Krangler over arv - konfirmanter

[ekkoet]

Jeg tror alle er enige om hva arveloven sier og hva man kan kreve og "har krav på". Å bruke ordet "kreve" i denne sammenhengen er derfor ingen vits.

Så kan man diskutere hva man "bør" og da vil man stort sett ha 2 muligheter. Man setter seg på gjerdet og henviser til loven (som er klar) eller man finner ut av det på en måte som familien blir happy med.

Slike tilfeller er nettopp grunnen til at man bør tenke på arv og fordeling før man dør. Det siste foreldre ønsker er at barna skal bli uvenner etter de er døde. Det er vanskelig for mange å tenke på sin egen død og hva som skjer etter, men slike situasjoner kan man forebygge.

I vår familie skjedde noe lignende. 2 av 4 barnebarn hadde fått en støtte i forbindelse med utdannelse som det ikke ble naturlig at de 2 andre fikk. Dette var bestemoren klar over og arrangerte det slik at de 2 andre fikk en tilsvarende støtte (før sin død).

Videre, da hun døde innså de 2 sønnene hennes at 3 av barnebarna hadde fått en større sum i forbindelse med bryllup, mens 4-mann som var samboer ikke hadde fått dette.  Det ble da gjort en fordeling av arv slik at også dette ble utlignet.

 

Så kan man sette seg ned og i det uendelige vurdere hva man bør gjøre utfra slike ting som:

-Hvor stor er arven?
-Hvor stor er gaven?
-Hvor stor er gaven relativt for personen som får den? (10 000 er mye for en 15 åring, men mindre for en 40-åring. Samtidig kan det være mye for en arbeidsløs 40-årig aleneforelder)

I eksempelet med 7 millioner i arv delt på 3 fremstår 45 000 som "lite" nesten samme hvilken vinkel man ser det fra. Om de 3 arvtagerne må si i fra seg 15 000 hver er det lite. Om Forelderen som arver 2.35 millioner må sette av 45 000 er det lite. Alt kommer ned til personligehetene til de involverte. Om de ikke har samme verdigrunnlag kan dessverre familieforhold ryke over "småpenger" fordi ingen vil gi seg. Synd, men slik er det utallige eksempler på.

[AnonymBruker]

Jeg er overrasket over at barn nr 3 i det hele tatt tenker sånn! Ville ha satt av penger til mine egne barn av arven, men ok. Når situasjonen er slik hadde jeg ikke orket å krangle pga dette, sett av 15 tusen hver som en annen her foreslår. 

Jeg er i den kjipe situasjonen at jeg ikke har kontakt med foreldrene mine lenger. Begge mine barn er konfirmert etter bruddet med foreldrene, jeg var beredt på å gi en stor sum ekstra i konfirmasjonsgave som mine tantebarn hadde fått. Det skulle ikke gå utover dem, men jeg hadde selvfølgelig betalt det selv! Livet er urettferdig, sånn er det bare! Etter det har det vært store 18- og 20- års gaver de ikke har fått (de fikk konf gave), men sånn er det, livet skjer... 

Anonymkode: e8075...f87

[GauteS]

Det blir som kjent ofte krangel om arv, men mest om gjenstander som ikke kan deles, men nødvendigvis må gå til én. Penger er det enkelt å unngå strid om, det er bare å følge løpet som er lagt i arveloven pluss ev. testament. I dette tilfellet er det barn nr. 3 som skaper ufred med sitt høyst irregulære ønske/krav om at loven ikke skal følges. Frekk som flatlusa! I den grad dette ønsket tas seriøst og skaper strid, er det nr. 3 som er eneansvarlig for misstemninga.

[Thyra]

På 13.11.2017 den 20.11, AnonymBruker skrev:

 

Her syntes jeg alle «barna» lager storm i vannglass. Det vil både være uproblematisk for søsknene å la de 3 barnebarna få 15 000,- hver da det kun blir 15 000,- mindre i arv på hvert «barn», samtidig som det bør være uproblematisk for forelderen som har barn som ikke har fått konfirmasjonsgave å gi de dette av egen arv. Men her hadde jeg bare gitt barna konfirmasjonsgaven ute å lage noe styr omkring det (altså satt 5000,- på en fondskonto i hvert av barnas navn og håpet at det andre søskenet samt barnas foreldre gjorde det samme) 

Men ikke noe jeg hadde giddet å krangle om uansett hvem av «barna» jeg hadde vært. 

Anonymkode: 891b7...00a

Helt enig med deg. 15000 fra eller til når de arver såpass mye. Men det er jo gjerne de som har mest som krangler mest om arv ...

[Thyra]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dummeste jeg har hørt.

Arven fordeles likt mellom barna, uavhengig av hvilke gaver som er gitt tidligere.

Anonymkode: d271d...8dc

Det sier loven. Men det er likevel mulig å gjøre en ordning som gjør det mer rettferdig for barnebarna. Hadde jeg fått en såpass stor arv hadde jeg gladelig avsett noen titusen for at tantebarna mine skulle få det samme som sine søskenbarn. 

Vet om et tilfelle der alle søsknene utenom en var godt etablert med egne hus. Den ene  bodde i foreldrenes hus og hadde ikke økonomisk mulighet til å kjøpe ut de andre. Når foreldrene døde kunne søsknenene ha kravd at huset ble solgt og at pengene skulle deles. Men de lot søskenet sitt beholde huset. Så lenge alle parter er enige må man ikke følge loven.