Morfar som ikke respekterer mine grenser som mor

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ganske sikker på at ungen din ikke blir traumatisert av EN julelunch med bestemor altså. Så svelg den kamelen.

Anonymkode: 22b10...863

Hvis hun er lik min mor så som plutselig kan klikke og skrike ut hvor udugelige vi er og hvilke horer vi er så jo, mitt barn kunne absolutt blitt traumatisert av et møte med sin "bestemor".

Jeg hadde ikke latt han passe barnet. I utgangspunktet så legger jeg selv ingen føringer for hva de som passer barnet mitt gjør men de som passer mitt barn vet jo at jeg ikke har kontakt med min mor og hennes familie, da hadde de selvsagt ikke tatt med seg barnet mitt til henne.

Anonymkode: 3f9be...57e

[Nuwanda2]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har fortalt ham at han truer meg til å si ja, og at det ikke er greit. Jeg har også sagt at jeg ikke er interessert i noe videre kontakt med han heller om han gjennomfører dette (nekter å passe ham fordi han ikke får dra på julelunsj hos ekskonen). Jeg har en bror som heller ikke snakker med foreldrene mine, noe de har tatt veldig tungt, så jeg vet at min far kommer til å slite veldig. Det burde ringe en bjelle når 2/3 barn kutter de ut, men det ser de ikke..

Anonymkode: 05655...b85

Er dine foreldre skilt?  Jeg uansett at det er trist at din far vil velge bort å se sitt eget barnebarn, fordi han ikke vil at "motsi" mormoren :-(

[Jordbæra]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har forstått alvoret, og jeg har vel egentlig sagt at han ikke trenger å ta kontakt igjen dersom han ikke respekterer meg. Jeg har en bror som har kuttet ut foreldrene mine helt, og min mor fatter ikke hvorfor. Hun skal spille offer og det er så synd på henne, og min far går fem på hver gang. Da er det som regel jeg som er den store stygge ulven...

Anonymkode: 05655...b85

Det er veldig vanlig det. Har det på akkurat samme måte.

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg snakker ikke med min mor lengre, hun har vært et monster gjennom barndommen min og har fått mer enn nok sjanser opp gjennom årene. Hun tok ikke til seg noe av det jeg har fortalt, og ingenting er hennes feil uansett hvor liten eller ubetydelig feil det er. Sitter langt inne for henne å si unnskyld for å si det sånn, og hun gjør ingenting galt.

Jeg må jobbe på dagtid lillejulaften og julaften, og min far skal derfor passe sønnen min. Han sa i dag at han og sønnen min skal reise på julelunsj hos min mor på julaften. Det var ingenting å diskutere, dette bestemte han siden han passet ham. Om ikke han fikk lov til dette ville han ikke passe sønnen min, og sa at jeg måtte ta meg fri fra jobb. Det er jo ikke akkurat så veldig lett å ta seg fri disse dagene, og jeg er derfor avhengig av barnevakt. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ønsker ikke at min mor skal omgås sønnen min da hun er som hun er, og min far vet veldig godt hvordan hun har vært opp gjennom barndommen min. Jeg er egentlig ganske trist fordi han ikke klarer å respektere det jeg sier. Greit nok at han skal passe ham, men det betyr ikke at han kan ta seg friheter til å gjøre ting jeg ikke synes er ok, også true meg for at jeg skal si ja.

Måtte bare få det ut, synes hele julen ble skikkelig kjip nå og har bare lyst å få det overstått...

Anonymkode: 05655...b85

Kan du forklare saken for noen av kollegaene dine, og høre om de kan passe sønnen din mens du er på jobb?

Anonymkode: 1ac1f...616

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 9b17e...8e3

[bortebra]

Veldig, veldig mange som var forferdelige foreldre, er gode besteforeldre. Jeg vet om mange eksempler bare i egen omgangskrets. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du forklare saken for noen av kollegaene dine, og høre om de kan passe sønnen din mens du er på jobb?

Anonymkode: 1ac1f...616

Ev. bare si fra at barnevakten er blitt syk, og hør om noen har anledning til å passe sønnen din. Klarer du ikke finne noen så får du ta ut syk barnepasserdag.

Anonymkode: 1ac1f...616

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt klart og tydelig ifra at det er jeg som bestemmer og beskytter, men han er ikke enig i valget jeg har tatt om å kutte henne ut. Har også forklart ham hva som kommer til å skje hvis han ikke respekterer det jeg sier, og hans svar til det er at han synes det er trist. 

Anonymkode: 05655...b85

Jeg tror du misforstod meg litt. Grenser handler ikke om å forklare ting eller si ting tydelig, men om å faktisk sende sønnen din et annet sted. Handling. Din far kommer ikke til å forstå dine grenser hvis du ikke støtter opp ordene dine med handling.

(Jeg har noe av den samme erfaringen som deg, med en monstermor, en konfliktsky far som ikke foretok seg noe, og han brukte også ordet "trist" da jeg begynte å sette grenser. Det var likevel ikke nok til at han tok hensyn.)

Anonymkode: 8c7e9...ee1

[AnonymBruker]

20 minutter siden, bortebra skrev:

Veldig, veldig mange som var forferdelige foreldre, er gode besteforeldre. Jeg vet om mange eksempler bare i egen omgangskrets. 

Hva spiller det for rolle om du har tusen eksempler, når akkurat denne ene kvinnen som tråden nevner, får barnebarnet sitt til å gråte og nekter å si unnskyld?

Anonymkode: 8c7e9...ee1

[bortebra]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva spiller det for rolle om du har tusen eksempler, når akkurat denne ene kvinnen som tråden nevner, får barnebarnet sitt til å gråte og nekter å si unnskyld?

Anonymkode: 8c7e9...ee1

Vel, jeg leste hovedinnlegget og svarte på dette. Der sto det kun om egne dårlige opplevelser med mora. 

Men så har jo innlegg på KG en tendens til å komme med masse essensiell ekstrainformasjon etter hvert som endrer hele situasjonen, så da må jeg bare beklage 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, bortebra skrev:

Vel, jeg leste hovedinnlegget og svarte på dette. Der sto det kun om egne dårlige opplevelser med mora. 

Men så har jo innlegg på KG en tendens til å komme med masse essensiell ekstrainformasjon etter hvert som endrer hele situasjonen, så da må jeg bare beklage 

Så du skylder på ts for at du ikke selv gad lese tråden?

Anonymkode: 8c7e9...ee1

[AnonymBruker]

Dette synes jeg var trist å lese. Dersom du klarer å finne en annen løsning, ville jeg ikke sendt barnet mitt til en ustabil voksenperson uten en annen voksenperson tilstede som klarer å beskytte barnet. 

Hva med naboer? Gode venner av barnet? Egne venner? Jeg ville strukket strikken langt (også på julaften) for noen jeg brydde meg om, eller som barna mine var glade i. Siste utvei kan være å bestille profesjonell barnevakt gjennom et firma (hvis det er mulig på så kort varsel midt i jula?). Hvis du jobber på sykehus har de vel barnehager som er åpne i jula, kanskje han kunne fått lov til å være der noen timer selv om han egentlig er skolegutt? 

Jeg ønsker deg lykke til i en vanskelig situasjon!

Anonymkode: 79f7f...a10

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker ikke med min mor lengre, hun har vært et monster gjennom barndommen min og har fått mer enn nok sjanser opp gjennom årene. Hun tok ikke til seg noe av det jeg har fortalt, og ingenting er hennes feil uansett hvor liten eller ubetydelig feil det er. Sitter langt inne for henne å si unnskyld for å si det sånn, og hun gjør ingenting galt.

Jeg må jobbe på dagtid lillejulaften og julaften, og min far skal derfor passe sønnen min. Han sa i dag at han og sønnen min skal reise på julelunsj hos min mor på julaften. Det var ingenting å diskutere, dette bestemte han siden han passet ham. Om ikke han fikk lov til dette ville han ikke passe sønnen min, og sa at jeg måtte ta meg fri fra jobb. Det er jo ikke akkurat så veldig lett å ta seg fri disse dagene, og jeg er derfor avhengig av barnevakt. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ønsker ikke at min mor skal omgås sønnen min da hun er som hun er, og min far vet veldig godt hvordan hun har vært opp gjennom barndommen min. Jeg er egentlig ganske trist fordi han ikke klarer å respektere det jeg sier. Greit nok at han skal passe ham, men det betyr ikke at han kan ta seg friheter til å gjøre ting jeg ikke synes er ok, også true meg for at jeg skal si ja.

Måtte bare få det ut, synes hele julen ble skikkelig kjip nå og har bare lyst å få det overstått...

Anonymkode: 05655...b85

Jeg skjønner veldig godt at du føler det sånn og ville følt det samme. Mine foreldre er av samme slaget som selv har begynt å la ting gå utover barnebarnet, noe som er ekstremt provoserende og min mor mener at hun ikke gjør noen ting som er galt - aldri har gjort som er galt i det hele tatt. Nå er dette kanskje sånn foreldrene dine er og din far mener tydeligvis at du overdriver hele greia, det er ikke så farlig og at du kanskje tar til fornuften. Du har to alternativer, men det vet du kanskje. Du kan enten velge å la han passe han eller begynne å lete etter andre løsninger. Jeg har to løsninger i bakhold og det er egentlig venner gjennom klassen til min sønn, begge har ønsket han varmt velkommen på juleaften om jeg må på jobb og det kan jo skje. 

Å, jeg hadde vært så forbanna om jeg var deg. Det hadde stått røyk ut av ørene mine. 

Anonymkode: 7172f...2ec

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er også bitter og sur over hvordan min barndom var pga mine foreldre men de har fortsatt fått lov å ha et forhold til barnebarna sine. Jeg synes du er vanskelig. Med mindre det er en sjanse for at hun skader barna dine så ville jeg latt de dratt på julelunsj. 

Anonymkode: 3fb02...11c

Har du fått med deg hva TS skriver eller?? Hun er et troll ennå, også mot barnebarna.

Anonymkode: 1717e...af4

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, hun behandler de på samme måte. Han begynte å gråte en gang pga noe hun sa, og når jeg forklarer henne hvorfor han gråter, prøver hun å bortforklare det i steden for å bare si unnskyld. Jeg ber henne da si unnskyld, hun skriker til meg at jeg skal passe mine egne saker...regner med sønnen min er «mine egne saker», og derfor blander jeg meg. Hun behandler alle barnebarn som hun gjorde med meg, men da begrenset siden hun ikke bor med de.

Anonymkode: 05655...b85

Eneste valg du har er å slutte å bruke han for å være gratis barnevakt da.  

Anonymkode: 457b1...9d3

[AnonymBruker]

1 time siden, bortebra skrev:

Vel, jeg leste hovedinnlegget og svarte på dette. Der sto det kun om egne dårlige opplevelser med mora. 

Men så har jo innlegg på KG en tendens til å komme med masse essensiell ekstrainformasjon etter hvert som endrer hele situasjonen, så da må jeg bare beklage 

Egne dårlige opplevelser bør være nok! Som sagt så tviler jeg på at en datter bryter så sterkt med sin mor etter kun uenigheter.

Anonymkode: 81561...565

[Dropi]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det viktigste er at du nå setter en grense for din egen far, slik at han forstår at dette er ikke noe han kan fortsette med. Ellers har du det gående. Han må forstå at det er du som bestemmer over og beskytter sønnen din, og at ikke han får treffe barnebarnet sitt hvis han ikke kan godta dette.

Anonymkode: 8c7e9...ee1

Dette!

Som du beskriver din mor er det dessverre noen mennesker som er. Voksne mennesker som ikke kan regulere følelser, føle vanlige følelser som skyld og skam, og som mangler selvinnsikt og ikke tar ansvar for hvordan de behandler andre. Det er vanskelig å forstå at disse menneskene finnes, fordi det er noe nesten "umenneskelig" over dem. Man må komme i nærkontakt med en selv, før man ordentlig kan forstå at slik ondskap faktisk finnes. Og deg som har hatt en mor som er sånn; klem til deg, TS!

Din mor kommer aldri til å endre seg, og jeg tenker du må beskytte sønnen din alt du kan. Stol på instinktet ditt, ingen kommer til å hjelpe deg å avslutte forholdet med henne. Faren din er nok "valgt" av din mor fordi han er ettergivende som han er. Om du føler på at det er skadelig for sønnen din å være i kontakt med henne, så lytt til det! Du må være tydelig overfor faren din, ellers kommer det bare til å fortsette.

Lykke til!

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner veldig godt at du føler det sånn og ville følt det samme. Mine foreldre er av samme slaget som selv har begynt å la ting gå utover barnebarnet, noe som er ekstremt provoserende og min mor mener at hun ikke gjør noen ting som er galt - aldri har gjort som er galt i det hele tatt. Nå er dette kanskje sånn foreldrene dine er og din far mener tydeligvis at du overdriver hele greia, det er ikke så farlig og at du kanskje tar til fornuften. Du har to alternativer, men det vet du kanskje. Du kan enten velge å la han passe han eller begynne å lete etter andre løsninger. Jeg har to løsninger i bakhold og det er egentlig venner gjennom klassen til min sønn, begge har ønsket han varmt velkommen på juleaften om jeg må på jobb og det kan jo skje. 

Å, jeg hadde vært så forbanna om jeg var deg. Det hadde stått røyk ut av ørene mine. 

Anonymkode: 7172f...2ec

Takk for forståelse og gode tips. Jeg kjenner ikke så godt foreldrene til barna i klassen enda da vi flyttet hit rett før han begynte i 1. klasse, men skal absolutt jobbe fremover for å få god kontakt med de. Ikke bare for barnevakt, men også for å få venner her jeg bor.

Ja, han mener jeg overdriver. Han skjønner ikke hvorfor vi ikke kan samles på julaften alle sammen, da det bare er én dag, jeg burde tenkt på barnet mitt for dette handler ikke om meg men han sier han. Han mener også at jeg ikke stoler på han siden jeg ikke tror han vil gi beskjed om noe skjer. Jeg har jo egne erfaringer som svar på det. 

Jeg ble ganske forbanna på han ja, spesielt når han sa at det er han som bestemmer når han passer. Selvfølgelig, finn på hva som helst, jeg har aldri nektet han noe før - men når jeg først sier ifra for en gangs skyld så bør han høre etter. 

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

2 timer siden, Dropi skrev:

Dette!

Som du beskriver din mor er det dessverre noen mennesker som er. Voksne mennesker som ikke kan regulere følelser, føle vanlige følelser som skyld og skam, og som mangler selvinnsikt og ikke tar ansvar for hvordan de behandler andre. Det er vanskelig å forstå at disse menneskene finnes, fordi det er noe nesten "umenneskelig" over dem. Man må komme i nærkontakt med en selv, før man ordentlig kan forstå at slik ondskap faktisk finnes. Og deg som har hatt en mor som er sånn; klem til deg, TS!

Din mor kommer aldri til å endre seg, og jeg tenker du må beskytte sønnen din alt du kan. Stol på instinktet ditt, ingen kommer til å hjelpe deg å avslutte forholdet med henne. Faren din er nok "valgt" av din mor fordi han er ettergivende som han er. Om du føler på at det er skadelig for sønnen din å være i kontakt med henne, så lytt til det! Du må være tydelig overfor faren din, ellers kommer det bare til å fortsette.

Lykke til!

 

Tusen takk for et fint innlegg, du beskriver henne akkurat som hun er. Jeg vet at hun aldri kommer til å endre seg, og det gjør meg forferdelig trist. Ingen kommer til å hjelpe meg med å avslutte det nei. Den siste av oss søsken har ikke samme opplevelse av vår mor som jeg har, da jeg forteller hvordan hun er i enkelte situasjoner. Har ikke lagt merke til noe, og reagerer heller ikke. Fortalte at min mor ikke forstod hvorfor jeg ikke ønsket noe kontakt med henne mer, og det kom ikke som et sjokk for meg. Min far kommer heller ikke til å endre seg, jeg kan bare ikke forstå at man velger en ekskone fremfor sitt eget barn og barnebarn. 

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

21 timer siden, xinnia skrev:

Faren min var ingen god far,  vi hadde lite kontakt før han døde, men han var en herlig  bestefar for barna mine. 

Hvor mye kan skade kan hun gjøre på noen timer? 

 

Det lurer jeg også på. Det er skammelig å føre sin egen bitterhet over på barna

Anonymkode: 3bb04...107