«Overvektig» treåring

[AnonymBruker]

3 timer siden, Annonym91 skrev:

Eeeeh!!! INGEN barne er overvektig! Det kommer hun til å vokse av seg... jeg har to barn som er undervektig... tror du det er kult??! Vær glad hun er god å rund å spiser.. for det er grusomt å ha barn som ikke spiser..

Det er feil å si at ingen unger er overvektige. Det er klart man skal være forsiktig med å slanke barn, men jeg tror de fleste av osss kjenner til minst en familie der alle er overvektige pga. usunt kosthold. Jeg har sett barn som har vært så overvektig at det ble hemmet i leken. Foreldrene var selvsagt også sterkt overvektige og så ikke noe problem i det hele tatt. Jeg synes det er bra  at TS er oppmerksom.

Anonymkode: 8ec40...fda

[Annonym91]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er feil å si at ingen unger er overvektige. Det er klart man skal være forsiktig med å slanke barn, men jeg tror de fleste av osss kjenner til minst en familie der alle er overvektige pga. usunt kosthold. Jeg har sett barn som har vært så overvektig at det ble hemmet i leken. Foreldrene var selvsagt også sterkt overvektige og så ikke noe problem i det hele tatt. Jeg synes det er bra  at TS er oppmerksom.

Anonymkode: 8ec40...fda

Syns barn skal få være barn! Hun er 3 år stakkars.. ikke ungdom! La barnet få spise så det passer den... som sagt, jeg har barn som er undervektig å det er ikke gøy!

[Puny]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips  

Ja, jeg tenker også at magesekken hennes antakelig er blitt utvidet fordi hun er så glad i mat, og at hun derfor må ha mer mat for å kjenne seg mett. Kan prøve å si at det ikke er mer- men ofte ser hun jo også at det er mer fordi storebror får mer. 

Hun spiser allerede mye grønnsaker (og protein) og relativt lite karbohydrater til måltidene, men kan selvfølgelig prøve å kutte ut enda mer. (Men der igjen blir det en issue ift at hun jo ser hva storebror får på sin tallerken. Hvis han får «vanlig mengde» pasta og hun kun får to spaghettitråder tipper jeg hun kommer til å protestere høylytt...)

Bør vel kanskje snakke mer seriøst med barnehagen om dette også, hun får ett måltid der hver dag (og noen ganger også mer- hvis de f.eks er på tur). Hun spiser jo omtrent dobbelt så mye som bestevenninnen sin, selv om bestevenninnen er 8 mnd eldre (men hun er til gjengjeld en tynn, liten flis av en unge  )

Synes det er trist at hun ikke ser ut til å bare vokse av seg valpefettet av seg selv- i utgangspunktet har jeg troen på minst mulig restriksjoner og styr rundt måltidene (selvsagt restriksjoner kuttet til sukkerinntak og usunne matvarer- men jeg tenker i utgp at barna bør/skal lære å regulere sultfølelsen selv..)

TS

Anonymkode: 07745...6dc

men da "er det bare så så mange Fiskestykker/kjøttkaker/what ever" til hver, og det går jo på alder, mer til den som er større. Det skjønner barn. Men ville nok latt henne spise ubegrenset med grønnsaker, ingen blir overvektige av for mye grønnsaker, og da slipper dere å "nekte henne mat". 

Og så ville jeg kanskje prøvd å legge opp til flere aktive fellesaktiviteter i familien (svømmehall for eksempel.) 

Skjønner du syntes det er vanskelig, det er en balansegang det å gi barnet et godt forhold til mat/et sundt kosthold etc. spesielt jenter...

Endret 6. desember 2017 av Puny

[Biloba]

Det er snakk om en treåring som er innenfor grensene for normalvekt.

Familien spiser sunt.

Ts, snakk heller med en fornuftig lege, og bytt gjerne helsesøster for å komme bort fra denne farlige påvirkningen. 

[AnonymBruker]

Herregud, la ungen spise seg mett! Blir lei meg av tanken på at man skal nekte barnet mer mat mens storebroren får flere porsjoner. Fokuser heller på hva dere spiser. Ha færre måltider med pasta og ris, dropp noen brødmåltider til fordel for omelett og mettende salater, for eksempel. Jeg ville aldri gitt lettprodukter til et barn. Fett er veldig viktig for utvikling av hjernen, og ikke minst for metthetsfølelsen. Det kan hende du gjør barnet ditt en bjørnetjeneste når du bytter til lett skinkeost og gir henne lettmelk. Gi henne helfete produkter og kutt heller sukker der du kan.

Synes det er kjempebra at du tar tak i dette nå, og at du samtidig passer på å stresse med dette foran barnet ditt. Gjør noen endringer i kostholdet til hele familien, ikke nekt det ene barnet ditt å spise seg mett.

Anonymkode: 5614f...02c

[palamina]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen andre som har hatt matglade barn med fare for å utvikle overvekt? Og hvordan har dere i såfall håndtert det?

Anonymkode: 07745...6dc

Svarer selv om jeg ikke har overvektige barn, for de er da matglade.

Jeg har aldri vært redd for å begrense matinntaket til barna, for ofte føler de ikke riktig hva det er kroppen trenger selv. Når en treåring føler seg sulten er det stor sannsynlighet for at hun egentlig er tørst faktisk. Både barn og voksne blander sult og tørste. Så det er ikke sjelden at mine barn blir bedt om å drikke et stort glass vann først hvis de vil ha mer mat, og jeg samtidig vet at de ikke har drukket særlig under middagen eller før måltidet men derimot har spist nok. Etter det glasset holder det som regel med en bitteliten porsjon til og så er de forsynt, eller de vil ikke ha mer i det hele tatt. Jeg syns ikke man skal være redd for å legge føringer på størrelsen på måltider, heller flere små enn få store.

[absinthia]

Etter hva jeg leser er hun jo innenfor grensen for normalvekt. Det eneste dere trenger å passe på er at hun ikke går over grensen for overvekt, noe som betyr at hun kan spise som hun gjør i dag.

Min 2,5 åring, som har ligget øverst på høydekurven og lavt i l vekt i forhold til høyde, siden hun var noen uker, fikk plutselig en skikkelig økning og nærmet seg øvre vektkurve her i sommer. Helsesøster virket litt bekymret, frem til hun tok barnet i nærmere øyensyn og så at hun jo slett ikke så spesielt rund ut, men rett og slett er langlemmet og atletisk bygget, med lang smal rygg, lange kraftige ben og armer og forholdsvis brede skuldre.. Da hun var 2 år og 3 måneder, var hun ett kilo lettere enn mellomste bror var, da han var 5.

Nå har hun strekt seg ytterligere et par cm, veldig raskt, så derfor har hun blitt midt på normalen i forhold til vekt igjen.

 

Endret 6. desember 2017 av absinthia

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips  

Ja, jeg tenker også at magesekken hennes antakelig er blitt utvidet fordi hun er så glad i mat, og at hun derfor må ha mer mat for å kjenne seg mett. Kan prøve å si at det ikke er mer- men ofte ser hun jo også at det er mer fordi storebror får mer. 

Hun spiser allerede mye grønnsaker (og protein) og relativt lite karbohydrater til måltidene, men kan selvfølgelig prøve å kutte ut enda mer. (Men der igjen blir det en issue ift at hun jo ser hva storebror får på sin tallerken. Hvis han får «vanlig mengde» pasta og hun kun får to spaghettitråder tipper jeg hun kommer til å protestere høylytt...)

Bør vel kanskje snakke mer seriøst med barnehagen om dette også, hun får ett måltid der hver dag (og noen ganger også mer- hvis de f.eks er på tur). Hun spiser jo omtrent dobbelt så mye som bestevenninnen sin, selv om bestevenninnen er 8 mnd eldre (men hun er til gjengjeld en tynn, liten flis av en unge  )

Synes det er trist at hun ikke ser ut til å bare vokse av seg valpefettet av seg selv- i utgangspunktet har jeg troen på minst mulig restriksjoner og styr rundt måltidene (selvsagt restriksjoner kuttet til sukkerinntak og usunne matvarer- men jeg tenker i utgp at barna bør/skal lære å regulere sultfølelsen selv..)

TS

Anonymkode: 07745...6dc

Er hun mer sulten etter å ha spist sin porsjon, gi henne et glass vann. Det metter litt + at det gir kroppen tid til å sende ut metthetsfølelsen.

Det at storebror får mer enn henne forklarer du enkelt ved å si at han er eldre enn henne og har større behov enn henne.

Du burde snakke med barnehagen. Det kan hende at hun spiser veldig mye der. De kan hjelpe med å regulere henne. 

Anonymkode: bde2b...ee8

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/norsk-forskning-overvektige-barn-undervurderer-egen-vekt/a/24197704/

Anonymkode: 8a06a...2da

[AnonymBruker]

Det kom en del usaklige kommentarer her i går, så jeg hadde egentlig ikke tenkt til å kommentere noe mer. Men nå vil jeg likevel si et par ting sånn avslutningsvis:

- når det gjelder det med å gi barna fullfettprodukter istedenfor lettprodukter, så er det det vi har kjørt på helt frem til det siste halvåret. Da har vi byttet ut enkelte av produktene (som pålegg, melk o.l) til lettprodukter for å se om det kan hjelpe.

- hun spiser uansett også mye sunt fett, f.eks avocado et par ganger i uka, valnøtter på toppen av havregrøten, cashewnøttsmør, rapskokos på brødskiva osv.

- at mannen min er overvektig er et like stort mysterium for meg som at datteren vår er iferd med å bli det. Vi har som sagt et sunt kosthold, jeg har en bmi på 21 (på tross av at jeg er veldig glad i mat), og vi spiser lite godteri/søtsaker. Jeg mistenker at han spiser mye usunt på jobb, evt på vei til/fra-jobb, selv om han påstår at han ikke gjør det.

- vi spiser ikke spesielt mye pasta og ris. Vi spiser begge deler ca 1-2 ganger pr måned, noe jeg tror er sjeldnere enn de fleste nordmenn. Karbohydratkilden vår til middag er langt oftere byggris, grovt (vi snakker 100 % grovt) brød, potet eller evt ingenting (altså bare enda mer grønnsaker). Vi har uansett bestandig minst tre ulike grønnsaker til alle middager.  Vi spiser også bestandig vegetarmiddag 1-2 ganger i uka, fisk som sagt 2-3 ganger pr uke, og som oftest kylling (og i blant magert storfekjøtt eller svin) på de resterende dagene.

- Og til deg som skriver om overfølsomhet for karbohydrater. Jeg har ikke sett forskning som underbygger at noe slikt eksisterer- dokumenter gjerne. Trege karbohydrater er i utgangspunktet en god og viktig næringskilde for alle.

TS

Anonymkode: 07745...6dc

[Gjest Allis]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips  

Ja, jeg tenker også at magesekken hennes antakelig er blitt utvidet fordi hun er så glad i mat, og at hun derfor må ha mer mat for å kjenne seg mett. Kan prøve å si at det ikke er mer- men ofte ser hun jo også at det er mer fordi storebror får mer. 

Hun spiser allerede mye grønnsaker (og protein) og relativt lite karbohydrater til måltidene, men kan selvfølgelig prøve å kutte ut enda mer. (Men der igjen blir det en issue ift at hun jo ser hva storebror får på sin tallerken. Hvis han får «vanlig mengde» pasta og hun kun får to spaghettitråder tipper jeg hun kommer til å protestere høylytt...)

Bør vel kanskje snakke mer seriøst med barnehagen om dette også, hun får ett måltid der hver dag (og noen ganger også mer- hvis de f.eks er på tur). Hun spiser jo omtrent dobbelt så mye som bestevenninnen sin, selv om bestevenninnen er 8 mnd eldre (men hun er til gjengjeld en tynn, liten flis av en unge  )

Synes det er trist at hun ikke ser ut til å bare vokse av seg valpefettet av seg selv- i utgangspunktet har jeg troen på minst mulig restriksjoner og styr rundt måltidene (selvsagt restriksjoner kuttet til sukkerinntak og usunne matvarer- men jeg tenker i utgp at barna bør/skal lære å regulere sultfølelsen selv..)

TS

Anonymkode: 07745...6dc

Jeg må innrømme at det synes det blir ganske sykelig å fokusere så mye på vekten til en 3åring.

Det er ikke bra å bruke ordet «trist» om at hun spiser mer enn en småspist venninne.

Barnet mitt er småspist, og han går i barnehage med barn som kan spørre ansatte om gjentatte porsjoner. Foreldrene hans har lagt med ei bok i barnehagen som de ansatte skal loggføre hva han har spist, slik at de i bhg og hjemme ikke ender med å gi 4-5 porsjoner.

Men - det er stor forskjell på å si nei til mange porsjoner - og å si nei til ei ekstra brødskive når dere faktisk er normalt aktive.

Husk at spiseforstyrrelser kan komme i svært tidlig alder, og for ungdom og barn er det største problemet dårlig selvtillit. Det bedres ikke av at hun ikke får lov til å få et eple, mens bror kan få ekstra mat. Det er faktisk ikke greit, bare basert på utseende og vekt.

INGEN blir ekstremt overvektige av å spise bittelitt ekstra når de er aktive - det skjer når foreldre hverken bidrar med normalt kosthold eller aktivitet. 

Hun er mye ut - hvorfor skal hun diskrimineres basert på utseende?

Forøvrig var jeg også vektmessig som henne helt frem til ungdomsskole. Så gikk kiloene bare av uten åpenbar grunn, og det var det. Jeg hatet alltid kroppen min som barn, helt fra hennes alder. Men heldigvis hadde jeg ikke voksne som stod rundt meg og maste om å spise mindre, eller gav meg mindre enn søsken. Den tynne søsteren av oss ble forøvrig den som ble overvektig i voksen alder, men vi to som var «lubne» som barn/tidlig ungdom er helt normalvektige i voksen alder.

Jeg synes du skal fortsette med normale måltider, normalt sunt kosthold og være aktiv.

Jeg synes du IKKE skal nekte henne noe, og så gi ekstra til bror. Du kan baserte kostholdet på normalt inntak, og si nei til begge - de kan forsyne seg med ei ekstra potet eller få frukt til dessert, men det er ikke nødvendig med 2 porsjoner middag til daglig. 

Det er ingen helsemessige grunner til å slanke barn med mindre de liker av svært sjeldne sykdommer. Og det høres mer ut som ditt problem er skapt og opprettholdt på bakgrunn av utseende. 

Det er ikke helsefarlig å ha en litt lav eller litt forhøyet vekt sålenge man spiser normalt og er normalt aktiv. Og normalvektige trenger ikke ha tilgang til mer mat enn andre som veier litt mer - ingen av de trenger mer enn normalt inntak eller tar stor skade av å spise seg normalt mette.

Jeg går jo utfra at du ikke serverer han 3 ekstra porsjoner, så da er det jo begrenset hvor mye ekstra hun også får.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/norsk-forskning-overvektige-barn-undervurderer-egen-vekt/a/24197704/

Anonymkode: 8a06a...2da

En treåring skal ikke "vurdere egen vekt" og gjør det forhåpentligvis ikke heller.

Jeg blir så lei meg når jeg ser at man bytter til magrere produkter for små barn. Naturlig fett er mettende, det gir ren energi for kroppen og mye mindre energisvingninger. Kroppen trenger fett for å bygge nye celler, det er viktig for syn og hjerne, hormoner og nervesystem (som er kroppens signalsystemer og påvirker metthetsfølelse og sutenhet mye mer enn om magen er stappet). Fett er også viktig for opptak av en del vitaminer og mineraler fra maten.

Fokus på mengde mat og mager mat kan være så veldig ødeleggende - fysisk og psykisk med årene. Selv om det er velment, så er det mange som har fått år av sine liv mer eller mindre ødelagt pga manglende kunnskap og forståelse.

Jeg legger ved en historie fra en som var større enn din datter ts, som fulgte alle rådene mer eller mindre ettersom hun ikke klarte eller prøvde for harde livet - og den løsningen hun etterhvert fant selv om hun snubler i blant (om jeg husker rett). Hun er bare en av mange som har funnet sin løsning. Du vet ikke hvor følsom din datter (og mann) er i forhold til hormoner og kosthold. Det skader uansett ikke å lese litt om andres erfaringer. Du trenger ikke hoppe på løsninger jeg eller andre mener er mye bedre, men det er lurt å innhente kunnskap fra flere kilder. Ikke bare godta det "alle vet" er sant.

http://lchfingenjoren.se/2013/october/barndom.html

Fete melkeprodukter kan se ut som om de beskytter mot overvekt:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28856083

https://www.hsph.harvard.edu/news/hsph-in-the-news/full-fat-dairy-may-reduce-obesity-risk/

 

Anonymkode: b5517...0bf

[AnonymBruker]

Jeg synes det er flott at du SER at det går feil vei, og at du er villig til å ta grep allerede nå. Alt for mange foreldre overser at barna blir feitere og feitere, samtidig som de skryter av hvor flinke barna er til å spise  Forbløffende mange barn i vår barnehage er overvektige, og i bursdager ser vi jo litt hvorfor...

Uansett, jenta er tre år. Det vil si at du nå har en unik mulighet til å snu på vaner, uten at hun en gang vil huske det som voksen  

Det virker som at ett av de store problemene er at hun ønsker ytterligere en porsjon, etter at hun egentlig har spist det hun trenger. Da ville jeg satt inn fokuset her: hvordan unngå å at hun ber om en porsjon til. Si at hun nå har utvidet magesekken sin til å tåle en del mer enn hun trenger, da tenker jeg at hun trenger å begrenses frem til magesekken normaliserer seg mer igjen. Jeg ville begynt i januar, da er det tilbake til rutiner og hverdag igjen, og enklere å være konsekvent. Da ville jeg konsekvent lagt opp til en aktivitet eller noe sosialt UMIDDELBART etter måltidet. Da fjernes hun fra maten, for å gjøre noe annet motiverende. Storebror kan jo faktisk sitte lenger, og få en porsjon til uten at lillesøster ser det   Aktivitetene kan være å gå en tur, gå og handle, se noe på TV, spille ett spill, rydde på rommet, bade/ dusje, lese bok, gå i besøk eller lignende.

Jeg har normalvektige barn, men er overvektig selv. Og min store skrekk er at barna mine blir overvektige! Jeg har absolutt ingen problemer med å si at "kroppen din trenger ikke mer mat nå" (barna er 6 og 9 år). Til eldste har jeg også sagt at jeg begrenser de for at de ikke skal få samme vektproblem som jeg har. Og at det er snakk om FOREBYGGING, og at de er kjempefine sånn som de er nå, og trenger absolutt ikke slange seg.

Det høres ut som at dere allerede gjør det meste rett, så det viktigste er nok porsjonskontroll og fokus på utfordringen.

Anonymkode: d74e1...9be

[Gjest Allis]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kom en del usaklige kommentarer her i går, så jeg hadde egentlig ikke tenkt til å kommentere noe mer. Men nå vil jeg likevel si et par ting sånn avslutningsvis:

- når det gjelder det med å gi barna fullfettprodukter istedenfor lettprodukter, så er det det vi har kjørt på helt frem til det siste halvåret. Da har vi byttet ut enkelte av produktene (som pålegg, melk o.l) til lettprodukter for å se om det kan hjelpe.

- hun spiser uansett også mye sunt fett, f.eks avocado et par ganger i uka, valnøtter på toppen av havregrøten, cashewnøttsmør, rapskokos på brødskiva osv.

- at mannen min er overvektig er et like stort mysterium for meg som at datteren vår er iferd med å bli det. Vi har som sagt et sunt kosthold, jeg har en bmi på 21 (på tross av at jeg er veldig glad i mat), og vi spiser lite godteri/søtsaker. Jeg mistenker at han spiser mye usunt på jobb, evt på vei til/fra-jobb, selv om han påstår at han ikke gjør det.

- vi spiser ikke spesielt mye pasta og ris. Vi spiser begge deler ca 1-2 ganger pr måned, noe jeg tror er sjeldnere enn de fleste nordmenn. Karbohydratkilden vår til middag er langt oftere byggris, grovt (vi snakker 100 % grovt) brød, potet eller evt ingenting (altså bare enda mer grønnsaker). Vi har uansett bestandig minst tre ulike grønnsaker til alle middager.  Vi spiser også bestandig vegetarmiddag 1-2 ganger i uka, fisk som sagt 2-3 ganger pr uke, og som oftest kylling (og i blant magert storfekjøtt eller svin) på de resterende dagene.

- Og til deg som skriver om overfølsomhet for karbohydrater. Jeg har ikke sett forskning som underbygger at noe slikt eksisterer- dokumenter gjerne. Trege karbohydrater er i utgangspunktet en god og viktig næringskilde for alle.

TS

Anonymkode: 07745...6dc

Forøvrig:

Barn skal ikke ha lettprodukter

Jeg tror kanskje du har blitt litt for påvirket her av syke trender i samfunnet til å føle at du må velge magert for å oppnå optimal vekt, men barn skal altså ha helt vanlig mat.

Prøv å tenke mer på næringsinnholdet i maten enn kalorier. Ingen har noensinne blitt tykke av å spise litt for mange epler eller spise youghurt. Youghurt er forøvrig anbefalt til barn av ernæringsspesialister på grunn av næringsstoffer - det er ikke normal mat som gjør barn overvektige i voksen alder.

Og - la oss si at hun ender opp med å bli lett overvektig som voksen, men ellers er aktiv og fornøyd. Hvorfor gjør det noe? For hvem?

Og la oss si at mannen din IKKE spiser ekstra uten at du vet om det - men bare naturlig har den vekten han har; sålenge det ikke er fare for helsa hans - hvorfor er dette et problem?

Det er jo ikke et problem at du har BMI på 21? Eller om du hadde hatt på 19? 

Vi kan alle få kreft i morgen eller bli påkjørt - jeg ser ikke poenget med å stresse livet at seg for noen kilo som faktisk ikke er et hinder for god livskvalitet og aktivitet. 

Jenta blir ikke ufør, barnløs eller syk av å være lett lubben. Hun vokser opp i en familie som er aktive og har et veldig godt kosthold(kanskje litt i overkant strengt spør du meg, men sammensetningen av næring er jo veldig god) - det er virkelig ingen fare her sålenge dere bare gir barna normale mengder.

[bib_84]

Jeg har ikke orket å lese alle svarene, men til deg TS vil jeg bare si at jeg ville ikke gjort noe annerledes enn dere gjør i dag. Jenta di høres sunn og frisk ut, og det høres ut som dere både spiser og lever på en veldig fornuftig måte. Min erfaring er at helsesøstre ofte er alt for opptatte av tall og statistikker, og ikke ser hele barnet. Jenta er bare tre år! Mest sannsynlig vokser hun det av seg, og hvis ikke er det ikke automatikk i at hun får masse plager pga kroppstypen sin - livsstilssykdommer henger sammen med overvekt fordi overvekt ofte er et resultat av en usunn og inaktiv livstil. Det har ikke jenta di og dermed tenker jeg at hun kommer til å ha god helse. Når det kommer til dette med kroppspress så må jeg få poengtere at det er ikke du som har sviktet dersom noen mobber henne for at hun er litt lubben, det er samfunnet som har et fordreid syn på dette meg kropp, vekt og idealer. Det er kjempetrist dersom hun med årene får oppleve folks fordommer på kroppen, men så lenge problemet ligger hos samfunnet, ikke datteren din, blir det feil å skulle "fikse" henne. Hvis du skjønner?

[Gjest Allis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er flott at du SER at det går feil vei, og at du er villig til å ta grep allerede nå. Alt for mange foreldre overser at barna blir feitere og feitere, samtidig som de skryter av hvor flinke barna er til å spise  Forbløffende mange barn i vår barnehage er overvektige, og i bursdager ser vi jo litt hvorfor...

Uansett, jenta er tre år. Det vil si at du nå har en unik mulighet til å snu på vaner, uten at hun en gang vil huske det som voksen  

Det virker som at ett av de store problemene er at hun ønsker ytterligere en porsjon, etter at hun egentlig har spist det hun trenger. Da ville jeg satt inn fokuset her: hvordan unngå å at hun ber om en porsjon til. Si at hun nå har utvidet magesekken sin til å tåle en del mer enn hun trenger, da tenker jeg at hun trenger å begrenses frem til magesekken normaliserer seg mer igjen. Jeg ville begynt i januar, da er det tilbake til rutiner og hverdag igjen, og enklere å være konsekvent. Da ville jeg konsekvent lagt opp til en aktivitet eller noe sosialt UMIDDELBART etter måltidet. Da fjernes hun fra maten, for å gjøre noe annet motiverende. Storebror kan jo faktisk sitte lenger, og få en porsjon til uten at lillesøster ser det   Aktivitetene kan være å gå en tur, gå og handle, se noe på TV, spille ett spill, rydde på rommet, bade/ dusje, lese bok, gå i besøk eller lignende.

Jeg har normalvektige barn, men er overvektig selv. Og min store skrekk er at barna mine blir overvektige! Jeg har absolutt ingen problemer med å si at "kroppen din trenger ikke mer mat nå" (barna er 6 og 9 år). Til eldste har jeg også sagt at jeg begrenser de for at de ikke skal få samme vektproblem som jeg har. Og at det er snakk om FOREBYGGING, og at de er kjempefine sånn som de er nå, og trenger absolutt ikke slange seg.

Det høres ut som at dere allerede gjør det meste rett, så det viktigste er nok porsjonskontroll og fokus på utfordringen.

Anonymkode: d74e1...9be

Det kan absolutt være bra med forebygging, og åpenbart er det bra når det gjelder helt unødig tulleinntak av usunn mat i hverdagen.

Men - spiseforstyrrelser og dårlig psykisk helse grunnet blant annet kropp er fakisk et folkehelseproblem det også.

Sjekk undersøkelser om barn og ungdoms forhold til kropp og selvbilde, så tror jeg kanskje endel foreldre innser at ikke alt handler om BMI eller ikke.

Jeg synes mange i denne tråden har gått helt glipp av den dimensjonen. Og det er farlig.

Faren for at jenteforeldre her inne ender opp med å få en spiseforstyrret ungdom(uten at de nødvendigvis ser det på vekten dere) er ganske høy den også - men likevel sier alle seg fornøyde bare de kan SE på kroppen om de er supertykke eller supertynne. Det er i overkant naivt, tenker jo jeg. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Allis skrev:

Jeg må innrømme at det synes det blir ganske sykelig å fokusere så mye på vekten til en 3åring.

Det er ikke bra å bruke ordet «trist» om at hun spiser mer enn en småspist venninne.

I alle dager?! Hvor har jeg sagt at det er trist at hun spiser mer enn en småspist venninne?! Har ikke sagt at det er trist i det hele tatt- tvert i mot er det jo helt naturlig at min datter, som både veier mer og er 10 cm høyere enn sin venninne, spiser mer enn henne. 

Det jeg derimot skrev at jeg syntes var trist, var nettopp det at dette ikke ser ut til å «gå seg til» av seg selv. Grunnen til at jeg synes det er trist, er fordi det i såfall vil tvinge oss til å ha fokus mengder mat, regulere inntak osv for et barn- og det skulle jeg ønske var unødvendig. Jeg har, som skrevet flere ganger nå, i utgangspunktet en tro på at barn regulerer seg selv, så lenge de er normalt aktive og blir tilbudt sunn mat. Og dette har jo fungert fint for sønnen min. For min datter derimot, kan det se ut til at vi etter hvert blir nødt til å intervenere noe, nettopp for å unngå spiseforstyrrelser og psykiske problemer på sikt.

Vil foreslå at du tar deg tid til å lese en hel tråd skikkelig, og setter deg inn i hva som er problemstillingen, før du begynner å forfatte hissige og irrelevante kommentarer.

TS

Anonymkode: 07745...6dc

[bib_84]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I alle dager?! Hvor har jeg sagt at det er trist at hun spiser mer enn en småspist venninne?! Har ikke sagt at det er trist i det hele tatt- tvert i mot er det jo helt naturlig at min datter, som både veier mer og er 10 cm høyere enn sin venninne, spiser mer enn henne. 

Det jeg derimot skrev at jeg syntes var trist, var nettopp det at dette ikke ser ut til å «gå seg til» av seg selv. Grunnen til at jeg synes det er trist, er fordi det i såfall vil tvinge oss til å ha fokus mengder mat, regulere inntak osv for et barn- og det skulle jeg ønske var unødvendig. Jeg har, som skrevet flere ganger nå, i utgangspunktet en tro på at barn regulerer seg selv, så lenge de er normalt aktive og blir tilbudt sunn mat. Og dette har jo fungert fint for sønnen min. For min datter derimot, kan det se ut til at vi etter hvert blir nødt til å intervenere noe, nettopp for å unngå spiseforstyrrelser og psykiske problemer på sikt.

Vil foreslå at du tar deg tid til å lese en hel tråd skikkelig, og setter deg inn i hva som er problemstillingen, før du begynner å forfatte hissige og irrelevante kommentarer.

TS

Anonymkode: 07745...6dc

Hun er bare tre år, synes du ikke at det er litt for tidlig å konkludere med dette?

[AnonymBruker]

Er det stoffskifteproblemer i din manns familie? Lavt stoffskifte kan føre til "uforklarlig" vektøkning. Hvis det skal være tilfellet er det fint dere starter tidlig da lavt stoffskifte setter folk i større fare for høyt kolesterol, fedme og hjertesykdommer. 

Når det er sagt syns jeg du er tøff som tar tak i dette. Det handler ikke om å sende ungen sulten til sengs, men å vite med sikkerhet at det ikke er en dårlig uvane som er i ferd med å komme ut av kontroll.

Anonymkode: 99ece...4ac

[AnonymBruker]

Jeg ser du mistenker at mannen din spiser mer og usunt når du ikke ser på. Det er mulig, men også mulig at han ikke gjør det.

Min erfaring med egen kropp er at jeg må spise nok (og rett) for å ha en god vekt, Jeg legger på meg om jeg spiser for lite. Det har jeg gjort i alle fall siden jeg var 17-18 år - selv om jeg ikke ble overvektig før senere. (Jeg var undervektig i barndom og ungdom). Jeg ble nok også mistenkt for å smugspise eller storspise av både den ene og den andre.

Overvektsforskning ble veldig endret pga 2.verdenskrig. Fra å ha forstått at det var veldig mye som var kroppsavhengig - som at tvillinger som spiste og levde ca likt kunne ha veldig forskjellige kropper, at noen var overvektige på underkroppen og magre på overkroppen eller omvendt - så mistet man mange vitenskapsmenn i krigen og i Amerika gikk fokuset over til kalorier. Det har vi beholdt til i dag hvor det skjer veldig mye som gjør at mange tenker "på nytt".

Er du f.eks. klar over at de i det gamle Egypt spiste nesten etter dagens anbefalinger (utenom kanskje de øverst på rangstigen)? Det var mye grove karbohydrater og lite kjøtt og animalsk fett (for de som ikke tilhørte overklassen). Ikke noe sukker. Ikke noe foredlete karbohydrater. På grunn av balsamering/mumifisering (også av arbeidere/slaver) så kan man i dag obdusere/gjennomlyse levningene. Det har vist seg at mange var overvektige, og hadde problemer med hjerte og karsystem.

https://proteinpower.com/drmike/2007/07/01/obesity-in-ancient-egypt/

Litt historie om hormoner og overvekt - skrevet av en canadisk nyrespesialist:

https://idmprogram.com/historic-perspective-obesity-hormonal-obesity-1/

https://idmprogram.com/odious-dietary-guidelines-1977-hormonal-obesity-ii/

 

 

Anonymkode: b5517...0bf