Gå til innhold

Møter min egen usikkerhet..deprimert


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Maggie

Saken er som følger.: Har ei venninne som er usedvanlig pen. hennes tilstedeværelse gjør meg usikker. Det er fælt for jeg har aldri opplevd dette før. Men hver gang hun er der så blir jeg vedlig deppa og føler meg regelrett stygg!!. Særlig ubehagelig er det når typen min er der. Han er jo selvfølgelig glad i meg og alt det der, og sier hele tiden at jeg er penest osv. ( jeg vet han gjør det forå være grei, for hun er myyyyye penere). men jeg ser at han ser på henne med et lite flørtesmil og det spiser meg opp innvendig. Har veeeeldig lite lyst å feste sammen med henne, men kan jo ikke være ærlig overnfor han til hvorfor jeg vil unngå henne

Jeg sa til han at jeg overhodet ikke føler meg trua av henne, men...jeg gjør det. Jeg løy. Hun er skikkelig ålret i tillegg og det gjør jo saken enda verre. han liker henne og kompien hans er (selvfølgelig ) interessert.

Poenget er at jeg, som alltid har vært selvsikker og sterk, plutselig møter min egen usikkerhet og sjalusi. Og jeg hater det! Sist gang, da jeg så at kjæresten min kikka på henne, ble jeg deppa ( utrooooolig deppa). Men jeg vil ikke innrømme det overfor han. han sier jo at jeg er penest og best og alt det der, og er veldig god mot meg,men det hjelper ikke. Til helga møter vi henne igjen og jeg VIL ikke! Jeg har ikke lyst å ha henne med. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal unngå det. Jeg blir deppa ved tanken, samtidig som jeg er skremt over reaksjonene min. Så svak jeg er... :x

mye rot her, men..det bunner vel i mine svakheter ( som jeg ikke trodde jeg hadde). Så hva gjør jeg? skal jeg møte henne til uka, eller lyve til henne og si jeg er syk eller no sånn? eller avblåse besøksavtalen på en annen måte ( gjør jeg meg selv så en bjørnetjeneste eller ? )

er så rådvill....og deppa. Er redd for å miste kjæresten min.Endelig har jeg møtt en gutt jeg virkelig elsker. ( etter et forferdelig forhold med x´n min som var psykisk brutal mot meg...og dumpa meg etter 4 måneder) og er livredd for å miste den nye kjæresten min ( selv om han sier han vil tilbringe livet med meg..men..jeg vet ikke jeg om han virklige mener det..sånn helt inni seg......Er mistrosik til alt)

huff...lettet over å få ut dette surrete våset. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Istedenfor å snakke med venninda di om det, bør du ikke heller være ærlig med kjæresten?

fortell ham at du blir usikker, siden du synes hun er så mye penere. Si ifra at det gjør litt vondt når han småflørter med henne. (selv om det er helt uskyldig) Han kommer sikkert til å overøse deg med komentarer om at det jo er deg han vil ha, at hun er ei ok jente, og at han ser på henne som en av hans venner også.

Men en ting tror jeg er viktig, selv om du synes hun er verdens peneste, så er det ikke alle som har samme smak som deg! Kanskje han faktisk mener det når han sier han synes du er penest? kanskje fordi han kjenner og liker og ønsker helheten deg, og ikke bare ett pent utseende?

klar hun sikkert er ok hun venninda også, men hun er ikke deg! Og det kan jo faktisk hende det er akkurat kombinasjonen deg som trigger ham? Jeg ville ihvertfall snakket med ham om det, forklart ham at du synes det er litt vanskelig. Fortell ham gjerne også at du er uvant med denne situasjonen, at du er vant til å være sterk og sikker. At du sliter med å plutselig være sjalu og redd. Det kan vel ihvertfall ikke skade? dersom han er noe å spare på mener jeg?

Lykke til uansett. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie

Takk for veldig koselig svar. Tror du har veldig rett. Jeg må slutte å late som om hun ikke gjør meg usikker. Er bare redd for å vise svakheter. Vil ikke at typen min skal vite at noe så overfladisk som en annen persons utseende gjør meg usikker, men....nå gjør det jo faktisk det da, så så overfladisk er jeg i realiteten. Du har rett Aline.

Aner ikke hvordan jeg skal ta det opp...og når, men jeg må nok si det. Han kjenner henne ikke særlig godt, så......huff..håper ikke han synes jeg er dustete..selv om jeg er det. Hun har så mange kvaliteter som han liker. huff...får snakke med han...en dag..ikveld kanskje? hvis jeg klarer/tør ta det opp!! er så surrete!

Tror jeg har bestemt meg for å ta imot besøk av henne i helga og prøve litt selvterapi . Men...dette plager meg virkelig. Hver gang hennes navn dukker opp i samtaler, så blir jeg overfølsom..nærtagen...og får litt gi-opp-feeling!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

usikker kan mange av oss sterke kvinner bli innimellom! :wink: burde bare slutte å være flau over det egentlig, men det er ikke så enkelt det heller. Jeg har også lært at jeg har noen svake sider som jeg ikke liker, hadde vært innmari behagelig å ignorert dem.... men det hadde jo kommet frem før eller siden uansett, dersom man kommer inn i ett seriøst forhold. Og jeg tror det kan skape mer en det skader, dersom man ærlig tør vise partneren sine svakheter og forklarer at dette engster jeg meg for. Si gjerne til ham at du vet det er "teit", men at du dessverre føler slik selv om du egentlig "vet bedre".

Du får bare prøve å ta det opp, ta det samtidig med helge-planlegging eller noe kanskje?

Lykke til igjen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie

Hei Aline!

Tok det opp med kjæresten min i går. Det var faktisk ikke vanskelig som jeg trodde. Jeg sa det som det var...at jeg, sist gang hun venninna mi var der, følte meg utrygg og truet fordi hun er så pen. han hadde en viss idé om at jeg følte det sånn ( han leser meg veldig lett og hade merka en litt ambivalens hos meg). Men han trodde ikke at jeg faktisk mente det..at jeg var så serøs

Han sa at han ikke kunne skjønne at jeg følte meg truet av henne. Han skjønte hva jeg sa,men ikke hvorfor ( det var jo et hyggelig indirekte kompliment) Han sa også at han elsket meg og at jeg er "peneste jenta i verden" og at ingen kunne måle seg med meg for jeg var "drømmedama" hehe....litt klisjé kanskje, men jeg liker det jeg. Ble så utrolig glad !!!!

Det ble ihvertfall veldig positiv diskusjon og vi kom frem til at man tiltrkker seg gjerne ulike typerpersoner. Hun venninna mi, som er så pen, tiltrekker seg litt eldre gutter -veletablerte menn. Mens jeg går den andre veien og tiltrekker meg yngre gutter av den litt røffe typen. Poenget er at vi jenter er ulike på samme måte som gutter er det, og vi tiltrekker oss ulike personer rent utseendemessig. Har selv opplevd å ikke begripe mine venninners smak i gutter, og omvendt. Men etter at jeg møtte kjæresten min...synes jeg iiiiiinge kan måle seg med han !!!Så vi er alle rimelige subjektive. Og bra er det. Tror ofte at gutter er forundret over hva vi jenter klarer å koke opp. "Kvinner er kvinner verst" heter visst et ordtak!! noe i det!

Takk for at du pusja meg litt Aline. noen ganger trenger vi jenter å dytte hverandre litt, rent inspirasjonsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra at du fikk gjort det, og at det gikk som det skulle! :D

Bare hyggelig å hjelpe en medsøster i nød vettu!!!! :wink:

Kjenner igjen mange av følelsene dine, og det skal ikke alltid så mye til for å få det litt bedre igjen.

Kos dere videre, både med og uten venninde!

(Det ante meg også at han kom til å reagere som han gjorde! Virker som en ok fyr du har fått deg ihvertfall! )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...