Skravletråd juli-august 2018

[Lidis88]

20 minutter siden, Gia_ skrev:

Sover også dårligere enn før, bråvåkner av mareritt, og er konstant trøtt 😫 føler meg som den zombien.. dupper titt og stadig på dagen også uten at det hjelper nevneverdig. Håper det roer seg litt når jeg kommer til andre trimester! 

 

Var hos gynokologen idag, tiltross for at celleprøven så bra ut, men var visst lurt og lettest å sjekke ut lettbødende slimhinner tidlig i svangerskapet. Alt så fint ut, og etter undersøkelsen tilbydde han meg å få se lille mageboeren på ultralyd! ❤️ Aktiv liten klump, som boksa mot ultralydapparatet når den la press på magen, ville være ifred. Fikk også sett at hen sutta på tommelen og den søteste lille nesen 😍 og tær. Nei blir helt kokko jeg, får ikke sett meg mett på ultralydbildene heller  Ganske utrolig hvor stor forskjell det er fra uke 9 til 12. Super hyggelig gynokolog som også er jordmor? Er hvertfall han vi skal til på oul også. 

Gir en boost å få sett den lille når man er lei av kvalme, utålmodig etter å få mage, mye hodepine og aldri uthvilt, og det helt uventet! 😅 bare synd samboeren ikke fikk vært med å sett idag.

Så herlig!! Jeg var nettopp på OUL og både mannen og jeg ble så rørt over å se et aktivt og vakkert lite vesen enig, man får virkelig en boost av å se den lille. Etter ultralyden har jeg blitt såå lettrørt (begynte nettopp å gråte av barneklær på en facebook-reklame 😅) og jeg må virkelig konsentrere meg om å ikke bare snakke om svangerskapet med alle jeg møter (har alltid vært opptatt av å ikke skulle bli "den" personen 😁). 

Nå skal vi liksom ikke se barnet før det blir født.. tror det kommer til å bli helt umulig, så blir vel kanskje noe privat før den tid kjenner jeg meg selv rett

[Gjest Gia_]

1 minutt siden, Lidis88 skrev:

Så herlig!! Jeg var nettopp på OUL og både mannen og jeg ble så rørt over å se et aktivt og vakkert lite vesen enig, man får virkelig en boost av å se den lille. Etter ultralyden har jeg blitt såå lettrørt (begynte nettopp å gråte av barneklær på en facebook-reklame 😅) og jeg må virkelig konsentrere meg om å ikke bare snakke om svangerskapet med alle jeg møter (har alltid vært opptatt av å ikke skulle bli "den" personen 😁). 

Nå skal vi liksom ikke se barnet før det blir født.. tror det kommer til å bli helt umulig, så blir vel kanskje noe privat før den tid kjenner jeg meg selv rett

Hahah feels! Var en nabo som skulle flytte her om dagen, de har bodd her like lenge som oss, snart 5år, og følte liksom ikke at de kunne flytte uten å vite at vi fikk en mini i august, så fikk det til å passe inn i samtalen 😂 Skulle ønske at jeg var samboeren atm, han tar ikke like mye av 😂 

Begynne å gråte av barneklær, hehe søtt! Griner heldigvis ikke så veldig lett enda, men kommer nok 🙈 blir fort rørt da og på nippet til å grine. Som feks når tantebarna snakker stolt om alt de skal gjøre med mini, forteller at de har lovt venninnene sine i barnehagen at de skal få se baby og liknende  blir nok slåsskamp om mini når vi er der/de er her.. 

Holder med deg i at du bør ta det privat om du har lyst! Husk, bare gravid med dette barnet én gang, så bør unne deg ca alt du vil  

 

[Lidis88]

2 timer siden, Gia_ skrev:

Hahah feels! Var en nabo som skulle flytte her om dagen, de har bodd her like lenge som oss, snart 5år, og følte liksom ikke at de kunne flytte uten å vite at vi fikk en mini i august, så fikk det til å passe inn i samtalen 😂 Skulle ønske at jeg var samboeren atm, han tar ikke like mye av 😂 

Begynne å gråte av barneklær, hehe søtt! Griner heldigvis ikke så veldig lett enda, men kommer nok 🙈 blir fort rørt da og på nippet til å grine. Som feks når tantebarna snakker stolt om alt de skal gjøre med mini, forteller at de har lovt venninnene sine i barnehagen at de skal få se baby og liknende  blir nok slåsskamp om mini når vi er der/de er her.. 

Holder med deg i at du bør ta det privat om du har lyst! Husk, bare gravid med dette barnet én gang, så bør unne deg ca alt du vil  

 

Hehehe kjenner meg godt igjen i det du skriver.. det var reaksjonen til mine tantebarn som gjorde meg mest rørt da jeg fortalte det rundt uke 12, men da følte jeg meg mye mer som "meg selv" for det meste. Nå er jeg enten preget av at det har gått opp for meg at vi skal bli foreldre, eller veldig hormonell.. kanskje en kombinasjon  spennende å se hvordan du utvikler deg følelsesmessig også

Ja det må nok bli en privat.. litt rart å ikke skulle se barnet på 22 uker!! (Tiden jeg har igjen). Kanskje en om ca 11 uker for å ta det midt imellom

[Milio]

Merker jeg kanskje er litt rar her.. for jeg snakker svært lite om graviditeten med andre 

Jeg kler meg ikke som ei gravid ei, har ikke handlet babyutstyr, har ikke postet noe på sosiale medier (og har egentlig ikke følt behovet enda). Folk jeg møter stusser på magen og det blir litt sånn "å ja, stemmer, jeg er gravid". Blir møtt med "å, det visste jeg ikke. Har ikke sett noe på Facebook", "Nei, det ligger ikke der" og blir så møtt med "Hvorfor ikke?". Når andre snakker om graviditeten med meg, så føler jeg meg litt utilpass. Det er ikke så mye å si liksom. Jeg aner ikke hva som forventes av meg eller hva jeg selv skal forvente. Når folk får høre om graviditeten, så reagerer de fleste slik "åååå, herregud så koselig!!! Gleder du deg ikke?? Vet dere kjønn? Har dere navn? Har dere fikset barnerommet??" Og jeg svarer "Jo, nei, jo, nei." uten å ha behov for en lang samtale om det. Jeg kjenner allerede på meg at jeg blir en av dem som IKKE vil at andre skal ta meg på magen uoppfordret og jeg er ikke interessert i taler om hvordan magen min er eller hvordan den bør være. Jeg snakker gjerne med NÆRE venner og familie om graviditeten så mye de og jeg selv ønsker, men der stopper det. For eksempel har jeg ikke nevnt svangerskapet på arbeidsplassen utenom to anledninger: For å fortelle at jeg er gravid og ved behovet for tilrettelegging. Når det er sagt gleder vi oss veldig, men behovet for å dele det er ikke helt der 

[blomst12]

2 timer siden, Milio skrev:

Merker jeg kanskje er litt rar her.. for jeg snakker svært lite om graviditeten med andre 

Jeg kler meg ikke som ei gravid ei, har ikke handlet babyutstyr, har ikke postet noe på sosiale medier (og har egentlig ikke følt behovet enda). Folk jeg møter stusser på magen og det blir litt sånn "å ja, stemmer, jeg er gravid". Blir møtt med "å, det visste jeg ikke. Har ikke sett noe på Facebook", "Nei, det ligger ikke der" og blir så møtt med "Hvorfor ikke?". Når andre snakker om graviditeten med meg, så føler jeg meg litt utilpass. Det er ikke så mye å si liksom. Jeg aner ikke hva som forventes av meg eller hva jeg selv skal forvente. Når folk får høre om graviditeten, så reagerer de fleste slik "åååå, herregud så koselig!!! Gleder du deg ikke?? Vet dere kjønn? Har dere navn? Har dere fikset barnerommet??" Og jeg svarer "Jo, nei, jo, nei." uten å ha behov for en lang samtale om det. Jeg kjenner allerede på meg at jeg blir en av dem som IKKE vil at andre skal ta meg på magen uoppfordret og jeg er ikke interessert i taler om hvordan magen min er eller hvordan den bør være. Jeg snakker gjerne med NÆRE venner og familie om graviditeten så mye de og jeg selv ønsker, men der stopper det. For eksempel har jeg ikke nevnt svangerskapet på arbeidsplassen utenom to anledninger: For å fortelle at jeg er gravid og ved behovet for tilrettelegging. Når det er sagt gleder vi oss veldig, men behovet for å dele det er ikke helt der 

Jeg tenker alt er normalt! Og det er søren meg en rar følelse å være gravid for første gang. Det er ikke noe rett og galt her.:) gjør det som passer best for deg/dere. Og klart dere gleder dere selvom man ikke snakker om det gud og hvermann :):)

[Lidis88]

2 timer siden, Milio skrev:

Merker jeg kanskje er litt rar her.. for jeg snakker svært lite om graviditeten med andre 

Jeg kler meg ikke som ei gravid ei, har ikke handlet babyutstyr, har ikke postet noe på sosiale medier (og har egentlig ikke følt behovet enda). Folk jeg møter stusser på magen og det blir litt sånn "å ja, stemmer, jeg er gravid". Blir møtt med "å, det visste jeg ikke. Har ikke sett noe på Facebook", "Nei, det ligger ikke der" og blir så møtt med "Hvorfor ikke?". Når andre snakker om graviditeten med meg, så føler jeg meg litt utilpass. Det er ikke så mye å si liksom. Jeg aner ikke hva som forventes av meg eller hva jeg selv skal forvente. Når folk får høre om graviditeten, så reagerer de fleste slik "åååå, herregud så koselig!!! Gleder du deg ikke?? Vet dere kjønn? Har dere navn? Har dere fikset barnerommet??" Og jeg svarer "Jo, nei, jo, nei." uten å ha behov for en lang samtale om det. Jeg kjenner allerede på meg at jeg blir en av dem som IKKE vil at andre skal ta meg på magen uoppfordret og jeg er ikke interessert i taler om hvordan magen min er eller hvordan den bør være. Jeg snakker gjerne med NÆRE venner og familie om graviditeten så mye de og jeg selv ønsker, men der stopper det. For eksempel har jeg ikke nevnt svangerskapet på arbeidsplassen utenom to anledninger: For å fortelle at jeg er gravid og ved behovet for tilrettelegging. Når det er sagt gleder vi oss veldig, men behovet for å dele det er ikke helt der 

Jeg kjenner også igjen måten du har det på.. føltes litt som en plikt å fortelle folk at jeg var gravid, og når folk begynte å reagere med: "ååå så fantastisk" fikk jeg et stort behov for å skifte tema. 

Men jeg føler det har forandret seg den siste uken. Etter OUL har jeg begynt å tenke at dette skal gå bra og at barnet har det bra. Jeg har også blitt veldig nysgjerrig på hvem den lille er og hvem han eller hun kommer til å ligne på. Samboeren har også begynt å engasjere seg mye og gleder seg til den lille begynner å sparke så han kan kjenne det :). Tror bare jeg er i en litt "gira" periode nå.

[Milio]

Jeg har jo vært en av de heldige som har kjent slike "bobler" i magen siden uke 13-14, men sjelden noe mer tydelig enn det. Idag kjente jeg mitt første tydelige spark. Faktisk tre stk etter hverandre. Veldig tydelig for meg, som kjente det veldig godt og følte at DETTE må da være synlig fra utsiden. Samboer måtte iallefall klare å kjenne det. Nånei.. det gjorde han dessverre ikke. Veldig merkelig, for når jeg la hånden på magen klarte jeg tydelig å kjenne dunket fra innsiden. 😂 For en ekstremt merkelig følelse. På kanten til ubehagelig, hadde det ikke vært for at det senker skuldrene et hakk  

[Lidis88]

9 timer siden, Milio skrev:

Jeg har jo vært en av de heldige som har kjent slike "bobler" i magen siden uke 13-14, men sjelden noe mer tydelig enn det. Idag kjente jeg mitt første tydelige spark. Faktisk tre stk etter hverandre. Veldig tydelig for meg, som kjente det veldig godt og følte at DETTE må da være synlig fra utsiden. Samboer måtte iallefall klare å kjenne det. Nånei.. det gjorde han dessverre ikke. Veldig merkelig, for når jeg la hånden på magen klarte jeg tydelig å kjenne dunket fra innsiden. 😂 For en ekstremt merkelig følelse. På kanten til ubehagelig, hadde det ikke vært for at det senker skuldrene et hakk  

Såå gøy!! Jeg gleder meg sånn til det kjennes! Samboer har begynt å legge en hånd på magen min når vi legger oss til å sove, og han lurer veldig på når det kan kjennes sparking fra utsiden. Ifølge jordmor på OUL kunne det ta opp til en måned til før jeg kjente noe (dette er en uke siden), men folk jeg kjenner som har vært gravide før sier: "jeg tror du kjenner det, når det blir sterkere vil du skjønne at du har kjent det en stund.." jeg prøver av og til å kjenne etter, og det kan være jeg merker noe der inne, usikker..

[Milio]

57 minutter siden, Lidis88 skrev:Såå gøy!! Jeg gleder meg sånn til det kjennes! Samboer har begynt å legge en hånd på magen min når vi legger oss til å sove, og han lurer veldig på når det kan kjennes sparking fra utsiden. Ifølge jordmor på OUL kunne det ta opp til en måned til før jeg kjente noe (dette er en uke siden), men folk jeg kjenner som har vært gravide før sier: "jeg tror du kjenner det, når det blir sterkere vil du skjønne at du har kjent det en stund.." jeg prøver av og til å kjenne etter, og det kan være jeg merker noe der inne, usikker..

Jeg merker det kun når jeg ligger langstrak på ligger på rygg om morgen/kveld. Hvis jeg slapper av og lar magen "senke" seg innover. Er ganske slank, vet ikke om det har noe å si  Babyen min er bare 16-17 cm lang nå, men jeg tror det er kombinasjonen av rett liggestilling, ikke være anspent i magemusklene og at morkaka mi ligger "bak". Jeg har bakovervendt livmor også, hvis det skal ha noe å si. 

[Lidis88]

1 time siden, Milio skrev:

Jeg merker det kun når jeg ligger langstrak på ligger på rygg om morgen/kveld. Hvis jeg slapper av og lar magen "senke" seg innover. Er ganske slank, vet ikke om det har noe å si  Babyen min er bare 16-17 cm lang nå, men jeg tror det er kombinasjonen av rett liggestilling, ikke være anspent i magemusklene og at morkaka mi ligger "bak". Jeg har bakovervendt livmor også, hvis det skal ha noe å si. 

Tror det betyr noe at man er slank, folk sier til meg at jeg burde kjenne det tidlig pga det :/ bakovervendt livmor vet jeg ikke om har noe å si (jeg har også det, jordmor brukte lenger tid på å se alt på ultralyden pga det) Morkaken betyr nok litt, for jordmor sa at den ligger fremme til høyre hos meg, og at jeg derfor nok vil kjenne sparking til venstre. Men men, jeg får prøve å være tålmodig:P

[Lidis88]

Skal prøve å kjenne når jeg ligger sånn i kveld

[Poppsilopp]

Har vært alt for dårlig til å oppdatere her, blir liksom bare til at jeg skrive i min egen bok. Men vi har vært på to ultralyder siden sist, og vi venter to jenter💕

Ellers kjenner jeg mer og mer liv. Har kjent bevegelser siden uke 10 denne gangen, nå er jeg i uke 19 og både ser og kjenner bevegelser på utsiden  Magen har også blitt ganske stor allerede, så spent på hvor dette ender  

[Gjest Gia_]

Ååå, så koselig @Poppsilopp! Gratulerer! Har dere barn fra før?  

Heldig som kjenner liv så tidlig 😁

[Poppsilopp]

Tusen takk @Gia_! Ja, vi har en gutt som fylte 2 år i går  

Ja, det er veldig deilig! Nå kjenner jeg de flere ganger om dagen og da er det lettere å ikke bli bekymret. 

[Lidis88]

6 timer siden, Poppsilopp skrev:

Har vært alt for dårlig til å oppdatere her, blir liksom bare til at jeg skrive i min egen bok. Men vi har vært på to ultralyder siden sist, og vi venter to jenter💕

Ellers kjenner jeg mer og mer liv. Har kjent bevegelser siden uke 10 denne gangen, nå er jeg i uke 19 og både ser og kjenner bevegelser på utsiden  Magen har også blitt ganske stor allerede, så spent på hvor dette ender  

Så gøy! Er det ordinær ultralyd den siste da kanskje? Herlighet så spennende å få tvillinger! Har du tvillinger i familien eller? Kanskje de er eneggede når det er to jenter

[Poppsilopp]

På 5.2.2018 den 22.15, Lidis88 skrev:

Så gøy! Er det ordinær ultralyd den siste da kanskje? Herlighet så spennende å få tvillinger! Har du tvillinger i familien eller? Kanskje de er eneggede når det er to jenter

Den første var OUL, men siden det var i uke 16 så ville de ha meg inn på en ekstra sjekk. Videre skal jeg på ultralyd en gang i måneden frem til det nærmer seg litt mer, så skal jeg enda oftere😊

Det er toeggede. Den ene er prøverør, fryseforsøk, og den andre har vi klart å lage selv  

Endret 6. februar 2018 av Poppsilopp

[Milio]

12 timer siden, Poppsilopp skrev:

Den første var OUL, men siden det var i uke 16 så ville de ha meg inn på en ekstra sjekk. Videre skal jeg på ultralyd en gang i måneden frem til det nærmer seg litt mer, så skal jeg enda oftere😊

Det er toeggede. Den ene er prøverør, fryseforsøk, og den andre har vi klart å lage selv  

Hva?? Er det sant?? Det kan ikke skje ofte! Det vil vel si at den ene er litt eldre (og kanskje større) enn den andre?  

[Lidis88]

15 timer siden, Poppsilopp skrev:

Den første var OUL, men siden det var i uke 16 så ville de ha meg inn på en ekstra sjekk. Videre skal jeg på ultralyd en gang i måneden frem til det nærmer seg litt mer, så skal jeg enda oftere😊

Det er toeggede. Den ene er prøverør, fryseforsøk, og den andre har vi klart å lage selv  

Wow, såå fascinerende!! Er gutten deres "laget" med hjelp av prøverør også?

[Plexus]

Vært på UL i dag. Vi får en liten jente 😍 

[Gjest Gia_]

Fascinerende at den ene er hjemmelagd og den andre prøverør @Poppsilopp 😁 

Så koselig da @Plexus  gratulerer 😀 

Teller selv ned til min neste ultralyd! Vært heldig som har hatt to allerede, men spennende å få vite kjønn 😁 Føler veldig på meg at det er ei jente, samme føler de rundt meg, meeen samtidig så har broren til samboeren fått gutt, alle søskenbarna hans har fått gutter, så litt usikker 🤷🏼‍♀️