15 år og psykopat?;(

[AnonymBruker]

Hei. Jeg aner ikke hvordan jeg skal formulere meg nå for å få frem det jeg ønsker å si, men jeg prøver. De fire siste årene har jeg hatt en følelse av at jeg ikke kjenner meg selv. Jeg føler meg rett og slett skikkelig forvirret 

Jeg er ung, jente 15 år, og sliter. Hver eneste dag er en berg og dalbane, og jeg vet aldri hva som venter meg neste dag av tanker og handlinger. Den ene dagen kan jeg være overraskende glad over ingenting, mens neste dag kan være et helvete der jeg bare ønsker å forsvinne fra omverdenen. Slet med spiseforstyrrelser (ikke diagnostisert) for noen år siden, men det gikk gradvis vekk. De siste årene har jeg rett og slett følt meg gal! Føler jeg er skikkelig deprimert den ene dagen, tror jeg har sosial angst neste dag, så vanlig angst osv.. Det virker veldig som at jeg innbiller meg psykiske lidelser??

Jeg kan prøve å forklare symptomene som får meg til å tro alt dette.. Noen dager er jeg livredd for å dra på skolen. Menneskene gjør meg redd. Når sant skal sies så har jeg ikke vært den mest populære på skolen. Har ingen venner, men vil ikke være rundt andre mennesker enn kjæresten min fordi de skremmer meg. Jeg sier alltid til meg selv at jeg aldri skal være med folk igjen, etter jeg har blitt invitert ut på noe. Føler en sterk følelse av tomhet og ensomhet etterpå. Andre dager kan jeg føle meg mildt sagt helt jævlig. Ligger våken på natten og hylgriner. Føler meg verdiløs og usynlig. Det frister veldig å kutte meg på disse tidspunktene, men jeg har hittil klart å holde meg unna. Jeg blir kjemperedd for meg selv, tenk hvis jeg en dag gjør noe jeg kommer til å angre på! 

De dagene jeg tror jeg har angst, så svetter jeg unormalt mye, veldig vondt i brystet, tungpustet, nummen i munn og oppover i fjeset, klamme hender, rødming, skjelving og dårlig konsentrasjon. Men annen ting jeg vil tilføye er at jeg tror at jeg har et stort oppmerksomhetsbehov. Jeg ønsker at andre skal hjelpe meg, derfor ønsker jeg oppmerksomhet fra andre for jeg greier ikke å si i fra selv. Kuttet meg når jeg gikk i 9.ende i håp om at mamma skulle se meg og hjelpe meg, men hun tok det ikke på alvor. Har ingen venner å snakke med, og jeg sliter ut kjæresten min med å klage på nettene der jeg ikke føler meg så bra. 

Det siste problemet her er at jeg føler at alt det jeg føler er uvirkelig. Det føles som at noen andre styrer hvordan jeg skal ha det! Når jeg er lei meg, kan jeg våkne opp dagen etter og ikke skjønne noe av hvorfor jeg var lei meg natten før. Er ikke alltid jeg husker at jeg var lei meg engang, før jeg ser tørkede tårer på kinnene i speilet om morgenen.. Kan noen hjelpe meg? Jeg er så forvirret

 

Anonymkode: 39507...2bf

[AnonymBruker]

Les litt om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og se om du kjenner deg igjen. Tror nok ikke du skal tenke at du er psykopat.

Anonymkode: cde09...a0f

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du sliter med symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse, eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg kan ikke vite om du har denne diagnosen eller ei, men symptomene du beskriver kan minne om dette. Du kan ta en tur innom helsesøster på skolen, eller fastlegen din, og fortelle dem om hvordan du føler deg. De kan hjelpe deg, eller sende deg videre til en psykolog. Du kan eventuelt også fortelle dette til foreldrene dine og be dem ta deg med til fastlegen, men du kan også gå til fastlegen selv. Jeg kan dog betrygge deg på at det du beskriver ikke høres ut som psykopati. 

Anonymkode: 14723...385

[Kvalitet]

Jeg tenker du beskriver symptomer på en bipolar lidelse. Uansett virker det som du har det så vanskelig at du bør kontakte lege. Du skriver veldig bra og det er lett å forstå problemene du strever med. Ta med deg det du har skrevet her og la legen lese det. Om det viser seg at du har en bipolar lidelse finnes det gode medisiner som gjør at en kan fungere helt «normalt» i livet. Ønsker deg uansett lykke til. 

[pepsimaxtakk]

Hadde du vært psykopat hadde du mest sannsynlig ikke vært redd for det selv. jeg tenker som flere over her at det høres mer ut som en personlighetsforstyrrelse, men vi kan jo ikke diagnostisere over nett. 
Synes du burde ta en tur til legen for å se om du kan finne ut hav det er, og få hjelp til å mestre hverdagen på en best mulig måte <3

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar Har unngått å dra til lege, fordi jeg er redd for at han ikke tror meg. Begynner å bli ganske desperat nå, så bør vel kanskje prøve likevel..

ts

Anonymkode: 39507...2bf

[AnonymBruker]

INGEN som er bare 15 år blir diagnosert med en personlighetsforstyrrelse eller bipolar lidelse. Det er altfor tidlig. Disse diagnosene er såkalte «voksen diagnoser». Mange psykiatere setter ikke diagnosen før man er i rundt 20-årene. 

Du er fortsatt i utvikling, og jeg tenker at slike problemer er vanlige tenåringsproblemer som dukker opp. Det er vanlig å ha humørsvingninger, og gå igjennom en såkalt «berg og dalbane» når du er i den alderen du er i. Du er i puberteten og mange hormoner surrer rundt i kroppen din, som kan være med å forsterke følelsene dine. 

PS: Du bør aldri skrive slikt på et forum, for da kan du få hvilket som helst svar i fra mennesker som ikke har peiling i det hele tatt. Helt horribelt at mennesker kan «diagnosere» en så liten jente ut i fra slike symptomer som er ganske normale i den alderen hun er i. Dere aner ikke hva dere snakker om.

Anonymkode: 2a3e5...f6e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

INGEN som er bare 15 år blir diagnosert med en personlighetsforstyrrelse eller bipolar lidelse. Det er altfor tidlig. Disse diagnosene er såkalte «voksen diagnoser». Mange psykiatere setter ikke diagnosen før man er i rundt 20-årene. 

Du er fortsatt i utvikling, og jeg tenker at slike problemer er vanlige tenåringsproblemer som dukker opp. Det er vanlig å ha humørsvingninger, og gå igjennom en såkalt «berg og dalbane» når du er i den alderen du er i. Du er i puberteten og mange hormoner surrer rundt i kroppen din, som kan være med å forsterke følelsene dine. 

PS: Du bør aldri skrive slikt på et forum, for da kan du få hvilket som helst svar i fra mennesker som ikke har peiling i det hele tatt. Helt horribelt at mennesker kan «diagnosere» en så liten jente ut i fra slike symptomer som er ganske normale i den alderen hun er i. Dere aner ikke hva dere snakker om.

Anonymkode: 2a3e5...f6e

Eller det kan redde TS fordi hun innser at det kan være noe galt med henne som gjør at hun trenger gå til legen. Det kan også hjelpe henne med å akseptere at hun ikke er ond eller slem, men at hun har en sykdom der hun trenger hjelp. bedre enn at hun går til hun blir 30 uten å gjøre noe, for hun er sikkert normal og frisk. Mange mennesker som ikke får diagnose før langt ut i 20-årene, og da er det noen ganger for seint der man har fått så sterke problemer knyttet til diagnosen (økonomisk, psykiske, jobbproblem, problem med andre mennesker osv), problemer som kan være nærmest umulig å rydde opp i

Anonymkode: 3eb28...cdc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

INGEN som er bare 15 år blir diagnosert med en personlighetsforstyrrelse eller bipolar lidelse. Det er altfor tidlig. Disse diagnosene er såkalte «voksen diagnoser». Mange psykiatere setter ikke diagnosen før man er i rundt 20-årene. 

Du er fortsatt i utvikling, og jeg tenker at slike problemer er vanlige tenåringsproblemer som dukker opp. Det er vanlig å ha humørsvingninger, og gå igjennom en såkalt «berg og dalbane» når du er i den alderen du er i. Du er i puberteten og mange hormoner surrer rundt i kroppen din, som kan være med å forsterke følelsene dine. 

PS: Du bør aldri skrive slikt på et forum, for da kan du få hvilket som helst svar i fra mennesker som ikke har peiling i det hele tatt. Helt horribelt at mennesker kan «diagnosere» en så liten jente ut i fra slike symptomer som er ganske normale i den alderen hun er i. Dere aner ikke hva dere snakker om.

Anonymkode: 2a3e5...f6e

Nei, i dag blir man diagnostisert med bipolar lidelse og schizofreni når man er under 18. Man kan også få "diagnose" spørsmål om en spesifikk personlighetsforstyrrelse, men har enda ikke opplevd at barn under 18 har fått en håndfast personlighetsforstyrrelsesdiagnose. 

Anonymkode: 9efcd...16c

[AnonymBruker]

Kjære ts, vil bare si at dette kommer til å ordne seg! Jeg synes du skal skrive et brev til legen din så du får snakket med noen, selv om det er skummelt der og da så kommer du ikke til å angre om noen år. 

Jeg skjønner at det er frustrende, forvirrende, vondt og kanskje skremmende. Det er heller ingenting galt med å trenge oppmerksomhet og at noen ser deg og kan hjelpe deg. 

Jeg har levd og lever til en viss grad på samme Berg og dalbane som deg, og det blir bedre! Ikke gi opp, masse lykke til, jeg heier på deg

Anonymkode: 16f08...1fd

[Lammelåret]

Snakk med helsesøster!

[WubWub]

Utifra det du beskriver kan du med 100% sikkerhet utelukke psykopati. Sykdomsbildet ditt og sykdomsbildet til en psykopat er på helt forskjellige planeter, faktisk befinner de seg i forskjellige solsystem.

Ellers fraråder både jeg og fagekspertisen deg til å drive med selvdiagnostikk. Jeg oppfordrer deg av den grunn til å ta en tur til helsesøster å beskrive hverdagen og utfordringene dine så kan han eller hun hjelpe deg med veien videre til en finere og bedre hverdag.  

[Suppetuppe]

Dette kommer kanskje til å høres svært kynisk ut, men du er bare 15 år... Det er en mulighet for at du er forvirret over egne følelser og har sterke hormoner i sving. Det er ikke sikkert du er syk i det hele tatt.

Da jeg var 15 levde jeg virkelig i en konstant berg og dal-bane hvor jeg noen dager var så glad at det føltes som at hele verden lå under mine føtter, og jeg kunne klare alt jeg ville, mens på bare noen timer kunne det snu og jeg var så deprimert at jeg bare ville dø. Kunne bli rasende om noen svarte meg på feil måte, kunne gråte og plutselig begynne å le og føle meg fin igjen.

Jeg var rett og slett en skikkelig følsom ungdom, og det var flere som mistenkte at jeg hadde noe sykdom i bildet. Havnet hos en spesialist-psykolog og sammen kom vi frem til at selve problemet mitt var at jeg ikke "tok" i mot mine egne følelser, og jeg "kjente ikke" meg selv godt nok. Var jeg lei meg, prøvde jeg alltid å presse det bort helt til det ikke gikk lenger, og det gjorde meg svært ustabil. Jeg forsto ikke hvorfor jeg følte det sånn og sånn, fordi i mitt hodet så trodde jeg at det var unormalt å være sint, lei seg, redd osv. Men det stemmer jo ikke.... Det er menneskelig å ha følelser!  Husker at denne psykologen sa til meg "jeg forstår at du har problemer og at det går opp og ned for deg, men jeg ser også at du er ikke syk." Det er en setning jeg har tatt med meg videre i livet. Man trenger ikke være syk, selv om man føler at "alle andre" alltid er så glade hele forbanna tiden. Sannheten er jo at det går opp og ned i livet for ALLE mennesker, og i ungdomstiden går det EKSTRA mye opp og ned.

 

Men! Jeg skal ikke påstå at du ikke er syk... Det kan godt være du har bipolar lidelse, eller en personlighetsforstyrrelse, men det må du nesten bli utredet for. Vi som svarer deg her på kvinneguiden kan umulig finne ut om du har en psykisk lidelse eller ikke, det må en lege eller en psykolog finne ut!  Og selv om du ikke er syk, så kan det være utrolig hjelpsomt å snakke med noen likevel. Vil virkelig anbefale deg å snakke med lege og få en henvisning. Lykke til!  

Endret 25. november 2017 av Suppetuppe

[WubWub]

Et annet råd er å overse alle disse spekulasjonene om alvorlig personlighetsforstyrrelse. Disse menneskene har neppe noen psykiatrisk kompetanse, om de hadde hatt det så hadde de visst bedre enn å sitte fjerndiagnostisere et barn i utvikling som også har hormoner som koker og bobler. 

Jeg spurte 1 psykolog, 1 psykiater og 1 psykiatrisk sykepleier jeg satt i møte med en gang; "Jeg har sett folk på forum sitte å slenge rundt seg med diagnoser om andre utifra et innlegg eller noen setninger, er dette noe dere kunne ha gjort?" 

Det var stor enighet om at dette både var uprofesjonelt, helsefarlig, uklokt og uansvarlig - så dette var ikke noe de noen gang ville gjort. De påpekte at brukere på forum som driver med slik diagnostikk neppe har en psykiatrisk utdannelse. Ergo bør du henvende deg til en som faktisk sitter på kompetanse rundt dette, og det er helsesøster, lege og psykiatriske hjelpearbeidere.

 

[Lammelåret]

Alle dere som spekulerer i diagnoser: Slutt med det. Bare slutt! 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Suppetuppe skrev:

Dette kommer kanskje til å høres svært kynisk ut, men du er bare 15 år... Det er en mulighet for at du er forvirret over egne følelser og har sterke hormoner i sving. Det er ikke sikkert du er syk i det hele tatt.

Da jeg var 15 levde jeg virkelig i en konstant berg og dal-bane hvor jeg noen dager var så glad at det føltes som at hele verden lå under mine føtter, og jeg kunne klare alt jeg ville, mens på bare noen timer kunne det snu og jeg var så deprimert at jeg bare ville dø. Kunne bli rasende om noen svarte meg på feil måte, kunne gråte og plutselig begynne å le og føle meg fin igjen.

Jeg var rett og slett en skikkelig følsom ungdom, og det var flere som mistenkte at jeg hadde noe sykdom i bildet. Havnet hos en spesialist-psykolog og sammen kom vi frem til at selve problemet mitt var at jeg ikke "tok" i mot mine egne følelser, og jeg "kjente ikke" meg selv godt nok. Var jeg lei meg, prøvde jeg alltid å presse det bort helt til det ikke gikk lenger, og det gjorde meg svært ustabil. Jeg forsto ikke hvorfor jeg følte det sånn og sånn, fordi i mitt hodet så trodde jeg at det var unormalt å være sint, lei seg, redd osv. Men det stemmer jo ikke.... Det er menneskelig å ha følelser!  Husker at denne psykologen sa til meg "jeg forstår at du har problemer og at det går opp og ned for deg, men jeg ser også at du er ikke syk." Det er en setning jeg har tatt med meg videre i livet. Man trenger ikke være syk, selv om man føler at "alle andre" alltid er så glade hele forbanna tiden. Sannheten er jo at det går opp og ned i livet for ALLE mennesker, og i ungdomstiden går det EKSTRA mye opp og ned.

 

Men! Jeg skal ikke påstå at du ikke er syk... Det kan godt være du har bipolar lidelse, eller en personlighetsforstyrrelse, men det må du nesten bli utredet for. Vi som svarer deg her på kvinneguiden kan umulig finne ut om du har en psykisk lidelse eller ikke, det må en lege eller en psykolog finne ut!  Og selv om du ikke er syk, så kan det være utrolig hjelpsomt å snakke med noen likevel. Vil virkelig anbefale deg å snakke med lege og få en henvisning. Lykke til!  

Dette trengte jeg, takk!

ts

Anonymkode: 39507...2bf

[Skadeskutt]

5 timer siden, Kvalitet skrev:

Jeg tenker du beskriver symptomer på en bipolar lidelse. Uansett virker det som du har det så vanskelig at du bør kontakte lege. Du skriver veldig bra og det er lett å forstå problemene du strever med. Ta med deg det du har skrevet her og la legen lese det. Om det viser seg at du har en bipolar lidelse finnes det gode medisiner som gjør at en kan fungere helt «normalt» i livet. Ønsker deg uansett lykke til. 

Jeg synes det virker mer som emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse da ts virker til å ha veldig hyppige svigninger. 

Jeg er veldig lik ts, men svinger ikke like fort. Har fått diagnosen bipolar lidelse type to, men er også mange som tenker jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men jeg oppfyller ikke hovedkriteriene for personlighetsforstyrrelse. 

Men i alle fall ts: Les om å være høysensitiv, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og bipolar lidelse type to. Angående bipolar type to så MÅ man ikke ha hatt manisk/hypomane episoder for å få diagnosen. Kommer ut ny fagkunnskap rundt dette over nyttår. Det vil forhåpentligvis føre til at færre blir feildiagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse når det de egentlig har er bipolar lidelse type to. 

Edit: Eh, la først ikke merke til at ts bare er 15. Godt mulig det bare er voldsomme pubertetssymptomer i sving.

Endret 25. november 2017 av Skadeskutt

[WubWub]

4 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Jeg synes det virker mer som emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse da ts virker til å ha veldig hyppige svigninger. 

Jeg er veldig lik ts, men svinger ikke like fort. Har fått diagnosen bipolar lidelse type to, men er også mange som tenker jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men jeg oppfyller ikke hovedkriteriene for personlighetsforstyrrelse. 

Men i alle fall ts: Les om å være høysensitiv, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og bipolar lidelse type to. Angående bipolar type to så MÅ man ikke ha hatt manisk/hypomane episoder for å få diagnosen. Kommer ut ny fagkunnskap rundt dette over nyttår. Det vil forhåpentligvis føre til at færre blir feildiagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse når det de egentlig har er bipolar lidelse type to. 

Hun er 15 år. Ikke uvanlig med humørsvingninger i den perioden. 

Jeg blir helt svimmel av alle merkelappene i innlegget her, ikke rart tilværelsen blir forvirrende for tenåringer i puberteten.

Endret 25. november 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

1 time siden, WubWub skrev:

Et annet råd er å overse alle disse spekulasjonene om alvorlig personlighetsforstyrrelse. Disse menneskene har neppe noen psykiatrisk kompetanse, om de hadde hatt det så hadde de visst bedre enn å sitte fjerndiagnostisere et barn i utvikling som også har hormoner som koker og bobler. 

Jeg spurte 1 psykolog, 1 psykiater og 1 psykiatrisk sykepleier jeg satt i møte med en gang; "Jeg har sett folk på forum sitte å slenge rundt seg med diagnoser om andre utifra et innlegg eller noen setninger, er dette noe dere kunne ha gjort?" 

Det var stor enighet om at dette både var uprofesjonelt, helsefarlig, uklokt og uansvarlig - så dette var ikke noe de noen gang ville gjort. De påpekte at brukere på forum som driver med slik diagnostikk neppe har en psykiatrisk utdannelse. Ergo bør du henvende deg til en som faktisk sitter på kompetanse rundt dette, og det er helsesøster, lege og psykiatriske hjelpearbeidere.

 

Helt korrekt. Tror ikke disse menneskene som slenger rundt seg med diagnose vet hvor omfattende utredning som skal til for å få en personlighetsforstyrrelsesdiagnose. 

Anonymkode: 9efcd...16c

[Skadeskutt]

2 minutter siden, WubWub skrev:

Hun er 15 år. Ikke uvanlig med humørsvingninger i den perioden. 

Jeg blir helt svimmel av alle merkelappene i innlegget her, ikke rart tilværelsen blir forvirrende for tenåringer i puberteten.

Ja, jeg holdt akkurat på å redigere innlegget da du siterte meg. 

La først ikke merke til at ts bare er 15. 

Men sånn ellers er det ikke snakk om å sette merkelapper. Det var bare tanker om hva ts kunne lese litt på og se om hun kjenner seg igjen. Utredning er det så klart lege som tar seg av. Regner med alle forstår at man ikke kan få satt en diagnose fra andre brukere på et forum. Er jo heller ikke derfor mange kommer med forslag til hva det kanskje kan være. Det er jo bare for å hjelpe og dele erfaringer. 

Endret 25. november 2017 av Skadeskutt