Gå til innhold

Baksnakking


Gjest TomKrus

Anbefalte innlegg

Melk: synes du det er helt greit at folk snakker om hvordan du ser ut o.l. bak ryggen din, altså? Jeg synes de kan holde kjeft.

Nei, ikke at de snakker i det vide og brede. Men en kommentar her eller der godtar jeg.

Når en kamerat tok striper i håret så han helt grusom ut, men var så stolt. ALLE syntes det var dritstygt. Klart vi snakket om det. Men hvorfor i all verden skulle 15 stk gått og sagt til han at vi syntes han var skikkelig stygg på håret? Hva hjelper det? Var imidlertid ingen som ga han noen komplimenter heller, så han skjønte nok hva andre syntes og har ikke stripet det mer etter det.

Og da må jeg tåle at andre gjør det samme til meg.

Nå snakker jeg altså om venner. Ikke andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ok, Melk.

Nå snakker jeg altså om venner. Ikke andre.

Jeg synes det er mindre alvorlig å kommentere "stygge striper i håret" til totalt fremmede, enn til venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:enig_animasjon: Nettopp, det man misliker eller ser seg uneig i må da virkelig ikke UT til andre, bak ryggen på den det gjelder?! Og at det blir så voldsom "belastning" å tie tviler jeg på.

Noen ganger irriterer ting såpass at man vil dele det med andre. Eks en svigermor som er urimelig eller en sjef som er dust.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt unødvendig å være så dønn ærlig at man alltid skal måtte fortelle andre alt som man ikke liker ved dem selv. Det kan faktisk være ganske slemt. Noen ganger er det bedre å sladre litt med gode venner, istedenfor å gå til full konfrontasjon med den det gjelder. Det kan være ganske vondt og opprivende for begge parter.

Jeg er ikke så veldig sladrete av meg, men det hender jo jeg irriterer meg over venner, kolleger eller familie. Da kan det være kjekt med en liten utblåsning sammen med kjæresten, eller en god venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt unødvendig å være så dønn ærlig at man alltid skal måtte fortelle andre alt som man ikke liker ved dem selv. Det kan faktisk være ganske slemt. Noen ganger er det bedre å sladre litt med gode venner, istedenfor å gå til full konfrontasjon med den det gjelder. Det kan være ganske vondt og opprivende for begge parter.  

Jeg er ikke så veldig sladrete av meg, men det hender jo jeg irriterer meg over venner, kolleger eller familie. Da kan det være kjekt med en liten utblåsning sammen med kjæresten, eller en god venn.

Er enig med deg, Caramba.

Det er personer som setter ut falske rykter med grunnlag i sladder, og som omtrent har dette som hobby, som er ille.

Jeg synes jo at man ellers også bør sladre så lite som mulig, men det er det jeg snakker om over her, som jo kan bli skadelig for den det gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laban: en god regel er å ikke si noe til andre' date=' som du ikke kunne sagt til personen det gjelder.[/quote']

Takk, det er sikkert en kjempefin regel for gode mennesker. Men jeg ikker ikke særlig god. :sjarmor:

Neida, men seriøst er det liten grunn til å angripe og konfrontere folk med alt mulig rart som irriterer meg (jeg lar meg veldig lett irritere). Bedre å velge sine kamper med omhu.

Min kollega tar ikke skade av at jeg forteller min samboer hvor grenseløst hun irriterer meg. At hun har en personlighet som er totalt inkompatibel med min, er ikke noe som kan avhjelpes med en konfrontasjon uansett.

Hun gjør trolig det samme til sine nære, og ærlig talt bryr jeg meg katta om det.

Synes det er en stor forskjell på ondsinnet sladder og ren frustrasjonsterapi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Chrizzy

Jeg snakker ganske mye drit om eksen til samboeren min. Det er fordi jeg synes hun er helt jævlig, å hun irriterer vettet av meg. Til syvende og sist så tror jeg at jeg bare trenger å føle meg bedre enn henne å fordi jeg har så dårlig selvtillit :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke baksnakking, ser jeg ei dame som er skikkelig smellfeit og det plager meg, sier jeg da mye heller ifra til henne, om jeg MÅ si det, men holder det heøller inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg har hovedsaklig tenkt at det er kvinner som er verst til dette, fra barneskolen av og oppover.

Men nå i arbeidslivet ser det ut til (der jeg er) at det er mennene som er verst! :o

Det skulle en jo ikke tro, men mennene rotter seg sammen, sladrer på kontorene sine inne hos hverandre og baksnakker...de kommer til meg også, med masse spekulasjoner og sladder om andre.

Jeg regner selvfølgelig med at de og så baksnakker meg, siden de snakker om flere andre og sladrer.

Det er ikek spesielt tiltrekkende med menn som oppfører seg som sladre-kjerringer. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok noe med at man ønsker å hevde seg selv ved å nedverdige andre. Jenter og kvinner er absolutt verst..!

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker ofte med venner om folk som irriterer meg i forskjellig grad, noen av oss blir irritert på de samme folkene og da er det greit å ha noen å si det til. For å få bekreftet et inntrykk, at vi er flere som har reagert på det samme. Og noen ganger for å føle at vi er bedre enn noen på enkelte områder. Jeg innrømmer åpent at i perioder har jeg baksnakket og sladret om folk på dette grunnlaget. Men jeg har aldri spredt falske rykter, og jeg forteller aldri hemmeligheter videre.

Jeg trodde også før at kvinnearbeidsplasser var de verste, der det jobber nesten bare kvinner. Men jeg har i forbindelse med jobben min fått erfare at det kan være like ille på mannsdominerte arbeidsplasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg innrømmer det gjerne, jeg snakker om folk jeg ikke liker, eller folk som irriterer meg grenseløst.

Jeg kan for eksempel diskutere sjefen min med en kollega for å høre om hun deler samme oppfatning, eller om det er bare meg som legger merke til bestemte ting.

Jeg kan fortelle moren min hvorfor jeg ikke trives på jobb, og hvem som gjør at jeg ikke trives.

Hvis det går under kategorien baksnakking, fordi jeg snakker om en person uten at denne er tilstede, så baksnakker jeg, ja, og det har jeg tenkt å fortsette med.

Det har overhodet ikke med misunnelse å gjøre at jeg til tider føler for å få ut min frustrasjon over mennesker i min hverdag og ta opp dette med andre fremfor å konfrontere vedkommende som er årsak til frustrasjonen med det.

Det er ikke alt man får gjort noe med, og noen mennesker må man bare lære seg til å leve med.

Og, antakelig kan det hjelpe å få ut sin frustrasjon over disse menneskene ved å få luftet sin frustrasjon med andre, fremfor å eksplodere en vakker dag.

Videre kan jeg også kommentere til en venninne at jeg syns en jeg kjenner er litt på kanten av det gode snakkesalig når man går forbi.

Litt fordi det føles påtrengende.

Men jeg føler likevel ikke for å gi denne klar beskjed om, neste gang jeg uheldigvis går forbi og hun åpner kjeften og si at "Nei du NÅ blir du litt slitsom"

Som noen andre sa her: Det er viktig å skille mellom ondsinnet sladder og frustrasjonsterapi.

For det er en vesentlig forskjell på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...