Bekymret for kjæresten, si ifra til familien hans?

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er helt uenig. Jeg ville hvertfall blitt fly forbanna om noen kontakta familien min og satte igang bekymringer hos dem over noe som dem ikke hadde noe med! Jo det er å utlevere privatlivet hans å fortelle at du er bekymret over psyken og reaksjonene hans, og å utlevere forholdet deres.
Kunne aldri hatt tillitt til deg om du gjorde det, selvom det er i beste mening så ødelegger det bare enda mer.

Anonymkode: 0ce92...969

Hvis jeg ikke hadde kontakta familien hans, hadde jeg kontakta andre som kunne hjelpe ham. Jeg vet hvordan det kan gå når folk ikke har noen som griper inn. Noen av dem lever ikke mer. 

Anonymkode: c6921...ff6

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis han bodde i mitt borettslag og jeg visste at han oppførte seg besyndelig og aggressivt over tid, hadde det vært min plikt å melde det inn til Fylkeslegen (lærte jeg nylig på styre-kurs i borettslagsregi).

Dette nekter jeg å tro på.

Anonymkode: 01fcf...0a6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette nekter jeg å tro på.

Anonymkode: 01fcf...0a6

De som underviste, var jurister. Vi hadde ulike case om dette på kurset/seminaret. Altså hvor går grensa, når vi skal vi blande oss, når har vi plikt til å blande oss, og på hvilken måte. Altså når skal vi ignorere, megle, advare, kaste ut eller kontakte lege eller politi. Vi kasta i fjor ut noen som er psykisk syke og dessverre var til stor sjenanse for andre. Der kontakta vi ikke noen andre, pga vi vet at vedkommende ivaretas av helsevesen og familie. Men ved en annen anledning har styret har grepet inn overfor en som ikke hentet posten sin og andre tegn på at det ikke sto bra til hjemme. Lettest når man kjenner folk, såklart. Men vi kan være pliktig til det. 

Anonymkode: c6921...ff6

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som underviste, var jurister. Vi hadde ulike case om dette på kurset/seminaret. Altså hvor går grensa, når vi skal vi blande oss, når har vi plikt til å blande oss, og på hvilken måte. Altså når skal vi ignorere, megle, advare, kaste ut eller kontakte lege eller politi. Vi kasta i fjor ut noen som er psykisk syke og dessverre var til stor sjenanse for andre. Der kontakta vi ikke noen andre, pga vi vet at vedkommende ivaretas av helsevesen og familie. Men ved en annen anledning har styret har grepet inn overfor en som ikke hentet posten sin og andre tegn på at det ikke sto bra til hjemme. Lettest når man kjenner folk, såklart. Men vi kan være pliktig til det. 

Anonymkode: c6921...ff6

Jeg tenker at det er milevis forskjell på det du beskriver her og det ts forteller om. Tror nok ts overdriver og at dette egentlig er gode gammeldagse samlivsproblemer og et brudd på gang. 

Anonymkode: 79b6f...c77

[AnonymBruker]

Jeg vil virkelig anbefale deg å ikke blande deg. Jeg har prøvd selv, på verdens fineste måte, å uttrykke bekymring for kjæresten min på et tidspunkt (8-9 år) og familien har fortsatt et seriøst problem med meg pga det. Ikke nok med det, så fikk jeg selvfølgelig skylden også.

Anonymkode: 7a1dc...859