hvorfor blir jeg dumpet til fordel for andre gutter ?

[AnonymBruker]

Hva du mener om deg selv, er jo ikke det som er svaret, men det du formidler I et speilbilde til andre og til langt flere individer enn deg selv. Dermed kan du tape raskt terreng. Dialogen er alt, kan være hun synes du er umoden og for lite ekte mann. 

Anonymkode: fecf0...e02

[robert90]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada, du trenger ikke å svare på det, jeg graver ikke, jeg bare stiller deg retoriske spørsmål som du burde tenke over.
Har selv opplevd at en mangeårig nettvenn var stormende forelsket i meg, vi sendte hjerter, hadde et veldig fortrolig og dypt vennskapsforhold på nett, og når vi møttes etter flere år så jeg på det som å møte en bror eller ung bestefar. Det ble ganske merkelig når han på andre treffet prøvde å kysse meg og fortalte at han hadde følelser for meg og ville flytte til min by for å gi "forholdet" vårt en sjanse. Vi var ikke på samme side for å si det sånn. og man får jo veldig vondt av det, kun derfor jeg "advarer" deg i å ikke legge for mye i ting.

Anonymkode: bb6e1...0d0

jeg ligger ikke noe mer i det nå ihvertfall, fordi nå ønsker hun å søke lykken med en annen, men jeg tror ikke helt din og min situasjon er helt like. i motsetning til deg så ønsket faktisk hun å møte meg, hun ønsket å kysse meg og hun ønsket å ha sex med meg. det var ihvertfall det hun sa, men takk for advarselen. Det spiller som sagt ikke så mye rolle nå lenger ettersom hun er med en annen. jeg ser også på det som litt merkelig å flørte med en fyr på nett og gi han falske forhåpninger når du ikke hadde noen intensjon om å date han, men det er nå meg da. jeg syntes litt synd på han fyren jeg. 

[ÒranAbhainn]

Som en som jobber skift og er mye borte vil jeg foretrekke en som også er mye borte, så om en potensiell date/kjærste jobber på havet eller jobber turnus føler jeg at man ville fått mer forståelse for hverandre, og begge vil være mer selvstendige men samtidig vite å sette pris på den tiden man har sammen når man faktisk er sammen.

[Xcase33]

On 2.1.2018 at 2:55 PM, robert90 said:

jeg er en gutt på 27 år, og har vært i veldig lite forhold, det er fordi det som regel aldri kommer så langt. Jeg har datet en del jenter og har ikke problemer med å ha kontakt med damer, men av en eller annen grunn kommer jeg opp i damer som, dumper meg for andre gutter. Jeg begynner å lure på om det er noe jeg selv gjør feil, som gjør at de mister interessen, jeg ser meg selv som en veldig hyggelig fyr, og er opptatt av å gjøre så mye godt som mulig for de damene jeg forelsker meg i, men nå begynner det å gå på selvtilliten løs, det har nylig skjedd for tredje gang. jeg fikk kontakt med en veldig hyggelig dame, jeg fikk troen på at det endelig var min tur, hun bor i en annen by enn meg, men planen var at vi skulle møtes i januar etter jule og nyttårsfeiringen, men dagen før nyttårsaften får jeg altså den kjipe meldingen, en gammel flamme hadde flyttet hjem igjen og hun ville se hvordan det gikk med han, og dette er som sagt ikke første gang. Vi skal ikke lenger tilbake enn til sommeren før akkurat det samme skjedde jeg kom i kontakt med en jente, og når vi endelig skal møtes, så har hun funnet seg en annen. Jeg forstår ikke hva det er, jeg ser meg selv som en hyggelig gutt. Det hører også med til historien at jeg jobber på sjøen, og har en turnus på 4 uker på jobb og 4 uker fri, og historien blir ofte at man treffer en jente, reiser på sjøen og når man kommer hjem igjen er hun borte.  jeg har også noen Kinks på den sexuelle fronten, som jeg som regel forteller når temaet kommer opp, jeg tenker at det er viktig å fortelle en partner hva man liker på den sexuelle fronten, og dette har som regel de jentene jeg har snakket med syntes har vært spennende, men jeg begynner å tenke at dette også kan være grunnen til at folk ikke har lyst til å gi det en sjanse med meg. Har dere damer noen innspill her, om hva dere tenker er grunnen for at dette skjer ? 

Det er mange flere single menn pr single kvinne i Norge (20-49år) ..vet ikke hvor du bor men i bygde Norge er det en ekstrem ubalanse her. Ergo single kvinner i Norge har mange flere mannfolk å velge imellom enn hva du har kvinner.  Vet ikke om det er noe spesielt gale med deg, men konkurransen er ganske hard med de få single kvinnfolkene som er igjen. At du forsvinner vekk på jobb i 4 uker er mer enn tid nok til at andre mannfolk kaprer hun du holdt på med.  Det er altså ingenting igjen til deg når du kommer hjem. 

 

[Almond]

7 timer siden, robert90 skrev:

nei, jeg kan selvsagt dele alle historiene mine, men det vil være litt syting vil det ikke det da ? det som skjedde nå sist var at jeg fikk kontakt med en veldig hyggelig dame på nett, og det var veldig tilfeldig jeg var egentlig ikke på utkikk etter noe spesielt, det høres kanskje teit ut men vi begynte å prate en del sammen etter å ha spilt et mobilspill hvor det var mulig å chatte med hverandre, det viste seg at hun bodde i en annen by, men ikke særlig langt unna, så jeg så ikke på det som noe veldig stort problem. dagene og ukene gikk og ble etterhvert til måneder og vi hadde en strålende fin tone, jeg merket at jeg ble glad i damen, men det kunne egentlig ikke ha kommet på et verre tidspunkt, fordi jeg viste at jeg hadde en veldig hektisk periode på min kommende fritur, men vi avtalte at vi skulle møtes etter jul og nyttår nå i januar. Det skjedde imidlertid ikke fordi dagen før nyttårsaften droppet hun bomben på meg. Hun sa at det var dette som ikke skulle skje mellom oss, men det hadde seg slik at en gammel flamme hadde fått vite om oss to, og dermed så hadde han bestemt seg for å flytte hjem igjen til byen hun bodde i, og det hadde han vistnok erklært at var kun for henne. Det fikk jo hun til å falle pladask for denne fyren, og nå vil hun altså se hvordan det utvikler seg med han. Det er jo selvfølgelig noe som knuser meg, ettersom at vi ikke skal lenger tilbake til sommeren før akuratt det samme skjedde med meg bare med en annen jente den gangen, men også hun fant seg en annen etter en hyggelig periode over litt tid. 

Nei du skal slippe å fortelle om alle tilfellene ;-)

Jeg tror ikke det er noe «galt» med deg, TS... du får jo tydeligvis kontakt med mange og virker som disse har sansen for deg- helt til det dukker opp en x eller annen flørt og kaprer. Du virker som en veldig oppegående fyr ut i fra slik du skriver så tipper at du kommer til å få deg kjæreste uten problemer :-) ting tar bare tid.....

 

[AnonymBruker]

Her er det vel en kombinasjon av avstand fra annen by, fireukers turnus og tidlig sexprat som er en ekstra utfordring for deg. I tillegg høres du litt for søkende ut, beggars can't be choosers, kvinner merker sånt ganske raskt. Og så må du bare innse at kvinner er veldig kyniske og kalkulerende når det gjelder hva de ser etter i en mann. Helst skal du være ekstremt kjekk, du skal ha en god jobb/karriere - men likevel ha en "normal" arbeidstid. Så jeg vil heller råde deg til å se etter f. eks. utenlandske kvinner. Som sjømann har du kanskje mulighet til det? Mange utenlandske kvinner er gjerne litt mer realistiske når det gjelder krav til tilgjengelighet og utseende. 

Anonymkode: 99bfc...526

[I Grosny]

På 2.1.2018 den 15.55, robert90 skrev:

jeg er en gutt på 27 år, og har vært i veldig lite forhold, det er fordi det som regel aldri kommer så langt. Jeg har datet en del jenter og har ikke problemer med å ha kontakt med damer, men av en eller annen grunn kommer jeg opp i damer som, dumper meg for andre gutter. Jeg begynner å lure på om det er noe jeg selv gjør feil, som gjør at de mister interessen, jeg ser meg selv som en veldig hyggelig fyr, og er opptatt av å gjøre så mye godt som mulig for de damene jeg forelsker meg i, men nå begynner det å gå på selvtilliten løs, det har nylig skjedd for tredje gang. jeg fikk kontakt med en veldig hyggelig dame, jeg fikk troen på at det endelig var min tur, hun bor i en annen by enn meg, men planen var at vi skulle møtes i januar etter jule og nyttårsfeiringen, men dagen før nyttårsaften får jeg altså den kjipe meldingen, en gammel flamme hadde flyttet hjem igjen og hun ville se hvordan det gikk med han, og dette er som sagt ikke første gang. Vi skal ikke lenger tilbake enn til sommeren før akkurat det samme skjedde jeg kom i kontakt med en jente, og når vi endelig skal møtes, så har hun funnet seg en annen. Jeg forstår ikke hva det er, jeg ser meg selv som en hyggelig gutt. Det hører også med til historien at jeg jobber på sjøen, og har en turnus på 4 uker på jobb og 4 uker fri, og historien blir ofte at man treffer en jente, reiser på sjøen og når man kommer hjem igjen er hun borte.  jeg har også noen Kinks på den sexuelle fronten, som jeg som regel forteller når temaet kommer opp, jeg tenker at det er viktig å fortelle en partner hva man liker på den sexuelle fronten, og dette har som regel de jentene jeg har snakket med syntes har vært spennende, men jeg begynner å tenke at dette også kan være grunnen til at folk ikke har lyst til å gi det en sjanse med meg. Har dere damer noen innspill her, om hva dere tenker er grunnen for at dette skjer ? 

Kanskje du er for hyggelig, at du gir for mye. At du blir såpass lett bytte for damene at de ikke trenger å kjempe for din gunst. Det kan bli litt kjedelig og ligner på tøffelsyndromet. Jeg er litt sånn selv, men tenker at jeg ønsker å være hyggelig, så den sjansen tar jeg. Allikevel , det kan være lurt å holde igjen litt. 

Endret 4. januar 2018 av I Grosny

[LilleMai]

6 minutter siden, I Grosny skrev:

Kanskje du er for hyggelig, at du gir for mye. At du blir såpass lett bytte for damene at de ikke trenger å kjempe for din gunst. Det kan bli litt kjedelig og ligner på tøfffelsyndromet. Jeg er litt sånn selv, men tenker at jeg ønsker å være hyggelig, så den sjansen tar jeg. Allikevel , det kan være lurt å holde igjen litt. 

Enig! Som jente må man kjenne at man må kjempe litt. Prøv å være litt mere «hard to get» 😉 

Jeg blir fort leie av de mennene som er veldig på, og hvor det ikke er noe motstand. Trenger av og til å kjenne på usikkerheten; «liker han meg eller ikke» ..

Jeg ville også holdt litt igjen på de seksuelle preferansene (og jeg er ganske kinky selv!) Men vent! 

Og turnusen din syns jeg er helt topp! Deilig å savne noen ☺️

[AnonymBruker]

Oppstart i et forhold så gjør det ikke mye med avstand. Hvis du tenker at dette skal du leve med resten av livet, vil nok jenta tenke seg litt ekstra om og kanskje bli antent av livsfilosofien. De færreste ser for seg en fremtid med barn, der mannen er borte en måned. Da sitter man der med hele ansvaret alene. Det med kinks blir vanskelig å vurdere, men hvis dette er veldig viktig for deg så bør man ikke vente med å servere behov. Jeg tenker selv at sterke behov er viktig å formidle raskt så man slipper å involvere deg emosjonelt hvis ikke må. Ærlighet er noe som mangler ofte når det gjelder datingfasen. Nå er det bare du selv som vet hva du tenner på, hvis det er for sært for folk flest ville jeg vurderert å prøve å finne en jente der. 

Jeg har vært i avstandsforhold 2 ganger. Det siste var med en jeg så hver måned. Til slutt funker ikke det. Gikk 3 år. Det andre forholdet mitt var mannen gift med jobben. Det gikk mange år, så gadd jeg ikke lenger å være på andre plass. Kanskje penger er viktigere for deg akkurat nå, men Etter tid vil du nok se at dette er en periode i livet ditt hvis du ikke vil være singel for resten av livet. Jeg valgte selv å jobbe som nattevakt for flere år på sykehus. Hadde ikke fungert i livet mitt nå med familie. Alt endres. Du høres nyutdannet ut? og sugen på jobb -det er helt greit. At du ikke ser at det kan bli et fremtidig problem er et lite varseltegn på at du kanskje er vanskelig å lage kompromiss med i fremtiden. Jeg hadde ikke blitt skremt av kinks men av holdningen så langt du skriver. Kanskje du rett og slett ikke er klar ennå og bare trenger å jobbe?  

Anonymkode: fe64e...17a

[Gjest Balian de Ibelin]

Kanskje fordi du er 27 år og kaller deg for gutt.

Når du er 27 er du en mann.

[Lúthien Tinúviell]

Tror ikke du trenger å skifte jobb, som du nevnte tidligere.. Noen, som meg, er gla I litt alenetid, så for meg hadde en slik turnus vært fantastisk.. 

Kommer vel mer ann på hvilke seksuelle kinks, tenker jeg. Men uten å vite akkurat hvor "sært" det er, er det umulig å si. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Og så må du bare innse at kvinner er veldig kyniske og kalkulerende når det gjelder hva de ser etter i en mann. Helst skal du være ekstremt kjekk, du skal ha en god jobb/karriere - men likevel ha en "normal" arbeidstid. Så jeg vil heller råde deg til å se etter f. eks. utenlandske kvinner. Som sjømann har du kanskje mulighet til det? Mange utenlandske kvinner er gjerne litt mer realistiske når det gjelder krav til tilgjengelighet og utseende. 

Anonymkode: 99bfc...526

Jeg ser ofte det argumentet her inne. Kvinner er så kalkulerende og kyniske og stiller urealistiske krav. Vel. Jeg har et stort nettverk av familie og venner - og så og si alle kvinnene jeg vet om er sammen med helt normale menn. Veldig få supermodeller og milliardærer der, for å si det sånn. Så det er helt åpenbart plenty av muligheter for "helt vanlige, oppegående menn". 

Videre. Ja, jeg er vel ganske kresen. Når det gjelder livsledsager synes jeg det må være lov å vente på "den rette", og ikke bare ta den første og beste som dukker opp. Jeg var singel i en del år til tross for tilbud, fordi jeg ikke var interessert i de mennene. Men jeg var jo ikke urealistisk likevel - for jeg fant jo det jeg lette etter! Jeg fant han jeg lette etter - altså en som matchet meg på personlighet. En helt vanlig mann med en vanlig jobb, vanlig inntekt og vanlig utseende - som jeg elsker. 

Jeg tror alle velger førstevalget sitt hvis man kan, enten man er mann eller kvinne. Ingen velger noen man egentlig ikke liker så godt, bare fordi det er synd på de eller fordi de tilfeldigvis var der. Og kvinnene jeg kjenner er i hvertfall flinke til å gi menn som ikke er perfekte en sjanse - eller så hadde de jo vært single hele gjengen.

Som nevnt tidligere, det er jo mye flaks og uflaks involvert. Men er du en normalt fungerende mann, så skal det være håp. Det fungerer jo for så mange andre, de får seg norske kvinner og fine samliv med dem.

Anonymkode: b0a27...6e6

[robert90]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oppstart i et forhold så gjør det ikke mye med avstand. Hvis du tenker at dette skal du leve med resten av livet, vil nok jenta tenke seg litt ekstra om og kanskje bli antent av livsfilosofien. De færreste ser for seg en fremtid med barn, der mannen er borte en måned. Da sitter man der med hele ansvaret alene. Det med kinks blir vanskelig å vurdere, men hvis dette er veldig viktig for deg så bør man ikke vente med å servere behov. Jeg tenker selv at sterke behov er viktig å formidle raskt så man slipper å involvere deg emosjonelt hvis ikke må. Ærlighet er noe som mangler ofte når det gjelder datingfasen. Nå er det bare du selv som vet hva du tenner på, hvis det er for sært for folk flest ville jeg vurderert å prøve å finne en jente der. 

Jeg har vært i avstandsforhold 2 ganger. Det siste var med en jeg så hver måned. Til slutt funker ikke det. Gikk 3 år. Det andre forholdet mitt var mannen gift med jobben. Det gikk mange år, så gadd jeg ikke lenger å være på andre plass. Kanskje penger er viktigere for deg akkurat nå, men Etter tid vil du nok se at dette er en periode i livet ditt hvis du ikke vil være singel for resten av livet. Jeg valgte selv å jobbe som nattevakt for flere år på sykehus. Hadde ikke fungert i livet mitt nå med familie. Alt endres. Du høres nyutdannet ut? og sugen på jobb -det er helt greit. At du ikke ser at det kan bli et fremtidig problem er et lite varseltegn på at du kanskje er vanskelig å lage kompromiss med i fremtiden. Jeg hadde ikke blitt skremt av kinks men av holdningen så langt du skriver. Kanskje du rett og slett ikke er klar ennå og bare trenger å jobbe?  

Anonymkode: fe64e...17a

jeg skal fortelle helt ærlig at jeg er ganske møkk lei av å komme hjem etter 4 uker på jobb til et tomt hus. De fleste vennene mine har enten flyttet bort, ellers har de fått barn og giftet seg, så jeg er nok litt ensom og er veldig klar for en dame i mitt liv, men jeg har utdannelse som kokk, og der er lønnsforskjellene såpass store fra det å jobbe på sjøen og det å jobbe på land, og hadde jeg jobbet på land er det langt i fra sikkert at jeg hadde jobbet en 8-4 jobb uansett. Så ting er ikke så lett som mange av dere antar her inne, jeg merker at en del av dere snakker om jobb som at ja men det er jo bare å bytte jobb, så enkelt er ikke ting dessverre. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meget godt at det ikke er bare bare å bytte jobb. Jobben gjør det heller ikke umulig for deg å få deg kjæreste - men bare litt vanskeligere. Det kan kanskje være en forklaring på hvorfor du har hatt uflaks til nå. Du er "møkk lei" av å komme hjem til tomt hus, men det må jo også en eventuell kjæreste gjøre 50 prosent av tiden. 

For meg hadde ikke det vært noen fordel. Ikke nødvendigvis en dealbreaker, men da måtte jeg ha likt deg veldig godt! Siden jeg jobber 8 til 4 de fleste dager vil jeg ikke ha veldig mye glede av at du er hjemme den ene månden kontra om du hadde en "vanlig jobb" - for jeg er jo på jobb når du har fri likevel. Så selv om du har en måned hjemme så er ulempen fortsatt større enn fordelen. 

Og med tanke på framtiden er det jo heller ikke spesielt interessant å være alene med barna en måned i strekk - uansett om du yter ekstra når du først er hjemme. Igjen - større ulempe enn fordel. 

Når det er sagt - nå har du den jobben og er lite interessert i å bytte. Det er som det er. Mange i slik turnus har jo både kjæreste og barn. Så jeg ville fokusert på å endre det du faktisk kan endre. Det er nok ikke bare turnusen som gjør at du ikke blir valgt! 

Anonymkode: b0a27...6e6

[Gjest Mysticgirl]

For meg var det nesten omvendt. Følte på det at vi gikk oppå hverandre når han var hjemme og deilig med litt alenetid når han var på sjøen. Så kvinner er nok forskjellige der ja.

Tror nok også som flere her nevner at det kan være den seksuelle preferansen din som skremmer. Men samtidig hadde jeg satt pris på å vite om det var noe ekstra som du måtte ha i sexlivet, om man skulle ha et forhold. I tilfellet jeg ikke kunne nå opp eller gi deg det.

Endret 4. januar 2018 av Mysticgirl

[AnonymBruker]

Å finne noen handler om flaks og uflaks for oss alle. Å finne den man har den kjemien med, omstendighetene må stemme osv. Noen ganger tar det lang tid og det er jo kjedelig.

Du er jo også ikke helt A4. Både med tanke på seksuelle preferanser og arbeidstid/tilgjengelighet. Det er sikkert noen som kan takle dette eller ser på det som positivt, men for mange så vil det være negativt og kanskje en dealbreaker. Nå er jeg allerede etablert men hypotetisk sett hadde arbeidstiden din vært et stort minus, å få familie med deg med de arbeidstidens hadde vært fullstendig uaktuelt. Sånn er det bare, for meg. Selv om flere av kollegene dine har familie så har de kanskje da funnet unntaket, som genuint trives med dette. Eller så er det en del problemer innenfor husets fire vegger som de ikke deler med venner/kolleger. 

Du skriver om og om igjen at du mener at fire uker ikke er så ille. Men det er jo ikke opp til deg, siden man er to i forholdet og begge må trives.

Nå mener jeg heller ikke at du MÅ bytte jobb, eller at det hadde vært en mirakelløsning på damefronten men dette er utvilsomt en faktor som gjør at «poolen» med aktuelle kandidater minker noe, og da kan ting ta lenger tid.

Livet handler om valg. Du har valgt et yrke og en jobb med ubekvemme arbeidstider. Andre velger jobber med mindre lønn, kanskje mer fritid, men mer standard og fleksible arbeidstider som igjen er mer forenelig med familieliv. Da sier det litt seg selv hvilken livsstil som er mest attraktiv for de som er ute etter å etablere seg med samboer og familie.

Anonymkode: 73255...772

[robert90]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å finne noen handler om flaks og uflaks for oss alle. Å finne den man har den kjemien med, omstendighetene må stemme osv. Noen ganger tar det lang tid og det er jo kjedelig.

Du er jo også ikke helt A4. Både med tanke på seksuelle preferanser og arbeidstid/tilgjengelighet. Det er sikkert noen som kan takle dette eller ser på det som positivt, men for mange så vil det være negativt og kanskje en dealbreaker. Nå er jeg allerede etablert men hypotetisk sett hadde arbeidstiden din vært et stort minus, å få familie med deg med de arbeidstidens hadde vært fullstendig uaktuelt. Sånn er det bare, for meg. Selv om flere av kollegene dine har familie så har de kanskje da funnet unntaket, som genuint trives med dette. Eller så er det en del problemer innenfor husets fire vegger som de ikke deler med venner/kolleger. 

Du skriver om og om igjen at du mener at fire uker ikke er så ille. Men det er jo ikke opp til deg, siden man er to i forholdet og begge må trives.

Nå mener jeg heller ikke at du MÅ bytte jobb, eller at det hadde vært en mirakelløsning på damefronten men dette er utvilsomt en faktor som gjør at «poolen» med aktuelle kandidater minker noe, og da kan ting ta lenger tid.

Livet handler om valg. Du har valgt et yrke og en jobb med ubekvemme arbeidstider. Andre velger jobber med mindre lønn, kanskje mer fritid, men mer standard og fleksible arbeidstider som igjen er mer forenelig med familieliv. Da sier det litt seg selv hvilken livsstil som er mest attraktiv for de som er ute etter å etablere seg med samboer og familie.

Anonymkode: 73255...772

takker for fine tilbakemeldinger, det har vært litt forskjellig, noen mener det er helt greit, men jeg ser jo at de fleste er enig med deg, og det får jeg nesten forholde meg til, det har ihvertfall åpnet øynene mine litt, jeg var faktisk ikke klar over at dette var så negativt for så mange, så det er jo noe å ha i bakhodet fremover, uten at jeg er sikker på at jeg får gjort så veldig mye med det, med tanke på jobb, men kanskje ting endrer seg med tiden. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, robert90 skrev:

takker for fine tilbakemeldinger, det har vært litt forskjellig, noen mener det er helt greit, men jeg ser jo at de fleste er enig med deg, og det får jeg nesten forholde meg til, det har ihvertfall åpnet øynene mine litt, jeg var faktisk ikke klar over at dette var så negativt for så mange, så det er jo noe å ha i bakhodet fremover, uten at jeg er sikker på at jeg får gjort så veldig mye med det, med tanke på jobb, men kanskje ting endrer seg med tiden. 

Jeg tror det vktigste du kan gjøre er å vise forståelse og sympati om du dater noen som uttrykker at det er et problem, eller at de ikke er så begeistret for det. Typ ikke svar "fire uker er ikke så lenge da" om hun sier hun vil savne deg. Heller mer "ja det er litt dritt, kommer til å savne deg og". Så selv om du selvfølgelig ikke skal slutte i jobben din for enhver dame du dater er det alltid fint å ha litt forståelse.

Og om samboerskap/familie blir aktuelt etter hvert er det jo viktig å snakke om hva du forventer, hva hun forventer, hvordan det kan funke, forslag på løsninger osv. Du må være litt mer løsningsorientert i en slik samtale enn det du er her - "det er ikke sikkert jeg får gjort noe særlig med det". Jeg skjønner tankegangen men det fremstår som litt hjelpesløst, det er mye du kan gjøre - søke andre jobber innenfor ditt yrke, eller "branch out", se etter alternative yrker, ta videreutdanning osv. Men dette er selvfølgelig bare om dette er noe du genuint ønsker - om forholdet og familie blir viktigere for deg enn jobben.

Anonymkode: 73255...772

[AnonymBruker]

Det kan jo egentlig ikke sammenlignes, men jeg forteller likevel. Jeg er gift med en mann som jobber 2-4 turnus, borte 2 uker, hjemme 4 uker. 2 uker er leeeeenge når man har barn og skal ha et velfungerende forhold. Vi har jobbet veldig med hvordan vi vil ha det. Han må være engasjert i familien sin selv om han er bortreist, dvs daglig kontakt, genuin interesse for hva barnas dager inneholder, genuin interesse for hva jeg holder på med osv, og selvfølgelig skal interessen gå begge veier, så jeg er like intr i hvordan hans dager er. Det aller viktigste er allikevel hvordan han er når han er hjemme, da går han 100 % inn i rollen sin som ektemann og far. Fantastiske mannen min ❤️ Det jeg egentlig vil frem til er at dersom du gjør "en god jobb" når du er på land, vil du garantert skape et savn hos den utkårede, som gjør at hun kommer til å vente på deg. 

Anonymkode: 3ee3d...49b

[robert90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det vktigste du kan gjøre er å vise forståelse og sympati om du dater noen som uttrykker at det er et problem, eller at de ikke er så begeistret for det. Typ ikke svar "fire uker er ikke så lenge da" om hun sier hun vil savne deg. Heller mer "ja det er litt dritt, kommer til å savne deg og". Så selv om du selvfølgelig ikke skal slutte i jobben din for enhver dame du dater er det alltid fint å ha litt forståelse.

Og om samboerskap/familie blir aktuelt etter hvert er det jo viktig å snakke om hva du forventer, hva hun forventer, hvordan det kan funke, forslag på løsninger osv. Du må være litt mer løsningsorientert i en slik samtale enn det du er her - "det er ikke sikkert jeg får gjort noe særlig med det". Jeg skjønner tankegangen men det fremstår som litt hjelpesløst, det er mye du kan gjøre - søke andre jobber innenfor ditt yrke, eller "branch out", se etter alternative yrker, ta videreutdanning osv. Men dette er selvfølgelig bare om dette er noe du genuint ønsker - om forholdet og familie blir viktigere for deg enn jobben.

Anonymkode: 73255...772

nå har ingen av de jeg har datet så langt gitt utrykk for at dette er noe problem da, men jeg forstår jo at det kan være en underbyggende årsak til at ting har blitt som det har blitt.  Det har aldri vært tatt opp fra de damene jeg har datet, og det er derfor jeg blir litt overrasket over at så mange her inne ser på det som den største faktoren, men igjen det er fler enn en av dere som mener det her så da ligger det gjerne noe i det