Synes det er så vanskelig å vite om noen liker meg?

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere dummet meg ut på datingmarkedet, ved å takke nei til dater som jeg ikke har oppfattet som invitasjon til dater (manglende sosial IQ eller bare naiv?).

 

Nå liker jeg en ny fyr, som er supersjenert. Problemet er at jeg også er supersjenert. Jeg tror han liker meg også, men er ikke helt sikker. Jeg føler liksom at han burde ta det første skrittet, fordi jeg klarer såvidt å si noe når han er nær meg, men det virker som om han har det på samme måte som meg. Egentlig er all kontakt mellom oss bare super awkward, og jeg tenker vel også at et eventuelt forhold vil bli super awkward hvis ingen tørr å snakke om hva de ønsker i fremtiden. Tradisjonelt sett har jeg kun blitt tiltrukket av veldig utadvendte typer, som sier rett frem hva de vil og forventer, mens nå føler jeg nærmest at jeg driver barnerov eller noe (til tross for at han er noen år eldre enn meg)? Har noen tips til hvordan jeg kan vise at jeg er interessert på en lettoppfattelig måte uten å måtte si det rett ut? Hater å ha det sånn som nå; føler liksom at dette er veien å gå, men klarer ikke å gjøre noe særlig med det. Klarer ikke fysisk å be ham med ut, uten å emosjonelt dø hvis han sier nei. Dør litt inni meg selv for hver dag, klarer fint å hoppe i alle andre utfordringer, men akkurat dette bare stopper meg.

Anonymkode: 7ba59...66a

[AnonymBruker]

Ikke det du vil høre, men hopp i det! 

Vet du hva jeg gjorde en gang? Var så sykt avstandsforelska i en som jobbet i en kiosk jeg pleide å gå i, til slutt å oppførte jeg meg bare tullete og flåsete av å tenke på han eller handle hos han, og det kom jeg jo ingen vei med! Så jeg spurte han rett ut om nummeret hans og sa at jeg syns han var utrolig kjekk - han sa NEI , men hva så? Da fikk jeg det avklart enn å gå å fantasere i flere måneder til! Jeg kunne dødd og sett på det som kjempe undergang og flause , men alle blir jo bare glad for sånne komplimenter, så i stedet var jeg stolt over å ha turt og lettet av å fått en avklaring
Det er ikke så farlig å hoppe i det! 

Anonymkode: 2f431...268

[AnonymBruker]

Hopp i det!  

Anonymkode: 97130...2ff

[AnonymBruker]

Si: jeg liker deg. Det er nøytralt nok til å fiske/så litt, og se hva han svarer med. 

Anonymkode: b7793...218

[AnonymBruker]

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Ikke det du vil høre, men hopp i det! 

Vet du hva jeg gjorde en gang? Var så sykt avstandsforelska i en som jobbet i en kiosk jeg pleide å gå i, til slutt å oppførte jeg meg bare tullete og flåsete av å tenke på han eller handle hos han, og det kom jeg jo ingen vei med! Så jeg spurte han rett ut om nummeret hans og sa at jeg syns han var utrolig kjekk - han sa NEI , men hva så? Da fikk jeg det avklart enn å gå å fantasere i flere måneder til! Jeg kunne dødd og sett på det som kjempe undergang og flause , men alle blir jo bare glad for sånne komplimenter, så i stedet var jeg stolt over å ha turt og lettet av å fått en avklaring
Det er ikke så farlig å hoppe i det! 

Anonymkode: 2f431...268

Men det føles så flaut når jeg jobber med ham hver dag :/ Burde sikkert sagt det i det første innlegget, men, ja... Vi jobber ganske tett på daglig basis... Og jeg klarer liksom IKKE Å  IKKE føle noe ovenfor ham, slik jeg fint klarer å gjøre med samtlige andre på avdelingen...

Anonymkode: 7ba59...66a

[AnonymBruker]

Jeg sier: " Jeg liker deg"

Anonymkode: 26ba0...273

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tidligere dummet meg ut på datingmarkedet, ved å takke nei til dater som jeg ikke har oppfattet som invitasjon til dater (manglende sosial IQ eller bare naiv?).

 

Nå liker jeg en ny fyr, som er supersjenert. Problemet er at jeg også er supersjenert. Jeg tror han liker meg også, men er ikke helt sikker. Jeg føler liksom at han burde ta det første skrittet, fordi jeg klarer såvidt å si noe når han er nær meg, men det virker som om han har det på samme måte som meg. Egentlig er all kontakt mellom oss bare super awkward, og jeg tenker vel også at et eventuelt forhold vil bli super awkward hvis ingen tørr å snakke om hva de ønsker i fremtiden. Tradisjonelt sett har jeg kun blitt tiltrukket av veldig utadvendte typer, som sier rett frem hva de vil og forventer, mens nå føler jeg nærmest at jeg driver barnerov eller noe (til tross for at han er noen år eldre enn meg)? Har noen tips til hvordan jeg kan vise at jeg er interessert på en lettoppfattelig måte uten å måtte si det rett ut? Hater å ha det sånn som nå; føler liksom at dette er veien å gå, men klarer ikke å gjøre noe særlig med det. Klarer ikke fysisk å be ham med ut, uten å emosjonelt dø hvis han sier nei. Dør litt inni meg selv for hver dag, klarer fint å hoppe i alle andre utfordringer, men akkurat dette bare stopper meg.

Anonymkode: 7ba59...66a

Jeg er i samme situasjon som deg... men foreløpig har jeg ikke gjort noe. Prøver å se an om de signalene han gir meg, er signaler han også gir andre - om du skjønner hva jeg mener.

Hvis dere jobber sammen, vil det kanskje være ting som lønningspils o.l du kan snakke med han på?

Har dere noen gang 'snakket' sammen om annet enn jobb, eller er dette mest en avstandsgreie?

Anonymkode: 0fa14...9e0