Egenmelding mot knust hjerte

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å dele en hendelse fra mitt liv. Jeg kunne trengt å lest om noen som sa ja, det er faktisk lov, når ting pågikk.

 

Jeg vett at det kommer til å være noen som er uenig, men kanskje også de som er enig.

 

Det er vel forstått at egnemelding skal du bruke når du er syk, med influensa eller lignende, når du ikke er i stand til å gå på jobb. Men jeg vil nå påstå at egenmelding bør brukes nå du "ikke er i stand til å gå på jobb". Uavhengig om du har feber, eller lignende symptomer på å være syk.

 

Jeg brukte min aller første egnemelding for en liten stund tilbake.

Jeg har en relativt god arbeidsmoral, og møter som regel opp på jobb, uansett. Har vert på jobb med en brukket tå (kan jo gå på jobb, knaske litt smertestillenes, og sitte ned en del mer enn vanlig med foten opp), jeg har vert på jobb med en så intens ensidig pulserende hodepine som varte i 2 dager, som kun en heftig kombo av 3 ibux og 1 paracet tok knekken på (ca 4 timer med lindring), jeg har møtt opp på jobb uten å ha sover og ent opp med å være våken i 36 timer. Rett og slett det skal en hel del til før jeg ikke møter på jobb, det går alltid ann å tilrettelegge for ulike "sykdommer", og det er kun 8 timer før du kan reise hjem og besvime i senga.

 

Men denne dagen, da var jeg ikke i stand til å gå på jobb.

Som overskriften tilsier; Jeg fikk hjerte mitt knust. 

Kom hjem fra jobb ~23.00, da det skjedde. Skulle på jobb 14.00 neste dag. 

Det ble tårer i sofaen, tårer i dysjen og tårer i senga, men jeg hadde absolutt ingen tanker om å ikke gå på jobb på det tidspunktet.

Våknet neste dag, og tårene rant fritt, hadde null kontroll over dem. Da jeg står opp og går på badet slår en tanke meg "hvordan i all verden skal jeg kunne møte opp på jobb som dette!?" Jeg så ikke ut, hoven og rød i hele ansiktet, øyelokk som var dobbelt størrelse, og tårer som fortsatt rant. Jeg hadde enda her ikke noen planer og ideer om å ikke gå på jobb. Tanken var, ta meg sammen, finne noe is, og komme meg på jobb. Men... Når jeg va 1 time unna å måtte reise, ble det ganske klart at jeg kunne ikke reise på jobb! Tårene ville ikke stoppe. 

Når jeg ringte sjefen, var mine ord sanne "jeg er ikke i form til å komme på jobb". 100% sanne ord. For jeg var ikke det. Jeg har en jobb som krever at du følger med, og hode mitt var ikke på plass, i tillegg til at jeg med 100% sikkerhet hadde knukket sammen på jobb.

Jeg var helt ærlig ikke i stand til å utføre arbeidet mitt.

 

Jeg er en person som fint kan ha fysisk smerte rundt folk, men dette! Det er noe jeg måtte takle i stillhet, ha folk rundt meg vil gjøre situasjonen enda mer forferdelig, og det hadde ikke i det hele tatt vert aktuelt å si sannheten til sjefen og bedt om en fridag. 

 

Så jeg brukte en egenmelding. Min aller første egnemelding vil jeg legge til. 

 

Det skal mye til for at jeg ringer inn og sier at jeg ikke kan komme på jobb, men her gikk altså min grense. Og jeg ønsker å fortelle andre at det finnes nå ihvertfall et annet menneske her i Norge som vil være enig med deg i en slik situasjon.

Jeg trengte en grine-dag, jeg trengte en dag for meg selv. Min bedrift er en IA bedrift og vi har enkeltståendes egnemeldingsdager. Jeg brukte kun 1 dag, jeg vil gjerne også påpeke det. Har ikke tatt ut en eneste dag siden, enn om det ennå stikker i hjertet. Men jeg trengte en dag på å komme meg. Og vil si at jeg synes at jeg også hadde rett på det, for etter min vurdering var jeg virkelig ikke i stand til å gå på jobb.

Anonymkode: ae870...1bc

[AnonymBruker]

Jeg var sykmeldt i flere mnd pga knust hjerte. Trur de meg god samvittighet kunne ta den egenmeldingen og ikke tenke noe mer på det.

Anonymkode: c5aa5...ea0

[Påfugl]

Jeg kan se for meg at du vil få noen negative tilbakemeldinger på dette, men jeg er ikke en av dem. Jeg synes psykisk sykdom bør sidestilles med fysisk, og det virker som du generelt er så tilbakeholden med egenmeldinger at dette nok er noe du vurderte skikkelig. Knust hjerte skal ikke automatisk føre til sykefravær, men om du hadde det så vondt og fungerte så dårlig som du sier du gjorde, så høres det ikke ut som du var i stand til å jobbe heller (så klart litt avhengig av hva jobben din er). Det eneste jeg har noe å si på er at det virker som du sa i fra veldig sent, hvis du ringte deg syk rett før du burde dra er jo det problematisk, men det kommer også an på om det ble behov for vikar. Håper det går bedre med hjertet ditt nå.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvordan du så brått fikk hjertet knust?

Anonymkode: 35f67...009

[AnonymBruker]

Vel da må du til legen og si at du har hatt et sjokk/ psykiatrisk sammenbrudd og trenger sykemelding.

Anonymkode: 68d41...b18

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvordan du så brått fikk hjertet knust?

Anonymkode: 35f67...009

Var i et forhold, som frem til det ble slutt virket som "the one". Kan si jeg var helt hodestups forelska og hadde ganske sterke følelser. Hadde ikke sett dette komme! Så fikk hjerte ganske brått knust.

Anonymkode: ae870...1bc

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel da må du til legen og si at du har hatt et sjokk/ psykiatrisk sammenbrudd og trenger sykemelding.

Anonymkode: 68d41...b18

Da jeg kjenner meg selv ganske godt, var jeg klar over at en dag meg tårer ville være nok for meg til å klare å finne styrken til å komme meg gjennom resten av uken, så sykemelding anså jeg ikke som nødvendig.

Anonymkode: ae870...1bc

[AnonymBruker]

1 time siden, Påfugl skrev:

Jeg kan se for meg at du vil få noen negative tilbakemeldinger på dette, men jeg er ikke en av dem. Jeg synes psykisk sykdom bør sidestilles med fysisk, og det virker som du generelt er så tilbakeholden med egenmeldinger at dette nok er noe du vurderte skikkelig. Knust hjerte skal ikke automatisk føre til sykefravær, men om du hadde det så vondt og fungerte så dårlig som du sier du gjorde, så høres det ikke ut som du var i stand til å jobbe heller (så klart litt avhengig av hva jobben din er). Det eneste jeg har noe å si på er at det virker som du sa i fra veldig sent, hvis du ringte deg syk rett før du burde dra er jo det problematisk, men det kommer også an på om det ble behov for vikar. Håper det går bedre med hjertet ditt nå.

Tok forbehold om at det ikke villme bety noe særlig om jeg ikke kom på jobb, da akkurat den dagen var det lite pågang og ingen måtte bli kalt inn for ekstra jobbing, tatt sterkt k betraktning før jeg tingte inn. Stop opp 3 timer før jobb, brukte 1 time på å finne ut at det ville være umulig å jobbe, ringte inn 2 timer før jobb, bare for å ha sagt det  

Hjerte er på bedringens vei, skal bli godt å komme over i et nytt år.

Anonymkode: ae870...1bc

[AnonymBruker]

Syns det er absolutt lov å ta egenmeldinger i slike situasjoner, når det ikke ville hjulpet å være på jobb alikevel. Det som er viktig er at man ikke må grave seg ned og trives i denne misnøyen. Utvikler man en depresjon så må man gå til legen, ellers så må man prøve å løfte seg opp og komme tilbake til hverdagen. Det er som regel lettere å glemme ting når man holder seg selv opptatt. 

Anonymkode: 23ea6...1d3

[AnonymBruker]

Anonymkode: 1b81b...b1b

[Gjest Coolaid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lyst til å dele en hendelse fra mitt liv. Jeg kunne trengt å lest om noen som sa ja, det er faktisk lov, når ting pågikk.

 

Jeg vett at det kommer til å være noen som er uenig, men kanskje også de som er enig.

 

Det er vel forstått at egnemelding skal du bruke når du er syk, med influensa eller lignende, når du ikke er i stand til å gå på jobb. Men jeg vil nå påstå at egenmelding bør brukes nå du "ikke er i stand til å gå på jobb". Uavhengig om du har feber, eller lignende symptomer på å være syk.

 

Jeg brukte min aller første egnemelding for en liten stund tilbake.

Jeg har en relativt god arbeidsmoral, og møter som regel opp på jobb, uansett. Har vert på jobb med en brukket tå (kan jo gå på jobb, knaske litt smertestillenes, og sitte ned en del mer enn vanlig med foten opp), jeg har vert på jobb med en så intens ensidig pulserende hodepine som varte i 2 dager, som kun en heftig kombo av 3 ibux og 1 paracet tok knekken på (ca 4 timer med lindring), jeg har møtt opp på jobb uten å ha sover og ent opp med å være våken i 36 timer. Rett og slett det skal en hel del til før jeg ikke møter på jobb, det går alltid ann å tilrettelegge for ulike "sykdommer", og det er kun 8 timer før du kan reise hjem og besvime i senga.

 

Men denne dagen, da var jeg ikke i stand til å gå på jobb.

Som overskriften tilsier; Jeg fikk hjerte mitt knust. 

Kom hjem fra jobb ~23.00, da det skjedde. Skulle på jobb 14.00 neste dag. 

Det ble tårer i sofaen, tårer i dysjen og tårer i senga, men jeg hadde absolutt ingen tanker om å ikke gå på jobb på det tidspunktet.

Våknet neste dag, og tårene rant fritt, hadde null kontroll over dem. Da jeg står opp og går på badet slår en tanke meg "hvordan i all verden skal jeg kunne møte opp på jobb som dette!?" Jeg så ikke ut, hoven og rød i hele ansiktet, øyelokk som var dobbelt størrelse, og tårer som fortsatt rant. Jeg hadde enda her ikke noen planer og ideer om å ikke gå på jobb. Tanken var, ta meg sammen, finne noe is, og komme meg på jobb. Men... Når jeg va 1 time unna å måtte reise, ble det ganske klart at jeg kunne ikke reise på jobb! Tårene ville ikke stoppe. 

Når jeg ringte sjefen, var mine ord sanne "jeg er ikke i form til å komme på jobb". 100% sanne ord. For jeg var ikke det. Jeg har en jobb som krever at du følger med, og hode mitt var ikke på plass, i tillegg til at jeg med 100% sikkerhet hadde knukket sammen på jobb.

Jeg var helt ærlig ikke i stand til å utføre arbeidet mitt.

 

Jeg er en person som fint kan ha fysisk smerte rundt folk, men dette! Det er noe jeg måtte takle i stillhet, ha folk rundt meg vil gjøre situasjonen enda mer forferdelig, og det hadde ikke i det hele tatt vert aktuelt å si sannheten til sjefen og bedt om en fridag. 

 

Så jeg brukte en egenmelding. Min aller første egnemelding vil jeg legge til. 

 

Det skal mye til for at jeg ringer inn og sier at jeg ikke kan komme på jobb, men her gikk altså min grense. Og jeg ønsker å fortelle andre at det finnes nå ihvertfall et annet menneske her i Norge som vil være enig med deg i en slik situasjon.

Jeg trengte en grine-dag, jeg trengte en dag for meg selv. Min bedrift er en IA bedrift og vi har enkeltståendes egnemeldingsdager. Jeg brukte kun 1 dag, jeg vil gjerne også påpeke det. Har ikke tatt ut en eneste dag siden, enn om det ennå stikker i hjertet. Men jeg trengte en dag på å komme meg. Og vil si at jeg synes at jeg også hadde rett på det, for etter min vurdering var jeg virkelig ikke i stand til å gå på jobb.

Anonymkode: ae870...1bc

Det er lurt og sunt å ta ansvar for seg selv. Du hadde ikke trengt å skrive alt det om at du aldri er borte fra jobb. Det hadde holdt med å skrive " I dag var jeg borte fra jobb fordi jeg ikke var i form".

Mange mennesker er ikke flinke å ta vare på seg selv. Denne gangen var du flink å ta vare på deg selv, Helt innafor det. 

[Brunhilde]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vel da må du til legen og si at du har hatt et sjokk/ psykiatrisk sammenbrudd og trenger sykemelding.

Anonymkode: 68d41...b18

For noe tull!

TS: Du gjorde det eneste rette, og når du jobber i en IA-bedrift, så er jo noe av tanken at man i stedet for (lang) sykemelding kan ta en dag eller to eller tre hjemme.

Det er lov å kjenne på smerten, og jeg syns du virker som en fornuftig person som fortjener å ha det bra! Godt nytt år!

 

[jabx]

Psykiske plager er like reelle som fysiske plager. Psykiske plager kan også medføre fysiske plager (og omvendt). Dette blir det heldigvis større og større aksept for i samfunnet.

[AnonymBruker]

Ok

Anonymkode: 538c7...059

[Kylling]

Belastende livshendelser påvirker en psykisk. Når man er så langt nede er det faktisk det beste for jobben at du holder deg hjemme.

 

[AnonymBruker]

Synes det virker som om du bruker aaaalt for mye energi på å rettferdiggjøre denne ene egenmeldingsdagen din.

Er man ikke i form så er man ikke i form.

Anonymkode: fae19...cbf

[isw]

Fysisk sykdom og psykisk sykdom skal sidestilles, men kjærlighetssorg er ikke en psykisk sykdom. Det er en normalreaksjon / sorg, akkurat som sorg over et dødsfall.

Jeg mener at det er greit å ta en dag borte fra jobb hvis man er totalt knust, men det er ikke noe som bør gjøre at man er lenge borte fra jobb. Om man skal opptre helt korrekt her, skal man be om permisjon uten lønn i slike tilfeller. Jeg tror imidlertid de fleste arbeidsgivere vil ha forståelse for situasjonen og akseptere sykdom, innen rimelighetens grenser, altså hvis dette er noe som ikke skjer så ofte.

En helt annen sak er at ved sorgreaksjoner er det sunt å fortsette med sine vanlige rutiner, inkludert jobb. Men det er en annen diskusjon.

[jabx]

12 minutter siden, isw skrev:

Fysisk sykdom og psykisk sykdom skal sidestilles, men kjærlighetssorg er ikke en psykisk sykdom. Det er en normalreaksjon / sorg, akkurat som sorg over et dødsfall.

Samlivsbrudd er regnet som et av de største traumene som kan ramme et menneske. Det kan ramme like sterkt som dødsfall i nær familie.

[isw]

2 minutter siden, jabx skrev:

Samlivsbrudd er regnet som et av de største traumene som kan ramme et menneske. Det kan ramme like sterkt som dødsfall i nær familie.

Det er helt riktig, men det er fortsatt ikke en psykisk lidelse.

[Forundret..]

Som du sier så var du ikke i stand til å gjøre jobben din... da er jo en egenmelding det rette å benytte seg av. 

Vet om flere som har blitt sykemeld pga det samme.