Avalon og reisen til ICSI

[Avalon]

5 timer siden, Ginny skrev:

Hurra for 22 uker! Tiden flyr (for alle andre enn en selv 😛)! 

 Kjenner til det!!! De ukene frem til uke 12-18, å herregud, sneeeglefart!!! Da uke 20 kom kjenner det ut som det littegranne fortere. Gikk egentlig nokså ok framover fra uke 18 også, men det tror jeg var OUL sin fortjeneste og at jeg kjente liv. Pustet litt lettere og klarer å slappe mer av. Går jo omtrent i helspenn det første trimesteret.

[Ginny]

42 minutter siden, Avalon skrev:

 Kjenner til det!!! De ukene frem til uke 12-18, å herregud, sneeeglefart!!! Da uke 20 kom kjenner det ut som det littegranne fortere. Gikk egentlig nokså ok framover fra uke 18 også, men det tror jeg var OUL sin fortjeneste og at jeg kjente liv. Pustet litt lettere og klarer å slappe mer av. Går jo omtrent i helspenn det første trimesteret.

Det går dritsakte, men når jeg ser meg tilbake har det egentlig gått ganske fort 😳 Men alle andres bare raser avgårde 😛 

Hvis jeg bare kunne kjenne liv ville det kanskje blitt langt bedre, både gå fortere og føles mer virkelig 😛 

Og ikke minst kan man kanskje slappe litt mer av når man kjenner liv 🤔

[Avalon]

6 timer siden, Ginny skrev:

Det går dritsakte, men når jeg ser meg tilbake har det egentlig gått ganske fort 😳 Men alle andres bare raser avgårde 😛 

Hvis jeg bare kunne kjenne liv ville det kanskje blitt langt bedre, både gå fortere og føles mer virkelig 😛 

Og ikke minst kan man kanskje slappe litt mer av når man kjenner liv 🤔

Det føles mer virkelig når man kjenner liv, og jeg slapper mye mer av også. Litt rart, jeg kjenner meg ikke "gravid" liksom selv om jeg vet jeg er det. Gleder meg, for all del men har inntrykk av at mange går på en råsa graviditetssky og føler så mye på at de er gravide. Og der kjenner jeg at jeg ikke er. Vet liksom ikke hva det vil si å "føle seg gravid". Det er mye glede, og det er herlig (til tider litt ubehagelig) å kjenne han velte seg rundt inni magen, men ellers føler jeg meg som meg selv  Litt vanskelig å sette ord på.

Når man er sikker på at det er babyen man kjenner og ikke tarmen så er det virkelig sånn "Oi!!! Der er du jo!" følelse. Kjempe herlig. Nå kan jeg også kjenne at han er blitt større, og han har begynt å være borti ting som er ubehagelig og noen ganger litt vondt. I dag tror jeg han har ligget og gnurt på blæra mi hele dagen, vært på do sikkert 50 ganger. 

De to siste ukene har gått fort. Ikke lenge igjen til jeg skal få den glukosebelastningen unna heller. Blæhr!

[Mynona]

Jeg følte meg ikke gravid før jeg følte meg stappa! Altså mot slutten da magen var i veien, ikke klarte å spise mer enn en ert om gangen, sure oppstøt og magen ble pressa opp i lungene/ribbeina når jeg satt. 😛 mye å glede seg til. 

[Avalon]

5 timer siden, Mynona skrev:

Jeg følte meg ikke gravid før jeg følte meg stappa! Altså mot slutten da magen var i veien, ikke klarte å spise mer enn en ert om gangen, sure oppstøt og magen ble pressa opp i lungene/ribbeina når jeg satt. 😛 mye å glede seg til. 

Hehe! Det å bli fort mett har allerede begynt, kom veldig plutselig så jeg har brent meg på det flere ganger allerede med skikkelig mageknip  Fant ut forrige helg tror jeg det var, at is ikke lenger smakte sprit...Det måtte jo feires, med is. Masse is, mmm dejlig med is! Det var litt verdt det, på en måte og på en måte ikke  Vondt var det.

[Ginny]

På 21.2.2019 den 1.38, Avalon skrev:

Det føles mer virkelig når man kjenner liv, og jeg slapper mye mer av også. Litt rart, jeg kjenner meg ikke "gravid" liksom selv om jeg vet jeg er det. Gleder meg, for all del men har inntrykk av at mange går på en råsa graviditetssky og føler så mye på at de er gravide. Og der kjenner jeg at jeg ikke er. Vet liksom ikke hva det vil si å "føle seg gravid". Det er mye glede, og det er herlig (til tider litt ubehagelig) å kjenne han velte seg rundt inni magen, men ellers føler jeg meg som meg selv  Litt vanskelig å sette ord på.

Når man er sikker på at det er babyen man kjenner og ikke tarmen så er det virkelig sånn "Oi!!! Der er du jo!" følelse. Kjempe herlig. Nå kan jeg også kjenne at han er blitt større, og han har begynt å være borti ting som er ubehagelig og noen ganger litt vondt. I dag tror jeg han har ligget og gnurt på blæra mi hele dagen, vært på do sikkert 50 ganger. 

De to siste ukene har gått fort. Ikke lenge igjen til jeg skal få den glukosebelastningen unna heller. Blæhr!

Jeg vet heller ikke helt hvordan man føler seg gravid, har stort sett bare følt meg dårlig 😛

Jeg hadde og trodd at det skulle være mer rosa lykkesky, eller helst dansing i blomstereng i kjole, typ sound of music 😛 MEn det skjedde jo ikke 🤣

Kjenner fremdeles ingenting, og klikker litt mentalt på alle tråder av typen "kjenner plutselig  ikke daglig liv, uke 14" eller "endelig kjenner jeg liv, uke 8" 🙄 Men gi det en måned eller to, så klager jeg vel på at han hopper på blæra mi eller sparker meg i ribbeina 😛 

Veldig mange sier at den glukosebelastningen er ubehagelig, men langt mer overkommelig enn de tenkte på forhånd, håper det gjelder for deg og 😊

Endret 22. februar 2019 av Ginny

[lillemeg90]

Nå i uke 29 føler jeg meg veldig gravid 🙈men gjorde ikke det for noen uker siden😅 

 

[Avalon]

På 22.2.2019 den 12.28, Ginny skrev:

Jeg vet heller ikke helt hvordan man føler seg gravid, har stort sett bare følt meg dårlig 😛

Jeg hadde og trodd at det skulle være mer rosa lykkesky, eller helst dansing i blomstereng i kjole, typ sound of music 😛 MEn det skjedde jo ikke 🤣

Kjenner fremdeles ingenting, og klikker litt mentalt på alle tråder av typen "kjenner plutselig  ikke daglig liv, uke 14" eller "endelig kjenner jeg liv, uke 8" 🙄 Men gi det en måned eller to, så klager jeg vel på at han hopper på blæra mi eller sparker meg i ribbeina 😛 

Veldig mange sier at den glukosebelastningen er ubehagelig, men langt mer overkommelig enn de tenkte på forhånd, håper det gjelder for deg og 😊

Sound of music ja! Akkurat sånn så jeg det for meg også  

Angående glukosebelastningen så ble jeg tipset av min søster å ha med sugerør, da kan man lettere bare svelge unna og ikke få så mye av gøgga på smaksløker osv. Hørtes ut som en god ide! Ser ikke frem til den uansett da, sitte der fastende i to pokkers timer... Skal få den gjort så fort som mulig, med min flaks har jeg sikkert svangerskapsdiabetes også 

[Avalon]

17 timer siden, lillemeg90 skrev:

Nå i uke 29 føler jeg meg veldig gravid 🙈men gjorde ikke det for noen uker siden😅 

 

Magen begynner vel å gjøre seg ganske gjeldene da så det kan jeg jo forstå  Kommer nok dit jeg også etterhvert, når jeg ikke kan se mine egne ben lenger og sånn. 

Var en ting og to jeg ville spørre deg om, regner med det var i og er i Haugesund du også skal. Er det vanlig å bestille fødeplass her? Jordmor sa det ikke var nødvendig, allikevel kjenner jeg på litt angst når jeg omtrent bare leser om å bestille fødeplass over alt. Ser for meg å komme til stengte dører der, "neinei, du har ikke bestilt hos oss, du må prøve på Stord eller Stavanger" 

Og så lurte jeg på om den omvisningen på sykehuset er noe man må spørre etter?

[Avalon]

Klart på mystisk vis å pådra meg en forkjølelse. Tettere nese og hoster som bare det, fått sånn sexy whisky stemme også. Ingen feber men føler meg litt redusert allikevel.

I går var jeg og min mor på handletur, det var åpningstilbud på Name it! Tror det kommer til å bli en favorittbutikk selv om det er litt dyrt. I går da var det 25% på ordinærevarer og 50% på alt ull. Noen ullplagg ble med hjem. Det var også første gangen jeg har stått i en sånn butikk og skal betale for babyklær/ ting og damen bak disken har skjønt det var til "eget bruk". Det var veldig stas altså, følte jeg så gravid ut da og ikke bare feit. Gleden ble kortvarig da.. Neste butikk var Princess, kjøpte flere babypledd og noen gulpiser, "skal jeg pakke det inn for deg?". Det er nok et standard spm altså, men siden jeg føler jeg bare ser tjukk ut så tenker jeg automatisk at da synes de også jeg ser tjukk ut.

På onsdag bestod Samboer fagprøven!! Det skal feires i kveld med reker! 

God helg da folkens!

[lillemeg90]

3 timer siden, Avalon skrev:

Magen begynner vel å gjøre seg ganske gjeldene da så det kan jeg jo forstå  Kommer nok dit jeg også etterhvert, når jeg ikke kan se mine egne ben lenger og sånn. 

Var en ting og to jeg ville spørre deg om, regner med det var i og er i Haugesund du også skal. Er det vanlig å bestille fødeplass her? Jordmor sa det ikke var nødvendig, allikevel kjenner jeg på litt angst når jeg omtrent bare leser om å bestille fødeplass over alt. Ser for meg å komme til stengte dører der, "neinei, du har ikke bestilt hos oss, du må prøve på Stord eller Stavanger" 

Og så lurte jeg på om den omvisningen på sykehuset er noe man må spørre etter?

Ja, man merker det ganske godt på det kroppslige etter hvert 😅 

Vi bestiller ikke fødeplass nei 😊 når man har hatt OUL ble vi skrevet inn. Du fikk et ark med opplysninger som du fyllte ut og leverte da?

ja det hadde vert noe 😅 heldigvis får vi føde på nærmeste sykehus om vi er ute og reiser 🙈 

omvisning mener jeg var inkludert i det fødselsforberedende kurset jeg gikk på, vi valgte å ikke delta på den da jeg er godt kjent fra før men hør med jordmor neste gang 👌

[Avalon]

4 timer siden, lillemeg90 skrev:

Ja, man merker det ganske godt på det kroppslige etter hvert 😅 

Vi bestiller ikke fødeplass nei 😊 når man har hatt OUL ble vi skrevet inn. Du fikk et ark med opplysninger som du fyllte ut og leverte da?

ja det hadde vert noe 😅 heldigvis får vi føde på nærmeste sykehus om vi er ute og reiser 🙈 

omvisning mener jeg var inkludert i det fødselsforberedende kurset jeg gikk på, vi valgte å ikke delta på den da jeg er godt kjent fra før men hør med jordmor neste gang 👌

Takk for svar! Nå slapper jeg av ang det  Skal høre med jordmor ja, vi går ikke på noe kurs men jeg har ikke vært der siden jeg ble født der selv så hadde vært nyttig for oss begge å se litt hva som venter oss!

[lillemeg90]

1 time siden, Avalon skrev:

Takk for svar! Nå slapper jeg av ang det  Skal høre med jordmor ja, vi går ikke på noe kurs men jeg har ikke vært der siden jeg ble født der selv så hadde vært nyttig for oss begge å se litt hva som venter oss!

Ser absolutt den hør også om din kommune tilbyr fødselsforberedende kurs. Det var veldig nyttig! Spesielt for mannen:) han kjente godt igjen de ulike fasene av fødselen og jeg opplevde han som veldig trygg siden han var så "på"

om man ikke er kjent er det veldig greit med en omvisning ja! Jeg har vert i praksis der og jobber på huset, så for oss var det ikke nødvendig 😅

[Avalon]

18 timer siden, lillemeg90 skrev:

Ser absolutt den hør også om din kommune tilbyr fødselsforberedende kurs. Det var veldig nyttig! Spesielt for mannen:) han kjente godt igjen de ulike fasene av fødselen og jeg opplevde han som veldig trygg siden han var så "på"

om man ikke er kjent er det veldig greit med en omvisning ja! Jeg har vert i praksis der og jobber på huset, så for oss var det ikke nødvendig 😅

oooh, jeg er skikkelig skeptisk om jeg får han med på slikt kurs...  Men ser at det kan være nyttig! 

Jeg jobbet på SUS i noen år, men var aldri innom fødeavd. Besøkte på barsel der en gang. Jeg jobbet på avdelingen man finner godt gjemt nede i kjelleren, der hvor mange synes det er skummelt å gå innom, patologen 

[lillemeg90]

2 timer siden, Avalon skrev:

oooh, jeg er skikkelig skeptisk om jeg får han med på slikt kurs...  Men ser at det kan være nyttig! 

Jeg jobbet på SUS i noen år, men var aldri innom fødeavd. Besøkte på barsel der en gang. Jeg jobbet på avdelingen man finner godt gjemt nede i kjelleren, der hvor mange synes det er skummelt å gå innom, patologen 

Du får si det er "obligatorisk" 😅 

Aah ja da er det heldigvis ikke så mye man har med fødeavdelingen og gjør 😊

[Avalon]

Nå er jeg skikkelig lei av å være syk. Lei av pottetett, sår og rennende nese. Lei av rennende og sårt øye. Lei av hoste. Lei av feber. Lei av å generelt føle meg skikkelig redusert og som en dass. Begynner jeg ikke å bli bedre snart så går jeg for amputasjon!

[Avalon]

Et par ting som plager meg.. 

Reisen til denne babyen har ikke vært enkel, og jeg har vært (og er) alene om det meste. En liten ting som har plaget meg lenge, det er sikkert dumt å la seg plage over, fra folk fikk vite om graviditeten hadde jeg forventet at de rundt meg som har visst om hvor lang tid det har tatt, alle sprøytene, alle prøvene, alle undersøkelsene skulle ha jublet litt høyere. "Grattis, så koselig :)" var standard responsen. Jeg har tenkt det at greit nok at det å være gravid for de fleste jeg kjenner er "gammelt nytt" og alt de trengte å gjøre var å pule og poff så var det baby, men for meg er det veldig stort. 

Eneste som har gått på repeat etter at det ble offisielt er hvor fantastisk pappa samboer kommer til å bli. Ååååh guuudamei så fantastisk han blir! Heldige babyen som får akkurat HAN som pappa. Det er ikke det at jeg ikke tror han kan bli en god pappa, så lenge det er det han bestemmer seg for å bli. Men, hva med meg da?? Er jeg bare en rugemaskin? Ikke ett menneske som er rundt meg har har sagt jeg kommer til å bli en god mamma, eller noen ting overhodet om meg og mammarollen. 

Jeg er ikke noe fan av babytøy med diverse print på. Så sender svigermor en snap i dag med et sett hvor det står "Got my charm from daddy". Jada... for all del. 

Samboer gidder ikke å kjenne på magen, kjenne sparkene. Han eier null tålmodighet. Etter 10 sekunder så er det "nei, dette gidder jeg ikke". Babyen vil vel ikke kjenne igjen stemmen hans omtrent så lite som han gidder å bry seg. 

La meg presisere: Han har fine sider, han er ikke bare dust og ja, om han vil blir han en god pappa.

Poenget er selv om det sikkert er veldig egoistisk å tenke sånn, hva med meg? 

Når baby er her kommer samboer til å få uante mengder skryt da også. Bære babyen i 10 min? Oioioioi, for en flott mann! Ta en rap? Fy, så heldig jeg er å ha en sånn mann som hjelper til a gitt!

Jeg startet hele prosessen med å finne ut hvorfor vi ikke fikk det til. Største delen av prøvetaking og undersøkelser var det jeg som måtte gjennom. Medisinering, det var også meg. Nåler opp i sjeden? Det var også meg. Sette vagitorier opp i daså 3 ganger til dagen? Meg. Den som går gravid, det er også meg. Den som ordner innkjøp til baby, det er også meg. Den som betalte for medisiner, aller prøver osv, og innkjøp av klær og utstyr? Meg det også gitt. Så er det HAN som skal få ALL skrøyten, anerkjennelsen, bekreftelsen, kredden??? Fordi han er mann? Fordi han fikk gå inn på et rom med en kopp å runke i mens han så porno? Wow.... altså, bare, wow. 

Beklager, jeg er i det sarkastiske hjørnet i dag og lei meg fordi jeg føler jeg blir forbigått eller hva jeg skal kalle det... Hva kaller man det egentlig? 

 

 

[Ginny]

Jeg tror du kommer til å bli en super mamma! ❤️

Og vet du, jeg har ganske mange tilsvarende tanker.. Det er JEG som har gjort ALT arbeidet for denne babyen, alle undersøkelsene, all researchen, alle sprøytene, alle medisinene, all planlegging, ALT. Han har runket i en kopp et par ganger.. Jeg tror nok ikke at slike tanker er uvanlig, selv ikke for de som blir gravide på tradisjonelt vis. Det er nå engang mor som gjør alt arbeidet med å bære fram barnet. Men det er veldig feil at ikke de rundt deg anerkjenner den jobben du faktisk gjør! 

Jeg er faktisk i tvil om mannens pappaskills.. Og det er de rundt meg og 😛 Svigermor har litt tendenser til at alt gullgutten hennes gjør er helt fantastisk, men heldigvis er det mange rundt oss ellers som ser det samme som jeg ser. Men jeg håper at han tar seg sammen, det må han jo.. 

Det er ikke uvanlig at menn som gjør noe som helst med egne barn blir ansett som tidenes pappa. Særlig merker jeg det blant de som selv har hatt menn som ikke har gjort en dritt, som den eldre garde. Spør du min bestemor var det utelukkende hennes gullgutter som sto for alt som hadde med barna å gjøre, men hvis du spør mine tanter så er de jammen ikke helt enige 😛 

Sier du noen gang imot de rundt deg som holder på sånn?

(og, delte dere ikke på utgiftene for medisinene? 🤔)

[lillemeg90]

Jeg forstår følelsene dine. Og tror ikke dette er uvanlig..

Jeg synes ærlig talt han burde involvere seg litt mer. Han bør jo betale for babyting han også? Han kommer nok til å få et sjokk når babyen kommer om han ikke forbereder seg litt mer 🙄 

[Avalon]

4 timer siden, Ginny skrev:

Jeg tror du kommer til å bli en super mamma! ❤️

Og vet du, jeg har ganske mange tilsvarende tanker.. Det er JEG som har gjort ALT arbeidet for denne babyen, alle undersøkelsene, all researchen, alle sprøytene, alle medisinene, all planlegging, ALT. Han har runket i en kopp et par ganger.. Jeg tror nok ikke at slike tanker er uvanlig, selv ikke for de som blir gravide på tradisjonelt vis. Det er nå engang mor som gjør alt arbeidet med å bære fram barnet. Men det er veldig feil at ikke de rundt deg anerkjenner den jobben du faktisk gjør! 

Jeg er faktisk i tvil om mannens pappaskills.. Og det er de rundt meg og 😛 Svigermor har litt tendenser til at alt gullgutten hennes gjør er helt fantastisk, men heldigvis er det mange rundt oss ellers som ser det samme som jeg ser. Men jeg håper at han tar seg sammen, det må han jo.. 

Det er ikke uvanlig at menn som gjør noe som helst med egne barn blir ansett som tidenes pappa. Særlig merker jeg det blant de som selv har hatt menn som ikke har gjort en dritt, som den eldre garde. Spør du min bestemor var det utelukkende hennes gullgutter som sto for alt som hadde med barna å gjøre, men hvis du spør mine tanter så er de jammen ikke helt enige 😛 

Sier du noen gang imot de rundt deg som holder på sånn?

(og, delte dere ikke på utgiftene for medisinene? 🤔)

Han jeg har er av den typen som er god på bunnen men som er ganske egoistisk. Tenker mest på seg og sitt. Gjør ikke noe som ikke direkte gagner hans egne interesser. Så der, blant annet, er noe han må jobbe med! Han lever og puster for motorsykler..

Og nei, vi delte ikke på utgiftene til medisinene. Jeg jobbet hele sommeren med kun 1 fridag i uka for at det skulle bli råd til prøverør. Jeg har til og med betalt for sædanalysene hans, og jeg reiste med kystbussen og ferje til Stavanger med en kopp sæd mellom puppene for å levere til analyse også. Han har jo stått på bakbeina hele tiden når det gjaldt baby. 

Og takk forresten 

Endret 26. februar 2019 av Avalon