AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #1 Skrevet 21. desember 2017 Jeg snakker ikke med min mor lengre, hun har vært et monster gjennom barndommen min og har fått mer enn nok sjanser opp gjennom årene. Hun tok ikke til seg noe av det jeg har fortalt, og ingenting er hennes feil uansett hvor liten eller ubetydelig feil det er. Sitter langt inne for henne å si unnskyld for å si det sånn, og hun gjør ingenting galt. Jeg må jobbe på dagtid lillejulaften og julaften, og min far skal derfor passe sønnen min. Han sa i dag at han og sønnen min skal reise på julelunsj hos min mor på julaften. Det var ingenting å diskutere, dette bestemte han siden han passet ham. Om ikke han fikk lov til dette ville han ikke passe sønnen min, og sa at jeg måtte ta meg fri fra jobb. Det er jo ikke akkurat så veldig lett å ta seg fri disse dagene, og jeg er derfor avhengig av barnevakt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ønsker ikke at min mor skal omgås sønnen min da hun er som hun er, og min far vet veldig godt hvordan hun har vært opp gjennom barndommen min. Jeg er egentlig ganske trist fordi han ikke klarer å respektere det jeg sier. Greit nok at han skal passe ham, men det betyr ikke at han kan ta seg friheter til å gjøre ting jeg ikke synes er ok, også true meg for at jeg skal si ja. Måtte bare få det ut, synes hele julen ble skikkelig kjip nå og har bare lyst å få det overstått... Anonymkode: 05655...b85
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #2 Skrevet 21. desember 2017 Ganske sikker på at ungen din ikke blir traumatisert av EN julelunch med bestemor altså. Så svelg den kamelen. Anonymkode: 22b10...863 23
Ulrikke Skrevet 21. desember 2017 #3 Skrevet 21. desember 2017 Barnet ditt er ikke deg. Han har ikke samme erfaringer som deg. Morfar er der og passer på (og sikkert en drøss andre voksne også). Svelg kamelen UTEN å gi faren din dårlig samvittighet eller å være "offer" her.... Det er greit å ikke like det, men tenk rasjonelt over om sønnen din faktisk tar skade av et par timer der. Mulig hun er spesiell i oppførsel uansett, men er det SKADELIG i så små mengder? Man må skille mellom dritt og lort. Du har dine følelser pga ting som har hendt, det er du helt sikkert i din fulle rett til å ha! Ikke misforstå meg! Hvis faren din ellers respekterer deg (hvilket jeg tolker det som siden du er komfortabel med at han passer sønnen din) og vet hva som har skjedd osv, så har du tillit nok til faren din til at han kan takle dette sammen med barnebarnet! 20
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #4 Skrevet 21. desember 2017 Hvor gammel er sønnen din? Er han stor nok til å si fra om han vil dra til bestemor eller ikke? Anonymkode: 00fc4...1bf
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #5 Skrevet 21. desember 2017 21 minutter siden, Ulrikke skrev: Barnet ditt er ikke deg. Han har ikke samme erfaringer som deg. Morfar er der og passer på (og sikkert en drøss andre voksne også). Svelg kamelen UTEN å gi faren din dårlig samvittighet eller å være "offer" her.... Det er greit å ikke like det, men tenk rasjonelt over om sønnen din faktisk tar skade av et par timer der. Mulig hun er spesiell i oppførsel uansett, men er det SKADELIG i så små mengder? Man må skille mellom dritt og lort. Du har dine følelser pga ting som har hendt, det er du helt sikkert i din fulle rett til å ha! Ikke misforstå meg! Hvis faren din ellers respekterer deg (hvilket jeg tolker det som siden du er komfortabel med at han passer sønnen din) og vet hva som har skjedd osv, så har du tillit nok til faren din til at han kan takle dette sammen med barnebarnet! Nei, det er ingen andre voksne der. Det jeg reagerer på er at han ikke respekterer meg og sier at han bestemmer når han passer, og truer med at han ikke vil passe ham om jeg ikke godtar det. Jeg synes ikke det er greit.. Min far er en meget konfliktsky mann og vil nok ikke gi beskjed til min mor dersom det skjer noe. Anonymkode: 05655...b85 5
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #6 Skrevet 21. desember 2017 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor gammel er sønnen din? Er han stor nok til å si fra om han vil dra til bestemor eller ikke? Anonymkode: 00fc4...1bf Han er 7 år. Anonymkode: 05655...b85
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #7 Skrevet 21. desember 2017 Han høres like ille ut som henne. Var han forelderen som aldri grep inn når hun var et "monster"? Anonymkode: 44ccd...6b3 16
Kontormus Skrevet 21. desember 2017 #9 Skrevet 21. desember 2017 49 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg snakker ikke med min mor lengre, hun har vært et monster gjennom barndommen min og har fått mer enn nok sjanser opp gjennom årene. Hun tok ikke til seg noe av det jeg har fortalt, og ingenting er hennes feil uansett hvor liten eller ubetydelig feil det er. Sitter langt inne for henne å si unnskyld for å si det sånn, og hun gjør ingenting galt. Jeg må jobbe på dagtid lillejulaften og julaften, og min far skal derfor passe sønnen min. Han sa i dag at han og sønnen min skal reise på julelunsj hos min mor på julaften. Det var ingenting å diskutere, dette bestemte han siden han passet ham. Om ikke han fikk lov til dette ville han ikke passe sønnen min, og sa at jeg måtte ta meg fri fra jobb. Det er jo ikke akkurat så veldig lett å ta seg fri disse dagene, og jeg er derfor avhengig av barnevakt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ønsker ikke at min mor skal omgås sønnen min da hun er som hun er, og min far vet veldig godt hvordan hun har vært opp gjennom barndommen min. Jeg er egentlig ganske trist fordi han ikke klarer å respektere det jeg sier. Greit nok at han skal passe ham, men det betyr ikke at han kan ta seg friheter til å gjøre ting jeg ikke synes er ok, også true meg for at jeg skal si ja. Måtte bare få det ut, synes hele julen ble skikkelig kjip nå og har bare lyst å få det overstått... Anonymkode: 05655...b85 Slik jeg oppfatter deg, er du trist fordi han ikke respekterer at du setter straffen av din mor først. Jeg syns du skal tenke deg om, om du virkelig syns det er så viktig? Kan hende syns sønnen din det er hyggelig å hilse på sin mormor. 6
filifjonka Skrevet 21. desember 2017 #10 Skrevet 21. desember 2017 (endret) 9 minutter siden, AnonymBruker said: Nei, det er ingen andre voksne der. Det jeg reagerer på er at han ikke respekterer meg og sier at han bestemmer når han passer, og truer med at han ikke vil passe ham om jeg ikke godtar det. Jeg synes ikke det er greit.. Min far er en meget konfliktsky mann og vil nok ikke gi beskjed til min mor dersom det skjer noe. Anonymkode: 05655...b85 Konfliktsky? Synes ikke det akkurat... Endret 21. desember 2017 av filifjonka 6
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #11 Skrevet 21. desember 2017 Så konflikter skal spres til neste generasjon? Kan hende ditt barn får et annet syn på din mor. Eller la han gjøre sine erfaringer. Din bitterhet vil du din sønn skal overta? Og attpåtil styre hva din far skal gjøre, han som stiller opp og passer han? Beklager din far om unnskyldning. Skamme seg Anonymkode: a65d6...015 7
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #12 Skrevet 21. desember 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Han høres like ille ut som henne. Var han forelderen som aldri grep inn når hun var et "monster"? Anonymkode: 44ccd...6b3 Ja, dessverre.. Anonymkode: 05655...b85 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #13 Skrevet 21. desember 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Så konflikter skal spres til neste generasjon? Kan hende ditt barn får et annet syn på din mor. Eller la han gjøre sine erfaringer. Din bitterhet vil du din sønn skal overta? Og attpåtil styre hva din far skal gjøre, han som stiller opp og passer han? Beklager din far om unnskyldning. Skamme seg Anonymkode: a65d6...015 Si meg, ville du utsatt dine barn for personer som driver med psykisk mishandling, truing, hyling og skriking? Jeg er ikke bitter, men å høre sin egen mor si under søndagsfrokosten når ingen var tilstede at hun skulle ønske hun aldri fikk meg fordi knivet falt ned 1cm fra fatet mitt til spisebordet når jeg la den ifra meg, dét går inn på en 6-7 åring som jeg var da. Så du mener fortsatt jeg bør skamme meg? Jeg har gått til psykolog fordi jeg var lei og ville ordne opp med henne, men når hun låser seg helt og mener oppdragelsen var helt etter boken - for hun har ikke gjort eller sagt det jeg forteller henne, kan ikke jeg gjøre noe annet enn å beskyttet meg selv og personen jeg elsker mest. Jeg overfører ikke bitterhet, jeg overfører trygghet og grenser man må sette for seg selv, og stopper den psykiske mishandlingen så den ikke fortsetter. Anonymkode: 05655...b85 26
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #14 Skrevet 21. desember 2017 1 time siden, filifjonka skrev: Konfliktsky? Synes ikke det akkurat... Han er nok det, men kan komme med noen kommentarer når alt har bygget seg opp inn i ham. Han er uenig i mitt valg, og ønsker ikke å respektere det. Anonymkode: 05655...b85
Jordbæra Skrevet 21. desember 2017 #15 Skrevet 21. desember 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg snakker ikke med min mor lengre, hun har vært et monster gjennom barndommen min og har fått mer enn nok sjanser opp gjennom årene. Hun tok ikke til seg noe av det jeg har fortalt, og ingenting er hennes feil uansett hvor liten eller ubetydelig feil det er. Sitter langt inne for henne å si unnskyld for å si det sånn, og hun gjør ingenting galt. Jeg må jobbe på dagtid lillejulaften og julaften, og min far skal derfor passe sønnen min. Han sa i dag at han og sønnen min skal reise på julelunsj hos min mor på julaften. Det var ingenting å diskutere, dette bestemte han siden han passet ham. Om ikke han fikk lov til dette ville han ikke passe sønnen min, og sa at jeg måtte ta meg fri fra jobb. Det er jo ikke akkurat så veldig lett å ta seg fri disse dagene, og jeg er derfor avhengig av barnevakt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ønsker ikke at min mor skal omgås sønnen min da hun er som hun er, og min far vet veldig godt hvordan hun har vært opp gjennom barndommen min. Jeg er egentlig ganske trist fordi han ikke klarer å respektere det jeg sier. Greit nok at han skal passe ham, men det betyr ikke at han kan ta seg friheter til å gjøre ting jeg ikke synes er ok, også true meg for at jeg skal si ja. Måtte bare få det ut, synes hele julen ble skikkelig kjip nå og har bare lyst å få det overstått... Anonymkode: 05655...b85 Fy faen. Det hadde jeg sett på som et kjempe tillitsbrudd! Hvis noen hadde tatt med mitt barn til min mor og presset meg til å godta det, så hadde jeg brutt med det mennesket. 8
xinnia Skrevet 21. desember 2017 #16 Skrevet 21. desember 2017 Faren min var ingen god far, vi hadde lite kontakt før han døde, men han var en herlig bestefar for barna mine. Hvor mye kan skade kan hun gjøre på noen timer? 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #17 Skrevet 21. desember 2017 1 time siden, Kontormus skrev: Slik jeg oppfatter deg, er du trist fordi han ikke respekterer at du setter straffen av din mor først. Jeg syns du skal tenke deg om, om du virkelig syns det er så viktig? Kan hende syns sønnen din det er hyggelig å hilse på sin mormor. Jeg har tenkt disse tankene siden jeg var liten og hun holdt det gående. Det eneste som holdt meg i live under alt var tanken på at jeg en dag kunne flytte og slippe å forholde meg til henne. Så ja, det er gjennomtenkt. Som nevnt har jeg gitt henne sjanser til å løse det, uten resultat. Anonymkode: 05655...b85 7
Jordbæra Skrevet 21. desember 2017 #18 Skrevet 21. desember 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Så konflikter skal spres til neste generasjon? Kan hende ditt barn får et annet syn på din mor. Eller la han gjøre sine erfaringer. Din bitterhet vil du din sønn skal overta? Og attpåtil styre hva din far skal gjøre, han som stiller opp og passer han? Beklager din far om unnskyldning. Skamme seg Anonymkode: a65d6...015 Enkelte ganger må man beskytte sine barn slik man selv ikke ble beskyttet for sitt egne foreldre. Tror du noen med letthet bryter kontakt med sin mor? Det handler så klart ikke om en turbulent tenåringstid hvor mor og datter kun har forskjellige meninger. Og attpåtil bli presset til noe man har sagt ifra kraftig om! 11
TheGirlWhoWaited Skrevet 21. desember 2017 #19 Skrevet 21. desember 2017 Behandler din mor sønnen din på samme måte som hun behandlet deg? For det er nemlig det som er avgjørende her. Hvis hun behandler ham dårlig, er det din fordømte plikt å holde ham unna henne - så får du ordne deg med barnevakt på annen måte. Hvis hun derimot behandler sønnen din bra, synes jeg at sønnen din skal få lov til å besøke og ha et forhold til sin bestemor. Han skal ikke lide for at du straffer din mor. 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2017 #20 Skrevet 21. desember 2017 2 minutter siden, Jordbæra skrev: Fy faen. Det hadde jeg sett på som et kjempe tillitsbrudd! Hvis noen hadde tatt med mitt barn til min mor og presset meg til å godta det, så hadde jeg brutt med det mennesket. Han lagde denne avtalen uten i det hele tatt å spørre meg først, men tenkte det var greit å informere meg før julaften så jeg visste om planene. Det ble til en julelunsj fordi han i utgangspunktet må levere gaver der, og nå har han plutselig fri i morgen og kan ikke levere gavene da. Blitt en prinsippsak tydeligvis nå... Anonymkode: 05655...b85 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå