Morfar som ikke respekterer mine grenser som mor

[Jordbæra]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han lagde denne avtalen uten i det hele tatt å spørre meg først, men tenkte det var greit å informere meg før julaften så jeg visste om planene. Det ble til en julelunsj fordi han i utgangspunktet må levere gaver der, og nå har han plutselig fri i morgen og kan ikke levere gavene da. Blitt en prinsippsak tydeligvis nå...

Anonymkode: 05655...b85

Tror han begynte å forstå at dette vil 7 åringen fortelle om hjemme uansett. Så da valgte han å "si ifra" på forhånd på en slik måte at han låser seg til denne avtalen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, TheGirlWhoWaited skrev:

Behandler din mor sønnen din på samme måte som hun behandlet deg? For det er nemlig det som er avgjørende her. Hvis hun behandler ham dårlig, er det din fordømte plikt å holde ham unna henne - så får du ordne deg med barnevakt på annen måte. Hvis hun derimot behandler sønnen din bra, synes jeg at sønnen din skal få lov til å besøke og ha et forhold til sin bestemor. Han skal ikke lide for at du straffer din mor.

 

Ja, hun behandler de på samme måte. Han begynte å gråte en gang pga noe hun sa, og når jeg forklarer henne hvorfor han gråter, prøver hun å bortforklare det i steden for å bare si unnskyld. Jeg ber henne da si unnskyld, hun skriker til meg at jeg skal passe mine egne saker...regner med sønnen min er «mine egne saker», og derfor blander jeg meg. Hun behandler alle barnebarn som hun gjorde med meg, men da begrenset siden hun ikke bor med de.

Anonymkode: 05655...b85

[Sensi]

Stakkar deg. Og du har ingen andre som kan passe? Det er jo ikke akkurat den letteste dagen å finne barnevakt. Men jeg hadde iallfall tatt imot. Er jo på dagen og barna kunne lekt. Kunne du hørt med noen? Evt...kan du ta han med på jobb? Sikkert ikke eller? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun behandler de på samme måte. Han begynte å gråte en gang pga noe hun sa, og når jeg forklarer henne hvorfor han gråter, prøver hun å bortforklare det i steden for å bare si unnskyld. Jeg ber henne da si unnskyld, hun skriker til meg at jeg skal passe mine egne saker...regner med sønnen min er «mine egne saker», og derfor blander jeg meg. Hun behandler alle barnebarn som hun gjorde med meg, men da begrenset siden hun ikke bor med de.

Anonymkode: 05655...b85

Jeg er usikker, Ts, på hvorfor du har valgt å opprettholde kontakt med din far? Altså, din mor er jo psykisk syk. Og du kan hate henne alt du vil. Men det er jo den «oppegående» forelderen som plikter å ta barna ut av situasjonen som svikter. Altså din far.

Og nå svikter han sine barnebarn. Det er ikke ok. Og han tåler fint at det får konsekvenser. Han er voksen.

Sånn her og nå så må du enten ta fri eller finne en ny barnevakt. Jeg nekter å tro at en 7-åring ikke har en eneste venn med familie som ikke ville tatt han inn. Jeg ville tatt inn mine barns venner om mor måtte jobbe. Null problem. Far til ungen kan jo ta han?

Anonymkode: 01f92...129

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jordbæra skrev:

Tror han begynte å forstå at dette vil 7 åringen fortelle om hjemme uansett. Så da valgte han å "si ifra" på forhånd på en slik måte at han låser seg til denne avtalen.

Ja, det forstod han nok. Min mor har jo vært på besøk to ganger tidligere hjemme hos meg mens jeg har vært på jobb og han har passet ham, og det har jeg fått vite gjennom sønnen min.

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sensi skrev:

Stakkar deg. Og du har ingen andre som kan passe? Det er jo ikke akkurat den letteste dagen å finne barnevakt. Men jeg hadde iallfall tatt imot. Er jo på dagen og barna kunne lekt. Kunne du hørt med noen? Evt...kan du ta han med på jobb? Sikkert ikke eller? 

Nei, det er ikke så lett når det er julaften og alle er opptatt med julebesøk og sitt. Jeg hadde nok ikke hatt samvittighet til å sende ham til noen heller, julaften er hellig for familien synes jeg da. Jeg jobber i helsevesenet, så jeg har ikke mulighet til å ta ham med på jobb dessverre. 

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

Hadde betalt en dyr barnevakt for tiden jeg var på jobb, eller tatt ut egenmelding. 

Anonymkode: 0cf5b...be3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er usikker, Ts, på hvorfor du har valgt å opprettholde kontakt med din far? Altså, din mor er jo psykisk syk. Og du kan hate henne alt du vil. Men det er jo den «oppegående» forelderen som plikter å ta barna ut av situasjonen som svikter. Altså din far.

Og nå svikter han sine barnebarn. Det er ikke ok. Og han tåler fint at det får konsekvenser. Han er voksen.

Sånn her og nå så må du enten ta fri eller finne en ny barnevakt. Jeg nekter å tro at en 7-åring ikke har en eneste venn med familie som ikke ville tatt han inn. Jeg ville tatt inn mine barns venner om mor måtte jobbe. Null problem. Far til ungen kan jo ta han?

Anonymkode: 01f92...129

Jeg har gitt ham beskjed om at han har sviktet når det gjelder å stille opp for oss i barndommen, og han har ingen problem med å innrømme at de har gjort feil under oppdragelsen. Mye skjedde når han var på jobb eller på trening, og jeg burde vel egentlig fortalt ham hva som skjedde når jeg var liten, men det gjorde jeg ikke i frykt av straffen fra min mor.

Ja, jeg har ingen annen mulighet enn å spørre pappaen. Han feirer ikke jul, men det er jo ettermiddagen som er det «viktigste» for barn. Kunne spurt min bror om de var hjemme, men de reiser vekk lillejulaften. Sønnen min gleder seg jo veldig til å være med morfaren sin, så jeg føler hele julen bare er en stor skuffelse.

 

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde betalt en dyr barnevakt for tiden jeg var på jobb, eller tatt ut egenmelding. 

Anonymkode: 0cf5b...be3

Ønsker ikke å overlate ham til noen hverken han eller jeg kjenner, og egenmelding har jeg ikke samvittighet til å ta..var syk i forrige uke i tillegg, og det må vel gå 3 uker mellom hver?

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

Om du ikke har andre valg. Kan du iallefall prate med sønnen din om hva som kan møte han? At mormor kan være tøvete, at hun sier ting eller blir sint uten at det egentlig er noen grunn. Bare sånn hun dessverre er. Og om hun blir "tøvete" er det ikke noe å bry seg om. At han skal bare gjøre som morfar sier. Jeg tror han tåler fint enkeltepisoder om de skulle oppstå, særlig om en bortforklare det. Demente kan jo ofte ha en slik lignende oppførsel og en skjermer vel ikke barnebarn helt, men forklarer hvorfor besteforeldre oppfører seg sånn? 

Og så må du jo prate med Pappaen din at han må ikke tillatt at din mor er ufin. 

Anonymkode: ce8ff...163

[Sensi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke har andre valg. Kan du iallefall prate med sønnen din om hva som kan møte han? At mormor kan være tøvete, at hun sier ting eller blir sint uten at det egentlig er noen grunn. Bare sånn hun dessverre er. Og om hun blir "tøvete" er det ikke noe å bry seg om. At han skal bare gjøre som morfar sier. Jeg tror han tåler fint enkeltepisoder om de skulle oppstå, særlig om en bortforklare det. Demente kan jo ofte ha en slik lignende oppførsel og en skjermer vel ikke barnebarn helt, men forklarer hvorfor besteforeldre oppfører seg sånn? 

Og så må du jo prate med Pappaen din at han må ikke tillatt at din mor er ufin. 

Anonymkode: ce8ff...163

Enig med dette. Spesielt hvis han ikke vil til pappaen sin. 

[Jordbæra]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det forstod han nok. Min mor har jo vært på besøk to ganger tidligere hjemme hos meg mens jeg har vært på jobb og han har passet ham, og det har jeg fått vite gjennom sønnen min.

Anonymkode: 05655...b85

Hadde det vært meg og min mor så hadde aldri latt mannen sitte barnevakt igjen. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke har andre valg. Kan du iallefall prate med sønnen din om hva som kan møte han? At mormor kan være tøvete, at hun sier ting eller blir sint uten at det egentlig er noen grunn. Bare sånn hun dessverre er. Og om hun blir "tøvete" er det ikke noe å bry seg om. At han skal bare gjøre som morfar sier. Jeg tror han tåler fint enkeltepisoder om de skulle oppstå, særlig om en bortforklare det. Demente kan jo ofte ha en slik lignende oppførsel og en skjermer vel ikke barnebarn helt, men forklarer hvorfor besteforeldre oppfører seg sånn? 

Og så må du jo prate med Pappaen din at han må ikke tillatt at din mor er ufin. 

Anonymkode: ce8ff...163

Tror du han kommer til å si noe om hun er ufin? Det tviler jeg dessverre sterkt på da han ikke stilte opp for oss når vi vokste opp. Jeg har bortforklart en del allerede, og det gjør vondt i mammahjertet hver gang jeg tenker på hva hun har sagt til ham. 

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Jordbæra skrev:

Hadde det vært meg og min mor så hadde aldri latt mannen sitte barnevakt igjen. 

Han har forstått alvoret, og jeg har vel egentlig sagt at han ikke trenger å ta kontakt igjen dersom han ikke respekterer meg. Jeg har en bror som har kuttet ut foreldrene mine helt, og min mor fatter ikke hvorfor. Hun skal spille offer og det er så synd på henne, og min far går fem på hver gang. Da er det som regel jeg som er den store stygge ulven...

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

Jeg er også bitter og sur over hvordan min barndom var pga mine foreldre men de har fortsatt fått lov å ha et forhold til barnebarna sine. Jeg synes du er vanskelig. Med mindre det er en sjanse for at hun skader barna dine så ville jeg latt de dratt på julelunsj. 

Anonymkode: 3fb02...11c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke så lett når det er julaften og alle er opptatt med julebesøk og sitt. Jeg hadde nok ikke hatt samvittighet til å sende ham til noen heller, julaften er hellig for familien synes jeg da. Jeg jobber i helsevesenet, så jeg har ikke mulighet til å ta ham med på jobb dessverre. 

Anonymkode: 05655...b85

Barndommen din har satt seg i hodet ditt, ts. Du må ha tillit til at andre mennesker er gode og kan ta inn sønnen din noen timer. Ikke finn på unnskyldninger, slik din far gjorde.

Det sagt, så synes jeg du først skulle høre med far til barnet. At han ikke feirer jul er underordnet.

Dette handler ikke om sønnen din. Dette handler ikke om mormoren hans. Dette handler om deg og ditt forhold til din far.

Det viktigste er at du nå setter en grense for din egen far, slik at han forstår at dette er ikke noe han kan fortsette med. Ellers har du det gående. Han må forstå at det er du som bestemmer over og beskytter sønnen din, og at ikke han får treffe barnebarnet sitt hvis han ikke kan godta dette. 

Hvorvidt din sønn skal treffe sin mormor eller ei, er noe du skal få bestemme, ikke noe verken din far eller utenforstående KG-brukere skal bestemme.

Anonymkode: 8c7e9...ee1

[Grandidosa83]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må jobbe på dagtid lillejulaften og julaften, og min far skal derfor passe sønnen min. Han sa i dag at han og sønnen min skal reise på julelunsj hos min mor på julaften. Det var ingenting å diskutere, dette bestemte han siden han passet ham. Om ikke han fikk lov til dette ville han ikke passe sønnen min, og sa at jeg måtte ta meg fri fra jobb. Det er jo ikke akkurat så veldig lett å ta seg fri disse dagene, og jeg er derfor avhengig av barnevakt. 

Hadde jeg opplevd noe slikt, så hadde det gått en "faen" i meg. Her blir du satt i en situasjon hvor din far faktisk driver utpressing av deg. Ja, man kan gjerne si at man ikke trenger å la en feide gå i arv - men samtidig er det faktisk noen feider/uenigheter som er velbegrunnet. 

I slik situasjoner har jeg alltid satt hardt mot hardt. Folk respekterer dette i langt større grad enn at du er en dørmatte.. 

Jeg hadde prøvd og sett på alternative løsninger (Kan han være noen timer hos en venn? - har du mulighet å snakke med sjefen din vedrørende å få en noe kortere vakt denne dagen, eller eventuelt at sønnen din kan være med på jobb? mv.) Finner du ingen alternativer ville jeg uansett vært knallhard mot ham: Si klart og tydelig at dette er utpressing og at han kan forvente at du vil ta samme virkemiddel i bruk mot ham når det passer deg. Dagen etter du ikke har bruk for ham til barnepass mer, hadde jeg brutt tvert og latt han seile sin egen sjø til han beklaget.

[AnonymBruker]

Hvor er far til barnet? 

Anonymkode: d57c7...95b

[AnonymBruker]

3 timer siden, Grandidosa83 skrev:

Hadde jeg opplevd noe slikt, så hadde det gått en "faen" i meg. Her blir du satt i en situasjon hvor din far faktisk driver utpressing av deg. Ja, man kan gjerne si at man ikke trenger å la en feide gå i arv - men samtidig er det faktisk noen feider/uenigheter som er velbegrunnet. 

I slik situasjoner har jeg alltid satt hardt mot hardt. Folk respekterer dette i langt større grad enn at du er en dørmatte.. 

Jeg hadde prøvd og sett på alternative løsninger (Kan han være noen timer hos en venn? - har du mulighet å snakke med sjefen din vedrørende å få en noe kortere vakt denne dagen, eller eventuelt at sønnen din kan være med på jobb? mv.) Finner du ingen alternativer ville jeg uansett vært knallhard mot ham: Si klart og tydelig at dette er utpressing og at han kan forvente at du vil ta samme virkemiddel i bruk mot ham når det passer deg. Dagen etter du ikke har bruk for ham til barnepass mer, hadde jeg brutt tvert og latt han seile sin egen sjø til han beklaget.

Jeg har fortalt ham at han truer meg til å si ja, og at det ikke er greit. Jeg har også sagt at jeg ikke er interessert i noe videre kontakt med han heller om han gjennomfører dette (nekter å passe ham fordi han ikke får dra på julelunsj hos ekskonen). Jeg har en bror som heller ikke snakker med foreldrene mine, noe de har tatt veldig tungt, så jeg vet at min far kommer til å slite veldig. Det burde ringe en bjelle når 2/3 barn kutter de ut, men det ser de ikke..

Anonymkode: 05655...b85

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barndommen din har satt seg i hodet ditt, ts. Du må ha tillit til at andre mennesker er gode og kan ta inn sønnen din noen timer. Ikke finn på unnskyldninger, slik din far gjorde.

Det sagt, så synes jeg du først skulle høre med far til barnet. At han ikke feirer jul er underordnet.

Dette handler ikke om sønnen din. Dette handler ikke om mormoren hans. Dette handler om deg og ditt forhold til din far.

Det viktigste er at du nå setter en grense for din egen far, slik at han forstår at dette er ikke noe han kan fortsette med. Ellers har du det gående. Han må forstå at det er du som bestemmer over og beskytter sønnen din, og at ikke han får treffe barnebarnet sitt hvis han ikke kan godta dette. 

Hvorvidt din sønn skal treffe sin mormor eller ei, er noe du skal få bestemme, ikke noe verken din far eller utenforstående KG-brukere skal bestemme.

Anonymkode: 8c7e9...ee1

Jeg har sagt klart og tydelig ifra at det er jeg som bestemmer og beskytter, men han er ikke enig i valget jeg har tatt om å kutte henne ut. Har også forklart ham hva som kommer til å skje hvis han ikke respekterer det jeg sier, og hans svar til det er at han synes det er trist. 

Anonymkode: 05655...b85