Ulykkelig

[Gjest mann37]

Er fortvila.

Er gift med barn, men er ulykkelig og veldig forelsket i en annen jente. Hun er også gift, og kjærligheten er ikke gjensidig. Tenker på henne hele tiden, kan ikke forestille meg et liv uten henne.

Livet virker meningsløst og tomt. Har slitt med dette i snart et halvt år, men har vært forelsket i denne jenta i over 6 år.

Det går utover ekteskapet mitt. Føler ikke at jeg har så mye å gi her lenger.. har lyst å bryte opp.

Har noen opplevd tilsvarende? Hva bør jeg gjøre? Kan noen hjelpe meg????

[Gjest Anonymous]

Hei!

Hvis du er så fortvila og ikke har tro på at ekteskapet kan reddes, så GJØR noe med det!! Den andre jenta kan du jo tydligvis glemme, så det beste du kan gjøre er å tenke på deg selv og løse dine problemer!!

Lykke til!

[Gjest 2ne]

Du er gift og har barn, og vært forelsket i en annen jente i 6 år? Fy faen for et bedrag. Din kone fortjener ikke sånt, skill deg fra henne for hennes skyld og la henne finne seg en som fortjener hennes tillit og kjærlighet. Maken til ego-tripp!! Bli voksen og ta ansvar for det du føler/ ikke føler. Andre fortjener ærlighet og respekt, ikke forstillelse og bedrag. SELVSAGT går det utover ekteskapet ditt, er du helt sløv?

Menn som deg gjør meg skikkelig deppa.

[Gjest mann37]

Jeg trenger nok å forklare meg litt tydeligere.

Forelskelsen som har vart i 6 år, har ligget i følelsene mine, men jeg har hele tiden fortrengt det, bl.a fordi kona mi fortjener den oppmerksomhet jeg kan gi henne.

Jeg har håpet at følelsene for den andre jenta ville forsvinne. Men

det som har skjedd i det siste er at det gjør vondt å fortrenge dem.

Grunnen til at jeg søker hjelp er at jeg vil vite om andre har noen erfaringer i hvordan man kan kvitte seg med følelser man ikke har kontroll på. Jeg ønsker virkelig å bli kvitt dem og få gnisten tilbake hos kona. Hvis dette var en ego-tripp hadde jeg ikke giddet å skrive i forumet i det hele tatt.

[Morlock]

Jeg har ikke noen erfaringer på dette området,men hvis du har vært forelsket i ei jente i seks år...

Da tror jeg det er på tide å gi slipp på kona.

Hvis ikke må du pleie forholdet med henne og unngå kontakt med den andre jenta.

Både kona di og du fortjener bedre.

Kona di lever i et forhold til en mann som har vært forelsket i ei annen i seks år.

Og klarer du å gi all din kjærlighet til din kone på dette tidspunktet?

Merker ikke din kone at du holder tilbake?

For du må jo ha forandret væremåte til henne når du ikke lenger føler det samme.

[Barbie]

Jeg synes du skal la din kone få slippe dette... :cry:

Skill deg fra henne og gi henne en sjans til å finne en annen mann som FORTJENER hennes kjærlighet.

Stakkars dame,så vondt hun må ha det!

Hvis min mann ikke kan elske meg 100%,så vil jeg faktisk heller leve uten ham.

Hverken jeg,eller noen andre, burde ta til takke med "restene".

Ismen

[Gjest Gjest]

Hva legger du i begrepet "forelsket"? Jeg tror forelskelse og begjær er flyktige følelser som ofte holdes i live av spenningen med det uoppnåelige. Jeg er gift og var et par år forelsket/betatt av en på jobb som også var gift og uoppnåelig. Jeg hadde det forferdelig for jeg elsket min mann og kunne ikke se for meg livet uten han.

Da vedkommende brått kom å forkynte at han var forelsket i meg også og hadde vært det lenge, ble jeg livredd. Etter lengre analyse av meg selv og mine følelser kom jeg frem til at det var spenningen som trigget meg - en spenning man lett glemmer å holde ved like med en partner man lever sammen med.

Tenk deg om - elsker du din kone? Er det gnisten og begjæret som har bleknet? Hvis dette er tilfelle prøv å finne igjen spenningen og gnisten med din kone - gjør noe annet, noe nytt. Dra bort i helgene, skaff barnevakt og gå ut om kveldene - kom ut av rutinelivet som ofte gjør at gnisten slukner i etablerte forhold.

[Gjest Anonymous]

Han kan da vel ikke noe for at han har vært forelsket i en annen enn sin kone i 6 år, og dette på toppen av alt ikke engang er gjensidig. Og han prøver vel å få svar på hvordan han kan bli kvitt forelskelsen også...Jeg anser han ikke for å ha vært "utro" mot sine kone. Jeg forstår det slik at han ikke har ønsket disse følelsene heller, og at han bare har ventet på at de skulle forsvinne.. Han skriver jo også at han hadde "fortrengt" dem. Noe som kanskje ikke er så bra....Men hva annet skulle han kanskje ha gjort? Når en forelskelse ikke går over på 6 år, og den heller ikke er gjensidig ?) så kan det ikke være lett....

Skulle virkelig ønske jeg kunne gitt noen gode råd, men jeg er i nesten samme situasjon selv! Så jeg skjønner hvordan han har det. Selv er jeg ikke i noe forhold da, men... Hadde jeg bare kunnet skru følelsene av hadde jeg gjort det forlengst...

[Usikker]

Slutt å fordøm! :x

Mannen er jo fortvilet. Har vondt av ham jeg - og av kona også!

Er ikke noe gøy å "leve på en løgn". Følelser "ER" - og ikke noe som man bare kan "feie under teppet". :-?

Jeg vet sjøl hva det vil si at ikke følelser blir gjengjeldt - det er veldig VONDT :cry:

...og det værste: ALLE ANDRE "vet" hva som bør gjøres.

Prøv å snakke med "noen" - Kona di, venner - noen du har tillitt til.

Hva med en lege? Det kan være at "noe" hjelper - ikke gi opp hvertfall.

Det virker som du er villig til å gjøre noe for å forbedre situasjoen - og det er positivt.

Også du - ikke bry deg om de fordømmende kommentarene som kommer fram. Hent fra de positive/hjelpsomme kommentarene du får - og prøv å "dra nytte" av de.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg bare lurte på en ting. Du sier du har klart å fortrenge disse følelsene i 5-6 år, hvorfor har det nå blitt så vanskelig..?

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært i samme situasjon. Var i et godt og trygt forhold, ble forelsket, gjorde det slutt og ble sammen med han jeg var forelsket i. Tankene vender stadig tilbake til ekstypen... Tenk deg godt om hva du vil med livet ditt!

[Gjest Anonymous]

Heldig for deg at det ikke er gjensidig kjærlighet da...

[Gjest Gjest]

Hei, jeg skjønner deg veldig godt og syns de fordømmende kommentarene er veldig lite gjennomtenkt/lite voksent....Det er kanskje fordi de er livredde for å komme i en liknende situasjon (som din kone, mener jeg...).Selv vet jeg utmerket godt hvordan det er å gå rundt og ha følelsene/tankene sine hos en annen person enn den man bor sammen med....i mitt tilfelle er det gjengjeldt, det er det som gjør det så vanskelig (det var han andre som tok initiativet overfor meg), Her er det snakk om under 1 års tid, så dette bør vel være overkommelig, hvis jeg bare hadde greid/greier å stå imot....men nettopp derfor skjønner jeg deg så utrolig godt. Det er nok bare du selv som må finne ut av hva du skal gjøre mht din kone. Jeg har barn og samboer, og kunne ikke ikke tenke meg å bryte opp, ihvertfall ikke pga dette....Men, som sagt, følelsene og tankene har jeg dessv ikke kontroll over.....Og JA, selvfølgelig har jeg/har hatt kjempedårlig samvittighet overfor min partner. Kan ikke snakke med noen om dette, må bare bære på det alene....Det er ingen umulighet at noen av dere mest fordømmende en el annen gang skulle havne i en liknende situasjon. Dette er problemstillinger som har eksistert siden tidenes morgen, og kommer til å gjøre det i fremtiden, og det er dessverre ikke bare én måte å løse floken på....

[Gjest Anonymous]

Oioi :o Er det virkelig flere enn meg som har vært ulykkelig - ufrivillig - forelsket i noen i over 6 år??!!

[Gjest mann37]

Jeg setter pris på innleggene som kommer fram her. At noen av dem er fordømmende kan jeg faktisk forstå.

Jeg er ikke veldig stolt av mine følelser og tanker, men det er akkurat defor jeg ønsker å dele erfaringer med andre.

Jeg kunne selvfølgelig ha vært super-ego og skilt meg med det samme dette inntraff, men jeg synes ikke den løsningen skal gjøres før annet er prøvd som kan gjenskape gnisten i ekteskapet.

Jeg har vært hos familierådgiver, så jeg tar virkelig problemet på alvor. Kanskje det har gått for langt....

Uansett, jeg er i en veldig vanskelig situasjon og denne forelskelsen er en stor belastning for meg.

Jeg klare bare ikke å kvitte meg med tankene og følselsene for denne gode jenta....!!

[Gjest indiangranny]

Er fortvila.  

Er gift med barn, men er ulykkelig og veldig forelsket i en annen jente. Hun er også gift, og kjærligheten er ikke gjensidig. Tenker på henne hele tiden, kan ikke forestille meg et liv uten henne.  

Livet virker meningsløst og tomt. Har slitt med dette i snart et halvt år, men har vært forelsket i denne jenta i over 6 år.  

Det går utover ekteskapet mitt. Føler ikke at jeg har så mye å gi her lenger.. har lyst å bryte opp.  

Har noen opplevd tilsvarende? Hva bør jeg gjøre? Kan noen hjelpe meg????

Jeg skal prøve å svare deg :o

Dere lever i ekteskap begge to hvorfor ødelegge to ekteskap ?Hun er jo ikke forelsket i deg som du sier og da er det ikke noe å satse på synes jeg.Du må bli forelsket i kona de igjen og i alle forhold må det jobbes en kan ikke la set skure og gå og dulle seg vekk. :x

Gresset er ikke grønnere på den andre siden selv om kua tror det.Vær ærlig mot hverandre så finner dere veien tilbake til hverandre.Det er rådet jeg kan gi deg :D

hilsen

indianlady :D

[Gjest Anonymous]

Du skriver at ønsker å dele erfaring med andre, og jeg tar derfor velvillig imot denne "innbydelsen". Jeg vet nemlig utmerket hvordan du har det da jeg er i lignende situasjon selv..Falt for en mann jeg trolig aldri kan få, og pussig nok så har denne forelskelsen også vart i over 6 år. Trodde jeg var den eneste i verden med en så langvarig "ufrivillig" forelskelse..I begynnelsen var det også mest fortrenging hos meg - det passet seg liksom ikke - men følelsen ble etterhvert så sterk at jeg besluttet å kutte ut all kontakt. Men det har likevel ikke endret situasjonen.

Du sier at du ikke er stolt over dine følelser. Jeg synes tvertimot at du burde vært svært stolt over denne evnen til å føle så sterkt for et annet menneske i så mange år, selv om det ikke er din kone. Man velger som kjent ikke hvem man forelsker seg i..Du sier jo også at du hadde fortrengt disse følelsene i alle disse årene, så da antar jeg at du har holdt en lav figur overfor denne jenta. Du skriver "jenta" - er hun kanskje mye yngre enn deg? Jeg får liksom på følelsen at det ligger noe "mere" bak...Jeg tror imidlertid du er en meget rettskaffen mann.

Du sier du kunne ha valgt å skille deg med det samme - men det ville vel vært en litt for forhastet beslutning...Skjønner meget vel at du ville se an følelsene litt....som regel går de jo over, når de ikke får næring..

Det trodde jo jeg også.

At det er en stor belastning og en vanskelig situasjon kan jeg også skrive under på! Har tenkt mye på hvilket rabalder det hadde blitt i lokalsamfunnet om jeg hadde fått mitt høyeste ønske oppfylt - men ingenting kunne ha holdt meg borte fra denne "utlendingen" om han ville ha meg..!

Du sier du har vært hos familierådgivningskontroret; du fikk ingen gode råd der da?

Kvinne70

[Gjest mann37]

Jeg burde kanskje tillegge en opplysning som er vesentlig i denne sammenheng.

Denne jenta (som er 34 år, jeg er 37) er en kollega av meg. Hun har hele tiden betraktet meg som en god venn,

og vi har hatt mange fortrolige samtaler.

Jeg vet at enkelte vil si at jeg burde finne meg en annen jobb og ta avstand fra henne. Den tanken tør jeg ikke tenke, vet ikke hva jeg gjør da.....

Jeg er nok for svak til bare å bryte all forbindelse, jeg føler at jeg trenger henne, og skulle ønske hun bare var en "venn", slik hun ser på meg.

Familierådgiveren har bl.a rådet meg til å søke erfaringer på nettet. Hun er nok litt rådvill hun også.....

[Gjest Anonymous]

Jaja, så var det ikke min "kjære" som søkte etter meg her heller...Er jo så innbilsk.. Neida, bare en spøk, han var dessuten eldre..

Selv om det gjør vondt å "analysere" situasjonen igjen, så klarer jeg ikke å la være å svare. Kanskje det er en slags "terapi" for meg også..Jeg -som du - har slike tanker og følelser om han som det aldri ser ut til at jeg skal bli kvitt..

Du sier at det er en kollega, og at dere har hatt mange fortrolige samtaler sammen. Da synes jeg ikke det er så merkelig at slike følelser kan oppstå. Du sier at hun kun betrakter deg som en venn. Vet hun at du er forelsket i henne da? Eller er det bare noe du selv har "innbilt" deg for å holde litt avstand...Kanskje hun tenker det samme. Skjønner - om du ikke har fortalt det - at du kan være redd for å miste vennskapet også.

Jeg tror vel egentlig at vi mennesker er flinke til å fange opp signaler - selv om vi "benekter" de så lenge vi kan..

Jeg vet sannelig ikke om det er så lurt å skifte jobb og tape kontakten med henne heller. Jeg gjorde det. Og det føltes som en dobbel sorg - sorg over å forlate en jobb jeg egentlig likte kjempegodt, og sorg over å miste kontakten med han..Ihvertfall kanskje ikke før man har fått ting avklart. ..? Det er også noe jeg skulle ha gjort..men jeg var for feig da det stod på, og nå er det for sent..Tenkte hva skulle det være godt for; han var jo gift, med barn og jeg kunne aldri tenke meg at det ville blitt noe mellom oss..Og ikke ville jeg "ødelegge" noe heller..Men nå tror jeg at mye av årsaken til at jeg fortsatt tenker på han - omtrent hele tiden - er at jeg ikke fikk ting avklart. Og det ligger mere her enn jeg har lyst til å skrive om her.

Og til slutt et lite apropos til det din kone opplever. Jeg tror det er meget vanskelig å skjule slike ting for sin livsledsager..Jeg har selv opplevd å være "reserve" - altså det å føle det, se det, selv om det aldri ble sagt høyt, og det var ingen god følelse..Hun må enten elske deg meget høyt eller så er det kanskje andre ting som holder dere sammen..kanskje hun også venter på at det skal gå over..Men jeg skal ikke sette meg til doms over noen her...Og jeg tør ikke å råde deg til hverken det ene eller andre. Du ville vel egentlig også bare ha svar på hvordan du skulle bli kvitt denne forelskelsen...

Du skulle nok derfor heller hatt svar fra ei som hadde klart å kvitte seg med en slik dyp "ufrivillig" forelskelse..

Kvinne70

[Gjest Venus, ikke innlogget]

Hei.

Ja, dette er ikke så lett å svare på...

Men umiddelbart føler jeg at du bør gi slipp på din kone. Hun fortjener å bli elsket for den hun er, som den eneste...

Og disse følelsene du har for denne "jenta". De er IKKE gjensidige, så hva i all verden kan nå DETTE egentlig gi deg ???

Du vil aldri få henne, hun elsker deg IKKE !!!

ÆRLIG TALT TROR JEG DET ER EN MEGET GOD IDÉ FOR DEG Å LEVE ALENE EN TID.

Da vil du sannsynligvis få bedre kontakt med dine egne følelser, å bli mer sikker på hva du egentlig vil.

Uansett hva du gjør: Fortsett for all del ikke å føre din kone bak lyset. Hun er i god tro, svever i lykkelig uvitenhet om dine tanker og følelser for denne andre.

Vær den mannen du er, vær ærlig mot henne. Det fortjener hun så absolutt !!! Fortsett ikke å gå bak hennes rygg.

Selv ville jeg aldri ha tilgitt at min mann hadde lurt meg i 6 år. Tenk om det var gjensidig ? Ville DU ha akseptert dette ???

Men saken ville stått annerledes om han var ærlig mot meg... Det er helt primært.

Jeg synes synd på din kone. Hun har ikke noe valg stakkars. For ingen forteller henne noenting om hva som skjer. Er det riktig mot henne ?

"Snakk om at andre styrer ens liv !!!"

Kom igjen ! Gjør det som er riktig !!!

Venus.