Det å satse på noen som allerede har barn

[Hulderen]

Du er så ung, og han er et helt annet sted enn deg siden han er eldre og har harn. Dere har veldig ulikt utgangspunkt. Selv om han er fornuftig nok til å si at du kan gjøre det du vil, så vil han ikke ha mulighet til å gjøre det sammen med deg. 

Jeg vil anbefale deg å heller finne en som er på samme stadie i livet som deg. 

[AnonymBruker]

Er han en fantastisk mann/menneske med et barn fra før så skjønner jeg ikke hva som skulle vært problemet  Eneste som hadde vært deal breaker:

1. Hvis han ikke ville ha flere barn

2. Ikke var ferdig med eks/turbulent og manipulativt samarbeid

Anonymkode: 4710a...fdf

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor til to gutter. Ene barnet bor hos oss fulltid da moren hans døde når han var liten, mens den andre er her annenhver helg. Og joda, det har sine utfordringer, men det er ikke så himla vanskelig som folk skal ha det til så lenge moren deres ikke er helt umulig å ha med å gjøre. Kanskje jeg er heldig da jeg ikke har ansvar for barna, vi ble enige om at de er hans ansvar, er de syke, er de hans ansvar. Trenger de leksehjelp, er de hans ansvar. Trenger de å kjøres noen plass, er de hans ansvar. Vil jeg ut å gjøre noe, så kan jeg det, vil jeg reise en plass, så kan jeg det.

Som stemor så trenger du ikke å føle at du må være en ekstramor eller morserstatning
Går kjempefint overens med barna, vi er gode venner og trives godt med det, uten at jeg føler jeg må være en morsfigur. Jeg er kona til pappaen deres.

Anonymkode: 6c8a2...0d4

Men i en familie, hvor det kanske etterhvert kommer fellesbarn, hvor rutiner må endres, de nye barna blir lillesøsken til de eldre, så blir det vanskelig å ha noen barn i hus som kun får skal bry seg om, mens får og mor skal bry seg om de minste. Stebarna reagerer, og føler seg urettferdig behandlet. De føler de får en stemor som kun bryr seg om fars minste barn, og ikke om dem.... Det er lår man får fellesbarn, utfordringene begynner. For vi fikk fellesbarn, var alt bare en lek

Anonymkode: c41a1...2a3

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor til to gutter. Ene barnet bor hos oss fulltid da moren hans døde når han var liten, mens den andre er her annenhver helg. Og joda, det har sine utfordringer, men det er ikke så himla vanskelig som folk skal ha det til så lenge moren deres ikke er helt umulig å ha med å gjøre. Kanskje jeg er heldig da jeg ikke har ansvar for barna, vi ble enige om at de er hans ansvar, er de syke, er de hans ansvar. Trenger de leksehjelp, er de hans ansvar. Trenger de å kjøres noen plass, er de hans ansvar. Vil jeg ut å gjøre noe, så kan jeg det, vil jeg reise en plass, så kan jeg det.

Som stemor så trenger du ikke å føle at du må være en ekstramor eller morserstatning
Går kjempefint overens med barna, vi er gode venner og trives godt med det, uten at jeg føler jeg må være en morsfigur. Jeg er kona til pappaen deres.

Anonymkode: 6c8a2...0d4

Det der skjønner jeg absolutt ikke hvordan du klarer!  Hadde vært helt unaturlig for meg at ikke stille opp hvis noen var syk eller trengte meg. Og det å reise eller gjøre større ting uten kjæresten min. Han er jo den han er mye pga barnen og jeg vill spendere mest mulig tid ilag med de alle sammen

Anonymkode: 848fd...5fc

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det der skjønner jeg absolutt ikke hvordan du klarer!  Hadde vært helt unaturlig for meg at ikke stille opp hvis noen var syk eller trengte meg. Og det å reise eller gjøre større ting uten kjæresten min. Han er jo den han er mye pga barnen og jeg vill spendere mest mulig tid ilag med de alle sammen

Anonymkode: 848fd...5fc

Jeg er jo sammen med de, deler hverdagen med de, og jeg stikker jo ikke akkurat av om barna er syke. Men han er den som steller med de, står opp på natten med de og sitter med de når de spyr og slike ting. Jeg tar de med på utflukter, i basseng, på museer, på kino, så det er ikke slik at jeg ignorerer de og vi tilfeldigvis bor i samme hus. Men ansvaret er fullt og helt hans.

Ikke reiser jeg vekk hver helg heller, men det hender det er en konsert jeg vil på, en utstilling jeg vil se, og hvis det lander på en dag han har begge barna eller ikke kan finne pass den helga, så drar jeg på konserter uansett. Men det betyr ikke at jeg aldri reiser med kjæresten min eller barna hans som en familie. Jeg bare avstår ikke fra ting jeg ønsker å gjøre selv om min mann ikke kan. Og skulle det være noe han virkelig ønsker å gjøre en helg men vi ikke finner barnepass til å dra sammen, så har jeg ingen kvaler om å være igjen hjemme med barna mens han drar ut å gjør noe han virkelig ønsker.

Man trenger ikke "miste seg selv" selv om man har en partner med barn.

Anonymkode: 6c8a2...0d4