15 år og psykopat?;(

[Skadeskutt]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt korrekt. Tror ikke disse menneskene som slenger rundt seg med diagnose vet hvor omfattende utredning som skal til for å få en personlighetsforstyrrelsesdiagnose. 

Anonymkode: 9efcd...16c

Jeg har ikke slengt rundt meg med diagnoser. Jeg har sagt hva jeg tenker når jeg leser innlegget (da jeg ikke la merke til ts sin alder). At ts evt. må gjennom utredning for å få satt riktig diagnose (hvis det i det hele tatt er noen diagnose) sier jo seg selv.

Jeg har blitt utredet for personlighetsforstyrrelse selv så vet hvor mye det er. 

[WubWub]

Kjære TS. Jeg syntes det kan vært lurt å ta en online test rundt psykopati så du slipper bekymre deg rundt dette.

På denne linken finner du den anerkjente psykopat testen som er utarbeidet av Robert Hare. Den er ikke ment som diagnostisering men som en liten pekepinn. 

Testen finner du her om du scroller ned ; http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/psykopat-testen-3532538

Selv scorte jeg 30. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker normale humørsvigninger. Du er tenåring, kroppen forandrer seg. Du har hormoner som raser rundt i fullfart. 
For meg så høres det veldig normalt ut. Det virker som at du er veldig opphengt i diagnoser. Angst f.eks kan lett trigges av eget ønske. Du misforstår normale, kroppslige reaksjoner.. også tror du at det er angst. også får du faktisk angst for å få den reaksjonen igjen. Og da har du plutselig angst som du har laget helt selv. 
Ikke fokuser på diagnoser. finn ut hvorfor du reagerer slik du gjør. Og da kan du endre på det. Det krever en god del. Så gå til helsesøster og få hjelp. 

Anonymkode: 9cc16...e90

[Lammelåret]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker normale humørsvigninger. Du er tenåring, kroppen forandrer seg. Du har hormoner som raser rundt i fullfart. 
For meg så høres det veldig normalt ut. Det virker som at du er veldig opphengt i diagnoser. Angst f.eks kan lett trigges av eget ønske. Du misforstår normale, kroppslige reaksjoner.. også tror du at det er angst. også får du faktisk angst for å få den reaksjonen igjen. Og da har du plutselig angst som du har laget helt selv. 
Ikke fokuser på diagnoser. finn ut hvorfor du reagerer slik du gjør. Og da kan du endre på det. Det krever en god del. Så gå til helsesøster og få hjelp. 

Anonymkode: 9cc16...e90

Det mest fornuftige bidraget i hele tråden!

[AnonymBruker]

1 time siden, Skadeskutt skrev:

Jeg synes det virker mer som emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse da ts virker til å ha veldig hyppige svigninger. 

Jeg er veldig lik ts, men svinger ikke like fort. Har fått diagnosen bipolar lidelse type to, men er også mange som tenker jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men jeg oppfyller ikke hovedkriteriene for personlighetsforstyrrelse. 

Men i alle fall ts: Les om å være høysensitiv, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og bipolar lidelse type to. Angående bipolar type to så MÅ man ikke ha hatt manisk/hypomane episoder for å få diagnosen. Kommer ut ny fagkunnskap rundt dette over nyttår. Det vil forhåpentligvis føre til at færre blir feildiagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse når det de egentlig har er bipolar lidelse type to. 

Edit: Eh, la først ikke merke til at ts bare er 15. Godt mulig det bare er voldsomme pubertetssymptomer i sving.

Hva i alle dager? Man må vel ha hatt en hypoman episode for å få diagnosen bipolar type 2? Det er jo hypomaniene som er halve diagnosen!

Anonymkode: 14723...385

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt korrekt. Tror ikke disse menneskene som slenger rundt seg med diagnose vet hvor omfattende utredning som skal til for å få en personlighetsforstyrrelsesdiagnose. 

Anonymkode: 9efcd...16c

Nja, utredningen er ikke alltid så omfattende. Fikk diagnosen etter 3 timer, dog ble den utredet enda mer senere i forløpet fordi jeg selv mente at diagnosen ble satt for fort. 

Anonymkode: 14723...385

[Skadeskutt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva i alle dager? Man må vel ha hatt en hypoman episode for å få diagnosen bipolar type 2? Det er jo hypomaniene som er halve diagnosen!

Anonymkode: 14723...385

Nei, man må faktisk ikke det. Det holder at man svinger mellom depresjon, normaltilstand og tidvis oppstemthet. Jeg har oppstemte perioder, men det er ikke kraftig nok til å kalles hypomani. 

En av Norges eksperter på bipolaritet har hatt mye fokus på det i sine forelesninger. Dette med å klare å fange opp de "mildere" tilfellene også. Som sagt så er dette noe som kommer mer faglitteratur om, skrevet av denne mannen, etter nyttår. Husker ikke navnet hans akkurat nå. Han har nettopp/holder fortsatt på med fag-konferanse over hele landet om akkurat bipolaritet. 

Og nei, hypomani er ikke halve diagnosen ved bipolar type to. Ved bipolar to har man som regel mer depresjon enn oppstemthet. 

Endret 25. november 2017 av Skadeskutt

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Nei, man må faktisk ikke det. Det holder at man svinger mellom depresjon, normaltilstand og tidvis oppstemthet. Jeg har oppstemte perioder, men det er ikke kraftig nok til å kalles hypomani. 

En av Norges eksperter på bipolaritet har hatt mye fokus på det i sine forelesninger. Dette med å klare å fange opp de "mildere" tilfellene også. Som sagt så er dette noe som kommer mer faglitteratur om, skrevet av denne mannen, etter nyttår. Husker ikke navnet hans akkurat nå. Han har nettopp/holder fortsatt på med fag-konferanse over hele landet om akkurat bipolaritet. 

Og nei, hypomani er ikke halve diagnosen ved bipolar type to. Ved bipolar to har man som regel mer depresjon enn oppstemthet. 

Vet at depresjon er det som vanligvis er mest problematisk ved en bipolar 2 lidelse, da jeg selv har denne lidelsen. Har slitt med kraftige og bråe depresjoner siden 16-års alderen. Dog måtte jeg nesten "krangle" meg til behandling for bipolar lidelse, samt diagnose. Da jeg rett og slett fikk høre at siden min behandler ikke hadde sett meg hypoman, så kunne han heller ikke sette denne diagnosen. På en måte så synes jeg at det er bra at behandlere er såpass strenge med en så alvorlig diagnose, og jeg har store problemer med å se hvordan man uten hypomani kan ha en bipolar 2 lidelse. Er det ikke periodene med depresjon og hypomani som skal være ødeleggende for ens funksjon?

Jeg fungerer noe dårlige i en hypomani enn ved normalt stemingsleie, da jeg snakker for mye, er alt for ukonsentrert grunnet at tankene bare raser i hode, forteller alle og enhver mine dypeste hemmeligheter etc, så hypomaniene har vært direkte plagsomme for meg. Så lurer litt på hvordan man kan ha en bipolar diagnose hvis de oppstemte episodene ikke fører til at man fungerer dårligere enn vanlig (selv om mange ikke registrerer dette før etter en hypomani/mani, da mange kan være produktive og få gjort mye, men det kan jo likevel gå på bekostning av økonomi, forhold osv)? Dette hørtes muligens ut som kritikk ovenfor det du skrev, men det er ikke slikt ment. Jeg er helt ærlig ganske nysgjerrig på hvorfor man uten hypomani kan ha en bipolar 2 diagnose, og jeg ser absolutt at det kan være bra å fange opp de "mildere" tilfellene også. Har dine oppstemte episoder ført til funksjonsfall etc? Hadde likt å høre mer om hvordan dette kan være bipolar lidelse, da dette fanget min interesse. 

Anonymkode: 14723...385

[Skadeskutt]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet at depresjon er det som vanligvis er mest problematisk ved en bipolar 2 lidelse, da jeg selv har denne lidelsen. Har slitt med kraftige og bråe depresjoner siden 16-års alderen. Dog måtte jeg nesten "krangle" meg til behandling for bipolar lidelse, samt diagnose. Da jeg rett og slett fikk høre at siden min behandler ikke hadde sett meg hypoman, så kunne han heller ikke sette denne diagnosen. På en måte så synes jeg at det er bra at behandlere er såpass strenge med en så alvorlig diagnose, og jeg har store problemer med å se hvordan man uten hypomani kan ha en bipolar 2 lidelse. Er det ikke periodene med depresjon og hypomani som skal være ødeleggende for ens funksjon?

Jeg fungerer noe dårlige i en hypomani enn ved normalt stemingsleie, da jeg snakker for mye, er alt for ukonsentrert grunnet at tankene bare raser i hode, forteller alle og enhver mine dypeste hemmeligheter etc, så hypomaniene har vært direkte plagsomme for meg. Så lurer litt på hvordan man kan ha en bipolar diagnose hvis de oppstemte episodene ikke fører til at man fungerer dårligere enn vanlig (selv om mange ikke registrerer dette før etter en hypomani/mani, da mange kan være produktive og få gjort mye, men det kan jo likevel gå på bekostning av økonomi, forhold osv)? Dette hørtes muligens ut som kritikk ovenfor det du skrev, men det er ikke slikt ment. Jeg er helt ærlig ganske nysgjerrig på hvorfor man uten hypomani kan ha en bipolar 2 diagnose, og jeg ser absolutt at det kan være bra å fange opp de "mildere" tilfellene også. Har dine oppstemte episoder ført til funksjonsfall etc? Hadde likt å høre mer om hvordan dette kan være bipolar lidelse, da dette fanget min interesse. 

Anonymkode: 14723...385

Slik jeg har forstått det så er det nyere forskning og ny litteratur som tar for seg dette. Min mor som er klinisk sosionom og som jobber som behandler i psykiatrien var på fagdag med denne mannen. Psykiateren som gav meg diagnosen er svært dyktig og erfaren. Han er nok en av de beste på hele sykehuset her. 

Når jeg er høyt oppe så blir jeg rastløs, får taleflom, blir i overkant åpen og ærlig rundt egne problemer, kan få en slags euforisk følelse og blir veldig impulsiv. Som feks bruke penger jeg egentlig ikke har. 

Jeg har dog fungert fint i samfunnet til før 1,5 år siden. Da havnet jeg i en stor livskrise som gav meg fullstendig sammenbrudd og jeg har hatt et dramatisk funksjonsfall siden da. 

[Skadeskutt]

21 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Slik jeg har forstått det så er det nyere forskning og ny litteratur som tar for seg dette. Min mor som er klinisk sosionom og som jobber som behandler i psykiatrien var på fagdag med denne mannen. Psykiateren som gav meg diagnosen er svært dyktig og erfaren. Han er nok en av de beste på hele sykehuset her. 

Når jeg er høyt oppe så blir jeg rastløs, får taleflom, blir i overkant åpen og ærlig rundt egne problemer, kan få en slags euforisk følelse og blir veldig impulsiv. Som feks bruke penger jeg egentlig ikke har. 

Jeg har dog fungert fint i samfunnet til før 1,5 år siden. Da havnet jeg i en stor livskrise som gav meg fullstendig sammenbrudd og jeg har hatt et dramatisk funksjonsfall siden da. 

Må sitere meg selv for å legge inn en ganske grei beskrivelse av hypomani hvor det kommer fram at det ikke trenger å føre til betydelig funksjonsfall. Ifølge denne teksten har jeg vært hypoman mange ganger, mens legene mener jeg ikke har vært direkte hypoman, men at jeg helt klart har oppstemte perioder. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Slik jeg har forstått det så er det nyere forskning og ny litteratur som tar for seg dette. Min mor som er klinisk sosionom og som jobber som behandler i psykiatrien var på fagdag med denne mannen. Psykiateren som gav meg diagnosen er svært dyktig og erfaren. Han er nok en av de beste på hele sykehuset her. 

Når jeg er høyt oppe så blir jeg rastløs, får taleflom, blir i overkant åpen og ærlig rundt egne problemer, kan få en slags euforisk følelse og blir veldig impulsiv. Som feks bruke penger jeg egentlig ikke har. 

Jeg har dog fungert fint i samfunnet til før 1,5 år siden. Da havnet jeg i en stor livskrise som gav meg fullstendig sammenbrudd og jeg har hatt et dramatisk funksjonsfall siden da. 

For min del hørtes det i grunn ut som hypomani, hvilke kriterier var det du ikke "oppnådde" for hypomani? Hvor langvarige er svingningene dine, og hvor lenge er du "normal" mellom dem? Mulig du er feil person å spørre om dette, men det virker som om du har mye kunnskap ut ifra hva jeg har lest på KG. Jeg har nemlig langvarige svingninger og kortvarige, slik at jeg har både bipolar og EUPF, men helt ærlig så tror jeg faktisk at det var bipolaren som skapte EUPF-symptomene, og at disse daglige svingningene egentlig er en del av min bipolare lidelse, da jeg ikke kan huske å ha hatt så "alvorlige" svingninger før jeg fikk bipolar lidelse, men da jeg fikk bipolar i så ung alder har jeg oppfylt alderskriteriet, og de andre kriteriene. Dog kom min borderline-aktige atferd etter bipolaren, og jeg tror egentlig at dårlig impulskontroll (når jeg er glad), daglige svingninger, irritabelhet, svingende selvfølelse (som følger med stemningsleiet) osv bare er et uttrykk for bipolar lidelse. men er usikker på om dette rett og slett er mulig. 

Anonymkode: 14723...385

[Skadeskutt]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

For min del hørtes det i grunn ut som hypomani, hvilke kriterier var det du ikke "oppnådde" for hypomani? Hvor langvarige er svingningene dine, og hvor lenge er du "normal" mellom dem? Mulig du er feil person å spørre om dette, men det virker som om du har mye kunnskap ut ifra hva jeg har lest på KG. Jeg har nemlig langvarige svingninger og kortvarige, slik at jeg har både bipolar og EUPF, men helt ærlig så tror jeg faktisk at det var bipolaren som skapte EUPF-symptomene, og at disse daglige svingningene egentlig er en del av min bipolare lidelse, da jeg ikke kan huske å ha hatt så "alvorlige" svingninger før jeg fikk bipolar lidelse, men da jeg fikk bipolar i så ung alder har jeg oppfylt alderskriteriet, og de andre kriteriene. Dog kom min borderline-aktige atferd etter bipolaren, og jeg tror egentlig at dårlig impulskontroll (når jeg er glad), daglige svingninger, irritabelhet, svingende selvfølelse (som følger med stemningsleiet) osv bare er et uttrykk for bipolar lidelse. men er usikker på om dette rett og slett er mulig. 

Anonymkode: 14723...385

Legene mener mine oppstemte perioder er litt for milde til å falle inn under hypomani. Hvilke kriterier har jeg ikke fått hørt noe om. 

De oppstemte periodene er ofte korte. Et par dager kanskje. Har mer nedstemthet enn oppstemthet. Jeg har nesten ikke vært "normal" i stemningsleiet de siste 1,5 årene. Enten er jeg deprimert eller så er jeg oppstemt. Så har jeg noen perioder hvor jeg føler meg fullstendig avflatet. Så heller ikke da føler jeg meg "normal ". 

Jeg tror for øvrig selv at den adferden jeg har som er typisk EUPF ble utløst da bipolariteten gikk fra å være håndterlig til å slå ut i full blomst i forbindelse med en livskrise. 

Men er det snakk om svingninger hver eneste dag da er det nok noe mer enn bare bipolar. Det varierer jo hvor fort folk svinger, men er det opp og ned daglig så er i alle fall jeg rask til å tenke personlighetsforstyrrelse. Men nå er ikke jeg lege da, så det er nå bare ut fra den kunnskapen jeg har. 

[Blod]

Kjære Ts

Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. I dette tilfellet ville det heller vært best om du fikk et profesjonelt svar, og det vil du bare få om du kontakter lege.

Vennlig hilsen

Blod, mod