Samboer teller hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg føler meg super dum og litt stygg som skriver dette innlegget her, men dette er noe som begynner å engste meg veldig. Samboeren min teller alt han skal gjøre (dersom han har planer, så går han igjennom det han skal flere ganger og teller "avtalene") og alle tingene sine (som han har på seg eller skal ha med seg et sted). Det er helt ekstremt, er ikke snakk om å bare ha kontroll på tingene sine, men han teller at han har på seg alt, hele tiden selv om han ikke har forlatt stedet han er på. Er vi langt hjemmefra så teller han så mye at jeg nesten føler at han er i en annen verden, merker han er veldig ukonsnetrert, og bare fokuserer på tellingen av tingene han har med seg. Så det går jo nesten ikke an å føre en dialog. Selv om han ser at tingene er der, så må han forsatt telle dem tusen ganger. Dersom jeg avbryter han, så kan han reagere med å bli irritert eller sint. Jeg vet at det er mange som har lagt merke til at han gjør dette her, så han klarer ikke å skjule at han gjør det selv om han selv mener at han gjør det. Vi har snakket litt om dette, og han sier at det ikke er et problem for han at han hele tiden skal telle. Prøvde å høre om det kunne være noe som har skjedd da han var yngre som gjør at han må ha så ekstremt kontroll på tingene sine, men det har visst nok ikke skjedd noe. Jeg har sagt at det kanskje kan være lurt å ta seg en tur til psykolog, men det vil han ikke fordi han mener at dette ikke er et problem. Jeg mener det er når det er så ekstremt som det er, for han klarer ikke å la være å gjøre det.

Det er veldig slitsom å reise på ferier sammen med han, når jeg føler at han ikke klarer å kose seg eller slappe av fordi han heele tiden skal telle. Hvis jeg prøver å hinte litt om at han må slappe av og at han har alle tingene, så prøver han å skjule at han teller, noe han ikke klarer for jeg kjenner han så godt at jeg ser det med en gang. Jeg har alltid tatt det opp på en veldig rolig og forsiktig måte, eller hintet litt forsiktig. 

Jeg tror han har en tvangstanke, og den blir bare verre. Det som skremmer meg mest er at han kan bli irritert hvis jeg avbryter han i tellingen. Jeg er så ufattelig glad i han, og jeg vil at han skal få hjelp. For jeg tror ikke at dette er bra for han. Eller er dette normalt? Føler meg egentlig litt dårlig som skrev dette i et innlegg, men jeg er bare så fortvilet, og jeg aner ikke hva jeg som samboer kan gjøre for å hjelpe. 

Anonymkode: 22220...f53

[Måbarefåsiat...]

OCD. Ikke uvanlig. Men hindrer det hverdagen deres? Han burde få en time på DPS, få bekreftet en diagnose og få hjelp til å håndtere det. 

[Gjest Ørnefaren]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror han har en tvangstanke, og den blir bare verre. Det som skremmer meg mest er at han kan bli irritert hvis jeg avbryter han i tellingen. Jeg er så ufattelig glad i han, og jeg vil at han skal få hjelp. For jeg tror ikke at dette er bra for han. Eller er dette normalt? Føler meg egentlig litt dårlig som skrev dette i et innlegg, men jeg er bare så fortvilet, og jeg aner ikke hva jeg som samboer kan gjøre for å hjelpe. 

Anonymkode: 22220...f53

Tror?! 

Han har tydeligvis tvangstanker. Hva tror han skal skje om han ikke teller? 

[sweety pie]

OCD, er det som slår meg når jeg leser innlegget ditt, TS. Be han søke hjelp. Kan vel ikke være godt for han å være i den situasjonen hvor han har tvangstanker. Og du, du høres ut som en flott kjæreste.

[AnonymBruker]

Problemet er at han ikke mener at dette er et problem selv, fordi han har liksom "kontroll" på det. Men når vi er andre steder enn hjemme så er det jo veldig åpenlyst at han ikke har det. Hjemme er det bedre, enn om vi ikke er hjemme. For hjemme kan han hvert fall finne tingene igjen. Men har fått inntrykk av at han har panikk av å miste ting. Han har også panikk for å glemme avtaler osv. Det er kjempe fint å ha kontroll på ting, men dette er noe ekstremt synes jeg

Anonymkode: 22220...f53

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å innse selv at han trenger hjelp..

Anonymkode: 22220...f53

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at han ikke mener at dette er et problem selv, fordi han har liksom "kontroll" på det. Men når vi er andre steder enn hjemme så er det jo veldig åpenlyst at han ikke har det. Hjemme er det bedre, enn om vi ikke er hjemme. For hjemme kan han hvert fall finne tingene igjen. Men har fått inntrykk av at han har panikk av å miste ting. Han har også panikk for å glemme avtaler osv. Det er kjempe fint å ha kontroll på ting, men dette er noe ekstremt synes jeg

Anonymkode: 22220...f53

Han har åpenbart tvangstanker og handlinger. 

Om han ikke oppsøker terapi ville jeg nok funnet meg noe annet å drive med.

Man kan ikke dra barn inn i en relasjon med et menneske som nekter oppsøke hjelp for åpenbare lidelser og utfordringer. Om det skulle være en kul på kroppen som kan være kreft eller angst spiller ingen rolle. 

Anonymkode: c78eb...4fb

[AnonymBruker]

Er det noe jeg kan gjøre for kanskje få han til å innse at han har et problem?

Anonymkode: 22220...f53

[Horten Market]

Spør om han kan telle antall ganger han teller, det vil kanskje synliggjøre problemet.

[AnonymBruker]

Skremmer meg litt at han kan bli irritert om jeg avbryter han i tellingen, er det fare for at folk med slike tvangstanker kan klikke til slutt?

Anonymkode: 22220...f53

[AnonymBruker]

Soleklart OCD. 

Det at han sier at han ikke er et problem. Det kan være av frykt. Fordi det å telle er hans sikkerhetsnett i hverdagen. Ved å ikke telle, så vil han da få krisetanker blant annet. Så han føler at han må telle. Du kan bli så sint og irritert som du føler for, men det gjør det bare stort verre. For det er ofte mye skam ved det å ha ocd. Sier ikke han behøver å skamme seg. Men hans reaksjon med sinne kan være et tegn på skam eller frykt. Veldig vanlig å føle det slik. 
Ofte så blir det verre ved stress og uro. Når du pusher på at han må slutte. Da kan han bli stresset og da blir det verre. Det beste du kan gjør er å slutte å mase. Og støtte han når han vil søke hjelp. 

Google OCD og symptomer, også leser du opp for han. Han vil da få en aha-opplevelse, eller innrømme at han har et problem. 
Det som er så vanskelig med et slikt problem. Det er at tanken på å leve uten ocd er skummel. Så det er en trygghet i det å ha OCD. For når man teller, da gjør man det som er riktig og ingenting galt vil skje. Viker han fra det, da kommer krisetankene og frykten. Så det å leve med OCD er trygt og kjent.. Det å leve uten er ekstremt skummelt. Det kan også være derfor han ikke ønsker hjelp. Fordi han finner en trygghet i tvangstankene. 

Jeg har en mild form for OCD selv. Men hos meg så er det kontroll som er problemet. Jeg må ha kontroll over ting rundt meg, kontroll over meg selv og alle rundt meg. Ikke alle med ocd har et kontroll problem som meg. 
Jeg har det pga en traume og angst. Må ha kontroll for å få kontroll over angsten. Andre kan ha OCD helt uten grunn, de bare har det. Og de kan ha krisetanker og følelse av mangel på kontroll, de må bare gjøre det. Jeg kan til en viss grad stoppe det, men det får konsekvenser iform av høy angst og panikkangst. Andre klarer ikke å stoppe trangen i det hele tatt. 

Anonymkode: 08d64...4ec

[AnonymBruker]

Spør han rolig hva som skjer hvis han ikke teller. Han svarer muligens noe som at han kan finne på å dra ut uten snusboksen sin. Spør videre hvorfor det det er så farlig. Han vil bli irritert på deg, men kanskje også klare å se at det ikke er verdens undergang. Utfordre de automatiske tankene hans.

Anonymkode: be35f...950

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Soleklart OCD. 

Det at han sier at han ikke er et problem. Det kan være av frykt. Fordi det å telle er hans sikkerhetsnett i hverdagen. Ved å ikke telle, så vil han da få krisetanker blant annet. Så han føler at han må telle. Du kan bli så sint og irritert som du føler for, men det gjør det bare stort verre. For det er ofte mye skam ved det å ha ocd. Sier ikke han behøver å skamme seg. Men hans reaksjon med sinne kan være et tegn på skam eller frykt. Veldig vanlig å føle det slik. 
Ofte så blir det verre ved stress og uro. Når du pusher på at han må slutte. Da kan han bli stresset og da blir det verre. Det beste du kan gjør er å slutte å mase. Og støtte han når han vil søke hjelp. 

Google OCD og symptomer, også leser du opp for han. Han vil da få en aha-opplevelse, eller innrømme at han har et problem. 
Det som er så vanskelig med et slikt problem. Det er at tanken på å leve uten ocd er skummel. Så det er en trygghet i det å ha OCD. For når man teller, da gjør man det som er riktig og ingenting galt vil skje. Viker han fra det, da kommer krisetankene og frykten. Så det å leve med OCD er trygt og kjent.. Det å leve uten er ekstremt skummelt. Det kan også være derfor han ikke ønsker hjelp. Fordi han finner en trygghet i tvangstankene. 

Jeg har en mild form for OCD selv. Men hos meg så er det kontroll som er problemet. Jeg må ha kontroll over ting rundt meg, kontroll over meg selv og alle rundt meg. Ikke alle med ocd har et kontroll problem som meg. 
Jeg har det pga en traume og angst. Må ha kontroll for å få kontroll over angsten. Andre kan ha OCD helt uten grunn, de bare har det. Og de kan ha krisetanker og følelse av mangel på kontroll, de må bare gjøre det. Jeg kan til en viss grad stoppe det, men det får konsekvenser iform av høy angst og panikkangst. Andre klarer ikke å stoppe trangen i det hele tatt. 

Anonymkode: 08d64...4ec

Ja, tror det du skriver stemmer veldig bra med sånn som han har det. Jeg har spurt om hva som skjer dersom han evt har glemt noe, da har han svart at det ikke skjer noe annet enn at det er kjipt.. Jeg pleier aldri å bli sint på han når han teller, men jeg kan bli sint dersom hans telling går utover meg. Hvis vi skal et sted sammen, og det er meg det går utover at vi kommer forsent pga hans telling, da har jeg blitt sint et par ganger. Men det er fordi han alltid rekker ting dersom det er han det går utover, men om det er meg det går utover så gjør det liksom ingenting 

Anonymkode: 22220...f53

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spør han rolig hva som skjer hvis han ikke teller. Han svarer muligens noe som at han kan finne på å dra ut uten snusboksen sin. Spør videre hvorfor det det er så farlig. Han vil bli irritert på deg, men kanskje også klare å se at det ikke er verdens undergang. Utfordre de automatiske tankene hans.

Anonymkode: be35f...950

Ja, du sier noe der. Men jeg føler han vil bagatellisere svarene... For han vil jo ikke innrømme at det er vanskelig å la være

Anonymkode: 22220...f53

[AnonymBruker]

Søk hjelp (han altså). Dette må ikke få utvikle seg ukontrollert videre. Jeg har jobbet med pasienter som har hatt former for OCD, og det kan bli skikkelig ille dersom de nekter å få hjelp. (Får nevne med en gang at jeg ikke er helsefagarbeider, men har jobbet i kundeservice/resepsjon hvor jeg måtte ha interaction med faste kunder, hvor to-tre personer med variasjoner av denne lidelsen var stamkunder.) De rundt dem skammer seg også over dette når det blir ille nok, og det er ikke noe greit for hverken den det gjelder eller de pårørende.

De er ofte klar over at noe ikke stemmer, men har fornektet det for seg selv i så mange år at når det er så ille at folk rundt dem (som ikke kjenner dem) legger merke til det og blir irriterte, så kan de reagere med sinne og ytterligere fornektelse.

Hadde en fast kunde innom som led av dette her, og han måtte alltid telle pengene sine 10-20 ganger (betalte alltid kontant) før han turte å gi dem fra seg. Ved flere tilfeller bad han også om å få tilbake pengene før jeg fikk lagt dem i kassen, for å telle dem enda en gang.

Kunne komme tilbake tre-fir ganger etter at han hadde "dratt" og spørre meg "Du X, betalte jeg deg virkelig SUM penger?" "Er du helt sikker?". Hvis jeg responderte lattermildt at "Ja, det var jeg sikker på" - han hadde jo talt dem 10+ ganger foran nesa på meg, og jeg hadde telt dem etterpå slik at han fikk fred, så kunne han reagere med sinne fordi jeg tok så lett på det. 

Anonymkode: f13e0...6cc

[Blod]

Tråden er ryddet for latterliggjøring, personangrep og brukerdebatt, samt svar til dette.

Blod, mod

Endret 22. november 2017 av Blod

[Gjest gjestvest]

Hei TS

Jeg forstår din fortvilelse. Din samboer har en tvangslidelse. Tvangslidelse går ut på å ha en redsel for at noe forferdelig skal inntreffe. For å sørge for at denne hendelsen ikke inntreffer vil vedkommende finne egne veier å unngå at dette skjer. Din samboer har her funnet telling som en løsning. 
Årsaken til at han reagerer med irritasjon og sinne når du avbryter er at han må da telle på nytt. 
Dersom han ikke følger sin ritual vil han kunne kjenne det fysisk. Som f.eks knyting i magen. Han kan ikke uten videre gå bort fra sin ritual. Det handler tross alt om liv og helse. Hvem sitt liv eller helse det gjelder er det kun han som vet. Det føles trygt for ham å holde det trygt. Det er derfor viktig å vise ham forståelse. Han må selv ønske å søke hjelp.

Det er også mulig han ikke engang er klar over at han teller. Har det gått lang tid, han har telt over en lang periode, er det mulig det har blitt normalen for ham. Akkurat som når vi drar hjem uten å måtte tenke over hvilken gater vi må gå i. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt likt som deg med min samboer. Da vi hadde vært i lag i ett år, hadde jeg tatt opp problemet med han mange ganger, på samme måte som du har gjort nå, og han reagerte på samme måte. Plutselig en dag kom han og sa at han snart kom til å bli sykmeldt pga behandling. Og da nevnte han at han hadde fått svært god behandling en gang tidligere der han hadde blitt helt frisk, men at dette var lenge siden. Bli derfor ikke overrasket om det er masse du ikke vet om fortiden hans  Jeg følte meg litt dum som hadde vært så hyggelig og lagt frem problemet så bra jeg kunne, også visst jeg liksom ikke at dette var gammelt nytt og noe han hadde fått diagnose på osv tidligere. Det var litt sårende å liksom ikke ha fått vite noe. Sier ikke at dette trenger å gjelde deg, eller at du ville tatt det på samme måte. Men vil bare si det sånn i tilfelle, bli altså ikke overrasket  Og når de først får hjelp (krev hjelp av fylkets OCD team), så får de god hjelp. Dette er en ganske meningsløs ting å streve med når en ser tilbake på det. De blir helt friske. Og kreftene du har brukt i de dårlige tidene hans er egentlig helt bortkastet, da det er ingenting du kan gjøre til det bedre. Det er kun profesjonell behandling som hjelper, og de blir helt friske (blir ikke alltid helt bra med en gang behandlingen er over, men den blir bedre og bedre etter behandlingen er avsluttet).

Anonymkode: 0885d...b67

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 6fe91...565

[AnonymBruker]

Film ham mens han teller, og at du forsøker å ha en samtale med ham men at han er for opptatt med å telle til å samtale. 

Anonymkode: 1d130...754