"Sånn" eller "slik"?

[AnonymBruker]

Er det noen regel for når man skal bruke det ene og ikke det andre?

F.eks i setninger som:

Sånt kan du ikke gjøre/slikt kan du ikke gjøre.

Og i setningen over her, hva er forskjellen på å skrive sånt/slikt og sånn/slik?

Eller:

Sånn som hun holder på/slik som hun holder på.

Dette er bare eksempler.

Anonymkode: 8b368...103

[stan]

Muntlig oppfatter jeg dem likt, som to synonymer.

Den eneste forskjellen er at jeg bruker sånn for å markere at jeg har fullført noe. Aldri slik. 

Men jeg skriver slik og nesten aldri sånn. 

[GauteS]

Oftest er de synonymer, men ikke alltid. F.eks.: Fornøyd? Sånn passe. (Ikke slik). Derimot Det var slik en vakker dag (ikke sånn).  Sånn regnes som litt mer muntlig enn slik.

Slikt/sånt kan du ikke gjøre = (Noe som ligner på) dette kan du ikke gjøre
Slik/sånn kan du ikke gjøre = Du kan ikke gjøre det slik, eller Du kan gjøre det, men ikke på denne måten.

[AnonymBruker]

1 hour ago, GauteS said:

Slikt/sånt kan du ikke gjøre = (Noe som ligner på) dette kan du ikke gjøre
Slik/sånn kan du ikke gjøre = Du kan ikke gjøre det slik, eller Du kan gjøre det, men ikke på denne måten.

Dette stemmer ikke. Endingen -t dreier seg om samsvarsbøying, ikke om ulik betydning.

Anonymkode: 11953...307

[Gud]

Ingen av delene er spesielt gode ord når man uttrykker seg skriftlig i alle fall.

[GauteS]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette stemmer ikke. Endingen -t dreier seg om samsvarsbøying, ikke om ulik betydning.

Anonymkode: 11953...307

Herre jemini! Javel, jeg får prøve:

1. Om slik står til substantiv, samsvarsbøyes det; slik lue, slikt vær, slike kjerringer. Betydning er av det eller det slag.

2. I en annen betydning, den slags, brukes bare slikt: Slikt hender ofte. Og slikt skal være lærer!

3. Determinativet kan også brukes som adverb, da brukes bare slik: Ikke skrik slik. Gjør det slik!

Når det gjelder de to setningene som trådstarter spurte etter, så tilhører Slikt kan du ikke gjøre nr. 2 over, mens Slik kan du ikke gjøre er et eksempel på nr. 3. I ingen av disse setningene fins det et substantiv som slik skal bøyes i samsvar med, slik AB-en mener å vite.