Gå til innhold

Morfar som ikke respekterer mine grenser som mor


Fremhevede innlegg

Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du misforstod meg litt. Grenser handler ikke om å forklare ting eller si ting tydelig, men om å faktisk sende sønnen din et annet sted. Handling. Din far kommer ikke til å forstå dine grenser hvis du ikke støtter opp ordene dine med handling.

(Jeg har noe av den samme erfaringen som deg, med en monstermor, en konfliktsky far som ikke foretok seg noe, og han brukte også ordet "trist" da jeg begynte å sette grenser. Det var likevel ikke nok til at han tok hensyn.)

Anonymkode: 8c7e9...ee1

Normalt sett støtter jeg opp ordene mine med handling, så det er ikke noe jeg ikke kommer til å gjøre. Jeg er bare så sjokkert over at han syns mer synd på min mor som ikke får treffe barnebarnet sitt på julaften etter alt jeg har fortalt ham. Han sier at jeg ikke kan henge meg opp i fortiden og det som har skjedd, men fortiden forsvinner jo aldri fordi hun fortsetter med den samme oppførselen den dag i dag.

Anonymkode: 05655...b85

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det lurer jeg også på. Det er skammelig å føre sin egen bitterhet over på barna

Anonymkode: 3bb04...107

Jeg lurer på om du ikke har vært i kontakt med et menneske som moren til TS? De er uforutsigbare, og kan plutselig eksplodere i sinne blant annet. For så å skylde på deg. Sånne mennesker kan også virke tilsynelatende hyggelige noen ganger, men de har alltid en baktanke. Etter å ha vært sammen med dem, selv om de var "hyggelige" sitter man igjen med en dårlig følelse man ofte ikke skjønner. Det er fordi alt har vært en oppvisning. Etter å ha vært hyggelige mot deg, så plutselig mener de at man skylder dem noe, eller de vrir på noe man har sagt. De legger alt ansvar over på andre, da de ikke har evne til å føle på ansvar selv.

 

Dette er ikke noe barn klarer å håndtere. Mange voksne klarer ikke håndtere det! Den eneste løsningen er å kutte dem ut. Det kreves øvelse, og å være modig å være med slike mennesker. Og mange barn har ikke selvinnsikt nok i tanker og følelser til å bevisst ha et forhold til dette, og dermed ikke mulighet til å bearbeide etterskjelvet det er å hanskes med sånne typer mennesker. Jeg vil si et par timer kan være svært skadelig for et barn.

Endret av Dropi
  • Liker 4
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det lurer jeg også på. Det er skammelig å føre sin egen bitterhet over på barna

Anonymkode: 3bb04...107

Bitter? Jeg velger å beskytte barnet mitt. Regner med du ikke har lest alle innleggene ..

Anonymkode: 05655...b85

  • Liker 4
Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Normalt sett støtter jeg opp ordene mine med handling, så det er ikke noe jeg ikke kommer til å gjøre. Jeg er bare så sjokkert over at han syns mer synd på min mor som ikke får treffe barnebarnet sitt på julaften etter alt jeg har fortalt ham. Han sier at jeg ikke kan henge meg opp i fortiden og det som har skjedd, men fortiden forsvinner jo aldri fordi hun fortsetter med den samme oppførselen den dag i dag.

Anonymkode: 05655...b85

Oh yes! Kjenner til den følelsen!

Det er helt utrolig hvor mye mennesker er i stand til å ignorere av andre menneskers følelser, nok til å la seg sjokkere resten av livet.

Man må nesten finne ut av dette selv. Men det å finne ut av det er litt som å løpe på en murvegg, gang på gang på gang. Så jeg håper du er en som lærer raskt ;) 

Anonymkode: 8c7e9...ee1

  • Liker 1
Skrevet
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for forståelse og gode tips. Jeg kjenner ikke så godt foreldrene til barna i klassen enda da vi flyttet hit rett før han begynte i 1. klasse, men skal absolutt jobbe fremover for å få god kontakt med de. Ikke bare for barnevakt, men også for å få venner her jeg bor.

Ja, han mener jeg overdriver. Han skjønner ikke hvorfor vi ikke kan samles på julaften alle sammen, da det bare er én dag, jeg burde tenkt på barnet mitt for dette handler ikke om meg men han sier han. Han mener også at jeg ikke stoler på han siden jeg ikke tror han vil gi beskjed om noe skjer. Jeg har jo egne erfaringer som svar på det. 

Jeg ble ganske forbanna på han ja, spesielt når han sa at det er han som bestemmer når han passer. Selvfølgelig, finn på hva som helst, jeg har aldri nektet han noe før - men når jeg først sier ifra for en gangs skyld så bør han høre etter. 

Anonymkode: 05655...b85

Faren min er likedan. Han mener også at jeg overdriver og han forsvarer henne hele tiden. Mine foreldre er gifte da, så enten så måtte begge kuttes ut eller så måtte ingen kuttes ut. Jeg skjønner forsåvidt veldig godt hva du mener med at fortiden ikke forsvinner. Du ser det samme bli gjort mot egne barn og kjenner igjen de samme vonde følelsene som eget barn sitter med. 

Han har nok en annen idé om hva å si i fra er enn det du har og han viser at han ikke respekterer dine grenser når han gir deg sånne ultimatumer. Jeg må si at om jeg er deg så ville jeg vært veldig betenkt til å la han passe han igjen, uansett hva du måtte ende opp med i velge når det kommer til helgen. 

Jeg kjenner jeg er sint på dine vegne. For en skikkelig teit dust faren din er .En stor, teit, pompøs dust. 

Men uansett å bygge deg et nettverk er viktig. Du bor sikkert på et flott sted og sikkert en haug av flotte mennesker som du bare må bli kjent med. Å få seg venner er viktig, også fordi at dere kan hjelpe hverandre i sånne stunder som dette. Det er litt gi og ta. Han er syv år, så det burde bety at han har med seg noen venner hjem nå og da? I tillegg, så går han kanskje på noen fritidsaktiviteter der det er mulighet for å bli kjent med noen? Du har kanskje noen naboer med barn, også? :) 

Anonymkode: 7172f...2ec

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Faren min er likedan. Han mener også at jeg overdriver og han forsvarer henne hele tiden. Mine foreldre er gifte da, så enten så måtte begge kuttes ut eller så måtte ingen kuttes ut. Jeg skjønner forsåvidt veldig godt hva du mener med at fortiden ikke forsvinner. Du ser det samme bli gjort mot egne barn og kjenner igjen de samme vonde følelsene som eget barn sitter med. 

Han har nok en annen idé om hva å si i fra er enn det du har og han viser at han ikke respekterer dine grenser når han gir deg sånne ultimatumer. Jeg må si at om jeg er deg så ville jeg vært veldig betenkt til å la han passe han igjen, uansett hva du måtte ende opp med i velge når det kommer til helgen. 

Jeg kjenner jeg er sint på dine vegne. For en skikkelig teit dust faren din er .En stor, teit, pompøs dust. 

Men uansett å bygge deg et nettverk er viktig. Du bor sikkert på et flott sted og sikkert en haug av flotte mennesker som du bare må bli kjent med. Å få seg venner er viktig, også fordi at dere kan hjelpe hverandre i sånne stunder som dette. Det er litt gi og ta. Han er syv år, så det burde bety at han har med seg noen venner hjem nå og da? I tillegg, så går han kanskje på noen fritidsaktiviteter der det er mulighet for å bli kjent med noen? Du har kanskje noen naboer med barn, også? :) 

Anonymkode: 7172f...2ec

Det blir gjerne annerledes når de er gifte og bor sammen ja..hun fortsetter ikke bare på barnebarnet, men hun oppfører seg likedan mot meg enda. Hun gjorde én fin ting for meg her for tja...5 år siden kanskje, og dét er det veldig viktig at jeg husker visstnok, ikke de 29 årene med tortur. 

Fikk mld i ettermiddag om at jeg kunne levere og hente ham i området hvor min far bor på julaften, så jeg ble litt usikker nå om han bare skal være hjemme eller kjøre for å besøke min mor. Det tar ca 1 time hver vei fra der han bor, men han har enda ikke svart. Ser ut som at det bare blir meg og sønnen min på julekvelden i år, og det skal nok gå bra for meg, men han gleder seg jo fryktelig til å feire med min far..

Anonymkode: 05655...b85

Skrevet

Hvordan gikk det, ts?

Anonymkode: 8c7e9...ee1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...