Gå til innhold

Panikkangst


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er har fått panikkangst. Dette er nytt og skremmende. Kommer plutselig, helt ut av det blå. Gjerne på natt/kveld når jeg legger meg.

Det starter med en uggen følelse i kroppen. Føler meg skikkelig syk. Hjertebank og svette. Urolig. Vanskelig å forklare.  Det går rundt for meg, øresus og trykk.

Jeg har tabletter som jeg tar ved anfall, og det er over på kort tid.

Har du hatt det lenge,  og hvordan utarter det seg?

Anonymkode: 0e94e...bf7

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har det akkurat nå! Jeg har hatt det i mange år. Men blitt værre nå i det siste. Jeg  kommer til å dø føles det som. Men jeg veit at ingen leger vil ta meg seriøst. Jeg tørr ikke å ringe legevakten. Og fastlegen syns jeg er irriterende. Jeg gir opp snart. 

Anonymkode: 11aa4...9a3

Skrevet

Jeg har hatt det i 19 år. 

Hos meg foregår det på to måter:
(Jeg er kronisk syk). Jeg blir dårlig (altså fysisk syk), og får etterhvert panikkangst pga det.

Eller:
Jeg plutselig begynner å føle meg rar/ekkel innvendig på et slags vis, hjertet begynner å dunke, blir som oftest veldig kvalm og føler jeg må kaste opp, har problemer med å puste, det strammer i brystet/halsen, jeg blir svimmel, må ofte på do, skjelver, fryser/svetter, hakker noen ganger tenner og alt er bare elendig.

Til TS:
Har du ikke fått noe psykologhjelp for angsten din? Er det benzodiazepiner du bruker (vival, valium, sobril)? Håper isåfall du har lært om faren for avhengighet og vet at du må jobbe med å "tåle" angsten uten medisin også?

Anonymkode: 9d5b7...752

Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det akkurat nå! Jeg har hatt det i mange år. Men blitt værre nå i det siste. Jeg  kommer til å dø føles det som. Men jeg veit at ingen leger vil ta meg seriøst. Jeg tørr ikke å ringe legevakten. Og fastlegen syns jeg er irriterende. Jeg gir opp snart. 

Anonymkode: 11aa4...9a3

Du dør ikke av panikkangst. Hvorfor føler du at du kommer til å dø? Får du behandling?

Anonymkode: 9d5b7...752

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det i 19 år. 

Hos meg foregår det på to måter:
(Jeg er kronisk syk). Jeg blir dårlig (altså fysisk syk), og får etterhvert panikkangst pga det.

Eller:
Jeg plutselig begynner å føle meg rar/ekkel innvendig på et slags vis, hjertet begynner å dunke, blir som oftest veldig kvalm og føler jeg må kaste opp, har problemer med å puste, det strammer i brystet/halsen, jeg blir svimmel, må ofte på do, skjelver, fryser/svetter, hakker noen ganger tenner og alt er bare elendig.

Til TS:
Har du ikke fått noe psykologhjelp for angsten din? Er det benzodiazepiner du bruker (vival, valium, sobril)? Håper isåfall du har lært om faren for avhengighet og vet at du må jobbe med å "tåle" angsten uten medisin også?

Anonymkode: 9d5b7...752

Dettte! du kom meg i forkjøpet.Må si jeg synes det skremmende hvis ts nettopp har begynt å bli plaget med panikkangst og lærer at måten å takle det på er ta en pille.

Anonymkode: fc1d3...e9b

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dettte! du kom meg i forkjøpet.Må si jeg synes det skremmende hvis ts nettopp har begynt å bli plaget med panikkangst og lærer at måten å takle det på er ta en pille.

Anonymkode: fc1d3...e9b

Helt enig. Veldig bekymringsverdig!

Anonymkode: 9d5b7...752

Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du dør ikke av panikkangst. Hvorfor føler du at du kommer til å dø? Får du behandling?

Anonymkode: 9d5b7...752

Jeg har helseangst og så får jeg panikkangst av det. Nei, får ikke behandling. Fikk avslag på søknad hos dps, som fastlegen skrev. 

Anonymkode: 11aa4...9a3

Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har helseangst og så får jeg panikkangst av det. Nei, får ikke behandling. Fikk avslag på søknad hos dps, som fastlegen skrev. 

Anonymkode: 11aa4...9a3

Huff da, men er du SYK, eller er det angsten som gjør at du føler du skal dø? 
Jeg ville snakket med fastlegen igjen - da må han skrive en bedre henvisning.

Anonymkode: 9d5b7...752

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det i 19 år. 

Hos meg foregår det på to måter:
(Jeg er kronisk syk). Jeg blir dårlig (altså fysisk syk), og får etterhvert panikkangst pga det.

Eller:
Jeg plutselig begynner å føle meg rar/ekkel innvendig på et slags vis, hjertet begynner å dunke, blir som oftest veldig kvalm og føler jeg må kaste opp, har problemer med å puste, det strammer i brystet/halsen, jeg blir svimmel, må ofte på do, skjelver, fryser/svetter, hakker noen ganger tenner og alt er bare elendig.

Til TS:
Har du ikke fått noe psykologhjelp for angsten din? Er det benzodiazepiner du bruker (vival, valium, sobril)? Håper isåfall du har lært om faren for avhengighet og vet at du må jobbe med å "tåle" angsten uten medisin også?

Anonymkode: 9d5b7...752

Jeg skal til psykiater. Pga av annen sykdom, så har jeg fått beroligende. Ikke noe jeg tar hver dag. Jeg har ikke annen angst. Jeg har mye panikkangst. Også på natten. Jeg er redd når jeg er alene. Pillene er for å avhjelpe situasjonen til jeg får hjelp.  Tror ikke piller er løsning. Jeg  tror jeg går i døden når det kommer. Panikkangst varer ikke så lenge, men jeg tenker ikke fornuftig når det kommer. Min andre sykdom tåler ikke den påkjenningen så ofte

Anonymkode: 0e94e...bf7

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det akkurat nå! Jeg har hatt det i mange år. Men blitt værre nå i det siste. Jeg  kommer til å dø føles det som. Men jeg veit at ingen leger vil ta meg seriøst. Jeg tørr ikke å ringe legevakten. Og fastlegen syns jeg er irriterende. Jeg gir opp snart. 

Anonymkode: 11aa4...9a3

Jeg har en lege som tar meg seriøst. Han er meget restriktiv på medisin,men nå var det vi kom til. Det erten lege som gjør det beste for sine pasienter. 

Anonymkode: 0e94e...bf7

Skrevet
37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal til psykiater. Pga av annen sykdom, så har jeg fått beroligende. Ikke noe jeg tar hver dag. Jeg har ikke annen angst. Jeg har mye panikkangst. Også på natten. Jeg er redd når jeg er alene. Pillene er for å avhjelpe situasjonen til jeg får hjelp.  Tror ikke piller er løsning. Jeg  tror jeg går i døden når det kommer. Panikkangst varer ikke så lenge, men jeg tenker ikke fornuftig når det kommer. Min andre sykdom tåler ikke den påkjenningen så ofte

Anonymkode: 0e94e...bf7

Okei, men psykiatere, driver ikke de hovedsaklig med medisin? Skal du ha samtaleterapi er det vel vanligvis psykolog? 

Uansett, kjenner meg igjen, jeg har også en sykdom som blir verre av angst så jeg bruker i perioder jeg er dårlig av den vival for å forhindre for store oppbluss. Uansett, jeg har hatt angst i 18 år uten å bruke medisin først, så jeg har kanskje litt mer erfaring. Uansett, jeg regner med legen din har kontroll her. Bare husk å ikke bruke det hver dag :) god bedring! 

Anonymkode: 9d5b7...752

Skrevet
44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei, men psykiatere, driver ikke de hovedsaklig med medisin? Skal du ha samtaleterapi er det vel vanligvis psykolog? 

Uansett, kjenner meg igjen, jeg har også en sykdom som blir verre av angst så jeg bruker i perioder jeg er dårlig av den vival for å forhindre for store oppbluss. Uansett, jeg har hatt angst i 18 år uten å bruke medisin først, så jeg har kanskje litt mer erfaring. Uansett, jeg regner med legen din har kontroll her. Bare husk å ikke bruke det hver dag :) god bedring! 

Anonymkode: 9d5b7...752

Takk til deg. Jeg skal til en psykiater først, så blir det nok samtale til psykolog etterpå.

Alle har vel kjent på angst innimellom. Jeg mener faktisk at litt angst kan være Sundt.  Men å få panikkangst er noe helt annet. Første gangen jeg fikk det, ble det ringt til legevakten. De forsto nok hva det var, for ba meg kontakte fastlege dagen etter. Jeg var sint når jeg fortalte fastlegen dette. Jeg holdt jo på å dø. Smerter i hele kroppen, høyt blodtrykk.ja alt du vet som kommer.  T.o.m hjerteinfarkt hadde jeg. Fastlegen satte ord på det. Jeg kunne ikke tro det, for det går ikke an å bli så syk av angst, tenkte jeg. Jeg har hatt mange anfall etter det, og innimellom er jeg fortsatt i tvil. Du har nok lang erfaring med dine år. Jeger glad jeg ikke har disse åra. Jeg regner med du har fått hjelp, men vorker ikke beh? 

Anonymkode: 0e94e...bf7

Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk til deg. Jeg skal til en psykiater først, så blir det nok samtale til psykolog etterpå.

Alle har vel kjent på angst innimellom. Jeg mener faktisk at litt angst kan være Sundt.  Men å få panikkangst er noe helt annet. Første gangen jeg fikk det, ble det ringt til legevakten. De forsto nok hva det var, for ba meg kontakte fastlege dagen etter. Jeg var sint når jeg fortalte fastlegen dette. Jeg holdt jo på å dø. Smerter i hele kroppen, høyt blodtrykk.ja alt du vet som kommer.  T.o.m hjerteinfarkt hadde jeg. Fastlegen satte ord på det. Jeg kunne ikke tro det, for det går ikke an å bli så syk av angst, tenkte jeg. Jeg har hatt mange anfall etter det, og innimellom er jeg fortsatt i tvil. Du har nok lang erfaring med dine år. Jeger glad jeg ikke har disse åra. Jeg regner med du har fått hjelp, men vorker ikke beh? 

Anonymkode: 0e94e...bf7

Ok, det er bra. Masse lykke til med behandling :) 

Ja, selvsagt, litt angst er både sunt og normalt.
Er ikke enig i alt som sies, men anbefaler å se dette foredraget: 

 I tillegg vil jeg anbefale Ingvard Wilhelmsen sine bøker. Personlig har de vært gode for meg å lese.

Jeg forstår godt at du reagerte slik. Siden jeg fikk det når jeg var barn, fikk jeg jo en litt annen start på det, men jeg får fortsatt anfall der jeg tenker at "nei, dette kan UMULIG være angst, så ille skal det jo IKKE være!" selvom jeg har hatt det like ille før og vet at det egentlig er angst. Noe av behandlingen går vanligvis ut på å akseptere angsten, ikke jobbe mot den når du kjenner at det ulmer, eksponere seg og se at det faktisk går over hver gang og at man ikke dør eller får noen alvorlige mèn. Selvfølgelig er jo en vanlig "bivirkning" av angsten at man får angst for angsten, men denne vil ofte blekne om man gjør det man er redd for eller holder ut og ser at det faktisk går over og at det ikke er noe farlig likevel. Det er fryktelig ubehagelig mens det står på, men det går jo over. Heldigvis! Hehe.

Tja, hjelp og hjelp. Jeg er usikker på hvor mye psykologene definerer at jeg har fått hjelp. Jeg vet jo at de har prøvd litt, men har egentlig aldri følt at jeg har fått noe særlig konkret eller god behandling. Jeg har lært avspenningsteknikker og pusteøvelser, men har personlig ikke så god nytte av det (dels fordi sykdommen min forstyrrer litt). 

Uansett, jeg har stor tro på at behandling virker - men det varierer nok hvor mye det hjelper og hva som hjelper for hver enkelt. Personlig er angsten min styrt av helsen, det vil si at det kan gå mange år helt uten angst - men når sykdommen min blusser opp så kommer den ofte tilbake. Det går nå uansett som oftest over igjen når jeg blir bedre, så derfor tror jeg psykologene ikke helt vet hva de skal gjøre med meg. Bruker derfor en del vival i de tyngste periodene (ikke en del som i mye, tar gjerne 2-10 ganger på en måned når det er som verst, ellers aldri), ettersom jeg ikke får fikset det underliggende problemet (helsen). 

Håper ikke at dette skremmer deg - har fått høre at jeg er "unormal", at de ikke skjønner hvorfor ikke behandlingen hjelper bedre, at jeg er et håpløst tilfelle og så videre - så enten har jeg ikke funnet rett psykolog/metode, ellers er min angst ekstra gjenstridig. Jeg tror også det er annerledes fordi jeg har vokst opp med den og det var en god grunn til at jeg fikk det i utgangspunktet. Jeg har hatt en jævlig barndom, og elendig helse hele veien, så da er jeg nok mer utsatt. Jeg har tro på at du kan få god hjelp av behandling. Mange blir helt friske, og de fleste lærer seg iallefall å leve helt fine liv om de ikke blir helt kurert.

Anonymkode: 9d5b7...752

Skrevet

Hei 

Angående problemer med å puste under panikkangst. Jeg har slitet med panikkangst i 6 mnd, og det som trigget angsten er at jeg føler at kroppen ikke klarer å puste av seg selv, så jeg må konstant tenke på å puste, ellers slutter jeg å puste helt. Om du skjønner? Jeg lurer på om dette er normalt, for jeg blir veldig redd for at jeg skal slutte å puste. 

Anonymkode: 00c7c...888

Skrevet

De aller fleste med panikkangst har problemer med nettopp døden, utslettelse, intethet. De fleste psykologer og psykiatere gir dessverre bare ut piller, og tar ikke tak i det grunnleggende problemet. Hvis du ikke tar et oppgjør med døden, så blir du heller ikke kvitt det.

Anbefaler  Irvin Yaloms Eksistensiell Psykoterapi. En fantastisk og ydmyk bok.

Anonymkode: 45a1d...275

Skrevet

Har hatt panikkangst i 20 år. Av og til kommer den plutselig, mens andre ganger kjenner jeg lenge på forhånd at det vil eskalere til et anfall. Har ikke blitt noe bedre, men har perioder som kommer og går. Har heller ikke noe problemer med døden som nevnt over her, det har jeg faktisk aldri hørt om før heller. 

Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei 

Angående problemer med å puste under panikkangst. Jeg har slitet med panikkangst i 6 mnd, og det som trigget angsten er at jeg føler at kroppen ikke klarer å puste av seg selv, så jeg må konstant tenke på å puste, ellers slutter jeg å puste helt. Om du skjønner? Jeg lurer på om dette er normalt, for jeg blir veldig redd for at jeg skal slutte å puste. 

Anonymkode: 00c7c...888

Det er helt normalt ja, men det går ikke an å "slutte å puste". Det er en av funksjonene i vår kropp som går helt automatisk. Hadde det gått an å slutte, ville jo folk gjort det istedenfor å henge seg/hoppe utfor broer/kjøre seg ihjel/ta overdoser. Så det kan du ta det helt med ro iallefall. Men skjønner at det kan føles slik. Hadde det sånn selv da jeg var yngre. :) God bedring!

6 timer siden, Vevila skrev:

Har hatt panikkangst i 20 år. Av og til kommer den plutselig, mens andre ganger kjenner jeg lenge på forhånd at det vil eskalere til et anfall. Har ikke blitt noe bedre, men har perioder som kommer og går. Har heller ikke noe problemer med døden som nevnt over her, det har jeg faktisk aldri hørt om før heller. 

Det med døden er helt vanlig ja. Betyr ikke at det er slik for alle, men for veldig mange :) spesielt i starten.

Anonymkode: 9d5b7...752

Gjest Daryl Dixon
Skrevet

Har hatt det i litt over 7 år. Det går i perioder, kan være måneder uten tegn og så perioder med mye. Trigges alltid av ujevn hjerterytme. Kan ha litt hjertebank eller flimmer uten at jeg reagerer, men varer det lenge og blir ubehagelig så kjenner jeg at jeg begynner å skremme meg opp, eller hvis jeg får veldig lav hjerterytme, det er verst. Stort sett fått det når jeg er alene. Hyperventilere og besvimer omtrent hver gang. Hatt mange tilfeller nå i det siste pga infeksjon, men da har jeg hatt folk rundt meg. Det er nok en blanding av panikkangst og dødsangst. Der og da kjennes det ut som om jeg skal dø. Tar ikke noe for angsten, men får hjelp for det som trigger den. 

Skrevet

Hatt det et par ganger. Kaster litt kaldt vann i ansiktet og sier til meg selv at jeg skal ta meg sammen eller ikke drite meg ut. 

Anonymkode: ec557...d89

Skrevet
38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hatt det et par ganger. Kaster litt kaldt vann i ansiktet og sier til meg selv at jeg skal ta meg sammen eller ikke drite meg ut. 

Anonymkode: ec557...d89

Og det fungerer bra?

Anonymkode: 9d5b7...752

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...