Utroskap, løgn og elskerinna.

[katta]

For en stund siden traff eg en mann, vi pratet sammen, flørtet og til slutt endte han hjemme hos meg. Han hadde fortalt meg at han hadde kjæreste, men der og da virket det ikke så viktig Før der skjedde noe som helst spurte eg han, om han var helt sikker på at han ville dette, eg fikk et klart og tydelig JA.

Han gik hjem etterpå, skaffet seg mitt nr fra noen felles bekjente og sendte meg mld nesten med en gang han kom hjem. Søndag blev eg vekket kl 10.00 av den første meldingen, eg svarte ikke, deretter pep det støtt og stadig inn med mld som: Eg har så lyst å treffe deg, får helt vondt i magen når du ikke svarer etc... Eg smeltet til slutt og sae at det var greitt at han kom på besøk.

Derfra sklei det ut i et forhold, eg fikk 5-10 mld for dagen, sendte tilsvarende igjen, han besøkte meg hjemme og vi så hverandre på skolen. Det var så digg!!! Hvem kan stå for en mann som vekker deg med mld, fordi han ikke kan vente lengere, som kjører en halvtimes omvei tidlig på morningen, slik at eg kunne bli kjørt til byen på kurs. Som ligger og bare fjaser og kliner med en i timesvis. Men så var det jo kjæresten... I følge han så var det i ferd med å bli slutt, men det var jo ikke så enkelt å bryte opp etter 4 år i lag. Eg har sjølv vært der, så eg kunne forsåvidt skjønne det, men nå er eg ikke heilt idiot, så eg tenkte at eg skulle gi han en måned. Det lureste hadde jo selvsakt vært å slutte der og da, og så vente, men det klarte eg selvsakt ikke. Eg gjorde det slutt et par ganger, men klarte ikke å holde meg unna...Svake menneske.

Men alt han sae og alt han gjorde fikk meg til å tro at han virkelig brydde seg om meg, vi hadde sex, men ikke ved enhver anledning, mesteparten av tida bare snakket og koste vi.

Men så var det jo kjæresten... Hver gang hun ringte og han løy hu rett opp i trynet, kjentes det som om der knakk en liten bit av hjertet mitt. Og etter en stund tok eg han i å ljuge for meg, han blånekta og sae at han hadde fortalt meg dette, at eg ikke hadde hørt han kanskje. Eg trodde han ikke, men tenkte at han kanskje hadde gjort dette for å beskytte meg

Ting går sin gang og vi har det fremdeles kjempegodt ilag, men eg har dårlig samvittighet, særlig den gangen hun var bortreist, og eg sov og hadde sex hjemme hos dem.

Tilslutt sprekker en av min og hennes felles bekjente (eg kjente ikke hu) og alt kommer for en dag. Da har vi netop har heidundrandes "makeupsex" etter at eg enda engang har gjort det slutt. Han ringer meg og sier at vi ikke kan treffes igjen. 20 min senere får eg meldinger om at han ikke mente noe av det han sae, at hun tvang ham. Eg ber han ryke og reise, men han fortsetter, fikk 5 mld på rappen... Eg tenker at når han selger meg så billigt, så kan eg neppe betyde noe særlig for han. Men han sier at hun hadde truet han med å spre en masse rykter om han i hjembygda. En del av meg vil så gjerne tro han...

Det hele koker ned til at hun er i ferd med at flytte ut og at så snart hun er flyttet, kan vi ses igjen. Eg ber han om å være ærlig og dumpe meg skikkelig, men nei da det er slett ikke det han vil.

Det neste eg hører er at de to er lykkelig gjenforent, ikke et pip om det til meg nei :evil: De forlover seg og kjøper leilighet sammen.

Så sender hun meg en mld, hun vil vite om det han har sakt er sant... Hold dere fast!!! Vi hadde kun sex 3 ganger! Det gikk aldrig for han! Og han trakk seg unna etter noen få sekunder!

Høres jo nesten ut som voldtekt, var ikke akkurat det inntrykket eg satt igjen med etter en 3 timers seanse

Eg svarte at det stemte ikke.

Deretter blev eg bombardert med mld om dette og andre detaljer, og eg hadde sugd han, og han hadde slikket meg, om eg hadde vært hjemme hos dem etc... Til å begynne med nekter eg å svare, men til slutt, etter x antall oppringninger og mld svarer eg på spørsmålene. Men hun nekter å tro meg, han har fyldt hu med løgn og fått hu til å tro at eg er en eller annen gærn kjærring ala "Fatal attraction", som kun har i tankene å ødelegge for dem.

Det som er så jævlig frustrerende er at han har løyet for meg og løyet for hu og at han slipper unna med det. Men samtidig er eg sjeleglad for at eg fant ut hvem han virkelig var, at han er en notorisk lystløgner som sier hva som helst for å slippe unna. På et tidspunkt sae han at hun hadde truet med selvmord, for å få meg til å ikke sie sannheten...

Men så var det jo kjæresten, dvs forloveden. Er det riktig av meg å la hu bli lurt på den måten? Eller fortjener de hverandre? Hu har og ringt og fortalt at han truet med selvmord, for å sikre seg at eg ikke løy.

Min konklusjon er at det ikke er opp til meg, hvis hun tror han eller tilgir han, så er det hennes valg. Samtidig har eg inntrykk av at hun til de grader styrer og kontrollerer livet hans nå, at han får som fortjent av hu. Det første som skjedde var at hun blev gravid, de flyttet fra den leiligheten som han var så glad for, ingen av hans tidligere kompisser ser noe til han, han har ikke vært på skolen, mest sannsynlig har han sluttet...

Det er sikker styggt å tenke sånn, men en del av meg fryder seg...

For min egen del, så kommer eg ALDRI til å rote meg inn i noe som helst med en opptatt mann!!! Ikke fordi eg har så veldig moralske skrupler, men fordi de er jaggu ikke verdt bryet.

[Leo]

Kan bare si deg at jeg har vært i tilsvarende situasjon bortsett fra at det var jeg som var i et forhold. Løy imidlertid ikke for noen av dem og tok beslutningen i løpet av 3 - 4 uker.

Hører med til historien at jeg gifter meg med han jeg traff (Som jeg nå har vært sammen med i 6 år!!!) 27. sept.

Noen ganger vet man bare!!!

Leo

(Som er litt eoforisk i dag...)

[Exodus]

Synest du har dummet deg forferdelig ut jeg.

Denne situasjonen kunne du for selv. Så det som har skjed var vel bare sp mål om tid.

Hvorfor gjorde du som du gjorde da du hørte han hadde kjæreste, selvfølgelig må du regne med at noe slik kunne skje.

Er kanskje litt ekkel, men jeg synest det du opplever er veldig selvforskyldt, så du for lykke til :D

Exodus.

[katta]

Nå skrev eg ikke denne fortellingen fordi eg syntes synd på meg sjølv, men bare fordi eg ville fortelle denne historien.

Fortelle om hvor syke noen mennesker faktisk kan være, hvor mye løgn og bedrag som noen mennesker velger å utsette sine medmennesker for, fordi de er for feige til å stå til ansvar for sine egne handlinger.

De løgnene han fortalte meg var peanuts i forhold til det han fortalte/forteller til sin forlovede, snart mora til barnet hans...Du aner ikke hvor lykkelig eg er i dag for at hun tok han tilbake, fordi ellers kunne det godt ha hendt at han var med meg i dag... Den tanken skremmer meg...

Eg traff en som eg trodde var drømmemannen min og som sae at han og ville ha meg, selvsagt ga eg ikke opp. Der finnes en masse lykkelige forhold der ute, hvor den ene eller begge parter var opptatt på annet hold. Leo her er et godt eksempel. Så eg synes ikke at eg har dummet meg ut, eg grep sjangsen der hvor eg fikk den, beklageligvis hadde eg så uflaks at det var en psykopat/lystløgner eg hadde funnet. Eg synes hellere ikke at eg fortjente den behandlingen han utsatte meg for. Om han hadde vært såpass mann at han hadde sakt at han valgte å gå tilbake til kjæresten sin, så hadde eg ikke klandret han for det. Eg vet jo at eg ikke har så mye sjangs mot 4 års parforhold, men han kunne ikke engang dumpe meg når eg serverte han muligheten på et sølvfat.

Eg angrer ikke i dag, eg kommer bare til å være litt mere forsiktig neste gang.

[Madison]

Men hvorfor ønsker folk seg en fyr som er utro mot dama...

Si at han hadde valgt deg da.. tror du ikke sannsynligheten hadde vært stor for at han hadde vært utro mot deg og?

Noen er utro kanskje "bare" en gang..(og man har uansett ingen garanti heller) men å bli sammen en man VET er sånn. Det ville ikke jeg gjort mot meg selv ihvertfall..

[katta]

Nå har utroskap aldrig vært noe som plaga meg så veldig, men selvsakt tenkte eg på dette, men ting skjedde så fort at eg rakk ikke å tenke ting igjennem skikkelig. Samtidig, som før nevnt, så finnes der drøssevis med lykkelige par, hvor den ene eller begge to var opptatt fra før av. Eg er ikke av den overbevisning at fordi man er utro i et forhold, så er man det automatisk i alle.

Eg valgte å ta sjangsen og blev brendt, men ikke så ille, fordi hans feighet fikk meg til å innse at han ikke var noe verdt.

Eg tror kanskje og at eg skriver dette for at skildre hvordan det kan være for den andre, for "elskerinna".

[Henna]

Synes du skal være oppriktig mot den andre kvinnen, da hun har krav på å vite. Hun skal faktisk gifte seg med den fyren. Velger hun å ikke tro på deg er nå det hennes problem. Så kan du lene deg tilbake og fryde deg over at idioter tiltrekkes hverandre.

Du sier selv at han er for feig til å stå til ansvar for sine egne handlinger. Det mener jeg også du er HVIS du ikke tar oppgjør med den smørja du har vært med på å ordne.

[Gjest Cassandra, ikke innlogget]

Jeg synes ikke "Katta" fortjener de spydige kommentarene som er kommet henne til dels her. Jeg synes at mange er fryktelig moraliserende!! Det er en fin holdning å ha, det å være i mot utroskap. Men som flere ganger blir presisert her: ofte blir man faktisk lykkelig.

Jeg f.eks var gift da jeg traff min nåværende. Jeg visste lenge at ekteskapet mitt var dødt, men ble værende lenger enn lengst for barnas skyld. Da jeg traff mannen i mitt liv hadde jeg ikke lenger noen grunn til å bli. En kan alltids diskutere i det uendelige den "rette" måten å elske noen på, men det finnes altfor mange former av kjærlighet. Men en ting jeg tenkte for meg selv var: når kjærligheten kommer rekende på ei fjøl, så lar jeg den sannelig ikke gå fra meg. Selv om jeg idealistisk sett skulle ha ventet til jeg ble separert og helt sikkert skilt også.

Alt jeg sier er at blir man forelsket, så VET vi alle at en er midlertidig små gal, og de valg vi tar da er ikke alltid nødvendigvis de aller klokeste for alle parter innvolvert. Noen ganger må man bare følge hjerte sitt. De gangene det viser seg å være riktig, så har vi love story på sitt beste. Andre ganger MÅ det bare gå galt, og da blir vel det lærepengen, og som "Katta" sier: hun har lært. Og er ikke det meningen med livet da?? Lære av sine feil.

For å dømme synes jeg alle skal prøve skoene først... *ss*

[Gjest Venus, ikke innlogget]

Hei...

Nei, du fortjener ikke spydige kommentarer fra oss, det er helt sikkert.

For det virker som du er litt "rystet i ditt innerste" av denne saken du har opplevd. Så jeg synes faktisk synd på deg, For du er nemlig grundig LURT !!!

MEN; Det du kaller løgnen og bedraget fra denne mannen(gutten) VAR DU JO MED PÅ SELV !!!

Tydeligvis en guttunge dette, som utrolig nok allikevel klarer å sjarmere kvinner i senk...

Sitt ansvar var han heller ikke villig til å ta. Noe som ikke er overaskende. I tillegg fornektet han din eksistens. TIL ALT OVERMÅL PRØVER HAN Å LIKSOM "SKYLDE" PÅ DEG, VED Å ROPE VOLDTEKT O.L.

Kommer vi nærmere "kylling" her ???

Jeg bare ler av han.

Men jeg synes synd på hans partner og deg !!! Dere fortjente ikke å bli utsatt for han. Og denne opplevelsen og erfaringen ville du nok ha foretrukket å ha vært foruten. :oops:

Men på den annen side: Du har sikkert lært din lekse. Så på en litt tragisk måte; KANSKJE DET VAR VERDT DET ?

For ved neste korsvei vil du sikkert være dobbelt så forsiktig enn du pleier !!!

Man lærer så lenge man lever - pleier jeg å si.

Vennlig fra Venus. :kgsmil:

[Gjest Anonymous]

Slettet. Hege (mod.)

http://www.kvinneguiden.no/Forum/faq.php#0

[katta]

Henna!

Eg sleit veldig med om eg skulle sie noe eller ikke. Hvis eg sae noe, sae eg det så for å få hevn, for å kødde mere med forholdet dems eller var det for å advare henne??? Ikke så enkelt å tenke klart i en sånn situasjon. Eg tenkte mye på dette, for det viktigst var at eg kunne se meg sjølv i speilet etterpå.

Eg fortalte henne ikke at han hadde sakt at han var glad i meg, at han ville gå fra henne og alle de andre fine tingene han hadde sakt til meg, det var jo løgn fra ende til annen når alt kom til stykket. Egentlig hadde eg tenkt at eg ikke skulle sie noesomhelst. Hun viste jo det viktigste, at han hadde vært utro, ingen grunn til å gi henne en masse detaljer, som bare ville ligge i tankene hennes og skure. Men eg nektet plent å lyve for han sin skyld, men da eg hørte noen av løgnene hans så måtte eg bare sie fra. At sexen hadde vært en gjensidig fornøyelse. Hun trodde ikke på meg.

De ringte veninna min, hun som fortalte om oss. Veninna min fortalte det hun viste, at det hadde vært gjensidig og at han hadde sakt at han vurderte å gå fra henne. Det klarte han og å overbevise henne om var en løgn. Selv da eg beskrev leiligheten dems og soverommet innvendig, klarte han å lyve seg unna.

På et tidspunkt sendte han mld "fra meg" via et sånt reklamesms til henne, hvor "eg" beklaget at eg hadde løjet om alt, at eg bare hadde gjort det for å hevne meg :evil:

Eg kom til den konklusjonen at der var ikke mere eg kunne gjøre for henne. Dette måtte hun klare selv. Kanskje når de engang er skilt, kan eg fortelle henne hvordan han var.

[Gjest Anonymous]

Ikke tenk mer på det. Drittungen er jo helt teit!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! :x

Forstår du ikke det? Hev deg over det, og fortsett livet der du slapp!

Bedre lykke neste gang.

[katta]

Du aner ikke hvor lykkelig eg er i dag for at hun tok han tilbake, fordi ellers kunne det godt ha hendt at han var med meg i dag... Den tanken skremmer meg...

Den forsvant vist inne i alt det andre.

Eg ville ikke rørt han i dag om han så var den siste mannen på jord, da hadde eg hellere funnet meg en hund eller gorilla, geit, øgle å kost med

Eg har kommet over han... og henne, eg har sakt unnskyld til henne, og er faktisk litt stolt av meg sjølv mitt opp i det hele. Når det svei som mest, ga eg ikke etter for lysten til å være en jævel og ødelegge ting mellem dem med vilje.

Var litt pissed på meg sjølv for at eg lot meg bli lurt, men i siste ende er man jo nødt til å stole på folk.

Siden alt dette har eg rukket å forelske meg opp over begge ører, for siden å gå rett på trynet og komme meg til hektene igjen

[Gjest Anonymous]

Kan tenke meg hun som var sammen med han sliter jeg :cry: ! Det er jo alltid ett offer, og du som har vært utro med han vil jeg ikke kalle noe offer! Det er alltid personen som ikke har vært utro som er offeret husk det da gullungene mine :evil:

[Gjest Anonymous]

Til Katta!

Eg synest ikkje synd på deg i heile tatt! Ein må vera to for å vera utro, og i dette tilfellet er det DU (og gutten sjølvsagt!) som har vore stygg mot gutens kjæraste!!

Du fekk som fortent!

[katta]

Som regel må man være 3 for at noen som helst skal være utro...

Eg synes fremdeles ikke at eg fortjente at han løy for meg på den måten, at han bad meg om å vente på han osv...

Eg lurer bare litt på hvorfor det altid er elskerinna, som skal henge på all skylden. Eller ok, eg skjønner jo litt denne idiotiske tankegangen. Det er så mye enklere å tenke at gubben var helt uskyldig, at det var hun som var DEN fristerinnen og at han bare ikke klarte å stå imot. Og det er så mye enklere å hate elskerinna etterpå, fordi nå er man jo sammen med gubben igjen og da kan man jo ikke hate han vel? Og alle elskerinner er jo like... djevelske fristerinner som bare er ute etter gubben din

Har en mistanke om at en del av de hatefulle innleggene som eg og andre her inne i forum får er fra sånne som har blitt sviktet engang. Greitt nokk at dere er sinte, men det var ikke eg som sviktet dere,og ikke eg som skal ha den skyllebøtta.

[Gjest Bonney]

Hei Katta.

Vil bare si meg enig i at jeg ikke synes du fortjener den kritikk du har fått av enkelte her. Du spilte med åpne kort i denne saken. Dine forutsetninger for et forhold var at han snakket sant og ville forlate dama.

Jeg har opplevd det samme som deg, men med en totalt annen utgang. Mannen snakket sant da han sa at han ville være sammen med meg og forlate samboer. Han fant det rette tidspunktet og flyttet fra sin samboer, og i dag, flere år etter er vi fortsatt lykkelig sammen.

Man må vel ganske enkelt ta visse sjanser her i livet

[Gjest katta ikke innlogget]

Godt å høre en fornuftig stemme.

Glad for at det fungerte for dere.

[Gjest Anonymous]

Jeg reagerte kun på en liten ting jeg Katta. Det var at du sa at det må være tre for å være utro. Hva mener du med det ? Det må jo være to - to som er utro og en som blir rett og slett lurt.

Beklager, men du visste at han var gift så jeg har ikke noe særlig sympati for deg eller for hans del. Jeg har kun sympati for hans kone som også har blitt lurt.

[Gjest Anonymous]

Er en av dem som har blitt lurt og må bare si at jeg ikke skylder på elskerinna men hadde jeg visst om elskerinna, hadde jeg sluppet å kaste bort år på en drittsekk.

Et godt råd er å ikke innlede et forhold før han har gjort det slutt med dama. Da slipper du og kona dama å bli lurt. Vil han være sammen med deg så gjør han det slutt.

Klart at drømmen for mange er å få i pose og sekk, spørmålet er bare om vi er så dumme og gir dem det!

Eksen min ga F. i elskerinna og jobber med å få meg tilbake men der er det ingen sjanser. Jeg led forferdelig en lang stund, det har nok hun gjort også. Nå lider vel han men velfortjent.

Lykke til og finn deg en ordentlig mann.