Hva kalles denne retoriske figuren?

[AnonymBruker]

"Mange var mennene som sloss i dette slaget, og tapre."

"Måtte han få hevn over deg, og jeg."

"Han hilste på barna så fort han kom inn døren, og deres mor."

Jeg fant på alle disse setningene i farten, så bare overse innholdet. Spørsmålet mitt er hva i alle dager denne retoriske figuren kalles? Den kan beskrives omtrent slik: Etter en grammatisk fullgod setning kommer det et påheng som utvider et av de andre setningsleddene (predikativ, subjekt og objekt i mine eksempler).

Jeg har sett gjennom to lister over figurer nå uten å komme over den rette! Det verste er at jeg ikke trenger dette til noe nå, jeg har bare hengt meg helt opp siden jeg vet at jeg en gang visste dette.

Retorikere, hjelp meg!

Anonymkode: 75847...c8c

[AnonymBruker]

Denne figuren har jeg i løpet av mitt 44 år lange liv, med 6 års universitetsstudier og utallige bøker av både fag- og skjønnlitterær art, aldri sett. 

Anonymkode: f7cf9...5ff

[AnonymBruker]

Dette er velkjente mønster alle sammen, men om de har en egen betegnelse, vet jeg ingenting om. 
Det som er litt spesielt, er at de er uvanlig knappe. Jeg ville ha  skrevet dem slik (tillegg i uthevet skrift):

Mange var mennene som sloss i dette slaget, og tapre var de (alle).
Måtte han få hevn over deg, og jeg likeså.
Han hilste på barna så fort han kom inn døren, og på deres mor  [og/eller samt istf. og].

Anonymkode: aa38f...96d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne figuren har jeg i løpet av mitt 44 år lange liv, med 6 års universitetsstudier og utallige bøker av både fag- og skjønnlitterær art, aldri sett. 

Anonymkode: f7cf9...5ff

Den forekommer i klassiske språk og poesi og har et gresk navn. 

Anonymkode: 75847...c8c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er velkjente mønster alle sammen, men om de har en egen betegnelse, vet jeg ingenting om. 
Det som er litt spesielt, er at de er uvanlig knappe. Jeg ville ha  skrevet dem slik (tillegg i uthevet skrift):

Mange var mennene som sloss i dette slaget, og tapre var de (alle).
Måtte han få hevn over deg, og jeg likeså.
Han hilste på barna så fort han kom inn døren, og på deres mor  [og/eller samt istf. og].

Anonymkode: aa38f...96d

Hvis du endrer setningene på denne måten, fjerner du også den retoriske figuren jeg etterspør. Og det er vel nettopp derfor det er en figur, idet den avviker noe fra nøytral syntaks. 

Anonymkode: 75847...c8c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du endrer setningene på denne måten, fjerner du også den retoriske figuren jeg etterspør. Og det er vel nettopp derfor det er en figur, idet den avviker noe fra nøytral syntaks. 

Anonymkode: 75847...c8c

Jeg må kanskje ta tilbake andre halvdel av dette svaret mitt, for jeg tenkte meg litt om, og de to siste omskrivningene dine endte vel i en form for zeugma, og den første er en enkel paratakse. De aller fleste uttrykksmåter har nok et navn i retorikken.

Anonymkode: 75847...c8c

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis du endrer setningene på denne måten, fjerner du også den retoriske figuren jeg etterspør. Og det er vel nettopp derfor det er en figur, idet den avviker noe fra nøytral syntaks. 

Greit det. Neste spørsmål blir da hva er poenget med med denne forkortede uttrykksmåten, denne "figuren"? Er hensikten at den narraktige skal kunne uttrykke seg dunkelt og vanskelig og ydmyke mottakeren? Eller blir setningen tvert imot mer presis og lettforståelig? 

Anonymkode: aa38f...96d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Greit det. Neste spørsmål blir da hva er poenget med med denne forkortede uttrykksmåten, denne "figuren"? Er hensikten at den narraktige skal kunne uttrykke seg dunkelt og vanskelig og ydmyke mottakeren? Eller blir setningen tvert imot mer presis og lettforståelig? 

Anonymkode: aa38f...96d

Hva "poenget" med uttrykksmåten er, tror jeg ikke jeg skal gå inn på her, men jeg må si at jeg synes ordbruken din er litt overraskende. Hvorfor du må være nedlatende og kalle noen potensielt narraktig her, skjønner jeg ikke. Jeg stilte bare et enkelt spørsmål for kanskje å få hjelp til å finne et ord.

Men, som sagt, dette er noe jeg kjenner til fra klassiske språk og poesi. Poetisk uttrykksmåte påvirkes delvis av meter og ymse rytmiske hensyn, mens klassiske språk er svært frie i sin syntaks grunnet et omfattende kasussystem, og det var i et klassisk verk på vers jeg sist støtte på denne figuren i bruk. 

Anonymkode: 75847...c8c

[AnonymBruker]

On 1/4/2018 at 3:26 PM, AnonymBruker said:

Denne figuren har jeg i løpet av mitt 44 år lange liv, med 6 års universitetsstudier og utallige bøker av både fag- og skjønnlitterær art, aldri sett. 

Anonymkode: f7cf9...5ff

Den er svært vanlig i sagalitteraturen. Du kan ikke ha lest så mye.

Anonymkode: c58c3...607