I år er året!

[svakni]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Fikk se et bankende hjerte! Krysser fingrene for at det nå holder ... og at jeg slipper å se mer blod i svangerskapet. 

[tutta23]

Så nervepirrende!! Håper det går veien for dere! God klem til deg ❤

[blomst12]

Gratulerer!!!:) så deilig 😍

[svakni]

4 hours ago, tutta23 said:

Så nervepirrende!! Håper det går veien for dere! God klem til deg ❤

Takk! 

1 hour ago, blomst12 said:

Gratulerer!!!:) så deilig 😍

Ja, det var litt av et sjokk! Håper jeg klarer å slappe av og nyte litt òg. 

Får jo nervesammenbrudd for hver minste ubehag i magen ... dessuten er det vanskelig å få legetime midt i fellesferien, så får ikke svangerskapskontroll før jeg nærmer meg 12 uker. Det er virkelig nervepirrende dette her ....

[sullå]

Så herlig, gratulerer! Forstår godt at du synes det er nervepirrende. Prøv å senke skuldrene, og tenke at ingen smerter er et godt tegn! At det er ubehagelig i magen er normalt, tenk på alt som skjer der inne! Krysser fingrene for at alt går fint

[svakni]

8+0! Føles godt å ha kommet så langt. Mat er begynt å bli litt vanskelig... Hva spiser dere til middag osv når kvalmen er der? Blir verre om jeg IKKE spiser, har ikke kastet opp, mer sånn uggen... Men så lenge dette ender med en frisk og fin baby i februar, skal jeg holde ut alt! 😂

[sullå]

Usj, kjipt med kvalmen! "Dessverre" var jeg aldri kvalm selv, så jeg kan ikke hjelpe... Hvis du ikke finner middag som går ned, er det kanskje bedre å droppe middag en stund? Spise det du klarer å spise? Vet at mange lever på salte kjeks og frukt når de er kvalme! Kanskje typisk sommermat kan gå, som salater, pastasalater osv? 

[svakni]

On 7/15/2018 at 6:09 PM, sullå said:

Usj, kjipt med kvalmen! "Dessverre" var jeg aldri kvalm selv, så jeg kan ikke hjelpe... Hvis du ikke finner middag som går ned, er det kanskje bedre å droppe middag en stund? Spise det du klarer å spise? Vet at mange lever på salte kjeks og frukt når de er kvalme! Kanskje typisk sommermat kan gå, som salater, pastasalater osv? 

Heldig du! Her er det ikke så ille, da. Er faktisk konsistenser, farger osv som jeg reagerer på, så salte kjeks blir jeg litt kvalm av! Og salater blir litt for mye forskjellige ting! Er så rart! Noen ting bare fikser jeg ikke, og jeg som aldri har vært kresen .... Men fant ut at ris er bra, samt kokt potet ... Veldig nøytralt. Og ikke for mye grønnsaker Uff. Jeg som alltid har elsket masse grøntfor. 

Kvalmen er faktisk begynt å slippe litt taket, samme er de veldig ømme puppene mine, har faktisk merket at de nesten har minsket litt .... blir selvfølgelig litt bekymra da ... noen andre med symtomer som har kommet og gått? 

8+4 i dag! Det går framover. Jeg prøver å si til meg selv at dersom jeg ikke ser mer blod, og ikke har smerter, så er ting mest sannsynligvis i orden. Selv om det er lettere sagt enn gjort. 

[svakni]

9+1, dagene går raskere nå når jeg begynner å få trua 😂 kom litt mer blod før helga, pluss at symptomene mine forsvant litt gradvis, så tok en ny ultralyd (litt hysterisk, men orker ikke lure). Et sprell levende foster med sterk hjertelyd og som har vokst akkurat så mye den skulle 😍😍😍😍 så nå har jeg minimalt med kvalme og tenker at dette går veien, så jeg svever egentlig på en sky denne helga. 

[sullå]

Forstår godt at du er "hysterisk", og tok en ny ultralyd! Så bra at alt så fint ut! Jeg har troa!

[Tyah]

Så bra alt så fint ut, skjønner godt at du dro på ny UL jeg! 

[svakni]

4 hours ago, sullå said:

Forstår godt at du er "hysterisk", og tok en ny ultralyd! Så bra at alt så fint ut! Jeg har troa!

Føler meg skikkelig hønemor, men hater gå rundt å være bekymret, då sjekker jeg heller! Og er takknemmelig for å ha både økonomi og mulighet til å ta tidlige ultralyder. Takk for positive tanker 😃

2 hours ago, Tyah said:

Så bra alt så fint ut, skjønner godt at du dro på ny UL jeg! 

Ja! Og synes det er viktig å få fram at litt blod ikke trenger å være farlig, og at symptomene faktisk kommer og går, uten at det trenger å bety noe som helst. 

Bare noen få uker igjen, så er jeg over på den helt trygge siden 😍

Skal ta en siste ultralyd etter 12 uker, for å være 100 prosent sikker på alt før vi forteller foreldrene. Det er nok den forrige SA-en som sitter i kroppen. Så skal jeg bare følge på med de ordinære kontrollene etter det. Gleder meg! 

[svakni]

Tar en lang pause nå. Kommer kanskje tilbake utover høsten. Mistet dem vesle spira i dag. 

[bondekone]

Så trist💔 sender deg en klem

 

[sullå]

Uff Ord blir fattige. Klem! 

[Lavterskel]

På 30.7.2018 den 12.28, svakni skrev:

Tar en lang pause nå. Kommer kanskje tilbake utover høsten. Mistet dem vesle spira i dag. 

Å nei, så trist  Har ingen trøst som er god nok, men sender varme tanker og en klem

[Tyah]

På 30.7.2018 den 12.28, svakni skrev:

Tar en lang pause nå. Kommer kanskje tilbake utover høsten. Mistet dem vesle spira i dag. 

Nei!! Så forferdelig trist Ord blir virkelig fattige.. Forstår godt at du tar deg en pause herfra nå  

[svakni]

Nå vil jeg bare se framover. Det var en veldig skummel opplevelse å se et sterkt og friskt foster på ultralyd i uke 9 med sterk hjertelyd og ingenting feil, og så komme på ultralyd i uke 11, der forsteret hadde dødd sannsynligvis dagen etter sist ultralyd. Det setter en støkk, og føler at det er så lite man kan kontrollere. Vet ikke om det hjalp eller ble mer skummelt når legen sa at det var normalt, selv om det blir mindre og mindre sannsynlig utover svangerskapet, men at det er vanlig at foster dør før uke 12. Nå er det tre uker etter utskraping og jeg har fremdeles positive tester, men har sluttet å blø og venter på mensen. Håper bare at jeg kommer greit inn i syklus igjen. Har ikke lyst til å skremme noen, men vil også at dersom noen opplever det samme, så vet de at det er flere som har opplevd det. Det er så rart, man begynner å prøve, leser så mange historier på nett, men tenker at det bare er de som det ikke går for som skriver de skumle historiene, og så skjer det to ganger etterhverandre med meg - som så langt jeg vet er helt frisk og ingenting i veien med. Trøster meg med at jeg faktisk har blitt gravid, og at det er stor sjangse for at det en gang går bra, men det er likevel veldig skummelt. 

[Tyah]

På 21.8.2018 den 14.43, svakni skrev:

Nå vil jeg bare se framover. Det var en veldig skummel opplevelse å se et sterkt og friskt foster på ultralyd i uke 9 med sterk hjertelyd og ingenting feil, og så komme på ultralyd i uke 11, der forsteret hadde dødd sannsynligvis dagen etter sist ultralyd. Det setter en støkk, og føler at det er så lite man kan kontrollere. Vet ikke om det hjalp eller ble mer skummelt når legen sa at det var normalt, selv om det blir mindre og mindre sannsynlig utover svangerskapet, men at det er vanlig at foster dør før uke 12. Nå er det tre uker etter utskraping og jeg har fremdeles positive tester, men har sluttet å blø og venter på mensen. Håper bare at jeg kommer greit inn i syklus igjen. Har ikke lyst til å skremme noen, men vil også at dersom noen opplever det samme, så vet de at det er flere som har opplevd det. Det er så rart, man begynner å prøve, leser så mange historier på nett, men tenker at det bare er de som det ikke går for som skriver de skumle historiene, og så skjer det to ganger etterhverandre med meg - som så langt jeg vet er helt frisk og ingenting i veien med. Trøster meg med at jeg faktisk har blitt gravid, og at det er stor sjangse for at det en gang går bra, men det er likevel veldig skummelt. 

Kjære deg, fint med en oppdatering, jeg har tenkt på deg  Jeg er så lei meg for at det ikke gikk. For en skremmende og uendelig trist opplevelse, og miste etter å ha sett den lille på ultralyd.. Var selv på ultralyd nå i uke 9, og man tenker jo at nå går det sikkert bra. Men så gjør det ikke alltid det.. Og det er så trist  Håper syklusen din kommer på rett kjør igjen, og at du har god støtte fra mannen din. Heier på dere. Når dere er klare for prøving igjen så er jeg her og følger med 

[svakni]

Lenge siden nå. Når jeg startet på denne reisen i januar 2018, så var målet mitt å bli gravid innen året var omme. I tillegg til de to abortene jeg har skrevet om her, hadde jeg en til i oktober. Det var veldig tungt, både mentalt og fysisk. Greia er at jeg veldig lett blir gravid, nesten hver gang jeg prøver og vet jeg treffer på eggløsning. Men jeg mister. Og før jeg har opplevd at kroppen faktisk klarer å bære fram et barn, så stoler jeg ikke på den, selv hvor mye de rundt meg sier at det kommer til å gå bra til slutt, siden jeg blir gravid så lett. 

Etter den tredje aborten, var fastlegen min helt suveren. Jeg fikk komme til en gynekologspesialist på kort varsel som undersøkte meg og skrev ut medisiner (abyl-e og lutinus) og sa at det var bare å ringe når jeg ble gravid igjen, og sendte henvisning til utredning for abortene med en gang. Jeg fikk time veldig raskt etterpå - og rakk å ta nesten alle blodprøvene - før jeg ble gravid igjen. Jeg begynte på medisiner og fikk ultralyd i uke 6, 8, 9, 10 og 11 - full oppfølging, betalte bare egenandel på lit over 100 kr. Kunne få så ofte jeg ville. Denne oppfølgingen og vennligheten jeg har møtt av helsevesenet har vært avgjørende for at jeg i det hele tatt har klart å gå på jobb i denne perioden og fungere normalt. Før jeg ble gravid fikk jeg mine første angstanfall og kjente at jeg virkelig var på vei utfor ... men det slapp heldigvis taket. 

I dag er jeg 11+5 og alt ser ut til å utvikle seg normalt denne gangen. Ikke en eneste blødning. Jeg har til og med den siste uken begynt å glede meg så smått ... Har avtalt en siste ultralyd når jeg er 13 uker ca, og om alt ser bra ut da, så tror jeg at jeg virkelig kan tro på det selv. Jeg klarte det så vidt innen 2018 var over, positiv test fikk jeg i starten av desember

Blodprøvene som ble tatt, viste at det ikke var noe i veien som de kunne se, og alle ultralydundersøkelser har vist mange egg og ingenting unormalt. Så jeg må bare tenke at abortene kan ha vært tilfeldige. 

Kommer nok ikke til å oppdatere så mye her inne framover, men tenkte det var veldig greit å si hei og komme med en liten oppdatering. Jeg er nervøs. Men forsiktig optimist! 

Endret 29. januar 2019 av svakni