«Norske tilstander»

[AnonymBruker]

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDDP11001517/14-11-2017

 

Er dette reelt? Er dette et ekte bilde? Eller er det langt fra sannheten? 

Om dette er ekte vil jeg si at der var mye jeg reagerte svært negativt på, fra barna, fra innbyggerne, til SV byråden. 

Det var et innslag som var overskyggende negativt. Jeg har aldri vært på Tøyen, aner ikke hvordan det er der. 

Anonymkode: 43f8f...b60

[AnonymBruker]

En annen ting jeg glemte å kommentere på. Det var jo fritt for jenter? Er det ingen jenter på Tøyen? Tre kvelder på ungdomsklubben var guttekvelder? Hvorfor det? 

Anonymkode: 43f8f...b60

[Djungelvrål]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting jeg glemte å kommentere på. Det var jo fritt for jenter? Er det ingen jenter på Tøyen? Tre kvelder på ungdomsklubben var guttekvelder? Hvorfor det? 

Anonymkode: 43f8f...b60

Mange innvandrerjenter får ikke lov til å reke ute på kveldene. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Peonjenta said:

Mange innvandrerjenter får ikke lov til å reke ute på kveldene. 

Min datter får da heller ikke lov til å reke ute på kvelden, ikke sønnen min heller. De får da allikevel begge lov til å gå på ungdomsklubben etc. Ingen kjønnsforskjeller på det. 

Anonymkode: 43f8f...b60

[AnonymBruker]

Ja, hvor var jentene?

Når de gutta er så ekstremt aggressive så skjønner jeg hvorfor det er uro.

Anonymkode: b5960...151

[AnonymBruker]

Jentene holdes hjemme for å bevare familiens ''ære''. Det er aggressive minoritetsgutter som regjerer der og norske ungdommer kvier seg til å være ute. Hvor er nå de med de rosa brillene som sier alt i Oslo Øst er bare bra?

Anonymkode: e1bda...82e

[Djungelvrål]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min datter får da heller ikke lov til å reke ute på kvelden, ikke sønnen min heller. De får da allikevel begge lov til å gå på ungdomsklubben etc. Ingen kjønnsforskjeller på det. 

Anonymkode: 43f8f...b60

Korrektur:  De får ikke lov til å gå på ungdomsklubb heller.  Æreskulturen regjerer. 

[AnonymBruker]

Jentene må være hjemme for å beholde familiens "ære" ja. Alle familiens krefter settes inn for å kontrollere jentene. Guttene har full frihet. Og så blir det "sosiale problemer" som følge av dette, som resten av samfunnet må finansiere via skatteseddelen. Med høyere skatter og dårligere tjenester for resten som oppdrar barna på en ansvarlig måte og ikke skaffer seg flere barn enn de har råd til å gi en god oppvekst. 

Anonymkode: b51d8...be4

[AnonymBruker]

Men skal et helt område løftes, ungdomsmiljøet i en hel bydel, kan en ikke bare løfte for halvparten av ungdommene. Da må en jo satse for å få et tilbud for alle, der de mindre aggressive kan nøytralisere de som har størst problemer. 

For det var enormt med aggresjon i dette. Mye misnøye, og systemkritisk sinne. Lite ansvar. 

Barna helt ned til 10 år snakket veldig voksent, aggressivt og kritisk. Likte det lite, at en heller bør jobbe med barna på en mer positiv vinkling. 

Anonymkode: 43f8f...b60

[AnonymBruker]

Østoslo er et stort og raskt voksende parallellsamfunn. Om noen år er hele Oslo et stort parallellsamfunn. Når Bergen også er blitt et parallellsamfunn, kommer de nok til å ønske å løsrive seg fra Norge. Problemet er at de er viktige deler av landet.

Anonymkode: 914b5...288

[AnonymBruker]

Er noen overrasket over dette er man praktisk talt en idiot 😊

Anonymkode: a0058...0b3

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo og har jobbet med en del muslimer opp gjennom årene. Mitt inntrykk er at mange ikke-vestlige innvandrergutter opplever lite/ingen grensesetting i hjemmet. Når guttene kommer i en viss alder, rundt 11-12 år, så har ikke moren makt over dem lenger og de kan gjøre som de vil. Jeg bor ikke på Tøyen men en annen del av byen hvor andelen innvandrere ikke er så stor. Likvel ser jeg ofte unge gutter mellom kanskje 11-16 år reke rundt i nabolaget og rundt Narvesen til nærmere midnatt. 

Slik jeg ser det vokser mange opp med en slags omsorgssvikt i hjemmet. De har kanskje foreldre som ikke snakker godt norsk og bor sammen med mange søsken i små leiligheter. Jeg tror ikke de har den oppfølgingne hjemme som mange norske barn har - med hjelp til lekser, oppbacking og rom for å snakke om hva man vil i fremtiden, osv. 

Jeg tror derfor ikke byutvikling har så mye å si. Det er vanskelig å erstatte rollen som foreldrene egentlig burde hatt. Man burde stille større krav til innvandrerforeldre - få dem til å lære seg norsk, få de ut i arbeidslivet, samt lære mer om norsk kultur.

Anonymkode: 75e2b...63e

[GauteS]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Østoslo er et stort og raskt voksende parallellsamfunn. Om noen år er hele Oslo et stort parallellsamfunn. Når Bergen også er blitt et parallellsamfunn, kommer de nok til å ønske å løsrive seg fra Norge. Problemet er at de er viktige deler av landet.

Anonymkode: 914b5...288

Nja, viktig og viktig. Problemet kan i hvert fall løses, og Trondheim blir ny hovedstad. Alle velger side, og det må reises en mur slik at kontakt mellom landa hindres. Så kan alle trives, hver på sin kant. Like barn leker best.

Endret 16. desember 2017 av GauteS

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg bor i Oslo og har jobbet med en del muslimer opp gjennom årene. Mitt inntrykk er at mange ikke-vestlige innvandrergutter opplever lite/ingen grensesetting i hjemmet. Når guttene kommer i en viss alder, rundt 11-12 år, så har ikke moren makt over dem lenger og de kan gjøre som de vil. Jeg bor ikke på Tøyen men en annen del av byen hvor andelen innvandrere ikke er så stor. Likvel ser jeg ofte unge gutter mellom kanskje 11-16 år reke rundt i nabolaget og rundt Narvesen til nærmere midnatt. 

Slik jeg ser det vokser mange opp med en slags omsorgssvikt i hjemmet. De har kanskje foreldre som ikke snakker godt norsk og bor sammen med mange søsken i små leiligheter. Jeg tror ikke de har den oppfølgingne hjemme som mange norske barn har - med hjelp til lekser, oppbacking og rom for å snakke om hva man vil i fremtiden, osv. 

Jeg tror derfor ikke byutvikling har så mye å si. Det er vanskelig å erstatte rollen som foreldrene egentlig burde hatt. Man burde stille større krav til innvandrerforeldre - få dem til å lære seg norsk, få de ut i arbeidslivet, samt lære mer om norsk kultur.

Anonymkode: 75e2b...63e

Da må jo barne- og familietjenesten styrkes i dette bydelsløftet. 

Alle barn har jo samme behov å bli sett, omsorg, grensesetting, frihet under ansvar, og kjærlighet for å få kunne ha en god barndom og bli til veltilpassede og produktive voksne. 

Foreldre må jo vise interesse for barna sine. Bruke tid på dem. Følge dem opp, se dem og være glade i dem. 

Den type omsorgssvikt som går på dette, eller når dette mangler, alle de små handlinger som demonstrerer kjærligheten en har til barna er viktig. Når den mangler gjøres det stor skade. 

Anonymkode: 43f8f...b60

[AnonymBruker]

1 hour ago, GauteS said:

Nja, viktig og viktig. Problemet kan i hvert fall løses, og Trondheim blir ny hovedstad. Alle velger side, og det må reises en mur slik at kontakt mellom landa hindres. Så kan alle trives, hver på sin kant. Like barn leker best.

Vestlandet er viktig. Det vil merkes når Oslo og kystlinjen løsriver seg. 

Anonymkode: f47ea...5a3

[GauteS]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Vestlandet er viktig. Det vil merkes når Oslo og kystlinjen løsriver seg. 

Beklager, jeg aner ikke hva du prøver å si. Var det ikke Oslo og Bergen som forutsetningsvis skulle løsrive seg? Kystlinjen forblir jo norsk, i likhet med Vestlandet minus Bergen?

[ops2]

«Norske Tilstander» må virke utrolig skuffende på de som poster her på KG og som går på person, altså «Du er rasist» og de som angriper nettstedet fordi de har besluttet at et nettsted alltid lyver.

NRK Brennpunkt har en status som få andre har innen formidling av nyheter. Og her er det innvandrergutter som selv uttaler det som ville bli avvist og forkastet som «fake news» og netthat hvis det ble hevdet et annet sted.

Jeg aner et langt innlegg på vei….

For det første, er mangelen på jenter i bybildet i Tøyen en åpenlys bekreftelse på den kulturen som jeg/vi har hevdet undertrykker kvinner. Vi ser her hvordan det gjøres forskjell på barna i forhold til kjønn.

Her må religionskritikken komme til anvendelse. Det -nytter- ikke å debattere kjønnsdiskriminering og andre problemer i innvandrertette bydeler uten å debattere islam. Ikke bare ekstrem islam, men mainstream islam. Religionskritikk er nyttig og har gjennom minst 200 år formet et sekulært samfunn hvor vi var godt på vei mot en kvinnefrigjøring enestående i verden. Selvsagt fantes det fremdeles voldtekter og diskriminering. Men jeg vil påstå, at 99% norske jenter opplevde ikke denne sosiale kontrollen. Mainstream kristendom hadde langt på vei akseptert homofili, vigsel av fraskilte, kvinnelige prester med mere. Kristne kor var ikke kjønnsoppdelt. Ingen gjennomsnittlig prest ville at Bibelen skulle stå over norske lover. Kirke og stat var adskilt, og vi levde godt med det.

Så kommer islam, og når islam skilte seg fra individets frihet og kvinnefrigjøring, så jobber sterke krefter innen Norge, norsk statsdrevet og statsstøttet media, og norsk politikk, selv den Norske kirken, med å avvise at denne ukulturen har noe med islam å gjøre. Jeg vil påstå, at man kan ikke se bare på de ytre uttrykk, uten å se på det som ligger bak. Det er å behandle symptomene på et problem, uten å se på hva som forårsaker det.

Jeg har hevdet at muslimske foreldre må ta sin del av ansvaret for situasjonen. Legg merke til hvordan ungdommene i Brennpunkt angriper alle andre og klandrer «de» for situasjonen. Hvor kommer disse holdningene fra? Hvilke som helst andre ungdommer som oppviser slike holdninger, og som har en slik oppførsel med å reke gatelangs, ville bli møtt med spørsmålet: «Hvor er foreldrene? Hvorfor tillater foreldrene dette?»

Ungdommene rapper: «De vil ikke at jeg skal lykkes». Ungdommen sier: «De skal gi oss mer» «De skal vise oss respekt». «De skal fikse oss jobber»

Hvem er DE. Det er helt klart ikke foreldrene, men alle andre som bor utenfor Tøyen, som jobber og betaler skatt til det norske samfunnet. Fiks oss. Fiks Tøyen.

Og under det hele: Skaff oss arbeid, noe å gjøre, så vi kan ha penger og status. Ellers, så ender vi opp som narkotikaselgere, og det vil dere vel ikke?

 

Se på den aggressive adferden og den gebrokne norsken. Når de snakker slik de gjør, aner jeg at de skriver like slurvete norsk, og et noe svakt vitnemål fra skolen. At de har en «attitude» som gjør de vanskelige å ansette. Aggresjonen rettes ikke mot foreldrene og den kulturen som gjør at foreldrene søker sammen i miljøer hvor det er hjemlandets språk som dominerer. Foreldre som ikke ønsker å fornorskes. Foreldre som ikke vil at barna blir for norske. Hva skyldes det, at foreldrene ble drevet sammen av rasister og måtte flykte inn i egne kolonier hvor de føler seg trygge? .... Eller at foreldrene avviser et sekulært samfunn, hvor individets frihet står sterkt? Hvor jenter er like bra som gutter? Hvor religionen er en privatsak, ikke en måte å leve på som gjennomsyrer selve livet?

I mange andre områder har foreldre tradisjonelt tatt et tak for å organisere fritidsaktiviteter for barna. Fotballtrenere. Ledere. Skolens foreldreutvalg. Kakebaking. Loddsalg. Man maler opp klubbhus. Selv om norske foreldre begynner å synes det er nok dugnad nå, så har de fremdeles en større deltagelse i barnas liv, og en større forståelse for at de må hjelpe med lekser og grensesetting.

Hva gjør muslimske foreldre? Jeg tviler ikke et sekund på at muslimske foreldre elsker sine barn. Hva er det som gjør at de ikke innser at for å lykkes i Norge, må du snakke flytende norsk? Du må prestere godt nok på skolen til å komme inn på videregående skoler og få en utdannelse. Og når norske foreldre har jobbet ræva av seg, og barna deres ikke lykkes, så gir stort sett ikke foreldrene Norge skylden. Alle etnisk norske nordmenn vet hvor vanskelig det er å søke på jobber.

Grunnfjellet er den islam og negative sosiale kontrollen som skal forhindre at muslimske barn vokser opp til å bli norske barn. Som han sa det, en far som ble intervjuet i forbindelse med en sak om koranskoler: «Det viktigste for meg, er at min sønn blir en god muslim». Grensesettingen for gutter blir et problem når kvinner ikke har samme status som menn. Når man blir opplært gjennom de første seks årene av livet til at hjemme er det pappa som bestemmer. Og jeg er mer verd enn min søster. Barna har liten eller ingen erfaring med norsk barnehage, hvor kvinner behandler jenter og gutter likt, man legger vekt på empati, ikke at gutten/mannen skal være sterk og dominerende.

Her møter gutten opp på skolen, hvor det er mange kvinnelige lærere, spesielt i barneskolen og de laveste alderstrinnene. Tenk den forvirringen som oppstår, når de skal ta imot ordre fra en kvinne. Det er da ikke slik verden er?

Begge kjønn av muslimske barn kan ha samme problemet med at de møter på skolen med dårligere norskkunnskaper enn andre. Men siden jentene har blitt oppdratt til å være «føyelige» og holde seg hjemme, så kan de raskt ta igjen denne ulempen og de blir snart flinke på skolen. De sitter inne, og kan bruke tid på leksene. De er stille i klassen, og får med seg nok informasjon til at de snart kan jobbe selvstendig hjemme.

Guttene derimot, søker sammen i grupper med gutter som har det samme problemet, og gruppen forsterker og utvikler det. Som en gruppe, oppfører man seg dårligere enn individet. De har mye til felles. Hjemme er det overfylte rom med masse søsken som krangler og sloss. Det er stort sett lite leksehjelp. Man går heller ut og er sammen med venner. Og møter uforberedt på skolen. Og opplever kanskje at en norsk gutt kniser når en muslimsk gutt sier noe feil. Da deler man den erfaringen, at norske er noe dritt. Norsk skole suger. Vi blir forskjellsbehandlet. Opp igjennom skolen så øker kløften mellom «de» og «vi».

Snart øker forakten for kvinner. De ser at deres søstre får beskjed om å ikke være sammen med gutter. Mens norske jenter har «ingen ære». Og nordmenn generelt har ingen ære. Etter hvert mister moren det lille grepet de hadde på å snakke guttene til rette.

Aggressive gutter vokser opp til å bli aggressive menn. Norsk statsborgerskap er attraktivt på ekteskapsmarkedet i hjemlandet. Arrangerte ekteskap er også et stort problem for guttene. Man føyer seg gjerne for familiens vilje, selv om man innerst inne ønsker noe annet. For å legge seg på kant med familien, vil svekke familiens status. Når man er en underklasse i Norge, slik de fattige bydelene er, så er familien alt man har.

Så fortsetter det. Muslimske menn har i en større andel en underliggende skuffelse i livet. Som barn drømte du om å bli lege eller advokat, du skulle ha fine biler og et stort hus. Spør du muslimske smågutter om hva de skal bli, så ser du en overvekt av høystatusyrker. Og det er Norge som har skylden. Norge ga oss ikke noe å gjøre på fritiden. Norsk skole diskriminerte meg. Læreren gjorde forskjell på oss. Nordmenn diskriminerer meg på arbeidsmarkedet. Norske gutter flirte av meg når jeg leste dårlig, men jeg og kameratene lærte de en lekse. Norge er dårlig. Og så fortsetter de å gi barna den samme holdningen. Samt at mannen er kanskje ikke glad i sin kone. Hun er føyelig, bevares, og lar han gjøre hva han vil. Gå ut, feste, drikke med norske jenter. Men hun skal holde seg inne, og det er bra med mange barn. Han blir sett på som viril og en skikkelig kar. Og det er bra med penger. I slike familier vokser nye generasjoner opp.

Og under det hele sitter islam, og holder problemet ved like.

Endret 16. desember 2017 av ops2
Skrivefeil + legge til nest siste setning.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, ops2 skrev:«Norske Tilstander» må virke utrolig skuffende på de som poster her på KG og som går på person, altså «Du er rasist» og de som angriper nettstedet fordi de har besluttet at et nettsted alltid lyver.

NRK Brennpunkt har en status som få andre har innen formidling av nyheter. Og her er det innvandrergutter som selv uttaler det som ville bli avvist og forkastet som «fake news» og netthat hvis det ble hevdet et annet sted.

Jeg aner et langt innlegg på vei….

For det første, er mangelen på jenter i bybildet i Tøyen en åpenlys bekreftelse på den kulturen som jeg/vi har hevdet undertrykker kvinner. Vi ser her hvordan det gjøres forskjell på barna i forhold til kjønn.

Her må religionskritikken komme til anvendelse. Det -nytter- ikke å debattere kjønnsdiskriminering og andre problemer i innvandrertette bydeler uten å debattere islam. Ikke bare ekstrem islam, men mainstream islam. Religionskritikk er nyttig og har gjennom minst 200 år formet et sekulært samfunn hvor vi var godt på vei mot en kvinnefrigjøring enestående i verden. Selvsagt fantes det fremdeles voldtekter og diskriminering. Men jeg vil påstå, at 99% norske jenter opplevde ikke denne sosiale kontrollen. Mainstream kristendom hadde langt på vei akseptert homofili, vigsel av fraskilte, kvinnelige prester med mere. Kristne kor var ikke kjønnsoppdelt. Ingen gjennomsnittlig prest ville at Bibelen skulle stå over norske lover. Kirke og stat var adskilt, og vi levde godt med det.

Så kommer islam, og når islam skilte seg fra individets frihet og kvinnefrigjøring, så jobber sterke krefter innen Norge, norsk statsdrevet og statsstøttet media, og norsk politikk, selv den Norske kirken, med å avvise at denne ukulturen har noe med islam å gjøre. Jeg vil påstå, at man kan ikke se bare på de ytre uttrykk, uten å se på det som ligger bak. Det er å behandle symptomene på et problem, uten å se på hva som forårsaker det.

Jeg har hevdet at muslimske foreldre må ta sin del av ansvaret for situasjonen. Legg merke til hvordan ungdommene i Brennpunkt angriper alle andre og klandrer «de» for situasjonen. Hvor kommer disse holdningene fra? Hvilke som helst andre ungdommer som oppviser slike holdninger, og som har en slik oppførsel med å reke gatelangs, ville ikke bli møtt med spørsmålet: «Hvor er foreldrene? Hvorfor tillater foreldrene dette?»

Ungdommene rapper: «De vil ikke at jeg skal lykkes». Ungdommen sier: «De skal gi oss mer» «De skal vise oss respekt». «De skal fikse oss jobber»

Hvem er DE. Det er helt klart ikke foreldrene, men alle andre som bor utenfor Tøyen, som jobber og betaler skatt til det norske samfunnet. Fiks oss. Fiks Tøyen.

Og under det hele: Skaff oss arbeid, noe å gjøre, så vi kan ha penger og status. Ellers, så ender vi opp som narkotikaselgere, og det vil dere vel ikke?

 

Se på den aggressive adferden og den gebrokne norsken. Når de snakker slik de gjør, aner jeg at de skriver like slurvete norsk, og et noe svakt vitnemål fra skolen. At de har en «attitude» som gjør de vanskelige å ansette. Aggresjonen rettes ikke mot foreldrene og den kulturen som gjør at foreldrene søker sammen i miljøer hvor det er hjemlandets språk som dominerer. Foreldre som ikke ønsker å fornorskes. Foreldre som ikke vil at barna blir for norske. Hva skyldes det, at foreldrene ble drevet sammen av rasister og måtte flykte inn i egne kolonier hvor de føler seg trygge? .... Eller at foreldrene avviser et sekulært samfunn, hvor individets frihet står sterkt? Hvor jenter er like bra som gutter? Hvor religionen er en privatsak, ikke en måte å leve på som gjennomsyrer selve livet?

I mange andre områder har foreldre tradisjonelt tatt et tak for å organisere fritidsaktiviteter for barna. Fotballtrenere. Ledere. Skolens foreldreutvalg. Kakebaking. Loddsalg. Man maler opp klubbhus. Selv om norske foreldre begynner å synes det er nok dugnad nå, så har de fremdeles en større deltagelse i barnas liv, og en større forståelse for at de må hjelpe med lekser og grensesetting.

Hva gjør muslimske foreldre? Jeg tviler ikke et sekund på at muslimske foreldre elsker sine barn. Hva er det som gjør at de ikke innser at for å lykkes i Norge, må du snakke flytende norsk? Du må prestere godt nok på skolen til å komme inn på videregående skoler og få en utdannelse. Og når norske foreldre har jobbet ræva av seg, og barna deres ikke lykkes, så gir stort sett ikke foreldrene Norge skylden. Alle etnisk norske nordmenn vet hvor vanskelig det er å søke på jobber.

Grunnfjellet er den islam og negative sosiale kontrollen som skal forhindre at muslimske barn vokser opp til å bli norske barn. Som han sa det, en far som ble intervjuet i forbindelse med en sak om koranskoler: «Det viktigste for meg, er at min sønn blir en god muslim». Grensesettingen for gutter blir et problem når kvinner ikke har samme status som menn. Når man blir opplært gjennom de første seks årene av livet til at hjemme er det pappa som bestemmer. Og jeg er mer verd enn min søster. Barna har liten eller ingen erfaring med norsk barnehage, hvor kvinner behandler jenter og gutter likt, man legger vekt på empati, ikke at gutten/mannen skal være sterk og dominerende.

Her møter gutten opp på skolen, hvor det er mange kvinnelige lærere, spesielt i barneskolen og de laveste alderstrinnene. Tenk den forvirringen som oppstår, når de skal ta imot ordre fra en kvinne. Det er da ikke slik verden er?

Begge kjønn av muslimske barn kan ha samme problemet med at de møter på skolen med dårligere norskkunnskaper enn andre. Men siden jentene har blitt oppdratt til å være «føyelige» og holde seg hjemme, så kan de raskt ta igjen denne ulempen og de blir snart flinke på skolen. De sitter inne, og kan bruke tid på leksene. De er stille i klassen, og får med seg nok informasjon til at de snart kan jobbe selvstendig hjemme.

Guttene derimot, søker sammen i grupper med gutter som har det samme problemet, og gruppen forsterker og utvikler det. Som en gruppe, oppfører man seg dårligere enn individet. De har mye til felles. Hjemme er det overfylte rom med masse søsken som krangler og sloss. Det er stort sett lite leksehjelp. Man går heller ut og er sammen med venner. Og møter uforberedt på skolen. Og opplever kanskje at en norsk gutt kniser når en muslimsk gutt sier noe feil. Da deler man den erfaringen, at norske er noe dritt. Norsk skole suger. Vi blir forskjellsbehandlet. Opp igjennom skolen så øker kløften mellom «de» og «vi».

Snart øker forakten for kvinner. De ser at deres søstre får beskjed om å ikke være sammen med gutter. Mens norske jenter har «ingen ære». Og nordmenn generelt har ingen ære. Etter hvert mister moren det lille grepet de hadde på å snakke guttene til rette.

Aggressive gutter vokser opp til å bli aggressive menn. Norsk statsborgerskap er attraktivt på ekteskapsmarkedet i hjemlandet. Arrangerte ekteskap er også et stort problem for guttene. Man føyer seg gjerne for familiens vilje, selv om man innerst inne ønsker noe annet. For å legge seg på kant med familien, vil svekke familiens status. Når man er en underklasse i Norge, slik de fattige bydelene er, så er familien alt man har.

Så fortsetter det. Muslimske menn har i en større andel en underliggende skuffelse i livet. Som barn drømte du om å bli lege eller advokat, du skulle ha fine biler og et stort hus. Spør du muslimske smågutter om hva de skal bli, så ser du en overvekt av høystatusyrker. Og det er Norge som har skylden. Norge ga oss ikke noe å gjøre på fritiden. Norsk skole diskriminerte meg. Læreren gjorde forskjell på oss. Nordmenn diskriminere meg på arbeidsmarkedet. Norske gutter flirte av meg når jeg leste dårlig, men jeg og kameratene lærte de en lekse. Norge er dårlig. Og så fortsetter de å gi barna den samme holdningen. Samt at mannen er kanskje ikke glad i sin kone. Hun er føyelig, bevares, og lar han gjøre hva han vil. Gå ut, feste, drikke med norske jenter. Men hun skal holde seg inne, og det er bra med mange barn. Han blir sett på som viril og en skikkelig kar. Og det er bra med penger.

Og under det hele sitter islam, og holder problemet ved like.

Hvorfor tror du muslimer er så besatt av penger? Jeg har aldri sett noen så griske som dem og som er så opptatt av status og dyre biler, hus, blingende ting, merkeklær osv.

Og hvordan har det seg at så mange pakistanere etc uten utdannelse har råd til fine mercedeser, BMW-er osv? Gjerne nyeste modell med ekstrautstyr. 

Anonymkode: 010a5...c7c

[ops2]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor tror du muslimer er så besatt av penger? Jeg har aldri sett noen så griske som dem og som er så opptatt av status og dyre biler, hus, blingende ting, merkeklær osv.

Og hvordan har det seg at så mange pakistanere etc uten utdannelse har råd til fine mercedeser, BMW-er osv? Gjerne nyeste modell med ekstrautstyr. 

Anonymkode: 010a5...c7c

Jeg trodde jeg hadde svart på dette, men svaret er borte?

For å svare generelt, så kan jeg vise til nyrike i Russland og USA. Å komme fra landsbygda i Pakistan, å komme fra en landsby i Kazakstan, en småby i Virginia med enorm fattighet. Det er det samme for alle.

Status er viktig. Å komme opp fra der man startet. Penger er et uttrykk for det. De fleste norske starter med mer, og har da ikke et så stort gap å ta igjen. Ikke jeg da, min familie var lutfattig. Da jeg ble født, bodde vi i et hus uten elektrisitet og innlagt vann. Og jeg er bare litt over femti, og etnisk norsk.

Som alle fattige, har jeg lengtet etter penger. Mye penger. Jeg har lyktes i en liten målestokk, gjennom at jeg har hatt fast arbeid siden jeg var 18, og selv om jeg ikke tjener godt, så har jeg klart å karre meg opp til eget hus, egen bil, økonomisk trygghet selv om jeg ikke er rik, som jeg drømte om. Ta fra meg huset og inntekten min, om jeg hadde endt opp som uføretrygdet i en kommunal leilighet og ikke kunne gitt barna noe bedre enn det.... jeg hadde vært bitter og tanken på hva jeg kunne fått ville overskygget alt. Jeg ville vært besatt, som du sier.

Men jeg vet hva det vil si å ikke ha noe, mens andre barn på skolen har "alt". Derfor er jeg så redd for at Norge skal rasere velferdsamfunnet. For at vi skaper en hurtig voksende underklasse som a: Bruker velferd mens de ikke yter og b: Blir bitre og potensielt farlige i form av kriminalitet, som en følge av fattigdom og manglende utdannelse.

Denne oppveksten ligger under alt jeg poster på KG. Mange har ikke forstått det, og ser det som et uttrykk for rasisme. Det er et uttrykk for at jeg vet hvordan jeg har hatt det, og jeg vet at man må kjempe for å bevare det som er bra.

Har man fast arbeid og muligheten for å holde på et hus, så bruker man penger på huset. Det blir ens statusuttrykk. Har man ikke noe stort å eie, så bruker man alt man har på å vise fram andre ting, som biler, mobiler og klokker. Hvorfor er barnefattigdommen størst i slike bydeler med overvekt av trygdeboliger og arbeidsløshet? Kan det være at barnetrygd og offentlige ytelser brukes på statussymboler?

For alle kan ikke være involvert i økonomisk kriminalitet.... eller kan de det? Når man ikke har noen bånd eller forpliktelser til samfunnet, hvorfor ikke utnytte samfunnet? Hvorfor betale skatt? Fortjener jeg ikke ekstra penger, jeg som lever i Norge som behandler meg så dårlig?

[AnonymBruker]

48 minutter siden, ops2 skrev:

Jeg trodde jeg hadde svart på dette, men svaret er borte?

For å svare generelt, så kan jeg vise til nyrike i Russland og USA. Å komme fra landsbygda i Pakistan, å komme fra en landsby i Kazakstan, en småby i Virginia med enorm fattighet. Det er det samme for alle.

Status er viktig. Å komme opp fra der man startet. Penger er et uttrykk for det. De fleste norske starter med mer, og har da ikke et så stort gap å ta igjen. Ikke jeg da, min familie var lutfattig. Da jeg ble født, bodde vi i et hus uten elektrisitet og innlagt vann. Og jeg er bare litt over femti, og etnisk norsk.

Som alle fattige, har jeg lengtet etter penger. Mye penger. Jeg har lyktes i en liten målestokk, gjennom at jeg har hatt fast arbeid siden jeg var 18, og selv om jeg ikke tjener godt, så har jeg klart å karre meg opp til eget hus, egen bil, økonomisk trygghet selv om jeg ikke er rik, som jeg drømte om. Ta fra meg huset og inntekten min, om jeg hadde endt opp som uføretrygdet i en kommunal leilighet og ikke kunne gitt barna noe bedre enn det.... jeg hadde vært bitter og tanken på hva jeg kunne fått ville overskygget alt. Jeg ville vært besatt, som du sier.

Men jeg vet hva det vil si å ikke ha noe, mens andre barn på skolen har "alt". Derfor er jeg så redd for at Norge skal rasere velferdsamfunnet. For at vi skaper en hurtig voksende underklasse som a: Bruker velferd mens de ikke yter og b: Blir bitre og potensielt farlige i form av kriminalitet, som en følge av fattigdom og manglende utdannelse.

Denne oppveksten ligger under alt jeg poster på KG. Mange har ikke forstått det, og ser det som et uttrykk for rasisme. Det er et uttrykk for at jeg vet hvordan jeg har hatt det, og jeg vet at man må kjempe for å bevare det som er bra.

Har man fast arbeid og muligheten for å holde på et hus, så bruker man penger på huset. Det blir ens statusuttrykk. Har man ikke noe stort å eie, så bruker man alt man har på å vise fram andre ting, som biler, mobiler og klokker. Hvorfor er barnefattigdommen størst i slike bydeler med overvekt av trygdeboliger og arbeidsløshet? Kan det være at barnetrygd og offentlige ytelser brukes på statussymboler?

For alle kan ikke være involvert i økonomisk kriminalitet.... eller kan de det? Når man ikke har noen bånd eller forpliktelser til samfunnet, hvorfor ikke utnytte samfunnet? Hvorfor betale skatt? Fortjener jeg ikke ekstra penger, jeg som lever i Norge som behandler meg så dårlig?

Takk for svar. Ja du har jo rett, de ønsker kanskje å komme opp fra der de var. 

Hva tror du skjer med velferdssamfunnet ettersom belastningen øker mer og mer? Tror du skattene og velferden kuttes eller tror du skattene økes for å dekke opp for økende offentlige utgifter? Tror du vi ender som kapitalistiske USA med dårlige velferdsordninger eller med fullkommen kommunisme der det å jobbe hardt egentlig ikke lønner seg iom at man bare må skatte mer for å fø på flere som suger ut?

Selvom de ikke har så mye penger synes jeg det er rart at de har råd til biler til 1 million eller mer. Tror du de har en dårlig jobb men tar opp maks lån og bor med foerldre eller billig på andre måter? ALtså at bilen er alt de har?

Anonymkode: 010a5...c7c