Babydrømmen - vi venter på nr to!

[Kaiaermeg]

13 minutter siden, Gakkepus skrev:

Jeg forstår hva du mener. Jeg kjente mye på det samme. For meg, kunne sex ikke eksistere,  og det med plikt forstår jeg og. Det er vanskelig det der. Man får jo egentlig litt dårlig samvittighet når alt man ønsker er å gi mannen en klem og sovne. 😉 

Prøvde, men det var så ubehagelig at jeg orket ikke tanken på å gjøre det igjen. Ømhet ble fort en gyldig unnskyldning 😐 jeg som trodde at jeg aldri kom til å bli hu som alltid har "vondt i hodet" 😂

11 uker bare! Helt utrolig! Den går veldig fort, snart er jeg tilbake i jobb, snart er du 30 uker på vei! 😁😘

Ja, jeg kjenner at det tærer veldig på samvittigheten, og at jeg derfor føler meg utilstrekkelig i forholdet Helt grusom følelse. Han er jo verdens beste, og det ligger virkelig ingen tvil i om at han har lyst på meg - det er nesten som at han bønnfaller meg, men uten å være masete, eller hva jeg skal si. Har aldri opplevd han på den måten. Mulig han kjenner et større behov for nærhet, også for å komme nærmere baby - på en eller annen merkelig måte? Jeg føler jo en stor nærhet til babyen, føler alt inni meg, men når han mangler både dét, i tillegg til at vi ikke har hatt sex på litt over 1 mnd, så kan det kanskje hende at han er på ekstremt underskudd? Haha, jeg vet ikke, jeg bare tenker litt høyt her... 

Skjønner Haha! Tror kanskje det ligger litt i det at jeg er redd for å få bekreftet at det kanskje ikke blir så mye sex fremover. Om vi ikke prøver kan der være en mulighet liksom, men om vi prøver og jeg ikke "får det til", så er det på en måte vedtatt at, ja... 

Wow, tenk det 😍Føler du deg klar for jobb igjen snart? 😄

[Gakkepus]

12 minutter siden, Kaiaermeg said:

Ja, jeg kjenner at det tærer veldig på samvittigheten, og at jeg derfor føler meg utilstrekkelig i forholdet Helt grusom følelse. Han er jo verdens beste, og det ligger virkelig ingen tvil i om at han har lyst på meg - det er nesten som at han bønnfaller meg, men uten å være masete, eller hva jeg skal si. Har aldri opplevd han på den måten. Mulig han kjenner et større behov for nærhet, også for å komme nærmere baby - på en eller annen merkelig måte? Jeg føler jo en stor nærhet til babyen, føler alt inni meg, men når han mangler både dét, i tillegg til at vi ikke har hatt sex på litt over 1 mnd, så kan det kanskje hende at han er på ekstremt underskudd? Haha, jeg vet ikke, jeg bare tenker litt høyt her... 

Skjønner Haha! Tror kanskje det ligger litt i det at jeg er redd for å få bekreftet at det kanskje ikke blir så mye sex fremover. Om vi ikke prøver kan der være en mulighet liksom, men om vi prøver og jeg ikke "får det til", så er det på en måte vedtatt at, ja... 

Wow, tenk det 😍Føler du deg klar for jobb igjen snart? 😄

Det er flott at mannen din har lyst på sex. Det er mange som mister den lysten faktisk. Det kan godt være mannen din trenger den nærheten mer nå som du er gravid, vanskelig å si. Dere har forskjellige behov nå.. om det blir mer eller mindre i fremtiden, tja, for min del, ble det mindre. Det var tøft å dusje, kle på seg osv, dermed ble sex også et ork. Det er faktisk et ork fortsatt. Nå er jeg mye sliten, og legger meg gjerne så fort jeg får muligheten, så den dårlige samvittigheten vedvarer, dessverre. Jeg håper dere finner en god løsning for dere begge..  svangerskap er krevende.. 😂

Føler meg veldig klar! Første arbeidsdag har jeg 18 januar, og jeg gleder meg som en unge! Mannen min overtar og blir hjemmeværende i noen uker før vi finner en løsning.. blir greit å slippe å skifte bleier dag inn og dag ut 😅. Vel og merke har mannens familie delt sin mening angående jobben osv, og mener jeg er uansvarlig, men oh well... 🤷🏻‍♀️ vanskelig å tilfredsstille alle, men alle skal absolutt ha en mening og kritisere. 

Endret 13. november 2018 av Gakkepus

[Kaiaermeg]

17 minutter siden, Gakkepus skrev:

Det er flott at mannen din har lyst på sex. Det er mange som mister den lysten faktisk. Det kan godt være mannen din trenger den nærheten mer nå som du er gravid, vanskelig å si. Dere har forskjellige behov nå.. om det blir mer eller mindre i fremtiden, tja, for min del, ble det mindre. Det var tøft å dusje, kle på seg osv, dermed ble sex også et ork. Det er faktisk et ork fortsatt. Nå er jeg mye sliten, og legger meg gjerne så fort jeg får muligheten, så den dårlige samvittigheten vedvarer, dessverre. Jeg håper dere finner en god løsning for dere begge..  svangerskap er krevende.. 😂

Føler meg veldig klar! Første arbeidsdag har jeg 18 januar, og jeg gleder meg som en unge! Mannen min overtar og blir hjemmeværende i noen uker før vi finner en løsning.. blir greit å slippe å skifte bleier dag inn og dag ut 😅. Vel og merke har mannens familie delt sin mening angående jobben osv, og mener jeg er uansvarlig, men oh well... 🤷🏻‍♀️ vanskelig å tilfredsstille alle, men alle skal absolutt ha en mening og kritisere. 

Ja, jeg synes at det er kjempefint! Har lest om de som mister lysten ja, så jeg kjenner meg veldig heldig - og blir egentlig litt irritert på kroppen/hodet/hormonene som har tatt fra meg lysten/behovet... Heldigvis prater vi som sagt godt om det, så vi vet at behovene er ulike. Må bare prøve oss frem. Får se hva det blir til i kveld, hehe 😂 Ja, det er det absolutt!

Så bra! Da blir det nok godt å komme seg tilbake Veldig trasig at familie skal blande seg i nettopp det, det er jo et veldig personlig valg som egentlig kun angår deg og mannen din. Gruer meg til folk begynner å skulle mene noe om alt vi gjør knyttet til barnet, enten det er amming, hvor ofte vi besøker folk eller de får besøke oss, hvordan vi holder barnet, skifter bleie, eller hva det måtte være... 

[tweet]

Jeg var klar for sex any time nesten gjennom hele svangerskapet, men nå 10 måneder etter fødselen, har jeg det helt likt som deg. En ting er at underlivet føles annerledes, men jeg har virkelig null lyst. Det skal sykt mye til for at jeg vil! Dessverre har mannen lyst på sex «hele tiden» 😅 Det kan jo virke som jeg ikke synes han er noe fin eller deilig lenger, men det er ikke det som er greia. Øynene mine og hjertet mitt synes han er helt vidunderlig, men kroppen reagerer ikke! 😅 Og jeg er som deg, at jeg ikke vil suge eller runke han (🙈) fordi jeg «må». Det byr meg rett og slett i mot, men samtidig får jeg veldig dårlig samvittighet om jeg aldri gjør det, så noen ganger er jeg ekstra grei. Huff, det er virkelig vanskelig altså. Jeg forstår deg så godt.. Man får ordentlig dårlig samvittighet, men samtidig vil man ikke føle seg presset til noe heller. Vi burde ikke ha dårlig samvittighet, for det må være lov å ikke ha lyst, men lettere sagt enn gjort! 

Jeg trøster meg med at dette er noe som går over. Det er i alle fall det «alle» sier til meg 😜

[Kaiaermeg]

17 minutter siden, tweet skrev:

Jeg var klar for sex any time nesten gjennom hele svangerskapet, men nå 10 måneder etter fødselen, har jeg det helt likt som deg. En ting er at underlivet føles annerledes, men jeg har virkelig null lyst. Det skal sykt mye til for at jeg vil! Dessverre har mannen lyst på sex «hele tiden» 😅 Det kan jo virke som jeg ikke synes han er noe fin eller deilig lenger, men det er ikke det som er greia. Øynene mine og hjertet mitt synes han er helt vidunderlig, men kroppen reagerer ikke! 😅 Og jeg er som deg, at jeg ikke vil suge eller runke han (🙈) fordi jeg «må». Det byr meg rett og slett i mot, men samtidig får jeg veldig dårlig samvittighet om jeg aldri gjør det, så noen ganger er jeg ekstra grei. Huff, det er virkelig vanskelig altså. Jeg forstår deg så godt.. Man får ordentlig dårlig samvittighet, men samtidig vil man ikke føle seg presset til noe heller. Vi burde ikke ha dårlig samvittighet, for det må være lov å ikke ha lyst, men lettere sagt enn gjort! 

Jeg trøster meg med at dette er noe som går over. Det er i alle fall det «alle» sier til meg 😜

Nettopp! Det har absolutt ingenting med han å gjøre, så jeg får så dårlig samvittighet... heldigvis snakker vi godt, og han vet at det ikke er det det handler om - selv om det sikkert går litt på selvbildet hans også...

Bra det ikke bare er meg, synes det er kjempevanskelig å skulle gjøre ting som virkelig ikke appellerer... Ja, "alle" sier at det går over, så vi får krysse fingrene begge to! Er mange som snakker om at man blir fryktelig kåt fra ca 5. mnd i svangerskapet... håper fortsatt på at det skal komme over meg 😂

[Lene25]

Jeg har heller INGEN sexlyst. Har ikke hatt det på flere uker🙄 samboer har veldig lyst, men det stopper helt opp hos meg. Vi har hatt sex et par ganger (da har jeg hatt et snev av lyst, og bare må gjør det før det går over😂). 

Heldigvis har jeg en veeeeldig forståelsesfull samboer. Det er ikke for alltid- men en liten periode. Vi finner andre måter å være nær på, også når jeg har lyst overrasker jeg gjerne han med noe annet😏😂

[Kaiaermeg]

58 minutter siden, Lene25 skrev:

Jeg har heller INGEN sexlyst. Har ikke hatt det på flere uker🙄 samboer har veldig lyst, men det stopper helt opp hos meg. Vi har hatt sex et par ganger (da har jeg hatt et snev av lyst, og bare må gjør det før det går over😂). 

Heldigvis har jeg en veeeeldig forståelsesfull samboer. Det er ikke for alltid- men en liten periode. Vi finner andre måter å være nær på, også når jeg har lyst overrasker jeg gjerne han med noe annet😏😂

Merkelig, altså! Kjenner noen ganger at der er biiittelitt lyst kanskje, så kanskje jeg skal bli flinkere til å si fra at NÅ må vi kjøre på 😂

Så bra   Min også er det, har vil vell bare minne meg på at han har veeldig lyst i tilfelle jeg skulle glemme det eller noe 😂Han skal ha for å prøve å holde liv i sexlivet da 😄 

[Lene25]

8 timer siden, Kaiaermeg skrev:

Merkelig, altså! Kjenner noen ganger at der er biiittelitt lyst kanskje, så kanskje jeg skal bli flinkere til å si fra at NÅ må vi kjøre på 😂

Så bra   Min også er det, har vil vell bare minne meg på at han har veeldig lyst i tilfelle jeg skulle glemme det eller noe 😂Han skal ha for å prøve å holde liv i sexlivet da 😄 

Ja🙄 Haha, ja! Akkuratt det vi gjør😂 Nå eller aldri liksom. Vet ikke når den sjangsen kommer igjen😂 

Det er bra! Deiligt når en vet at partner har full forståelse😄 

Haha, ja sånn er min og😂

[Kaiaermeg]

26+2

De siste to ukene har egentlig vært veldig fine, svært lite plager, ikke noe jeg har tenkt over liksom. Men omtrent på slaget når jeg var 26 uker på vei, begynte bekkenet... har vært plaget med bekkenet før graviditeten og derfor vært sjeleglad for at det har vært problemfritt - men den gang ei. Er øm og sliten, i tillegg til en låsning som jeg ikke klarer å knekke opp selv pga magen... Prøver å gå tur i ulendt terreng og slappe av, men det har ikke fungert så godt hittil

I tillegg er jeg genuint bekymret for at magen min skal revne. Jeg undervurderer nok huden min, men den er SÅ stram at det er skummelt! Tanta mi tok på magen for å kose litt på den, og var helt sjokka over hvor stram den var - og da var ikke den anspent eller noe. Huden over navlen er skikkelig stram, det er nok den jeg er mest bekymret for at skal slitne... I tillegg er det vondt/ubehagelig i huden til høyre for navlen - og der har jeg søkt meg til at det kanskje kan være underhuden som rives og strekkes... Det svir når jeg tar borti huden, som at jeg stikker nåler Skal ringe JM i dag bare for å høre om hun har noen tips, men jeg regner med at der ikke er noe som kan gjøres... 

[Gakkepus]

On 11/21/2018 at 7:35 AM, Kaiaermeg said:

26+2

De siste to ukene har egentlig vært veldig fine, svært lite plager, ikke noe jeg har tenkt over liksom. Men omtrent på slaget når jeg var 26 uker på vei, begynte bekkenet... har vært plaget med bekkenet før graviditeten og derfor vært sjeleglad for at det har vært problemfritt - men den gang ei. Er øm og sliten, i tillegg til en låsning som jeg ikke klarer å knekke opp selv pga magen... Prøver å gå tur i ulendt terreng og slappe av, men det har ikke fungert så godt hittil

I tillegg er jeg genuint bekymret for at magen min skal revne. Jeg undervurderer nok huden min, men den er SÅ stram at det er skummelt! Tanta mi tok på magen for å kose litt på den, og var helt sjokka over hvor stram den var - og da var ikke den anspent eller noe. Huden over navlen er skikkelig stram, det er nok den jeg er mest bekymret for at skal slitne... I tillegg er det vondt/ubehagelig i huden til høyre for navlen - og der har jeg søkt meg til at det kanskje kan være underhuden som rives og strekkes... Det svir når jeg tar borti huden, som at jeg stikker nåler Skal ringe JM i dag bare for å høre om hun har noen tips, men jeg regner med at der ikke er noe som kan gjøres... 

Uff, leit du har det litt tøft for øyeblikket, men så er du 26 uker på vei allerede. Magen min var veldig stram og. Det var en kombinasjon av svie, varm følelse og tørr hud. Har du prøvd å smøre magen med krem? Husker det hjalp veldig. Jeg var veldig redd for strekkmerker (endte opp med de uansett 🙄), men jeg innbiller meg at det hjalp veldig med krem, fordi det er veldig lite av de strekkmerkene, men de er der uansett 🙄. 

❤

[Kaiaermeg]

5 minutter siden, Gakkepus skrev:

Uff, leit du har det litt tøft for øyeblikket, men så er du 26 uker på vei allerede. Magen min var veldig stram og. Det var en kombinasjon av svie, varm følelse og tørr hud. Har du prøvd å smøre magen med krem? Husker det hjalp veldig. Jeg var veldig redd for strekkmerker (endte opp med de uansett 🙄), men jeg innbiller meg at det hjalp veldig med krem, fordi det er veldig lite av de strekkmerkene, men de er der uansett 🙄. 

❤

Bekkenet blir bare verre og verre 😔 håper at det er forbigående... 

Ja, har smurt den litt, men har blitt mye flinkere til å smøre nå det føles bittelittegranne bedre, så mtp ubehaget er det godt - men hjelper mot noe vet ikke jeg 😂 ut i fra det jeg leser er det stort sett genetikk som spiller inn der, men man vet aldri. Jordmor sa i hvertfall at der ikke finnes noe man kan gjøre, annet en å smøre seg for å ikke ha det ubehagelig jeg innbiller meg at jeg er ok med å få strekkmerker, så de får bare komme 😂 for sent å snu nå uansett!

❤️

[Tyah]

Hvordan står det til med deg?  Er bekkenet fremdeles like vondt? 

[Kaiaermeg]

På 1.12.2018 den 15.52, Tyah skrev:

Hvordan står det til med deg?  Er bekkenet fremdeles like vondt? 

Hei ❤️ 

Jo, det går bedre! Bekkenet har gitt seg litt, så det er deilig. Tror likevel jeg holder meg unna ulendt terreng, da det ble mye verre etter en tur der... Får bare lytte til kroppen  Ellers er igrunn formen fin, litt småplager, men kan vel egentlig ikke klage 😍

Enn med deg? Leste nettopp om nyrebekkenbetennelsen - huff! Opp på alt annet liksom  God bedring! ❤️ 

[Kaiaermeg]

27+6

Positive ting/tanker:
- bekkenet er bedre, og det føles virkelig godt! Det skal vel kanskje være litt vondt av og til, i og med at det faktisk skal løsne litt og forberede seg til fødsel.

- vi prøvde å ha sex igjen nå i helgen! Woho - endelig litt lyst igjen 😄 Men den gav seg dessverre kjapt etterpå, siden det var så ømt. Føltes ikke ut som at det var meningen at det skulle være noe der inne, liksom 😂 Er vell litt fordi det er en stund siden sist - 2 mnd? - og ikke minst at jeg har vært så hoven og øm nedentil... Menmen. Vi får slå til når lysten kommer igjen og håpe at det ikke er like lenge til 😂

- jeg kjenner daglige spark og bevegelser, og er oppriktig tilfreds med tilværelsen. Jeg har virkelig ikke noen utfordringer med kroppen min, annet et at det begynner å bli litt tungt (og det er 3 mnd igjen, huff) og at det er hakket mer utfordrende å få på seg klær o.l.

"Negative" ting/tanker: 
- ble fortalt at et vennepar fra ungdomsskolen nettopp opplevde dødfødsel, 1 mnd før termin 😭 Hun hadde i tillegg svangerskapsdiabetes. Det må være så forferdelig grusomt, jeg kjenner at jeg egentlig ikke kan tenke for mye på det...

- huden på magen er fremdeles ubehagelig stram - jeg skjønner ikke at lille skal vokse opp til 20 cm og 2 kg til... men kroppen tilpasser seg forhåpentligvis 😂

- synes ellers at det har begynt å bli vanskelig å ha en god holdning pga huden på magen strekker så mye. Får bare smøre mer og oftere, og håpe at det kanskje hjelper litt.

- ellers hintet svigerinnen min frempå om at det bare var å flytte tilbake igjen til "bygda" (der både min og min manns familie bor), fordi vi kom til å trenge folk rundt oss når barnet ble født. Per nå bor vi ca 1,5 t unna hjembygda, og har gjort det de siste 3 årene - det er her i byen vi har jobbmuligheter og her vi trives. Kjøpte oss hus her i vår, og bestemte oss i den sammenheng for at det er her vi blir boende. Begge har vokst ut av bygda og føler at den er for liten, men noen ganger hadde det selvsagt vært koselig å hatt familien nærmere. Samtidig tenker jeg at det kan være utrolig greit mtp at folk ikke renner ned dørene etter baby kommer... At vi kanskje får litt mer fred siden vi bor her, ikke masse spontane besøk, som vi kanskje ville fått dersom vi bodde 5 min unna. Hehe, dette punktet handler kanskje litt mer om at vi begge er lei av at folk ikke har akseptert at det er her vi bor. Det er "alltid" vi som drar på besøk til hjembygda, folk kommer sjeldent til oss i byen... satser på de innser dette etter hvert, og at de blir flinkere til å besøke oss, dersom de feks skal se baby osv

- jeg har hatt kynnere til og fra, flere ganger i uken, siden... uke 17? Det var vel kanskje første gang. Men i forrige uke hadde jeg for første gang smerter i tillegg 😣 Kjentes ut som et skikkelig "tak" nedentil/rett over/bak symfysen et sted. Var kun ett tak, men det holdt i nok til at jeg følte at jeg måtte puste meg gjennom det. Og så slapp det, og alt var fint. Veldig merkelig... skal nevne det for JM i morgen

Endret 3. desember 2018 av Kaiaermeg

[Kaiaermeg]

28+0

Ny time hos jordmor i dag, og der var alt supert   Hun var veldig fornøyd med både blodprosent, symfysemål, vektøkning og ja, alt. Gøy å vite at alt er som det skal mtp hva jeg legger på meg, mannen har vært litt bekymret - han synes det har vært så lite hittil, men det er jo faktisk omkring 7 kg. Er vel bare at det i hovedsak vises på magen

[Kaiaermeg]

29+3

Det er helt SPRØTT hvor fort tiden går, jaiks Nå har jeg endelig kommet til det punktet i graviditeten der jeg virkelig føler at jeg kunne vært gravid for alltid. Altså, ja, jeg er sliten, dårlig fordøyelse, sover utrolig dårlig, og kunne sikkert glemt navnet mitt - men det er helt ubeskrivelig å kjenne all aktiviteten på den lille jenta vår. Romstering og bare det at hun virkelig er der, på innsiden. Kjenner at jeg gruer meg litt til å ikke være gravid lenger. Ikke fordi jeg er redd for morsinstinkt eller å ta vare på henne, men fordi at jeg nå har blitt vandt til at jeg noenlunde har full kontroll på hennes velvære (misforstå meg rett, det kan selvsagt skje worst case selv om hun er inni magen...). Akkurat nå er hun på en måte bare min. Når hun kommer på utsiden er hun plutselig alle andre sin også. Er det en slags rar separasjonsangst jeg kjenner på, kanskje?... 

Og ja, jeg kommer sikkert til å bli dritlei når termin nærmer seg, men akkurat nå vil jeg at hun skal være inni meg for alltid ❤️ 

Ellers går dagene greit. Er som nevnt sliten, trøtt og har begynt å gå rart 😂Tror også at jeg brygger på en forkjølelse... blir veldig godt med juleferie, kjenner jeg! 

[Gakkepus]

30 uker snart, gitt! Tiden flyr virkelig.  Bare 10 uker igjen med mindre du ikke føder litt tidligere, da  

Det kan være det er en form for seperasjonsangst. Jeg husker jeg følte det motsatte, at jeg ikke hadde den kontrollen jeg ønsket. Redd for å ikke kunne hjelpe han i tide osv. Jeg følte nok at jeg ikke hadde full kontroll på hans velvære, og dermed var hele svangerskapet en evig bekymring. 

[Kaiaermeg]

37 minutter siden, Gakkepus skrev:

30 uker snart, gitt! Tiden flyr virkelig.  Bare 10 uker igjen med mindre du ikke føder litt tidligere, da  

Det kan være det er en form for seperasjonsangst. Jeg husker jeg følte det motsatte, at jeg ikke hadde den kontrollen jeg ønsket. Redd for å ikke kunne hjelpe han i tide osv. Jeg følte nok at jeg ikke hadde full kontroll på hans velvære, og dermed var hele svangerskapet en evig bekymring. 

Yep 😂 Hehe, ja jeg har noen svigerinner som har rådet meg til å pakke fødebag allerede i uke 30, bare i tilfelle. Vet aldri! Men håper hun blir der i hvert fall til uke 39... Trenger hvert fall 1-2 uker med permisjon før alt begynner, er sliten om dagen!

Huff Skjønner hva du mener, og kjente nok på mye av det samme frem til et punkt. Men så snudde det! Får ta det opp med jordmor over nyåret bare for å ha luftet tankene rundt det - er sikkert helt normalt

Hvordan går det med deg/dere da? ❤️ 

[Gakkepus]

11 hours ago, Kaiaermeg said:

Yep 😂 Hehe, ja jeg har noen svigerinner som har rådet meg til å pakke fødebag allerede i uke 30, bare i tilfelle. Vet aldri! Men håper hun blir der i hvert fall til uke 39... Trenger hvert fall 1-2 uker med permisjon før alt begynner, er sliten om dagen!

Huff Skjønner hva du mener, og kjente nok på mye av det samme frem til et punkt. Men så snudde det! Får ta det opp med jordmor over nyåret bare for å ha luftet tankene rundt det - er sikkert helt normalt

Hvordan går det med deg/dere da? ❤️ 

Gjør det. Det er greit å lufte litt på tankene sine, og JM har nok hørt det før.  

jeg syns det er helt utrolig hvor fort tiden har flydd, altså. 

det går bra. Jeg nyter mine siste uker hjemme. Nikolai veier 6,5 kg, og er en utrolig herlig gutt. Han sover gjerne 7-8 timer i strekk fortsatt. Den 20 desember fyller han 3 måneder, og jeg lurer på hvor det har blitt av tiden, men jeg gjelder meg til å begynne å jobbe igjen. Det er virkelig noe jeg trenger. Har og hatt tidlig samvittighet ovenfor pasientene mine siden jeg så brått ble sykemeldt... 

Jeg pakket allerede I uke 30, men så gikk jeg overtid, da 😂 typisk. Utnytt den tiden du har igjen til å sove ut, seriøst. Er det noe jeg savner, så er det å sove til 11.... jeg har alltid likt å stå opp tidlig, gjerne klokka 5, men herlighet, så deilig det var å sove til 11,da 😂

[Kaiaermeg]

20 timer siden, Gakkepus skrev:

Gjør det. Det er greit å lufte litt på tankene sine, og JM har nok hørt det før.  

jeg syns det er helt utrolig hvor fort tiden har flydd, altså. 

det går bra. Jeg nyter mine siste uker hjemme. Nikolai veier 6,5 kg, og er en utrolig herlig gutt. Han sover gjerne 7-8 timer i strekk fortsatt. Den 20 desember fyller han 3 måneder, og jeg lurer på hvor det har blitt av tiden, men jeg gjelder meg til å begynne å jobbe igjen. Det er virkelig noe jeg trenger. Har og hatt tidlig samvittighet ovenfor pasientene mine siden jeg så brått ble sykemeldt... 

Jeg pakket allerede I uke 30, men så gikk jeg overtid, da 😂 typisk. Utnytt den tiden du har igjen til å sove ut, seriøst. Er det noe jeg savner, så er det å sove til 11.... jeg har alltid likt å stå opp tidlig, gjerne klokka 5, men herlighet, så deilig det var å sove til 11,da 😂

Så deilig at han vokser fint og sover godt! Wow, helt utrolig at han har vært her så lenge allerede 😁

Supert at jobbhverdagen er like rundt hjørnet, når du lengter tilbake 😊

Haha! Ja kan jo godt hende det samme skjer meg. Nå har jeg i hvert fall alt jeg trenger til fødebag, så tenker jeg pakker den ila uka så vi har den klar 😂 ja, det nyter jeg virkelig til det fulle, når jeg kan! Slik som i dag. Var supervåken kl 6, kjente jeg var sulten og alt var ubehagelig. Gikk på do og tenkte jeg skulle prøve med bittelitt mer søvn... Slumret til kl 10 😎 hehe men da skal det sies at jeg la meg kl 21.30 igår 😂😂