Klarer ikke godta at jeg ble dumpet

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette kort så jeg får svar, så det er nok mange detaljer som blir utelatt.

Jeg sliter veldig etter at fyren jeg drev på med dumpet meg etter et halvt år. Dels fordi jeg var ordentlig forelsket i han, dels for måten han gjorde det på (fikk aldri en "ordentlig" dumping). Jeg vet jo at det er slutt sånn egentlig, men jeg klarer ikke å ta det inn over meg. Det er 2-3 måneder siden det tok slutt nå og jeg har sporadisk tatt kontakt med han etter det... Måten han dumpet meg på var egentlig å unngå å svare meg til slutt når jeg spurte om å treffes igjen, noe som gjorde meg helt desperat etter å få se han og snakke med han. En gang tryglet jeg han om å bare si til meg direkte at det var over. Nå har tårene tatt slutt, men jeg sliter fremdeles med å godta det..

Prøvde å laste ned Tinder for å få opp selvtilliten igjen, prøve å komme meg videre og se om jeg kunne møte en fin fyr der inne. Men jeg følte skyld over å snakke med de jeg matchet med der inne, selv om det ikke var en ordentlig flørtende tone mellom oss en gang. Tanken på å dra på date med noen gjør meg uvel, føler det er en form for utroskap. Så jeg tok raskt en "pause" derfra. Skammer meg over det.

Det er jo håpet som holder meg igjen og jeg klarer ikke å riste det av meg. Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan tvinge meg selv til å innse at det er over? 

Anonymkode: fc02d...c5e

[AnonymBruker]

Han var ikke snill, bare det bør være godt nok. 

Anonymkode: 10aa5...4de

[AnonymBruker]

http://speilvendt.no/amygdalas-fange/ anbefaler deg å lese denne, TS. 

Anonymkode: 8a753...76d

[AnonymBruker]

Huff, for en kjip situasjon! Jeg har opplevd lignende, og det suger virkelig. Føler med deg!

Det kan være vanskelig å komme seg videre når en relasjon tar slutt på den måten. Det første man må gjøre er å godta det og skjønne at det ikke kommer til å bli noe. Når det er gjort kommer de andre stadiene av seg selv. Det virker som om du skjønner hva som er første steg, men at du ikke helt vet "hvordan" du skal innse at det er over. Selv om du ikke helt vet hvordan du skal håndgripe det, så er det bra at du er såpass reflektert rundt det!

Et godt tips er å slette han fra alle sosiale medier og lignende. Da blir du ikke påminnet han, og du markerer tydelig overfor deg selv at du ikke ønsker at han skal dukke opp i tide og utide i hverdagen din. Når du tenker på han (mot din vilje) kan det faktisk hjelpe å si bestemt "nei!" til deg selv, og prøve å skyve han ut av hodet. Det høres litt teit ut, men jeg fikk det tipset av en psykolog en gang, og det virker faktisk litt! For du vil jo ikke bruke tanker og energi på en så kjip person!

For det er faktisk ikke til å unngå å merke seg; han virker som tidenes drittsekk! Fy søren! En slik person vil man ikke ha noe med å gjøre uansett (jeg skjønner at du vil det nå siden du har følelser for han, men tro meg, om noen måneder vil du IKKE det). Håper karma eksisterer og rammer gutter som holder på sånn

LYKKE TIL! <3

Anonymkode: 8b186...5e5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, for en kjip situasjon! Jeg har opplevd lignende, og det suger virkelig. Føler med deg!

Det kan være vanskelig å komme seg videre når en relasjon tar slutt på den måten. Det første man må gjøre er å godta det og skjønne at det ikke kommer til å bli noe. Når det er gjort kommer de andre stadiene av seg selv. Det virker som om du skjønner hva som er første steg, men at du ikke helt vet "hvordan" du skal innse at det er over. Selv om du ikke helt vet hvordan du skal håndgripe det, så er det bra at du er såpass reflektert rundt det!

Et godt tips er å slette han fra alle sosiale medier og lignende. Da blir du ikke påminnet han, og du markerer tydelig overfor deg selv at du ikke ønsker at han skal dukke opp i tide og utide i hverdagen din. Når du tenker på han (mot din vilje) kan det faktisk hjelpe å si bestemt "nei!" til deg selv, og prøve å skyve han ut av hodet. Det høres litt teit ut, men jeg fikk det tipset av en psykolog en gang, og det virker faktisk litt! For du vil jo ikke bruke tanker og energi på en så kjip person!

For det er faktisk ikke til å unngå å merke seg; han virker som tidenes drittsekk! Fy søren! En slik person vil man ikke ha noe med å gjøre uansett (jeg skjønner at du vil det nå siden du har følelser for han, men tro meg, om noen måneder vil du IKKE det). Håper karma eksisterer og rammer gutter som holder på sånn

LYKKE TIL! <3

Anonymkode: 8b186...5e5

Mye raringer der ute også.. best å verne om seg selv og innse at alle innen datingverdenen ikke er like gode. Dessverre. 

Anonymkode: dd96a...551

[AnonymBruker]

På 10.12.2017 den 5.00, AnonymBruker skrev:

http://speilvendt.no/amygdalas-fange/ anbefaler deg å lese denne, TS. 

Anonymkode: 8a753...76d

Det at jeg er hektet kan passe nå som det er over, men jeg følte det ikke sånn når vi var med hverandre. Tvilte aldri på han og følte meg egentlig ganske trygg på at han likte meg og var seriøs.. Kanskje derfor jeg reagerer så sterkt nå også. Prøver å fortelle meg selv at det ikke egentlig er han jeg savner, men situasjonen og følelsene jeg kjente og fikk for han. Men det er ikke så lett å innse det fult og helt akkurat nå :/

På 10.12.2017 den 14.20, AnonymBruker skrev:

Huff, for en kjip situasjon! Jeg har opplevd lignende, og det suger virkelig. Føler med deg!

Det kan være vanskelig å komme seg videre når en relasjon tar slutt på den måten. Det første man må gjøre er å godta det og skjønne at det ikke kommer til å bli noe. Når det er gjort kommer de andre stadiene av seg selv. Det virker som om du skjønner hva som er første steg, men at du ikke helt vet "hvordan" du skal innse at det er over. Selv om du ikke helt vet hvordan du skal håndgripe det, så er det bra at du er såpass reflektert rundt det!

Et godt tips er å slette han fra alle sosiale medier og lignende. Da blir du ikke påminnet han, og du markerer tydelig overfor deg selv at du ikke ønsker at han skal dukke opp i tide og utide i hverdagen din. Når du tenker på han (mot din vilje) kan det faktisk hjelpe å si bestemt "nei!" til deg selv, og prøve å skyve han ut av hodet. Det høres litt teit ut, men jeg fikk det tipset av en psykolog en gang, og det virker faktisk litt! For du vil jo ikke bruke tanker og energi på en så kjip person!

For det er faktisk ikke til å unngå å merke seg; han virker som tidenes drittsekk! Fy søren! En slik person vil man ikke ha noe med å gjøre uansett (jeg skjønner at du vil det nå siden du har følelser for han, men tro meg, om noen måneder vil du IKKE det). Håper karma eksisterer og rammer gutter som holder på sånn

LYKKE TIL! <3

Anonymkode: 8b186...5e5

Ja det er dette med å bare godta det og faktisk innse det jeg sliter med, klarer ikke legge fra meg håpet og den følelsen av at han kommer tilbake.. Jeg skjønner jo at jeg setter meg selv i en veldig dårlig situasjon ved å håpe på denne måten, at det vil gjøre mer vondt og over lengre tid, men jeg klarer bare ikke få det inn..

Jeg har han ikke på sosiale medier. Når jeg tenker på han prøver jeg å vri tankene over på det negative, at han ikke vil være med meg, ting mellom oss personlighetsmessig som kunne skjært seg i fremtiden osv, men tankene går ubevisst over på det gode og positive..

Nå har jeg jo også "matet" dette håpet ved å ikke bare tenke på han men også prøvd å få kontakt med han. Jeg var like ved å sende han en melding igjen for et par dager siden, men tenkte hva er det jeg driver med her? Om jeg skulle få en ny sjanse, er det noe jeg ønsker? Så det kommer vel sakte men sikkert, men akkurat nå så føles det litt tungt.

Anonymkode: fc02d...c5e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at jeg er hektet kan passe nå som det er over, men jeg følte det ikke sånn når vi var med hverandre. Tvilte aldri på han og følte meg egentlig ganske trygg på at han likte meg og var seriøs.. Kanskje derfor jeg reagerer så sterkt nå også. Prøver å fortelle meg selv at det ikke egentlig er han jeg savner, men situasjonen og følelsene jeg kjente og fikk for han. Men det er ikke så lett å innse det fult og helt akkurat nå :/

Ja det er dette med å bare godta det og faktisk innse det jeg sliter med, klarer ikke legge fra meg håpet og den følelsen av at han kommer tilbake.. Jeg skjønner jo at jeg setter meg selv i en veldig dårlig situasjon ved å håpe på denne måten, at det vil gjøre mer vondt og over lengre tid, men jeg klarer bare ikke få det inn..

Jeg har han ikke på sosiale medier. Når jeg tenker på han prøver jeg å vri tankene over på det negative, at han ikke vil være med meg, ting mellom oss personlighetsmessig som kunne skjært seg i fremtiden osv, men tankene går ubevisst over på det gode og positive..

Nå har jeg jo også "matet" dette håpet ved å ikke bare tenke på han men også prøvd å få kontakt med han. Jeg var like ved å sende han en melding igjen for et par dager siden, men tenkte hva er det jeg driver med her? Om jeg skulle få en ny sjanse, er det noe jeg ønsker? Så det kommer vel sakte men sikkert, men akkurat nå så føles det litt tungt.

Anonymkode: fc02d...c5e

Jeg har vært i en litt lignende situasjon som deg Ts, og det gjør jo forferdelig vondt. Men vil du faktisk være med denne mannen etter det han har gjort? Min fyr kom faktisk tilbake, han angret og ville prøve på nytt, jeg (dum som jeg var) ga han en ny sjanse. Men jeg merket raskt at jrg ikke hadde samme respekt for han lenger og jeg klarte aldri å føle meg trygg på han igjen. Så etter to måneder gjorde jeg det slutt og da var egentlig alle følelsene mine for han borte. Etter et halvt år fortjener du faktisk mer enn en person som ghoster deg og ikke gidder å gi en ordentlig forklaring. Det tyder på en mann med ekstremt dårlig karakter og ikke minst en utrolig feig mann. Jeg har hvert fall lært meg nå at dette ikke er en mann jeg kunne hatt respekt for. Kanskje du heller burde tenke på at selv om det gjør utrolig vondt nå, så er du også glad iver å ha funnet ut hvordan type denne mannen er?

Dte viser jo også hvordan denne mannen takler negative situasjoner generelt, hva om dere var sammen og har en krangel, han håndtere det med å stenge seg inne og forsvinne i mange uker? Jeg hadde aldri følt meg trygg sammen med mannen om det var slik han reagerte. 

Anonymkode: a68a4...d90

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i en litt lignende situasjon som deg Ts, og det gjør jo forferdelig vondt. Men vil du faktisk være med denne mannen etter det han har gjort? Min fyr kom faktisk tilbake, han angret og ville prøve på nytt, jeg (dum som jeg var) ga han en ny sjanse. Men jeg merket raskt at jrg ikke hadde samme respekt for han lenger og jeg klarte aldri å føle meg trygg på han igjen. Så etter to måneder gjorde jeg det slutt og da var egentlig alle følelsene mine for han borte. Etter et halvt år fortjener du faktisk mer enn en person som ghoster deg og ikke gidder å gi en ordentlig forklaring. Det tyder på en mann med ekstremt dårlig karakter og ikke minst en utrolig feig mann. Jeg har hvert fall lært meg nå at dette ikke er en mann jeg kunne hatt respekt for. Kanskje du heller burde tenke på at selv om det gjør utrolig vondt nå, så er du også glad iver å ha funnet ut hvordan type denne mannen er?

Dte viser jo også hvordan denne mannen takler negative situasjoner generelt, hva om dere var sammen og har en krangel, han håndtere det med å stenge seg inne og forsvinne i mange uker? Jeg hadde aldri følt meg trygg sammen med mannen om det var slik han reagerte. 

Anonymkode: a68a4...d90

Det var det som stoppet meg i å sende han en melding her om dagen, spørsmålet om jeg faktisk vil være med han lenger. Hva om han hadde svart, hva om han foreslo å møtes igjen? Det er jo derfor jeg hadde kontaktet han, men vil jeg det egentlig? Det er jo som du sier stor sjanse for at han ville forsvunnet på samme måte neste gang det var noe, og jeg ville blitt sittende igjen å plage meg selv med alle tankene. Frykten for at han bare skulle stukket av igjen og hvordan jeg hadde oppført meg for å unngå det, tryggheten jeg ikke kunne fått helt tilbake for han. Han har to samboerskap bak seg, begge endte forholdet over sms. Jeg tenkte at han var uheldig som fant to så feige jenter som ikke klarte å ende et samboerskap på en mer ordentlig måte, men nå ser jeg det fra en annen side. Selv om det kanskje ikke var sånn det ble mellom dem, at de ikke fikk tak i han på noen annen måte, og at forholdet han og meg var noe helt annet, så hjelper det litt å tenke sånn. 

Vi er veldig like personlighetsmessig og jeg synes det var så deilig å ha møtt noen som faktisk forsto meg. Jeg har tenkt nå på dette med at like barn leker best, og at motsetninger tiltrekker hverandre. At det handler om like interesser, de større erfaringene i livet, verdier og ønsker, og motsatte personligheter som utfyller hverandre. Mellom oss var det mer motsatt, like personligheter og ulike på andre måter. Jeg prøver veldig hardt å rasjonalisere dette, men følelsene henger etter.. 

Anonymkode: fc02d...c5e

[AnonymBruker]

Uff, jeg har vært gjennom det samme. Møtte en fyr gjennom en felles venn og vi begynte å date. Han introduserte meg for sine venner, inkluderte meg i livet sitt på alle måter, var verdens snilleste og tryggeste fyr. Tvilte aldri på hans interesse for meg, var aldri noe tvil i meg om hvor jeg hadde han.. han gjorde alt riktig.. to av hans nærmeste venner tok meg til side å sa at han var verdens snilleste fyr og at de var superglad for at han hadde møtt en bra dame. 

Så BOOM.. han ghostet meg. Etter 4 måneder. Plutselig hørte jeg aldri fra han, han svarte ikke på sms, på telefonen, han svarte ikke på messenger osv. Leste meldingene mine, men svarte ikke. Oppdaterte sosiale medier, men ignorerte meg fullstendig. Jeg husker jeg ble helt desperat, jeg klarte ikke ta innover meg hva som egentlig skjedde. Jeg følte meg skikkelig ydmyket, venner spurte hvordan det gikk med oss og jeg tok meg selv i å lyve å si at han var bortreist. Det var rett og slett dødspinlig og skikkelig vondt. Sendte mange meldinger og ringte han mange ganger sporadisk over ca 2 måneder etter ghostingen før jeg innså at han aldri ville gi meg en closure. 

Dette var ifjor høst og jeg kom over han etter ca 3 måneder. Møtte han for et par uker siden på en konsert, hånd i hånd med dame. Hadde lyst til å gå bort å konfrontere han, vi hadde øyekontakt, men han latet som ingenting (selvfølgelig). Klarte å styre meg, men kjenner at sånne folk egentlig hadde fortjent en konfrontasjon, for det er rett og slett ikke greit å behandle andre mennesker på den måten. 

Du kommer over det TS, tro meg. Men det kan hende det tar litt tid. 

Anonymkode: 5ed06...36d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg har vært gjennom det samme. Møtte en fyr gjennom en felles venn og vi begynte å date. Han introduserte meg for sine venner, inkluderte meg i livet sitt på alle måter, var verdens snilleste og tryggeste fyr. Tvilte aldri på hans interesse for meg, var aldri noe tvil i meg om hvor jeg hadde han.. han gjorde alt riktig.. to av hans nærmeste venner tok meg til side å sa at han var verdens snilleste fyr og at de var superglad for at han hadde møtt en bra dame. 

Så BOOM.. han ghostet meg. Etter 4 måneder. Plutselig hørte jeg aldri fra han, han svarte ikke på sms, på telefonen, han svarte ikke på messenger osv. Leste meldingene mine, men svarte ikke. Oppdaterte sosiale medier, men ignorerte meg fullstendig. Jeg husker jeg ble helt desperat, jeg klarte ikke ta innover meg hva som egentlig skjedde. Jeg følte meg skikkelig ydmyket, venner spurte hvordan det gikk med oss og jeg tok meg selv i å lyve å si at han var bortreist. Det var rett og slett dødspinlig og skikkelig vondt. Sendte mange meldinger og ringte han mange ganger sporadisk over ca 2 måneder etter ghostingen før jeg innså at han aldri ville gi meg en closure. 

Dette var ifjor høst og jeg kom over han etter ca 3 måneder. Møtte han for et par uker siden på en konsert, hånd i hånd med dame. Hadde lyst til å gå bort å konfrontere han, vi hadde øyekontakt, men han latet som ingenting (selvfølgelig). Klarte å styre meg, men kjenner at sånne folk egentlig hadde fortjent en konfrontasjon, for det er rett og slett ikke greit å behandle andre mennesker på den måten. 

Du kommer over det TS, tro meg. Men det kan hende det tar litt tid. 

Anonymkode: 5ed06...36d

Det var omtrent sånn her også, men han svarte smått på noe her og der. Jeg ble også desperat etter en avslutning, eller bare et brudd egentlig. Ordentlig. Jeg ble jo veldig forvirret og skjønte ingenting og har tenkt så mye igjennom alt. Nå er jeg jo heldig som ikke har noen stor sjanse på å møte på han, ingen felles venner ol. Håper det går over nå om jeg bare klarer å holde meg fra å kontakte han, så sakte forsvinner tankene på han også. 

Anonymkode: fc02d...c5e

[AnonymBruker]

Fader altså, menn kan være så ynkelige og feige. Det gjør så vondt å sitte der å ikke få noen forklaring, og ikke noe fullstendig closure. Man føler seg så dum, og tenker "betydde jeg så lite?". Folk må slutte med ghosting. 

Men det er ikke deg det er noe galt med, det er han! Gi det tid. Det går over. Du vil til slutt innse at han er tulling som ikke har baller nok til å face deg face 2 face. Slike menn endrer seg ikke, selvom man har et lite håp om at de kommer til å gjøre det. De er bare stress, og du er bedre uten han! 

Anonymkode: d3691...91e

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fader altså, menn kan være så ynkelige og feige. Det gjør så vondt å sitte der å ikke få noen forklaring, og ikke noe fullstendig closure. Man føler seg så dum, og tenker "betydde jeg så lite?". Folk må slutte med ghosting. 

Men det er ikke deg det er noe galt med, det er han! Gi det tid. Det går over. Du vil til slutt innse at han er tulling som ikke har baller nok til å face deg face 2 face. Slike menn endrer seg ikke, selvom man har et lite håp om at de kommer til å gjøre det. De er bare stress, og du er bedre uten han! 

Anonymkode: d3691...91e

Takk for svar. Det føles ikke noe godt nei. Får vel bare gi det mer tid:)

Anonymkode: fc02d...c5e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det føles ikke noe godt nei. Får vel bare gi det mer tid:)

Anonymkode: fc02d...c5e

Jeg har vært i en liknende situasjon, ikke mtp ghosting men det og fortsatt håpe. Han ville ikke binde seg mens jeg var klar for noe seriøst så jeg avsluttet det. Er 7 mnd siden nå og han er med ei ny men jeg tenker på han hver eneste dag. Vi har fremdeles litt kontakt innimellom (vet det er veldig dumt, men klarer ikke la være). Jeg tenker helt seriøst at når han skjønner at hun han er med nå er fæl (alle mener det) så kommer han ikke til å gidde mer også blir det oss. Er jo en helt idiotisk tankegang og jeg vet det så innmari godt selv. Jeg har vært med andre i mellomtiden og de første gangene følte jeg som deg, at jeg var utro. Det tok vel 4-5 mnd for meg før jeg synes dette var «greit» å gjøre. Nå flørter jeg og drar på dater uten dårlig samvittighet. Likevel tror jeg eneste måten for meg å komme helt over han på er og bli like forelsket i en annen, jeg føler det har gått så lang tid nå at bare tiden vil ikke hjelpe meg helt ut av det. Lykke til, kjærlighetssorg er virkelig det værste som finnes!!

Anonymkode: 8cb65...bdd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i en liknende situasjon, ikke mtp ghosting men det og fortsatt håpe. Han ville ikke binde seg mens jeg var klar for noe seriøst så jeg avsluttet det. Er 7 mnd siden nå og han er med ei ny men jeg tenker på han hver eneste dag. Vi har fremdeles litt kontakt innimellom (vet det er veldig dumt, men klarer ikke la være). Jeg tenker helt seriøst at når han skjønner at hun han er med nå er fæl (alle mener det) så kommer han ikke til å gidde mer også blir det oss. Er jo en helt idiotisk tankegang og jeg vet det så innmari godt selv. Jeg har vært med andre i mellomtiden og de første gangene følte jeg som deg, at jeg var utro. Det tok vel 4-5 mnd for meg før jeg synes dette var «greit» å gjøre. Nå flørter jeg og drar på dater uten dårlig samvittighet. Likevel tror jeg eneste måten for meg å komme helt over han på er og bli like forelsket i en annen, jeg føler det har gått så lang tid nå at bare tiden vil ikke hjelpe meg helt ut av det. Lykke til, kjærlighetssorg er virkelig det værste som finnes!!

Anonymkode: 8cb65...bdd

Ja dette er vondt, og det er veldig vanskelig å stoppe tankene.. Det mest plagsomme er at jeg ikke får han ut av hodet. Være alene og singel klarer jeg helt fint, men det er ikke noe godt nå som jeg savner han...

Anonymkode: fc02d...c5e

[AnonymBruker]

Jeg er redd det er slik at det er en "person du aldri glemmer".  Er også betatt av en, som ikke passer inn. Og jeg ser jo her hva som skjer. De virker intressert, men så...forsvinner de. Jeg er livredd for at jeg skal forelske meg. Og det er ikke slik at han nye du forelsker deg i nødvendigvis er bedre.. 

Anonymkode: 09933...bef

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja dette er vondt, og det er veldig vanskelig å stoppe tankene.. Det mest plagsomme er at jeg ikke får han ut av hodet. Være alene og singel klarer jeg helt fint, men det er ikke noe godt nå som jeg savner han...

Anonymkode: fc02d...c5e

Det er kjempe vanskelig! Så fort jeg er alene spesielt på morgen/kveld kommer tankene. Og jeg vet virkelig ikke hvordan man skal endre tankene sine heller. Jeg har sett «min» noen ganger etter det ble avsluttet pga en del felles venner og da sier/gjør han ting som tilsier at han er interessert og ikke har glemt - også blir jeg gående å tenke på det i mange dager mens han sikkert ikke enser det en tanke. Skulle likt å visst hva som faktisk går gjennom hodet dems .. 

Anonymkode: 8cb65...bdd

[AnonymBruker]

Du har allerede innsett at det er over, men er i sorg. Om 6 mnd er sorgen over og du begynner å se på det på en mer fornuftig måte, og gradvis greie å få interesse for andre menn igjen. 

Anonymkode: a6b33...94e

[AnonymBruker]

Merkelig nok hjalp d før meg på 3. Mnd med en rebound. Da forsvant det siste. Altså "utroskaps" følelsen. Jeg kuttet mitt eget bånd for han. Han jeg rotet med var selv klar over at vi kunn var noe der og da i et par uker så da ble d ikke noe tull der heller. Det går uansett over til slutt. Du må bare virkelig "kutte båndene" tror jeg. Lojaliteten og trogastheten din ovenfor han. 

Anonymkode: aafeb...cc8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har allerede innsett at det er over, men er i sorg. Om 6 mnd er sorgen over og du begynner å se på det på en mer fornuftig måte, og gradvis greie å få interesse for andre menn igjen. 

Anonymkode: a6b33...94e

Det er mulig du har rett, men det føles ikke ut som at jeg har innsett det. Tenker på han og kjenner på savnet hver dag, og kjenner det håpet. Jeg vet liksom at han kommer til å kontakte meg igjen og at jeg kommer til å få sett han igjen, bli holdt av han osv... Men jeg har kommet mye lenger enn jeg var så får vel bare gi det mer tid.

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig nok hjalp d før meg på 3. Mnd med en rebound. Da forsvant det siste. Altså "utroskaps" følelsen. Jeg kuttet mitt eget bånd for han. Han jeg rotet med var selv klar over at vi kunn var noe der og da i et par uker så da ble d ikke noe tull der heller. Det går uansett over til slutt. Du må bare virkelig "kutte båndene" tror jeg. Lojaliteten og trogastheten din ovenfor han. 

Anonymkode: aafeb...cc8

Jeg tror en rebound er en dårlig idé for meg, tror det ville gjort ting mye verre. Men jeg ønsker jo å treffe noen og på sikt ha noe seriøst.

Anonymkode: fc02d...c5e