Skravletråd juli-august 2018

[Lidis88]

26 minutter siden, blomst12 skrev:

Så spennende!!! Det begynner jo faktisk å nærme seg for noen av oss! 

Ja det er veldig rart! Etter timen begynte jeg å hamstre alt mulig sånn i tilfelle jeg ikke kommer meg til byen for å shoppe på en stund. Vi snakker favoritt-håndsåpene mine, favoritt-kroppsskrubb, hudpleie osv! Skulle tro jeg skulle bli helt innestengt i huset 😂 

Det er morsomt når folk gir råd, en kollega sa til meg: "husk at du ikke kommer deg ut av huset på lang lang tid, du må ha ALT klart før baby kommer" mens en annen sa: "det er ikke vits i å kjøpe alt nå, du har MASSEVIS av tid til det etter ungen har kommet ut også!" 

Jeg regner meg det er forskjellig fra situasjon til situasjon, men det skader ikke å ha ting i hus for min del

var inne på dagboken din og snikleste litt @blomst12 og syns du er så flink å stå på i arbeidslivet! Jeg syns det er viktig at du lytter til kroppen din, og hvis du ikke orker mer er det ingen skam å bli sykemeldt! Det er heftige greier å bære frem et nytt liv og selv om det ikke er en sykdom, så er det en stor påkjenning for kroppen! Du må ihvertfall ta godt vare på deg selv

[blomst12]

16 minutter siden, Lidis88 skrev:

Ja det er veldig rart! Etter timen begynte jeg å hamstre alt mulig sånn i tilfelle jeg ikke kommer meg til byen for å shoppe på en stund. Vi snakker favoritt-håndsåpene mine, favoritt-kroppsskrubb, hudpleie osv! Skulle tro jeg skulle bli helt innestengt i huset 😂 

Det er morsomt når folk gir råd, en kollega sa til meg: "husk at du ikke kommer deg ut av huset på lang lang tid, du må ha ALT klart før baby kommer" mens en annen sa: "det er ikke vits i å kjøpe alt nå, du har MASSEVIS av tid til det etter ungen har kommet ut også!" 

Jeg regner meg det er forskjellig fra situasjon til situasjon, men det skader ikke å ha ting i hus for min del

var inne på dagboken din og snikleste litt @blomst12 og syns du er så flink å stå på i arbeidslivet! Jeg syns det er viktig at du lytter til kroppen din, og hvis du ikke orker mer er det ingen skam å bli sykemeldt! Det er heftige greier å bære frem et nytt liv og selv om det ikke er en sykdom, så er det en stor påkjenning for kroppen! Du må ihvertfall ta godt vare på deg selv

Ja alle råd må man ta til seg som det passer.  Det blir liksom aldri som man har forventet uansett! Jeg måtte på cubus dagen etter vi kom hjem fra sykehuset med første for å handle mer tøy i 50,så jeg fikk erfare at butikkene absolutt ikke la ned bare pga jeg hadde født 🙄😂

Nei det med jobb er ikke bare lett! Jeg kikka på turnusen min og jeg har bare 16 vakter igjen før ferie. Jeg har bestemt meg for å bare stå på,men heller ta egenmeldingsdager hvis jeg trenger det en dag! Så får vi se om det er en god plan. Det er et vannvittig trykk på jobb om dagen og jeg vil liksom ikke legge mer arbeid over på kollegaer som allerede har høyt arbeidspress. Men selvfølgelig, sier kroppen stopp eller det oppstår et medisinsk grunnlag for å gi seg så gjør jeg selvfølgelig det.

Du har gått ut i permisjon nå har du ikke?:) 

[Lidis88]

Jeg skulle egentlig jobbet ut uka og litt til, men kjente i går at det ble i tøffeste laget. Derfor skal jeg til legen i morgen og da blir det nok sykemelding. Jeg har jo allerede vært gradert sykemeldt, men nå kjente jeg at dette gikk ikke lenger. Så litt sykemelding før permisjon

Høres ut som en god plan, det er alltids greit å kunne ta det som det kommer:D

Hehe, ja har hørt om mange som har dratt på shopping like etter fødsel, håper jeg er i såpass god form etterpå! Deilig å kunne skaffe det man trenger, sikkert vanskelig å komme på alt på forhånd! Lurer sånn på hvordan alt dette kommer til å bli jeg tror ihvertfall jeg kommer til å være uvanlig mye hjemme den første tiden, og bare bli kjent med småen:)

[blomst12]

13 minutter siden, Lidis88 skrev:

Jeg skulle egentlig jobbet ut uka og litt til, men kjente i går at det ble i tøffeste laget. Derfor skal jeg til legen i morgen og da blir det nok sykemelding. Jeg har jo allerede vært gradert sykemeldt, men nå kjente jeg at dette gikk ikke lenger. Så litt sykemelding før permisjon

Høres ut som en god plan, det er alltids greit å kunne ta det som det kommer:D

Hehe, ja har hørt om mange som har dratt på shopping like etter fødsel, håper jeg er i såpass god form etterpå! Deilig å kunne skaffe det man trenger, sikkert vanskelig å komme på alt på forhånd! Lurer sånn på hvordan alt dette kommer til å bli jeg tror ihvertfall jeg kommer til å være uvanlig mye hjemme den første tiden, og bare bli kjent med småen:)

Så bra du lytter til kroppen din. Plutselig kommer baby før tida og da er det dumt hvis du er helt utslitt når du går i fødsel! 

Åh,jeg misunner deg nesten som skal oppleve alt dette for første gang! Det er så fint og magisk:) selvfølgelig er det stas med nr 3 og,men jeg vet jo litt hva jeg går til,pluss at jeg ikke får den rolige første barseltida med ho her som jeg gjorde med første. Hverdagen starter liksom med en gang jeg kommer hjem! 

Ja det er deilig å bare holde seg hjemme i starten.  For min del har det vært myyye amming i starten så det har begrenset seg naturlig uansett.

[Lidis88]

Hehehe ja det er en spesiell følelse å ikke ANE hva man går til! Men har hørt flergangsfødende si at det like mye er et nytt menneske man skal bli kjent med om man har barn fra før av. Jeg kan tenke meg at det er ekstra spennende at to storesøsken skal bli kjent med en ny baby! Noe av det jeg gleder meg mest til er når mine tantebarn skal møte babyen

[blomst12]

19 minutter siden, Lidis88 skrev:

Hehehe ja det er en spesiell følelse å ikke ANE hva man går til! Men har hørt flergangsfødende si at det like mye er et nytt menneske man skal bli kjent med om man har barn fra før av. Jeg kan tenke meg at det er ekstra spennende at to storesøsken skal bli kjent med en ny baby! Noe av det jeg gleder meg mest til er når mine tantebarn skal møte babyen

Ja jeg begynner å bli veldig spent på hvem som gjemmer seg i magen. Hvem ligner hun på, personlighet.  Og ikke minst gleder jeg meg sånn til å få inn de to storesøstrene på sykehuset og vise henne frem. Spesielt minste på 2,5 kysser og koser på magen stadig vekk og sier at da blir baby glad 😍

[Lidis88]

32 minutter siden, blomst12 skrev:

Ja jeg begynner å bli veldig spent på hvem som gjemmer seg i magen. Hvem ligner hun på, personlighet.  Og ikke minst gleder jeg meg sånn til å få inn de to storesøstrene på sykehuset og vise henne frem. Spesielt minste på 2,5 kysser og koser på magen stadig vekk og sier at da blir baby glad 😍

Å herlighet, jeg SMELTER!!

[Milio]

Er så redd det er noe jeg skal glemme før fødselen.. 

Begynner å grue meg til fødselen. Har siden starten av svangerskapet sagt til både lege og jordmor at min familie har historikk når det gjelder smale bekken og keisersnitt. Både jeg og bror ble tatt med keisersnitt, da jeg (førstemann) satt bom fast. Ikke var jeg spesielt stor heller (3400 g). Lillegutt var i uke 28 estimert til 3650 g. Jeg skulle derfor få henvisning til sykehuset for UL i uke 36+0, som er neste uke.. men jeg har ikke hørt noe  Ikke vil de ta røngten av bekkenet heller. Begynner å føle på at jeg ikke skal bli hørt. At jeg skal presses til en vaginal fødsel som kroppen min ikke klarer. At jeg skal revne herifra og til helvete med saks, tang og vakuum fordi lillegutt ikke vil ut. Aller mest er jeg redd en av oss (eller begge) skal stryke med..

Alle maser om at jeg må «stå på kravene mine», men hva hjelper det når ingen vil hjelpe?  Jeg kan godt føde vaginalt jeg, sålenge jeg VET at jeg har plass i bekkenet. Da skal jeg være tidenes jernkvinne. En superhelt! Men jeg syns det er vanskelig å ha trua på meg selv når jeg VET at det er en stor sannsynlighet for at også jeg vil få problemer, når mamma, tanter og bestemor hadde det før meg. Jeg er 1.58 høy og veide 55 kg da jeg ble gravid. Mine hofter er like smale som min mors. Hvordan skal dette gå  Neste samtale hos jordmor er på mandag.. jeg MÅ bare få kommet meg til en samtale på sykehuset, føler jeg. 

[Snegl]

Huff @Milio det høres ikke noe hyggelig ut å føle det sånn, fødsel er jo skremmende nok fra før! 

Har mannen din mulighet til å være med på samtalen på mandag? Jeg syns ofte det hjelper å ha en annen der hvis jeg føler meg overkjørt. Det er ikke lett å stå på krava hvis lege/jordmor avfeier eller snakker bort bekymringene dine istedenfor å ta de på alvor. Teit råd men det som har hjulpet for meg noen ganger har vært å begynne å gråte - da føler de kanskje at de må ta meg mer alvorlig, og hvis du vet hva du ønsker - utredning på sykehuset med røntgen - så er det litt lettere å få mast seg til det også? Hvis du er bekymret for fødselen kan du også prøve å ringe fødeavdelingen? Det er jo ikke denne typen henvendelser de er vant til å få siden det i utgangspunktet skal gå gjennom jordmor, men da får du snakket med noen om bekymringene dine, som jobber på sykehuset, og de kan enten berolige deg eller gi råd om hva du burde gjøre.

Hvis jeg husker riktig skal du også føde på Ahus? Vi var på fødselsforberedende kurs der for ikke lenge siden og det hjalp både meg og mannen veldig. Jordmora som holdt kurset var veldig flink og hadde veldig god peiling/kontroll på alt (naturlig siden dette er det hun jobber med hver dag). Hun var også veldig tydelig på at de hele tiden følger med på fødselen og hvis de tror det er sjanse for at en lege behøves eller noe annet så prøver de å holde seg ett skritt foran hele veien. Det er bare noen meter til operasjonsstuene fra føderommene og de kaster seg rundt på ekstremt kort tid hvis det er behov for det. De er veldig opptatt av å redusere rifter og har klart å senke antallet rifter veldig. Noen spurte om hvor ofte kvinner dør under fødsel i Norge og hun sa den eneste hun hadde hørt om var for tretti år siden og da var det andre komplikasjoner. De gjør også alt for å ta vare på babyen og hvis fødselen tar for lang tid eller de ser at det ikke går tar de keisersnitt. Så du trenger ikke bekymre deg for at noe så farlig skal skje (lettere sagt enn gjort å ikke bekymre seg..) for de vet hva de gjør. Men det er jo uansett en veldig dårlig følelse at du føler du ikke blir hørt  

[Milio]

2 minutter siden, Snegl skrev:

Huff @Milio det høres ikke noe hyggelig ut å føle det sånn, fødsel er jo skremmende nok fra før! 

Har mannen din mulighet til å være med på samtalen på mandag? Jeg syns ofte det hjelper å ha en annen der hvis jeg føler meg overkjørt. Det er ikke lett å stå på krava hvis lege/jordmor avfeier eller snakker bort bekymringene dine istedenfor å ta de på alvor. Teit råd men det som har hjulpet for meg noen ganger har vært å begynne å gråte - da føler de kanskje at de må ta meg mer alvorlig, og hvis du vet hva du ønsker - utredning på sykehuset med røntgen - så er det litt lettere å få mast seg til det også? Hvis du er bekymret for fødselen kan du også prøve å ringe fødeavdelingen? Det er jo ikke denne typen henvendelser de er vant til å få siden det i utgangspunktet skal gå gjennom jordmor, men da får du snakket med noen om bekymringene dine, som jobber på sykehuset, og de kan enten berolige deg eller gi råd om hva du burde gjøre.

Hvis jeg husker riktig skal du også føde på Ahus? Vi var på fødselsforberedende kurs der for ikke lenge siden og det hjalp både meg og mannen veldig. Jordmora som holdt kurset var veldig flink og hadde veldig god peiling/kontroll på alt (naturlig siden dette er det hun jobber med hver dag). Hun var også veldig tydelig på at de hele tiden følger med på fødselen og hvis de tror det er sjanse for at en lege behøves eller noe annet så prøver de å holde seg ett skritt foran hele veien. Det er bare noen meter til operasjonsstuene fra føderommene og de kaster seg rundt på ekstremt kort tid hvis det er behov for det. De er veldig opptatt av å redusere rifter og har klart å senke antallet rifter veldig. Noen spurte om hvor ofte kvinner dør under fødsel i Norge og hun sa den eneste hun hadde hørt om var for tretti år siden og da var det andre komplikasjoner. De gjør også alt for å ta vare på babyen og hvis fødselen tar for lang tid eller de ser at det ikke går tar de keisersnitt. Så du trenger ikke bekymre deg for at noe så farlig skal skje (lettere sagt enn gjort å ikke bekymre seg..) for de vet hva de gjør. Men det er jo uansett en veldig dårlig følelse at du føler du ikke blir hørt  

Han skal bli med ja, det fikk han beskjed om! Har også sagt til han at hvis jeg under noen omstendighet ikke er i stand til å snakke for meg, enten det er fordi jeg er sliten, har rier eller er medisinert, så skal han snakke for meg. Han vet hva jeg vil og han vet hva jeg er redd for. Aller helst tror jeg han ønsker meg et keisersnitt 😂 

I uke 32 sa jordmor at hun skulle sende brevet til Ahus, men at det lureste for henne var å sende så tett opp til uke 36 som mulig sånn at de ikke skulle ta meg inn for tidlig. Men nå syns jeg nesten det er FOR tett opp til uke 36. På mandag skal jeg kjempe for en samtale med fødselslege, slik at de iallefall kan bite seg merke i mine ønsker og bekymringer ved fødsel. Aller helst vil jeg ha røngten, men jeg forstår det slik at det er kun seteleie og slikt som kvalifiserer. Jeg var innom Ahus tidligere i svangerskapet og ble godt tatt imot, men jeg føler jordmødre ikke tar sånt like seriøst som fødselslegen.

[lulus]

Da var foreldrepenger i orden, phu! Var mye frem og tilbake denne gangen, så det var en lettelse å få på plass før permisjonen starter. NAV altså. 

Ellers så føler jeg meg som en sprengt badeball for tiden. Magen er så stor og hard! Har så smått begynt å grue meg til fødsel også, er så redd det skal gå veldig fort (for fort for epidural 😵) Det er litt skrekken for meg. Hadde en relativt rask fødsel sist på seks timer, så de sa det kunne gå raskt neste gang.. men den epiduralen var en lifesaver, aldri vært så glad for smertestillende i hele mitt liv 😂

[lulus]

På 14.6.2018 den 11.38, Milio skrev:

Han skal bli med ja, det fikk han beskjed om! Har også sagt til han at hvis jeg under noen omstendighet ikke er i stand til å snakke for meg, enten det er fordi jeg er sliten, har rier eller er medisinert, så skal han snakke for meg. Han vet hva jeg vil og han vet hva jeg er redd for. Aller helst tror jeg han ønsker meg et keisersnitt 😂 

I uke 32 sa jordmor at hun skulle sende brevet til Ahus, men at det lureste for henne var å sende så tett opp til uke 36 som mulig sånn at de ikke skulle ta meg inn for tidlig. Men nå syns jeg nesten det er FOR tett opp til uke 36. På mandag skal jeg kjempe for en samtale med fødselslege, slik at de iallefall kan bite seg merke i mine ønsker og bekymringer ved fødsel. Aller helst vil jeg ha røngten, men jeg forstår det slik at det er kun seteleie og slikt som kvalifiserer. Jeg var innom Ahus tidligere i svangerskapet og ble godt tatt imot, men jeg føler jordmødre ikke tar sånt like seriøst som fødselslegen.

Huff, ikke godt å ha det sånn før fødsel. Lykke til hos jordmor på mandag, den ultralyden burde du jo fått innkalling til nå, kan det ha skjedd noe feil i systemet? 

De har blitt veldig restriktive på røntgen ja. Men de bør lytte til deg og forstå dine bekymringer, helt klart. Det har jo med din trygghet å gjøre, ingen er tjent med en fødekvinne som er redd i fødsel. 

[Lidis88]

37+0 i dag! Nå kan småen bare komme!! Utrolig frustrerende å tenke på at baby kan komme i dag, eller om fem uker.. må liksom ta høyde for at det kan skje når som helst, samtidig som jeg ikke aner når det skjer og det kan bli en del venting.. visste ikke at jeg var så kontrollfreak 😅

Kroppen min er et eget kapittel om dagen, er SÅ trøtt og vil bare sove eller ligge på sofaen hele tiden. Har mye kynnere, halsbrann og verk i føtter og bekken og alt føles veldig slitsomt, og nå kjeder jeg meg en del ettersom det er vanskelig å finne på ting. Jeg føler også for å ikke dra langt fra sykehuset. Mannen har ihvertfall sluttet å reise bort nå, i tilfelle noe skjer. Så det er godt å vite at vi ikke risikerer en fødsel uten han. Når tenker dere at han ikke skal kunne ta seg en øl på kvelden? (For å være kjørbar) 

[Milio]

2 timer siden, Lidis88 skrev:

37+0 i dag! Nå kan småen bare komme!! Utrolig frustrerende å tenke på at baby kan komme i dag, eller om fem uker.. må liksom ta høyde for at det kan skje når som helst, samtidig som jeg ikke aner når det skjer og det kan bli en del venting.. visste ikke at jeg var så kontrollfreak 😅

Kroppen min er et eget kapittel om dagen, er SÅ trøtt og vil bare sove eller ligge på sofaen hele tiden. Har mye kynnere, halsbrann og verk i føtter og bekken og alt føles veldig slitsomt, og nå kjeder jeg meg en del ettersom det er vanskelig å finne på ting. Jeg føler også for å ikke dra langt fra sykehuset. Mannen har ihvertfall sluttet å reise bort nå, i tilfelle noe skjer. Så det er godt å vite at vi ikke risikerer en fødsel uten han. Når tenker dere at han ikke skal kunne ta seg en øl på kvelden? (For å være kjørbar) 

Enig! Skal sitte noen timer i frisørstolen idag. Håper bare ikke det skjer noe da 😂 Mannen er myye mer avslappet enn meg rundt dette med å nå sykehuset. Neste helg vil han vi skal stikke til Tønsberg for å besøke noen venner. Fødebagen er med. Han er sikker på at han skal nå Ahus uansett..

Når det gjelder alkohol tror jeg det er MANGE fedre som kommer inn med alkohol i kroppen. Enten et par pils eller ordentlig dritings. Det er en del som blir født i juletider og nyttårsaften, for eksempel 😂 Kanskje han kan drikke alkoholfritt om kvelden? Mannen drikker «kjørepils» eller vørterøl nå mot slutten. De alkoholfrie variantene. Forrige helg var vi i bryllup, vel viten om at jeg måtte kjøre til sykehuset om noe skulle skje 😂 

[Lidis88]

@Miliohihi er du enig i å dra til Tønsberg? Vi var hos noen venner forrige helg (da var jeg 36+0) som bor 5 timer å kjøre unna. Uten bilsete montert og fødebagen er fortsatt ikke pakket :S fikk veldig ofte kynnere både på kjøreturen og mens vi var der, og angret noen ganger på hele turen. Men nå som jeg vet at det gikk bra er jeg glad vi prioriterte det, blir nok en stund til neste gang. Dersom det hadde blitt fødsel så var det flere sykehus både på veien og der vi skulle

Oi frisøren ja, der sier du noe!! DET er noe jeg elsker og som får tiden til å gå + at det er vel noe som er lurt å gjøre før baby kommer 😄 det skal jeg gjøre til uken 😄

Hihi, ser ikke for meg at jeg skal kunne kjøre til sykehuset med rier, men dersom han har drukket er det ikke verre enn at vi tar taxi. Men aller helst håper jeg jo at han er edru og kan kjøre oss tror ihvertfall vi skal montere bilsetet nå!

[Milio]

27 minutter siden, Lidis88 skrev:

@Miliohihi er du enig i å dra til Tønsberg? Vi var hos noen venner forrige helg (da var jeg 36+0) som bor 5 timer å kjøre unna. Uten bilsete montert og fødebagen er fortsatt ikke pakket :S fikk veldig ofte kynnere både på kjøreturen og mens vi var der, og angret noen ganger på hele turen. Men nå som jeg vet at det gikk bra er jeg glad vi prioriterte det, blir nok en stund til neste gang. Dersom det hadde blitt fødsel så var det flere sykehus både på veien og der vi skulle

Oi frisøren ja, der sier du noe!! DET er noe jeg elsker og som får tiden til å gå + at det er vel noe som er lurt å gjøre før baby kommer 😄 det skal jeg gjøre til uken 😄

Hihi, ser ikke for meg at jeg skal kunne kjøre til sykehuset med rier, men dersom han har drukket er det ikke verre enn at vi tar taxi. Men aller helst håper jeg jo at han er edru og kan kjøre oss tror ihvertfall vi skal montere bilsetet nå!

Jeg fikk kranglet meg til at vi kjører opp og ned samme dag  Passerer jo en god del sykehus, som Tønsberg, Drammen, Bærum, Ullevål og Riksen på vei mot Ahus hvis noe skulle skje. Sålenge fødebagen er med og bilsetet montert så går det sikkert bra  Hvis jeg merker noe som helst, av større eller mindre grad, så skal vi dra hjem. Er da 36+3! Her håper jeg minsten holder seg inne til juli, siden mannen har bursdag i slutten av mnd. Vil ikke han skal måtte «dele» bursdagen sin eller gå glipp av feiringen.

[Lidis88]

Mest sannsynlig blir det jo julibaby på dere @Milio hehe luksus når det er SÅ mange sykehus på veien! Og med fødebag og bilsete så går det nok fint uansett 😄

[Milio]

Ai, ai, ai. Nå skjer det ting om dagene..

Fredag 15. Juni: To vonde knivstikk i korsryggen og en god del stikninger i livmortappen. La tisselaken på senga 😂

Lørdag 16. Juni: Kraftige og vonde kynnere, vonde tak i korsrygg og mensmurringer som varte i flere timer. Ringte føden, ble bedt om å ta en paracet og følge med på smertene. De ga seg iløpet av natten. «Modningsrier» ifølge JM.

Søndag 17. Juni: Et enormt press ned mot magen, som varte noen sekunder. Ingen vonde kynnere, men stikninger til kvelds.

Kontroll hos JM idag: Forhøyet BT og proteiner i urinen. Fikk beskjed om å hvile mye og komme tilbake allerede neste uke for ny kontroll. Ringe sykehuset over lav sko, da hun er redd for svangerskapsforgiftning. Hun mente kroppen min modnet seg for tiden, men baby har ikke festet hodet. Skal på kontroll på sykehuset neste uke, for vekstestimat, men kun hvis sykehuset «har tid til sånt».. 🙄😳

[blomst12]

6 minutter siden, Milio skrev:

Ai, ai, ai. Nå skjer det ting om dagene..

Fredag 15. Juni: To vonde knivstikk i korsryggen og en god del stikninger i livmortappen. La tisselaken på senga 😂

Lørdag 16. Juni: Kraftige og vonde kynnere, vonde tak i korsrygg og mensmurringer som varte i flere timer. Ringte føden, ble bedt om å ta en paracet og følge med på smertene. De ga seg iløpet av natten. «Modningsrier» ifølge JM.

Søndag 17. Juni: Et enormt press ned mot magen, som varte noen sekunder. Ingen vonde kynnere, men stikninger til kvelds.

Kontroll hos JM idag: Forhøyet BT og proteiner i urinen. Fikk beskjed om å hvile mye og komme tilbake allerede neste uke for ny kontroll. Ringe sykehuset over lav sko, da hun er redd for svangerskapsforgiftning. Hun mente kroppen min modnet seg for tiden, men baby har ikke festet hodet. Skal på kontroll på sykehuset neste uke, for vekstestimat, men kun hvis sykehuset «har tid til sånt».. 🙄😳

Oi så spennende Milio!! Kanskje du blir først ut. Når er termin igjen? 

Du får bare slappe godt av og hvile mye! Begge mine fødsler har startet for alvor på kveld/natt! Så da er det godtå ha fått sovet litt. Selvom adrenalinet kicker inn uansett da 😂

[Lidis88]

Å herlighet @Milioså utrolig spennende!! Jeg kjenner jeg blir utrolig spent på dine vegne nå! 😄

hva er forresten grunnen til at du evt skal ta vekstestimat?