Jeg kjenner meg så likegyldig til livet

[AnonymBruker]

Jeg falt for en mann. Sånn virkelig dypt, hardt og helt uventet. Type klisje. The once in the lifetime opplegg. Og såklart ble jeg avvist. 

Men etter det er jeg begynt å føle at ingenting i livet har noe verdi. Ingenting av alt jeg har kjempet for og trodd på har noen betydning lengre. Når jeg dytter unna de følelsene jeg har for han så tar det ikke lang tid før jeg blir sånn skikkelig nummen. Likegyldig til alt og alle.

Og de få øyeblikkene jeg forteller meg at alt kan jo skje, ting kan skje, og at han kan endre mening, da kjenner jeg en livsgnist. Et lite fnugg av den jeg var tidligere. Håp. Livsglede.

Jeg har forsøkt alt. Både å fortelle han hva jeg tenker, føler, mener og hvor jeg står. Jeg er like fordømt avvist. Jeg har forsøkt alt for å finne igjen livsgleden, uten han. Men den er like fordømt borte. 

Jeg visste ikke at det var mulig å ha det slik. Sånn klisjeaktig kjærlighet. Som fjernet alt det jeg trodde jeg var og viser meg hvor lite som egentlig betyr noe.

 

.......

Anonymkode: 25682...8b0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg falt for en mann. Sånn virkelig dypt, hardt og helt uventet. Type klisje. The once in the lifetime opplegg. Og såklart ble jeg avvist. 

Men etter det er jeg begynt å føle at ingenting i livet har noe verdi. Ingenting av alt jeg har kjempet for og trodd på har noen betydning lengre. Når jeg dytter unna de følelsene jeg har for han så tar det ikke lang tid før jeg blir sånn skikkelig nummen. Likegyldig til alt og alle.

Og de få øyeblikkene jeg forteller meg at alt kan jo skje, ting kan skje, og at han kan endre mening, da kjenner jeg en livsgnist. Et lite fnugg av den jeg var tidligere. Håp. Livsglede.

Jeg har forsøkt alt. Både å fortelle han hva jeg tenker, føler, mener og hvor jeg står. Jeg er like fordømt avvist. Jeg har forsøkt alt for å finne igjen livsgleden, uten han. Men den er like fordømt borte. 

Jeg visste ikke at det var mulig å ha det slik. Sånn klisjeaktig kjærlighet. Som fjernet alt det jeg trodde jeg var og viser meg hvor lite som egentlig betyr noe.

 

.......

Anonymkode: 25682...8b0

Og hva trodde du at du var? 

Anonymkode: fbe52...b95

[AnonymBruker]

Du sørger. Det er normalt. Tankene du har er typisk ved depresjon. Det er tøft. Men du er den samme. Selv om alle tanker sier deg noe annet. Verden er den samme også ! Faktisk. Sørg du. Men ikke tro på tankene om at alt for alltid vil være blast og alt er uten mening. Det er ikke sant. Det er bare sorg og depresjon. Dens vesen. Det farger alt. En stund. Kanskje lenge. Det er vondt. Det er naturlig. Men selv om du ikke tror det vil sorgen med tiden mildne. Tillat deg å sørge og at det gjør vondt, uten å grave deg nedover.

 

Anonymkode: 69655...da9

[Charlene87]

Kjærlighetsorg suger hardt ja, men vet du hva ? det går over. Du vil ikke ha noen som ikke vil ha deg ( det er i hvertfall sånn jeg tenker) Jeg slet med kjærlighssorg i 2 år, det var kjipt som f***, men det går faktisk over. Anbefaler at du går og trener og er med venner.