«Overvektig» treåring

[AnonymBruker]

I mine øyne er det klart at mindre barn spiser mindre enn større barn, og gutter spiser mer enn jenter. Jeg kan ikke forstå at det skal være noe problem at jenta på 3 spiser mindre enn storebror. Dere har latt henne komme unna med og nå får liten porsjon til, fordi storebror får fordi hun nå protesterer hvis ikke. Fortsetter en liten jente på 3 å spise like mye som 2 år eldre bror, så har hun store utfordringer vedr vekt i mangfoldige år videre. Mellommåltid reagerer jeg også på, greit av og til ved behov, men ikke fast. Mellommåltid er for folk som skal legge på seg.

Hilsen mor til 4

Anonymkode: da0d1...65f

[Gjest Coolaid]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Uff, dette innlegget får sikkert masse negative tilbakemeldinger, men jeg må bare skrive det likevel.

Datteren min er tre år, og hele sitt liv har hun vært litt rund. Dvs at hun alltid har ligget over snittet på vekt-kurven, mens hun har ligget på snittet på lengde-kurven. Det har vært et tema på alle kontroller på helsestasjonen- og jeg vet egentlig ikke hva mer vi kan gjøre.

Vi har et sunt kosthold, med masse grønnsaker, kun grove karbohydrater, magert kjøtt og dessuten fisk 2-3 ganger i uka. Barna får kun lørdagsgodt, og en sjelden gang en is innimellom på hverdagene, en sjokolade på søndag av bestemor o.l. Aldri søte pålegg o.l (det har vi omtrent aldri i hus). Vi er også mye ute med barna og herjer, leker osv, og har fokus på fysisk aktivitet.

Jeg er selv normalvektig, og det er også sønnen vår på fem. Mannen min er overvektig, i likhet med de aller, aller fleste i hans familie. Det er også en del overvekt på min side av familien. Jeg selv har aldri vært overvektig- men så er jeg altså opptatt av sunt kosthold og sunn livsstil, trener minimum 2-3 ganger pr uke osv.

Jeg leser stadig så mye om hvor utrolig viktig det er å unngå fedme under oppveksten fordi dette er en stor risikofaktor for overvekt i voksen alder. Datteren min er en veldig aktiv jente- men ja, hun er glad i mat, og er stort sett veldig begeistret og entusiastisk (og spiser godt) omtrent samme hva vi har til middag. Hun spiser nok som oftest omtrent tilsvarende porsjoner ved måltidene som storebror, som altså er to år eldre (og han spiser også godt og er lite kresen- men han er som sagt normalvektig).

Så hun spiser helt sikkert for mye, men jeg synes det er veldig vanskelig å nekte henne mat når hun ber om mer. Spesielt når storebror får en skive til, og hun sitter der også sier «men jeg er jo også mer sulten...» Vi har f.eks byttet ut skinkeost (som hun er veldig glad i) med mager variant, men det monner jo liksom ingenting.

Noen andre som har hatt matglade barn med fare for å utvikle overvekt? Og hvordan har dere i såfall håndtert det?

Anonymkode: 07745...6dc

Ok, dette handler også en god del om det å være foreldre. Det er vanskelig for deg å si nei selv om du vet at det kan være riktig for barnets helse. Barnet er 3 år og dere foreldre bør kunne si nei. Start med noe nytt, legg oppå tallerken til alle som spiser, også dere voksne. Dere tar selvfølgelig bort pannen fra bordet og holder dere til prosjonenen dere har fått tildelt. At et barn forteller at "jeg er mer sulten" betyr ikke nødvendigvis at barnet trenger mer energi og næring. Snakk med fastlege eller en helsesøster og finn ut hva som er riktig mengde for en tre åring. 

Dette håndterer dere med å være tydelige grensesettende foreldre. 

[Gjest Coolaid]

3 minutter siden, Coolaid skrev:

Ok, dette handler også en god del om det å være foreldre. Det er vanskelig for deg å si nei selv om du vet at det kan være riktig for barnets helse. Barnet er 3 år og dere foreldre bør kunne si nei. Start med noe nytt, legg oppå tallerken til alle som spiser, også dere voksne. Dere tar selvfølgelig bort pannen fra bordet og holder dere til prosjonenen dere har fått tildelt. At et barn forteller at "jeg er mer sulten" betyr ikke nødvendigvis at barnet trenger mer energi og næring. Snakk med fastlege eller en helsesøster og finn ut hva som er riktig mengde for en tre åring. 

Dette håndterer dere med å være tydelige grensesettende foreldre. 

Glemte forøvrig å skrivet at dere bør bruke høyere andel av grønnsaker på tallerkenen, slik at prosjonene fortsatt er store men likevel greit ballansert med tanke på energimende. Grønnsaker kan man spise ubegrenset av.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Coolaid skrev:

Glemte forøvrig å skrivet at dere bør bruke høyere andel av grønnsaker på tallerkenen, slik at prosjonene fortsatt er store men likevel greit ballansert med tanke på energimende. Grønnsaker kan man spise ubegrenset av.

Ja, hun spiser allerede mye grønnsaker, som jeg har forklart flere ganger. Men ellers takk for tipset.

TS

Anonymkode: 07745...6dc

[Vera Vinge]

Jeg syns det høres vel hardt ut å begrense maten for en som bare er 3 år gammel. Dere kan styre hva hun spiser og motivere for aktivitet, men jeg ville vært forsiktig med å innføre et for rigid mat-regime, hvertfall. Men det går jo an å si at det ikke er mer kjøtt igjen eller noe sånn, og så sagt at hun kunne fått mer grønnsaker. Barn blir ikke overvektige av mer grønnsaker. Jeg gjør jo noe lignende med 3-åringen min når han bare vil ha kylling, så sier jeg at han ikke får mer kylling, men at han gjerne får mer grønnsaker f.eks, siden jeg vil at han skal spise litt av alt. Hadde han bare spist det han ville ha, ville han levd på en diett av kjøtt, fisk, rømme og brødskive med skinkeost...

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig at du tar tak i dette nå. I hvert fall at du er bevisst på det. Jeg var selv overvektig som barn med stor appetitt. Og ingen turde si eller gjøre noe fordi "man skal være så utrolig forsiktig med små jenter og slanking"... Jada. Jeg ble en enda større tenåring som ble mobbet kraftig og ikke snek meg unna gym og hatet kroppen min og trøstespiste mer og nådde en BMI på nesten 40 før jeg fylte 20. Jobber med saken nå i 20-årene. Både overvekten og psyken.

Men fy søren som jeg skulle ønske at foreldrene mine steppet inn allerede som liten.

Anonymkode: b355d...17c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Vera Vinge said:

Jeg syns det høres vel hardt ut å begrense maten for en som bare er 3 år gammel. Dere kan styre hva hun spiser og motivere for aktivitet, men jeg ville vært forsiktig med å innføre et for rigid mat-regime, hvertfall. Men det går jo an å si at det ikke er mer kjøtt igjen eller noe sånn, og så sagt at hun kunne fått mer grønnsaker. Barn blir ikke overvektige av mer grønnsaker. Jeg gjør jo noe lignende med 3-åringen min når han bare vil ha kylling, så sier jeg at han ikke får mer kylling, men at han gjerne får mer grønnsaker f.eks, siden jeg vil at han skal spise litt av alt. Hadde han bare spist det han ville ha, ville han levd på en diett av kjøtt, fisk, rømme og brødskive med skinkeost...

Helt enig!

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er veldig viktig at du tar tak i dette nå. I hvert fall at du er bevisst på det. Jeg var selv overvektig som barn med stor appetitt. Og ingen turde si eller gjøre noe fordi "man skal være så utrolig forsiktig med små jenter og slanking"... Jada. Jeg ble en enda større tenåring som ble mobbet kraftig og ikke snek meg unna gym og hatet kroppen min og trøstespiste mer og nådde en BMI på nesten 40 før jeg fylte 20. Jobber med saken nå i 20-årene. Både overvekten og psyken.

Men fy søren som jeg skulle ønske at foreldrene mine steppet inn allerede som liten.

Anonymkode: b355d...17c

Jeg fikk store problemer med selvregulering av mat fordi jeg opplevde det folk gir TS råd om. Jeg var lillesøster, fikk aldri lov til å spise mer om jeg var sulten, men storebror fikk så mye han ville, han var tynn som en strek, jeg var mer lubben. Jeg vokste det av meg, men ikke før jeg var en 5-6 år gammel. Da ble jeg lang og tynn som storebror, men hadde utviklet et ekstremt anstrengt forhold til mat, hvor jeg forbandt det å spise med skam, og stjal mat fra kjøkkenet og gjemte det på rommet mitt. Jeg ble overvektig igjen når jeg flyttet for meg selv, men har klart å kjempe meg ut av det nå, men jeg vet med sikkerhet at alt bunner ut i den skammen jeg følte når jeg satt rundt bordet med familien og alle fikk mer mat på tallerkenen utenom lille lubne meg.

Anonymkode: 8c2b4...36c

[AnonymBruker]

Jeg gråter inni meg av barn som blir stappet med mager ditt og lett datt. Fett er ekstremt viktig for god helse og utvikling, SÆRLIG hos barn!

Fete melkeprodukter gir slankere barn. Det er tydelig at ungen har arvet din manns sensitivitet for karbohydrater, og allikevel fôres hun med korn meg her og ris meg der. Karbo er karbo når det passerer tarmslimhinnen.

Min fireåring er akkurat midt på kurven, sterk og robust og slank. Han spiser masse smør, kokosolje, avokado, oliven, fete oster , fløte, marg og fett fra gressfora dyr. 

Det er masse forskning på dette.

Hele familien min (utvidet) og mesteparten av vennene mine spiser masse kvalitetsfett, og er slanke og sunne.

Anonymkode: 3a5f5...6e2

[AnonymBruker]

Vekt og høyde på ungen da? Min eldste har alltid vært over snittet..Hun er snart 9 år og veier 33 kilo. Høyde vet jeg ikke, men sikkert rett under 140.  Alltid fulgt litt ekstra med der.. 

Lillesøster på 3.5 år veier ca 16 kilo. Aner ikke høyde. Lita og litt rund Begge barn spiser normalt og er aktiv. 

Anonymkode: c131f...be2

[AnonymBruker]

1 time siden, Annonym91 skrev:

Eeeeh!!! INGEN barne er overvektig! Det kommer hun til å vokse av seg... jeg har to barn som er undervektig... tror du det er kult??! Vær glad hun er god å rund å spiser.. for det er grusomt å ha barn som ikke spiser..

Mye tyder på at overvektige barn blir overvektige voksne. Det er lurt å ta det på alvor og ikke bare trøste seg med at de «vokser det av seg»

Anonymkode: ad756...f24

[Gjest Coolaid]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun spiser allerede mye grønnsaker, som jeg har forklart flere ganger. Men ellers takk for tipset.

TS

Anonymkode: 07745...6dc

Men dersom du er bekymret for store mengder og hun er alltid mer sulten så øker du mengden grønnsaken. Gjør ikke noe om hun spiser seg mett på mer mat i form av grønnsaker. 

[Vegetarian]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå går jeg imot strømmen, men men. 

Hvorfor er dette med vekt viktig så lenge jenta spiser sunt og er aktiv? Hun ligger litt over snittet på vekt, men hva så? Noen er over, andre er under. Så lenge kosthold og aktivitetsnivået er bra, er dette det viktigste 

Anonymkode: 6a8ab...8b1

Hun skriver jo selv at hun vet at overvektige barn som regel blir overvektige når de er voksne. Er ikke det bekymring nok ? 

[HerKommerMummi]

Dette hadde jeg ikke satt noe fokus på enda. Hun er bare tre år. Synd med overdrevet matfokus, det kan gjøre mer skade enn nytte. 

[Belima]

Hva spiser egentlig ungen da til frokost, lunsj, middag og kveldsmat?
Hvor mange brødskiver til hvert måltid og hvor store porsjoner med middag?
Hjelper ikke å bare spise sundt hvis porsjonene er for store. Enig med en tidligere om å droppe alt som er i lettkategorien.

[Annonym91]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mye tyder på at overvektige barn blir overvektige voksne. Det er lurt å ta det på alvor og ikke bare trøste seg med at de «vokser det av seg»

Anonymkode: ad756...f24

Men da burde helsesøster å fastlege reagere.. å det kan jeg ikke se de gjør.. å da er det ikke farlig! Jeg var tykk som lita selv.. så gikk jeg ekstremt ned i vekt.. å nå er jeg litt lubben igjen, mye pga graviditeter... å godt er det.. 

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ikke gitt skinkeost (også pga saltmengden) og slike typiske mettede fett kilder. Sliter barnet med overvekt bør det være minimalt mettet fett. Kutt ned på meieriprodukter mao. Styrk melken f.eks er fin om dere vil gi melk å drikke for kalsium, den inneholder vitamin D også. 

Kjøtt er svært lite sunt uansett vekt så prøv å begrens dette mest mulig og gjerne innfør vegetariske dager og ellers kylling/fisk. Bruk mye grønnsaker og begrens hurtig karbo/fett.

 

Anonymkode: 6497b...399

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Annonym91 skrev:

Men da burde helsesøster å fastlege reagere.. å det kan jeg ikke se de gjør.. å da er det ikke farlig! Jeg var tykk som lita selv.. så gikk jeg ekstremt ned i vekt.. å nå er jeg litt lubben igjen, mye pga graviditeter... å godt er det.. 

Ja, det burde de. Men jeg tror det er svært få som reagerer, selv om de burde reagere.

Anonymkode: ad756...f24

[Million]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg personlig synes egentlig ikke det er så viktig- og jeg vil i utgangspunktet prøve å ha så lite fokus på dette som overhode mulig (fordi jeg vet at vi generelt har et sunt kosthold og livsstil).

.............

Ts

Anonymkode: 07745...6dc

Mener ikke å fornærme deg med dette altså, men hvordan kan du mene at dere har et sunt kosthold og livsstil når du i tillegg forteller at mannen din også er overvektig? Dere er 4 i familien, og halvparten av dere er overvektige? Det er jo åpenbart da noe som er feil med en eller begge deler - enten kostholdet deres og/eller en for lite aktiv livsstil. I de aller fleste tilfeller spiser man for mye og/eller feil mat, dette viser seg gang på gang.

Var jeg deg, ville jeg begynt å skrive ned alt barnet spiser OG drikker i en periode på la oss si to uker. Få full oversikt av barnehagen også, hva hun spiser og hvor mye hun får. Ta med disse notatene til en kostholds/ernæringsekspert, evt få henvisning til en fra legen din.

Endret 6. desember 2017 av Million

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men ja, kanskje jeg bør ta dette opp med fastlegen etter hvert. Hun er jo fortsatt ganske liten, men hvis hun fortsatt er rund når hun er mellom 4 og 5 tenker jeg at det kanskje kan være greit med en drøfting med helsepersonell rundt dette.

Vi spiser allerede 100 % grovt brød, grove knekkebrød, flere forskjellige typer grønnsaker til alle middagsmåltider og til de fleste brødmåltid, samt grønnsaker (og litt frukt) til mellommåltider. Alltid fullkornsris, fullkornspasta osv, og alltid ekstra lett eller skummet melk. Vann til alle måltider. Saft og andre søte drikker får barna aldri- bortsett fra et lite glass juice til frokost i helgene- men min datters juice blander jeg alltid ut med halvparten vann.

TS

Anonymkode: 07745...6dc

Ser at flere har skrevet det, men fete meieriprodukter hjalp meg! Har alltid slitt med å få metthetsfølelse. De senere år har jeg gått bort fra magre produkter, og det hjalp masse!

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig!

Jeg fikk store problemer med selvregulering av mat fordi jeg opplevde det folk gir TS råd om. Jeg var lillesøster, fikk aldri lov til å spise mer om jeg var sulten, men storebror fikk så mye han ville, han var tynn som en strek, jeg var mer lubben. Jeg vokste det av meg, men ikke før jeg var en 5-6 år gammel. Da ble jeg lang og tynn som storebror, men hadde utviklet et ekstremt anstrengt forhold til mat, hvor jeg forbandt det å spise med skam, og stjal mat fra kjøkkenet og gjemte det på rommet mitt. Jeg ble overvektig igjen når jeg flyttet for meg selv, men har klart å kjempe meg ut av det nå, men jeg vet med sikkerhet at alt bunner ut i den skammen jeg følte når jeg satt rundt bordet med familien og alle fikk mer mat på tallerkenen utenom lille lubne meg.

Anonymkode: 8c2b4...36c

Samme her! 

Utrolig sårt i ettertid å tenke på hvordan jeg så og hørte hvordan de oppmuntret og prøvde å få søsteren min til å spise mer, mens jeg fikk høre "Er det nødvendig da?" når jeg fortsatt var sulten og spurte om mer..

Anonymkode: 24862...4cc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjære vene, hun er TRE år, og altså akkurat over i den alderen der barna gjerne blir litt mer «definerte» i kroppen, og mindre babyrunde  Det er ikke som om hun har gått med overvekt i årevis og at vi bare har ignorert det. (Når det er sagt er hun heller ikke overvektig p.t., men hun er rett under grensen på WHOs bmi-skjema for barn ift å BLI overvektig- og er dermed i risikosonen).

TS

Anonymkode: 07745...6dc

Men da er hun normalvektig? Hvordan ser hun ut, da? Min seksåring er faktisk i fedmekategorien, alltid vært veldig tung for alderen.  Da han var mindre var han rett og slett rund, men de siste årene har han strukket seg mye, og ser nå ikke lenger «tykk/rund» ut. Jeg spurte både lege og helsesøster nå sist om det var nødvendig med tiltak mtp vekta, og de ristet på hodet, begge to - de så på *barnet*, som ikke fremstår som overvektig, og ikke bare på WHO-kurven. Dette er forresten et barn som spiser sunt, er veldig aktivt, og som elsker grønnsaker! Barnets far og ene tante var likedan - veldig tunge som barn uten å framstå som overvektige. Tanten er nå faktisk «overvektig», men det hadde du ALDRI trodd hvis du hadde sett henne! 

Legg til rette for et sunt kosthold og et positivt forhold til mat og aktivitet. Ikke sett i gang med tiltak knyttet til vekt/mat uten å ha snakket med fagfolk (og med det mener jeg ikke helsesøster!). Og i alle fall ikke basert på forum/internett.

Husk også at vekt i aller høyeste grad er en arvelig egenskap. 

Anonymkode: b4d7b...e19