjøre for han da? Spandere på weekend med noe gøy som han liker? Ikke romantisk men gøy. 

Jeg hadde nok følt det provoserende om partner skulle vært unaturlig mye romantisk etter han hadde driti seg ut så det er nok ikke veien å gå... 

[Hr. Aktiv]

Å chatte med andre folk er vel litt langt å si utro der. Hvis du har hatt liveoverføring av seksuelle ting så er det værre.

Men vet ikke hvor grensa hans går å har heller ikke hørt hans side av saken, ei heller hele sannheten her så det blir bare spekulasjoner.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor være utro når en er i et godt forhold? 

Hvorfor i all verden gjorde du dette, TS? 

Anonymkode: c0e39...576

Hvorfor slike kommentarer, det er unødvendig!!!!! 

Anonymkode: e45d8...811

[Hjertefisk]

Vis selvinnsikt. Forklar bakgrunnen til hvorfor du endte opp med å gjøre den tabben du gjorde. Var det f.eks dårlig selvtillit og et ønske om bekreftelse fra det motsatte kjønn? (Typisk) Var det noe annet? Hvis man er i stand til å forstå egne handlinger og hvorfor man gjorde som man gjorde, kan man jobbe med seg selv slik at det ikke skjer igjen. Man kan si unnskyld hundre ganger men det er ingen garanti for at du ikke kommer til å såre han igjen. 

Kanskje du kan skrive et brev der du setter ord på ting. Da viser du også at du tar det hele seriøst. Ikke skriv et sånt typisk "jeg er så glad i deg og du betyr alt for meg og jeg kommer aldri til å gjøre det igjen" brev. De ordene betyr ingenting lengre. For hadde de vært sanne hadde du ikke gjort det du gjorde. Da kan det være bedre at du viser at du er i stand til å reflektere over handlingen og vise selvinnsikt. Gå i dybden. Vær gjerne litt "psykoanalytisk". Hvorfor skjedde det? Hva skal du gjøre sånn at det ikke skjer igjen? Vis også at du er i stand til å sette deg inn i hans situasjon og hans følelser.

Jeg skjønner godt hva han trenger. For har vært i en lignende situasjon selv. Det er rett og slett en ordentlig god samtale rett fra levra. Der forsvarsmekanismer legges bort og man bare er åpen, ærlig, spørrende og lyttende.

Jeg hadde heller ikke likt å bli dulla og kosa med av en fyr som nettopp hadde gått bak ryggen min. Det føles bare falskt. Som om man prøver å late som om ingenting har skjedd. Samme med weekend tur og andre koselige greier. Sånt kan man gjøre ved små tabber. Ikke når man virkelig har dreti på draget.

Skjønner også at han ikke syns det er så kult at du bare bryter kontakten og kaster ballen over til han. Lettvint løsning for deg. Om han trenger tid helt alene så sier han ifra. Hvis ikke bør du være åpen og tilgjengelig.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jeg ikke alt du har sagt til han (selv om det virker som du allerede har gjort det meste som du vet om ifølge HI). Du er den som har ansvaret for å gjøre opp for det du gjorde, men det hjelper nada hvis han ikke ønsker å bevege en finger for å imøtekomme det du har å by på (med mindre du oppførte deg helt idiotisk og ga han lite å gå på). Har du spurt han hva som må til for å betrygge han? Eller er det noe han ønsker at du skal finne ut selv? 

Samtidig så har det gått veldig, veldig kort tid. Så du kan egentlig si så mye du vil og det vil likevel ikke oppleves betryggende. Istedenfor ord så krever det handling over tid. Da kommer tilliten tilbake. Hvis han krever noe fra deg som er "umulig" å få for hans egen del, så er det dessverre lite å gjøre. Han må også ønske å jobbe med det, ellers vil det ikke fungere. 

 

Anonymkode: cbb3e...c85

Jeg har spurt hva som må til, men han vil at jeg skal finne ut av dette selv da det er jeg som har stelt i stand dette. Har også sagt at det e vanskelig for meg å vite hva som må til, så hadde vært fint med litt hjelp, men nei. Han sier han ønsker at vi skal fikse dette og leve videre sammen, men jeg må ordne dette selv.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor være utro når en er i et godt forhold? 

Hvorfor i all verden gjorde du dette, TS? 

Anonymkode: c0e39...576

Du og du.. Et spørsmål som har gått igjen og igjen i hodet mitt. Eneste jeg har kommet frem til er at jeg var ufattelig usikker på meg selv, var på en helt forferdelig plass psykisk. Hvorfor brukte jeg ikke kjæresten min? Nei, jeg ville ikke at han skulle se at jeg var så langt nede som jeg var. Angrer selvsagt som en hund nå og enda litt, og ser hva som burde ha skjedd. Ingenting unnskylder mine handlinger, men alt jeg kan gjøre nå er å prøve å fikse dette.

3 minutter siden, Almond skrev:

Virker som han venter på «det perfekte ordet»... det blir for meg litt barnslig faktisk. Virker som om du har sagt alt men at det for han er «feil» ord. Jeg trodde faktisk handling betydde mer en ord... er det ikke noe du kan gjøre for han da? Spandere på weekend med noe gøy som han liker? Ikke romantisk men gøy. 

Jeg hadde nok følt det provoserende om partner skulle vært unaturlig mye romantisk etter han hadde driti seg ut så det er nok ikke veien å gå... 

Han vil per nå ikke gjøre noe som helst med meg, kanskje senere sier han. Jeg har ikke vært unaturlig romantisk, har vært slik vi var før dette.  

TS

Anonymkode: b10ea...393

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hypnosee skrev:

Vis selvinnsikt. Forklar bakgrunnen til hvorfor du endte opp med å gjøre den tabben du gjorde. Var det f.eks dårlig selvtillit og et ønske om bekreftelse fra det motsatte kjønn? (Typisk) Var det noe annet? Hvis man er i stand til å forstå egne handlinger og hvorfor man gjorde som man gjorde, kan man jobbe med seg selv slik at det ikke skjer igjen. Man kan si unnskyld hundre ganger men det er ingen garanti for at du ikke kommer til å såre han igjen. 

Kanskje du kan skrive et brev der du setter ord på ting. Da viser du også at du tar det hele seriøst. Ikke skriv et sånt typisk "jeg er så glad i deg og du betyr alt for meg og jeg kommer aldri til å gjøre det igjen" brev. De ordene betyr ingenting lengre. For hadde de vært sanne hadde du ikke gjort det du gjorde. Da kan det være bedre at du viser at du er i stand til å reflektere over handlingen og vise selvinnsikt. Gå i dybden. Vær gjerne litt "psykoanalytisk". Hvorfor skjedde det? Hva skal du gjøre sånn at det ikke skjer igjen? Vis også at du er i stand til å sette deg inn i hans situasjon og hans følelser.

Jeg skjønner godt hva han trenger. For har vært i en lignende situasjon selv. Det er rett og slett en ordentlig god samtale rett fra levra. Der forsvarsmekanismer legges bort og man bare er åpen, ærlig, spørrende og lyttende.

Jeg hadde heller ikke likt å bli dulla og kosa med av en fyr som nettopp hadde gått bak ryggen min. Det føles bare falskt. Som om man prøver å late som om ingenting har skjedd. Samme med weekend tur og andre koselige greier. Sånt kan man gjøre ved små tabber. Ikke når man virkelig har dreti på draget.

Skjønner også at han ikke syns det er så kult at du bare bryter kontakten og kaster ballen over til han. Lettvint løsning for deg. Om han trenger tid helt alene så sier han ifra. Hvis ikke bør du være åpen og tilgjengelig.

Jeg har tatt mange runder med meg selv, og kommet frem til at det bunnet i min usikkerhet og redsel for å ikke være bra nok for han(ironisk, ikke sant?). Dette har jeg fortalt til han og sagt at dette skal jeg oppsøke hjelp for, for slik kan det ikke og skal ikke være.

Jeg har laget et notat på telefonen min hvor jeg ser hans side, hvordan jeg ville følt/reagert og hva jeg ville ønsket at han hadde gjort om det var motsatt. Så jeg prøver å ta en analyse over meg selv og situasjonen.

Det var ikke slik at jeg brøt kontakten. Han ville være alene med sine egne tanker og samle seg. Jeg sa da at jeg skulle la han være i denne perioden, og han kunne kontakte meg når han var klar for det. Jeg er tilgjengelig for han hele tiden, det har jeg også fortalt han. Hva enn det skulle være, så stiller jeg opp/tar tlf. 

Jeg ser nå at jeg oppførte meg som før var skikkelig, skikkelig dumt av meg. Det er min måte å trøste han på, men det e jo feil nå i den situasjonen vi er i takket være meg. Jeg vet bare ikke hvordan jeg kan trøste han uten å være nær han?  

TS

Anonymkode: b10ea...393