Angrer du på få barn

[AnonymBruker]

Ja. Angrer veldig. Hater ungen min. 

Anonymkode: a53ae...b8a

[AnonymBruker]

Angrer ja. Hadde aldri fått barn om jeg visste det skulle bli slik. Mine barn er ganske store. Småbarnsårene var fine. Tenårene er et h.......

Anonymkode: d4dc6...41b

[Minlillelykke]

Nå er min eldste bare 2.5 og yngste 4 uker men jeg kan med hånden på hjerte si jeg angret da eldste var like gammel og hadde kolikk. Nå derimot storkoser jeg meg i rollen som mamma. Sønnen vår gir oss vanvittig mye glede og frustrasjon i hverdagen, særlig etter lillesøstra ble født. Men jeg hadde aldri ville vært foruten noen av dem.

[AnonymBruker]

Nei, men angrer på å få barn i Norge og bosette oss her. Forhåpentligvis flytter vi til mannens hjemland innen overskuelig fremtid, som er et mye gøyere og uhøytidelig land enn Norge. Tror mye blir bedre da. Her er alle så selvhøytidelige og seriøse. Og tror ALT er bedre her og vi vet alt best.

Anonymkode: d2bb2...a86

[Nerine_]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

syntes alle bør få barn  for å utvikle familien. tenk om du er gammel og ikke har noe familie vedsidenav?

når en ønsker å få barn er vel forskjellig. spørs når man er klar for det, men før man er 40 bør man få egt. 

er kjedelig å ikke få barn....

er liksom som et ekspriment.

Anonymkode: c2d56...807

Det finnes mye annet man kan gjøre i livet som er spennende. Før kunne jeg ikke skjønne at noen kunne velge å ikke få barn, men nå har jeg stor respekt for de som tar valget om å ikke få barn og lever livet slik de selv ønsker. Det er ikke alle som passer til å leve med en livsstil som er forenelig med barn/familie, og da er det mye bedre å ta valget, ellers kan man ende opp med en hverdag man ikke trives i. 

Endret 16. desember 2017 av Nerine_

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men angrer på å få barn i Norge og bosette oss her. Forhåpentligvis flytter vi til mannens hjemland innen overskuelig fremtid, som er et mye gøyere og uhøytidelig land enn Norge. Tror mye blir bedre da. Her er alle så selvhøytidelige og seriøse. Og tror ALT er bedre her og vi vet alt best.

Anonymkode: d2bb2...a86

Enig.

Anonymkode: d4dc6...41b

[Isambard]

Nei, jeg angrer ikke i det hele tatt. Jeg synes barna gir livet  en dypere mening.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Angrer på mitt andre barn. Han er syk, og har kolikk i tillegg. Han er 2 måneder.

Vi er inn og ut av sykehus, utslitte. Jeg vet ting blir bedre, og vi kunne ikke vite hvordan det skulle bli på forhånd.  

Men angrer? Ja, det gjør jeg.

Ikke fått noe smil fra han enda engang, han bare hyler når han er våken.

Anonymkode: 7e758...c06

Du har sikkert hørt dette 100 ganger før men det blir bedre! Man blir ganske irrasjonell når man ikke har fått søvn på lenge og er utsatt for så krevende omsorgs oppgave. Snart går kolikken over , han begynner å pludre og le og mammahjertet ditt smelter.  Håper dere får hjelp til barnet og til dere selv.  

Anonymkode: 206d7...fcd

[AnonymBruker]

Noen dager angret jeg bittert. Ikke så mye på at barna er til men livsstilen som følger med.  Hvor fastlåst en er og hvor slitsomt det er å bare gi og gi. Føles ut som om en er slave av familien AS. Smøre matpakker, tørke snørrete neser, søvnløse netter, bære rundt på hylende unger til en får senebetennelse i skulder og armer. Hele livet handler om logistikk og få hverdagen til å gå rundt. Da lurer jeg på hvorfor vi gidder dette ? Ser for meg en barnefri tilværelse hvor jeg kunne dyrke mine egne interesser.  Andre dager priser jeg meg lykkelig.  Er vel slik for de fleste kanskje.  

Anonymkode: 206d7...fcd

[Gjest Axl Rose]

Ja jeg angrer. Jeg angret på at jeg ikke brukte kondom men stolte på daværende kjæreste. Dummeste jeg noen gang har gjort. Jeg er lei meg for at en uskyldig gutt måtte tvinges til verden av ei kjerring som bare måtte ha barn. Jeg er lei for at han ikke får noe perfekt start på livet med ei mor OG en far som kan ta seg av han. Ikke bare ei mor. Jeg angrer på at han fikk meg til far og ikke den faren han fortjener. En som har null problemer, frisk nok, og som lever et bra liv. Hvorfor må livet være så hardt og urettferdig. 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

syntes alle bør få barn  for å utvikle familien. tenk om du er gammel og ikke har noe familie vedsidenav?

når en ønsker å få barn er vel forskjellig. spørs når man er klar for det, men før man er 40 bør man få egt. 

er kjedelig å ikke få barn....

er liksom som et ekspriment.

Anonymkode: c2d56...807

Nei færre må få barn. Alt for mange barn får en tøff start på livet, får en tøff oppvekst. Alt for mange venter på fosterhjem. Hvorfor i helvete skal så mange uskyldige barn som ikke har bedt om å komme til verden lide for folk MÅ ha barn? 

[carmen81]

Beste i mitt liv er ungen. 

[AnonymBruker]

Barnet er 1,5 år. Hele det første året var jeg alene. Nå er han hos far annenhver helg og en dag i uka. Jeg angrer stort sett hver dag. Hver eneste dag. Jeg elsker han over hele mitt hjerte og ville vært knust om jeg mistet han. Han får dekt alle behov og har absolutt alt han trenger. Men jeg tenker ofte at hele den mammagreia her er noe jeg lett kunne vært foruten. 

Anonymkode: f72ad...186

[bettsa]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen dager angret jeg bittert. Ikke så mye på at barna er til men livsstilen som følger med.  Hvor fastlåst en er og hvor slitsomt det er å bare gi og gi. Føles ut som om en er slave av familien AS. Smøre matpakker, tørke snørrete neser, søvnløse netter, bære rundt på hylende unger til en får senebetennelse i skulder og armer. Hele livet handler om logistikk og få hverdagen til å gå rundt. Da lurer jeg på hvorfor vi gidder dette ? Ser for meg en barnefri tilværelse hvor jeg kunne dyrke mine egne interesser.  Andre dager priser jeg meg lykkelig.  Er vel slik for de fleste kanskje.  

Anonymkode: 206d7...fcd

Er så enig, kunne ha skrevet dette selv. Man blir så fastlåst med småbarn. Begynner å glede meg til dagen de flytter ut, men da savner vi dem sikkert. Elsker barna over alt på jord. Ville aldri ha vært dem foruten.

[AnonymBruker]

Jeg elsker min datter over alt på jord, men det er tider der jeg blir veldig frustrert (da er det rett til morfar - jeg trenger pauser av og til jeg også og min datter forstår det, hun sier at jeg må slappe av og kose meg når hun er borte, hun er 5 1/2 år 😄). Av og til føler jeg at tiden ikke strekker til, men jeg prøver så godt jeg kan. Angrer ikke et sekund på at jeg fikk henne, hun er verdens nydeligste datter og jeg har mange snille mennesker rundt meg som hjelper når jeg trenger det - men når jeg tenker tilbake nå så kunne livet vært enklere hvis hun ikke hadde vært her nå. Men på den tiden så ble det sånn og kan ikke gå tilbake for å endre på det nå. 😊

Anonymkode: c6ced...8ec

[AnonymBruker]

Jeg angret litt når alle 3 lå å spydde samtidig i 12 t... 12t etterpå var ungene friske, men jeg og pappaen hadde det! Da angret jeg!!! Hater omgangsyken.!!! 

Ellers angrer jeg nok etterhvert på at vi bare fikk 3, selv om 4 barn er helt uaktuelt nå. 

Anonymkode: a8881...d50

[AnonymBruker]

Jeg elsker barna mine over alt på jord, uten de er jeg ingenting.

Samtidig så må jeg si at at angeren er der innimellom. Dette på grunn av at da barnefar ville skilles, så betydde det fra barna også. Dermed satt jeg helt alene med ansvaret for de. Alle planene vi hadde for barna ble revet bort og jeg klarer ikke å innfri det alene. Samtidig som han flyttet så ble usannheter om meg og barna servert i hytt og pine, noe som gjorde at hans side av slekta også tok avstand. Heldigvis er barna store nok idag til at de vet sannheten og klarer seg selv.

På en annen måte så hadde jeg aldri i verden satt barn til verden og jeg visste hvor rå denne verden er å leve i. Da jeg fikk barna var livet så fint og godt. Verden utenfor ble holdt på avstand. Jeg satte barn inn i en veldig utrygg verden. Jeg vil skjønne om mine barn velger å ikke få barn, jeg vil støtte de 100% Iden avgjørelsen.

Anonymkode: 89e4a...df5

[AnonymBruker]

Er alenemor og singel. Har en sønn på 3 år og lever verdens beste liv. Livet er veldig givende og ønsker ikke å endre på noe

Anonymkode: a2aba...a41

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men angrer på å få barn i Norge og bosette oss her. Forhåpentligvis flytter vi til mannens hjemland innen overskuelig fremtid, som er et mye gøyere og uhøytidelig land enn Norge. Tror mye blir bedre da. Her er alle så selvhøytidelige og seriøse. Og tror ALT er bedre her og vi vet alt best.

Anonymkode: d2bb2...a86

Er han fra Legoland? 

Anonymkode: a6957...588

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han fra Legoland? 

Anonymkode: a6957...588

Det må det nesten være 🤔 

Anonymkode: a2aba...a41

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri angret. Jeg har vært sliten, lei, hatt dårlig råd og dårlig tid, alt har ille vært solskinn. Men angret? Nei, aldri. 

Anonymkode: 90051...9ea