Jeg kan ikke bo hjemme lenger

[AnonymBruker]

Jeg er helt knust om dagen, kjenner at det å bo hjemme er en påkjenning uten like og jeg møter snart veggen.

Jeg er nylig fylt 18 år og ser på meg selv som glad, hardtarbeidende og omsorgsfull jente. Mamma og meg krangler konstant, og det har begynt å gå utover skolen og humøret mitt.

Jeg klarer ikke lenger å styre meg, kommer ut fæle ord ut av munnen min til mamma som for eksempel drittsekk, har kalt henne for hore og jeg er rett og slett ikke grei når jeg svarer henne. Jeg kjenner at jeg har null respekt for henne og kjærligheten jeg engang hadde for mammaen min blir bare mer og mer borte.

Jeg våkner opp til kjeft angående barnebidrag og alt mulig piss, fordi mamma og pappa ikke klarer å ha en dialog om det selv. Jeg får kjeft når jeg kommer hjem fra skole og jobb fordi henne mener jeg ikke gjør nok, jeg er helt utmattet når jeg skal gjøre lekser og er hjemme fra skolen. Henne har flydd på meg to ganger, og jeg har endt opp med blåmerker et par ganger, har holdt det hemmelig og henne nekter for det, i følge henne lyver jeg om det da. Jeg får beskjed om at jeg er psyko, at jeg har alle slags mulige diagnoser og at jeg ødelegger familien. 

Mamma har nesten ikke kontakt med familien, trolig fordi hun er så sint. Jeg har to lillesøstre på åtte år som sitter å hører på alt det mamma kaller meg og alt det jeg kaller henne, jeg har så dårlig samvittighet for det dem går igjennom men jeg klarer ikke å styre meg lenger. Jeg er så lei av all kjeften jeg har fått igjennom oppveksten.

pappaen min har funnet seg en ny dame, de drikker ekstremt mye. Lillesøstrene mine og jeg har forskjellig far, mamma og han er gått fra hverandre. Broren min ville ikke bo hjemme lenger da han var 14, for han måtte gå igjennom akkurat det samme som det jeg gjør, men han var flink som ikke sa noe tilbake i motsetning til hva jeg gjør.

jeg har 1 1/2 år igjen på videregående, og jeg kan ikke bo her mer med mindre utdanningen min skal gå i dass. Jeg skal bli politi, og mamma truer med å anmelde meg hver eneste dag slik at drømmen går til helvete. Men det å kalle meg for slike ting foran lillesøstrene mine når man er voksen er helt greit? De har begynt å henge seg på det mamma sier fordi hun har godsnakket dem, så nå ber de meg også flytte. De er bortskjemte, i mens jeg må klare meg selv uten at noen bryr seg om hvordan verken jobb eller skolen går.

jeg kjenner psyken begynner å ta meg både fysisk og mentalt. Jeg er skvetten, skjelver, begynt å stamme litt og gråter av absolutt ingenting. Jeg har vondt i hele kroppen og har begynt å få stress smerter rett over brystet på høyre side.

Hva skal jeg gjøre helt seriøst? 

 

Anonymkode: 80756...a0e

[AnonymBruker]

Jeg er altså på skolen hver dag, men sliten hver eneste dag jeg kommer hjem. Dårlig formulert for jeg kjenner tårene bare presser på.

jeg har toppkarakterer, og ekstremt høye krav til meg selv. Men nå har jeg begynt å få dårligere resultater på skolen også.

Anonymkode: 80756...a0e

[AnonymBruker]

Barnevernet. 

Anonymkode: a5614...f2b

[Gjest making.a.mess]

Foreldrene dine har forsørgerplikt for deg til du er ferdig med VGs. Krev dem slik at du kan bo for deg selv. Du får også bortebostipend. Når VGs er ferdig kan du ta en deltidsjobb for å finansiere et bosted slik at du kan studere videre. Rom i bofellesskap er ikke så dyrt og består somregel av unge studenter 

[Gjest making.a.mess]

Tror du kan kreve foreldrene dine gjennom nav slik at nav krever inn pengene og sender dem til deg. Ring dem

[AnonymBruker]

Er usikker på om barnevernet kan hjelpe deg siden du er fylt 18, men du kan jo ta opp på telefonen det som skjer hjemme for småsøskene dine sin del slik at du kan dokumentere bekymringen din i alle fall. Hva angår deg selv ville jeg kanskje snakket med rådgiver på skolen og forklart situasjonen. En venn av meg fikk borteboerstipend på særskilt grunnlag pga. tilstandene hjemme, og han klarte også å kreve økonomisk støtte fra foreldrene siden de skulle forsørge ham ut vgs(men han var mindreårig så hør med rådgiver. Er heller ikke sikker på hvordan han gikk frem i praksis.). Da kan du kanskje får nok penger inn til at du kan flytte for deg selv, for det høres ikke sunt ut slik du bor nå.

Anonymkode: b4268...e03

[AnonymBruker]

Du ble den andre jeg foreslår til i dag. Dette er youtube kanaler og folj verdt å høre på: Ross Rosenberg, Lisa Romano, Jerry Wise og Inner intergration. 

Husk at du kan søke om borteboerstipend, snakk med skolerådgiver og fastlege, få psykologhjelp og kom deg unna!

Anonymkode: 0285e...4fc

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg forstår at det er mye vanskelig. Jeg vil ikke ta moren din i forsvar, men tenker at mye av det hun sier (uten at jeg har grunnlag nok til å vite, da jeg ikke kjenner henne), sies i affekt. Slik du også gjør. De er vondt for begge parter. 
Har dere snakket med noen? Jeg tenker at noen må komme inn som en tredje part, slik at alle får snakket ut og finner en løsning. 
Masse lykke til. 

Anonymkode: ccc58...429

[AnonymBruker]

Slit deg løs fra dette før du blir skadet ❤️

Anonymkode: 015f8...03c

[AnonymBruker]

Her vil jeg faktisk råde deg til å jobbe med forholdet til moren din. Du sier du har kalt henne «hore», og dersom du vet hva ordet betyr så vet du også at moren din antageligvis ikke er dette, ergo har du heller ingen grunn til å si slike ting. Dersom moren din «kjefter på deg pga. barnebidraget» forklarer du rolig at dette ikke er noe du har noe med, det er mellom henne og din far osv. Du skriver at du er sliten, men jeg tror det er trygt å anta at din mor er mer sliten enn hva du er. Jeg vil ikke være den som gir deg dystre framtidsutsikter, men å sjonglere full jobb og barn som skal følges opp er mye mer slitsomt enn videregående noen gang vil bli, uansett hvor hardt du jobber med fagene. Og da særlig dersom økonomi er en bekymring i tillegg.

Så; Ikke ypp til krangel, forhold deg rolig og saklig dersom du føler at moren din er den som fremprovoserer en krangel. Og en dag dere begge er i ok humør så kan du jo forsøke å ta en prat med henne om at det har vært litt ugrei stemning mellom dere i det siste, og sammen finne ut hva dere kan gjøre for å bedre situasjonen. Kanskje dere kan finne på noe hyggelig sammen en dag og ta det derifra? 

Jeg tror de fleste av oss har hatt en periode mot slutten av videregående hvor vi har følt at vi «ikke kunne bo sammen med foreldrene våre» fordi de bare maste. Men foreldre har gjerne en grunn til å «mase», og de gjør det som oftest i beste mening. Når du da legger temperamentet til en hormonell tenåring på toppen av det hele kan situasjonen eskalere og ting bli ugreit for alle parter. Derfor er det viktig å fokusere på å snakke rolig sammen, og dersom moren din er en hissigpropp er det beste for deg om du opptrer saklig og modent for å ta brodden av situasjonen. 

Lykke til! 

Anonymkode: a5b2e...70b

[AnonymBruker]

Skaff deg en billig hybel, og flytt hjemmefra. Har du jobb? Og får du bidrag av faren din? Søk om bidrag fra begge foreldrene dine, og søk om stipend og studielån. For du må komme deg bort. Eller har du noen gode venninner du kan bo hos, til du finner ditt eget. Jeg har selv en datter på 17 år, og hadde en av hennes venninner slitt sånn, så hadde det vært en selvfølge at hun skulle få bo her, fram til hun fant sitt eget.

Anonymkode: 8f4b1...a2a

[AnonymBruker]

Hvis du er ekstremt hardtarbeidende med gode karakterer burde du vite forskjell på bruken av hun og henne. 

Det er ikke lenge til du er klar for å flytte ut, slutt å yppe til krangel, gjør lekser på biblioteket, og ikke tro at alt er din mor sin feil.

Anonymkode: 8abad...61f

[AnonymBruker]

Jeg flytta ut og tok siste året på vgs uten å bo hjemme. Fikk borteboerstipend som så vidt dekket husleige og så jobbet jeg deltid på matbutikk (typisk 2 kvelder hver uke pluss annen hver helg). Det var beinhardt økonomisk men jeg er glad jeg gikk gjennom det året for jeg lærte utrolig mye.. Og på sikt ble også forholdet mutt til foreldrene mine bedre når vi fikk avstand 

Anonymkode: bb33e...1c9

[Suppetuppe]

Hva skal hun anmelde deg for?? Er det ikke hun som har slått deg?

[AnonymBruker]

Det jeg gjorde var at jeg snakket med helsesøster for å få erklæring, slik at jeg kunne få borteboerstipende selv om jeg ikke bodde langt fra studiestedet. 

Så jobbet jeg i tillegg i noen ukedager og helger, sånn at jeg hadde råd til å dekke helt grunnleggende utgifter. 

Nå er jeg voksen og har et helt annerledes forhold til min mor, men på det tidspunktet gikk det rett og slett ikke an å bo hjemme - og jeg ble igrunnen kastet ut også så helt frivillig var det jo heller ikke.

Det er jo trist at man ikke føler man har en ordentlig familie, men for min del så ble hverdagen så utrolig mye bedre av å slippe høyt konfliktnivå.

Det du beskriver av symptomer er jo angstlikende og stress, så jeg tror du har godt av å komme deg bort hjemmefra - selv om det er hardt økonomisk. 

Anonymkode: 26450...75a

[AnonymBruker]

Anonymkode: f3bfe...93d

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg. Jeg forstår at det er mye vanskelig. Jeg vil ikke ta moren din i forsvar, men tenker at mye av det hun sier (uten at jeg har grunnlag nok til å vite, da jeg ikke kjenner henne), sies i affekt. Slik du også gjør. De er vondt for begge parter. 
Har dere snakket med noen? Jeg tenker at noen må komme inn som en tredje part, slik at alle får snakket ut og finner en løsning. 
Masse lykke til. 

Anonymkode: ccc58...429

 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her vil jeg faktisk råde deg til å jobbe med forholdet til moren din. Du sier du har kalt henne «hore», og dersom du vet hva ordet betyr så vet du også at moren din antageligvis ikke er dette, ergo har du heller ingen grunn til å si slike ting. Dersom moren din «kjefter på deg pga. barnebidraget» forklarer du rolig at dette ikke er noe du har noe med, det er mellom henne og din far osv. Du skriver at du er sliten, men jeg tror det er trygt å anta at din mor er mer sliten enn hva du er. Jeg vil ikke være den som gir deg dystre framtidsutsikter, men å sjonglere full jobb og barn som skal følges opp er mye mer slitsomt enn videregående noen gang vil bli, uansett hvor hardt du jobber med fagene. Og da særlig dersom økonomi er en bekymring i tillegg.

Så; Ikke ypp til krangel, forhold deg rolig og saklig dersom du føler at moren din er den som fremprovoserer en krangel. Og en dag dere begge er i ok humør så kan du jo forsøke å ta en prat med henne om at det har vært litt ugrei stemning mellom dere i det siste, og sammen finne ut hva dere kan gjøre for å bedre situasjonen. Kanskje dere kan finne på noe hyggelig sammen en dag og ta det derifra? 

Jeg tror de fleste av oss har hatt en periode mot slutten av videregående hvor vi har følt at vi «ikke kunne bo sammen med foreldrene våre» fordi de bare maste. Men foreldre har gjerne en grunn til å «mase», og de gjør det som oftest i beste mening. Når du da legger temperamentet til en hormonell tenåring på toppen av det hele kan situasjonen eskalere og ting bli ugreit for alle parter. Derfor er det viktig å fokusere på å snakke rolig sammen, og dersom moren din er en hissigpropp er det beste for deg om du opptrer saklig og modent for å ta brodden av situasjonen. 

Lykke til! 

Anonymkode: a5b2e...70b

Her er det noen som ikke har opplevd omsorgssvikt og mishandling ser jeg... Moren til ts er IKKE frisk. Ts har ingen skyld, ts er den uskyldige part her. Jeg gidder ikke å kommentere resten da det ikke er relevant for situasjonen til ts.

Ts, som andre sier se om du kan få borteboerstipend og se om du kan kreve at foreldrene dine forsørger deg ut videregående! Vit også at det er ikke du som er gal, det er ikke du som er problemet, det er moren din. Hun vil nok aldri forandre seg så det er lurest å komme seg bort fortest mulig og ha minst mulig kontakt med henne. Er du bekymret for lillesøstrene dine så ta en telefon til barnevernet, etter at du selv er sikret en trygg og stabil hverdag i egen hybel.

Gjerne snakk helsesøster, eller psykolog om dette. Snakk gjerne også med fastlege angående plagene du allerede har. Nå vet jeg ikke hvilket studie du tenker deg på, men er det viktig å ha toppkarakterer? Kanskje du kan prøve å roe ned litt? Eventuelt fokusere på de som er avsluttende fag for året?

Anonymkode: fb17d...f91