For streng???

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har brukt alt som finnes av belønningssystemer helt fra han var liten, og fått mange fine tips fra Pmto-kurs. 

Dette har virket godt i korte perioder for å endre uønsket adferd ifbm småting som feks huske å pusse tenner, kle seg om morgenen, sitte rolig ved bordet, bruke innestemme osv. Spesielt når han var mindre hadde vi god erfaring med dette :-)

Men nå har belønning liten effekt. Vi hadde feks belønningsplan på at han skulle holde innetider. Hver gang han kom hjem på tiden kunne han velge en belønning fra ei liste han hadde laget selv over ting han hadde lyst til, og etter 5 ganger var det en ekstra stor premie. Jeg skulle ringe han en liten stund før han skulle være hjemme for å minne han på det. Problemet var bare at han ville heller være ute enn å få belønning, selv om belønningen var bestemt av han selv. Så når jeg ringte for å minne han på at han snart måtte hjem, trykka han meg av... og kom mellom 30 og 90 min for sent. Ofte kjørte vi ut og lette. Straffa for dette var jo at han ikke fikk kryss på planen,( ekstra straff mente bup vi ikke kunne gi ) men det var jo et bevisst valg han gjorde fordi belønning ikke var så viktig. Så det med belønning på slike ting virker rett og slett ikke på han.

Han går på medisiner ja, begynte når han var 5. Uten medisiner ville han aldri kunne fungert. 

Vi har fått hjelp og veiledning fra bup fra han var 3 år. Masse hjelp og veiledning, kurs og diverse. Han har også hatt samtaler der, men disse tok slutt da han var en glad og fornøyd gutt som ikke slet med vonde tanker og problemer. Vi kuttet ifjor alt samarbeid med bup, i samråd med barnevernet og fastlegen, da vi fikk ny saksbehandler som rett og slett var elendig. Medisinering som i utgangspunktet fungerte bra, men trengte å øke dose pga veldig vokseperiode, ble stoppet for å prøve andre medisiner. Det var månedesvis med prøving og utfylling av skjema for å prøve 3 andre forskjellige medisiner og 30 dagers uten noen form for medisiner for å prøve det. Disse mnd var et mareritt for både oss og skolen og alle rundt han, men mest av alt for han selv. Vi krevde da å få øke dose, noe hun nektet, vi slutta. Fastlegen tok over utskriving av medisin og økte dosen, slik at alt nå fungerer bra. Men ingen kontakt med bup.

Takk for fin tilbakemelding 🙂

Dette er helt klart en del av problematikken rundt hvordan påvirkning adhd har på han. Og det er noe vi hele tiden har i bakhodet 🙂 Samtidig føler jeg at han ikke skal bruke adhd som en unnskyldning for uønsket adferd, så konsekvenser og ansvar for egne handlinger må han ta.

Det som er så fortvilende er at han ser ikke på ting på samme måte som oss "vanlige" og tenker ikke likt.

Når jeg feks prøver å forklare hvor farlig noe kan være, at han kan skade seg alvorlig eller i værste fall dø, gjør det liksom ingenting. Skader går over, dør han så merker han det ikke. Det er liksom hva han sier... Han elsker spenning og han elsker at kameratene ser opp til han og synes han er tøff. Han eier ikke frykt, han merker lite til feks smerte, sult, om han fryser osv.

Alt blir liksom så komplisert... men føler at jeg må gjøre det jeg kan for å forhindre at han spinner avsted på feil sti i årene fremover. Og vet liksom ikke hvordan jeg kan klare det..

Anonymkode: 453dc...c62

Jeg får helt vondt inni meg å høre at han ikke får ordentlig oppfølging. Det å ikke få oppfølging med et barn med ADHD er like galt som å ha et barn som er lam, og si at i går tok vi heisen, så nå tar vi trappene. Et barn med ADHD trenger konstant oppfølging, og selv de dagene som går bra. Det burde være en jevn, og trygg flyt.

Nå snart går sønnen din inn i en tid som for mange er tøff, og med diagnoser så kan det bli enda tøffere å være ungdom. Da kommer ofte alkohol, rus, og enda større påvirkning fra verden utenfor. Jeg vil sterkt råde deg til å få mer hjelp. Skjønner dere hadde vanskelig med bup, men du må få til noe annet smart.

Det virker ikke helt som du har funnet metoden for å nå inn til han. Han trenger ikke bare strengere, og strengere straff. Kan virke som han trenger noe sunt å bedrive tiden sin med, og ha noen sunn eldre rollemodeller. Virker ikke som det er sunt for han å bare henge rundt. Har han noen hobbyer, fritidsaktiviteter? 

Vanskelig å si hva som passer for akkurat din sønn, men noe må gjøres. Og det må være konsekvent. Helst noen som kan følge opp barnet uten for mye utskiftninger. Har han noen i feks nærmiljø eller familien han ser opp til? 

Anonymkode: e2988...d12

[Konghung]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får helt vondt inni meg å høre at han ikke får ordentlig oppfølging. Det å ikke få oppfølging med et barn med ADHD er like galt som å ha et barn som er lam, og si at i går tok vi heisen, så nå tar vi trappene. Et barn med ADHD trenger konstant oppfølging, og selv de dagene som går bra. Det burde være en jevn, og trygg flyt.

Nå snart går sønnen din inn i en tid som for mange er tøff, og med diagnoser så kan det bli enda tøffere å være ungdom. Da kommer ofte alkohol, rus, og enda større påvirkning fra verden utenfor. Jeg vil sterkt råde deg til å få mer hjelp. Skjønner dere hadde vanskelig med bup, men du må få til noe annet smart.

Det virker ikke helt som du har funnet metoden for å nå inn til han. Han trenger ikke bare strengere, og strengere straff. Kan virke som han trenger noe sunt å bedrive tiden sin med, og ha noen sunn eldre rollemodeller. Virker ikke som det er sunt for han å bare henge rundt. Har han noen hobbyer, fritidsaktiviteter? 

Vanskelig å si hva som passer for akkurat din sønn, men noe må gjøres. Og det må være konsekvent. Helst noen som kan følge opp barnet uten for mye utskiftninger. Har han noen i feks nærmiljø eller familien han ser opp til? 

Anonymkode: e2988...d12

Vær så snill og ikke sitt på KG å krisemaksimere denne situasjonen med en gutt du ikke kjenner! Det går bare ikke an! Han er 11-12 år gammel, hva pokker gjorde dere selv på den tiden? Mye heller ha en sosial aktiv gutt som av og til er ulydig, enn en som sitter alene for pc’n og lukter på sin egen fis! 

Når det er sagt, så støtter jeg fortsatt opp under det «Supermom» allerede gjør.

Jeg fortalte i sist innlegg at jeg også hadde en spenningssøkende ungdom og var veldig aktiv. Og jeg vet hvor viktig det var for meg, og nå som voksen skjønner jeg mer av hvorfor jeg følte det var viktig. Så det eneste jeg kanskje er litt skeptisk til er å ta bort utendørsaktiviteter fra et barn som nok er ekstremt avhengig av aktivitet for å få noe ro i kroppen. Og dette er nok også en arena der han er trygg og føler mestringsevne. Så jeg ville nok ikke tatt fra han dette i mange dager.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Konghung skrev:

Vær så snill og ikke sitt på KG å krisemaksimere denne situasjonen med en gutt du ikke kjenner! Det går bare ikke an! Han er 11-12 år gammel, hva pokker gjorde dere selv på den tiden? Mye heller ha en sosial aktiv gutt som av og til er ulydig, enn en som sitter alene for pc’n og lukter på sin egen fis! 

Når det er sagt, så støtter jeg fortsatt opp under det «Supermom» allerede gjør.

Jeg fortalte i sist innlegg at jeg også hadde en spenningssøkende ungdom og var veldig aktiv. Og jeg vet hvor viktig det var for meg, og nå som voksen skjønner jeg mer av hvorfor jeg følte det var viktig. Så det eneste jeg kanskje er litt skeptisk til er å ta bort utendørsaktiviteter fra et barn som nok er ekstremt avhengig av aktivitet for å få noe ro i kroppen. Og dette er nok også en arena der han er trygg og føler mestringsevne. Så jeg ville nok ikke tatt fra han dette i mange dager.

 

Det er ikke å krisemaksimere å få oppfølging når man har ADHD. Du må lese tråden. Dette er en mor som kjenner sin sønn, og sier at dette ikke er vanlig guttestreker. Du har din historie, og du kan ikke si at din historie er denne gutten sin. 

Det er viktig å ta ting før det sklir ut. Det er ikke hysteri, og ta denne gutten på alvor. Barn med ADHD skal få oppfølging, fordi det er ikke bare vanlige guttestreker. Kanskje du bedrev det, og hadde en sunn utvikling, men noen trenger ekstra hjelp. Jeg er så lei folk som skal bagatilisere slike situasjoner. 

Anonymkode: e2988...d12

[Gjest Coolaid]

På 29.10.2017 den 19.26, AnonymBruker skrev:

Har en sønn i 6 klasse som har adhd. Han sliter med oppførsel på skolen, typisk at han er urolig, kan finne på ramp og ikke vil følge beskjeder. Her hjemme er han ikke flink til å holde avtaler om tider eller hvor han skal/har lov å gå når han skal ut og han forteller sjelden sannheten. Mye småstjeling av is, snop og småpenger. Han har dårlig impulskontroll og lite utviklet forståelse for konsekvenser. Vet at hele vennegjengen er glad i ramp/pøbelstreker og de girer hverandre opp.

Vi bor 5 min gange fra sentrum, hvor han ikke har lov å oppholde seg. Han må gjennom sentrum for å komme til enkelte av vennene og den store fotballbanen.

Vi har mange ganger tatt han i å oppholde seg i sentrum med kamerater isteden for å være der de skal. Da er de rundt på butikker, handler litt, forsyner seg med smaksprøver, henger utenfor kiosken, klatrer på tak, småramp osv.

På onsdag skulle han sykle til fotballbanen, og lovte å ikke være i sentrum. Fant ut at han hadde vært der alikevel gjennom andre, og fant også en lapp i lomma hans hvor han og to gutter skrevet en "pakt" om at de ikke skulle fortelle noe til noen.

Presset han godt på hva dette gjalt og prøvde igjen og igjen å forklare han at det var best å være ærlig, da ble det lettere å ordne opp sammen og jeg ville ikke være like streng som hvis jeg fant ut hva som hadde skjedd på andre måter. Han nekta og løy i vei, jeg visste det var noe men ikke hva...

Fikk telefon igår fra butikksjefen i den ene butikken i sentrum hvor hun fortalte at de lenge hadde hatt et problem med at disse og andre gutter syklet på taket av butikken, og det er ca 12 meter rett ned og uten gjerde, så de var livredde for at noen skulle miste livet under denne leken. De hadde derfor satt opp et høyt gjerde på baksiden der de klarer å komme seg over.

På onsdag hadde min sønn og to andre hatt med avbitertang, klippet hull i gjerdet, sykla på taket og filma alt og lagt filmen ut på nett.

Jeg ble så letta over å få vite hva som hadde skjedd den dagen, og sitter nå og tenker over hva konsekvensen burde bli.

Jeg føler det er viktig å vise hvor skapet står, på en måte, fordi jeg er sikker på at han er en gutt som kan finne på mye. Derfor tenker jeg at med strenge konsekvenser kan det være med på å forebygge utvikling av dårlig oppførsel. Samtidig føler jeg at det må være rettferdig og i sammenheng med hva som er gjort.

Jeg og han skal på møte med butikksjefen på tirsdag, det vet jeg vil bli knalltøfft for han. Jeg sa på telefon til henne at jeg ønsket de skulle kreve han for det det ville koste og reparere det. Hun trodde ca 1500 kr.

Jeg kommer ikke til å betale han ut eller lot han ta av sparepenger, da han ikke vil kjenne noe på dette. Derfor må han selge ipaden og jobbe her hjemme/spare til han har råd til ny eller brukt. ( evt legge bort hans til han har jobbet opp beløpet og da gi den tilbake ) Det vil nok ta et par - tre mnd med hans innsats.

Itillegg vil jeg fjerne mobilen en stund da de legger ut mye på nett og han har ingen forståelse for nettvett. Også vært små krangle/erteepisoder med andre på meldinger/apper. Jeg mener han ikke er moden nok til å ha mobil med slik oppførsel.

Itillegg kommer vi resten av 6 klasse til å ha det slik at han ikke lenger få gå "fritt" rundt. Har han med kamerater hjem, skal de være her. Skal han til kamerater, vil jeg gi beskjed på forhånd til foreldre at han ikke har lov å gå ned til sentrum. Skal han feks på fotballbanen vil vi følge og hente han og stikke innom en gang av og til for å sjekke om han er der. Dette siden han gang på gang lyver om hvor han er.

Halloween får han ikke gå med disse kameratene, men med søsken og nabobarn om han vil. 

Itillegg har vi lovet å tenke på det å få lov å begynne på fritidsklubb på fredagskveldene. Typisk disko og spillsted. Fritidsklubben i sentrum her er for ungdomsskoleelever, men fritidsklubben i nærmeste by ( 5 min med bil ) er fra 6 kl hver fredag 19 - 23.

Denne ligger i sentrum av byen med gangavstand til div gatekjøkken, kjøpesenter osv der det henger mye ungdom. Jeg tror at fristelsen for å gå til byen en fredagskveld ville blitt for stor og at de ville bruke mer tid der enn på klubben. Mener han er altfor liten til å henge rundt og at han kan vente til ungdomsskolen når han er gammel nok til fritidsklubb her.

Er jeg for streng? Mannen mener en uke husarrest ville vært nok, mens jeg mener jeg må vise han at vi setter grenser og kommer til å følge nøye med på hva han foretar seg. At å følge regler gir frihet, men å gang på gang bryte disse, viser at han ikke er moden for det. 

Hva tenker dere???

 

Anonymkode: 453dc...c62

Enig med deg. Du gir ham en "life lesson" som kan være viktig for ham for resten av livet. Dette kan han lære noe av. Hurra for deg som tar mammajobben seriøst. 

[Konghung]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke å krisemaksimere å få oppfølging når man har ADHD. Du må lese tråden. Dette er en mor som kjenner sin sønn, og sier at dette ikke er vanlig guttestreker. Du har din historie, og du kan ikke si at din historie er denne gutten sin. 

Det er viktig å ta ting før det sklir ut. Det er ikke hysteri, og ta denne gutten på alvor. Barn med ADHD skal få oppfølging, fordi det er ikke bare vanlige guttestreker. Kanskje du bedrev det, og hadde en sunn utvikling, men noen trenger ekstra hjelp. Jeg er så lei folk som skal bagatilisere slike situasjoner. 

Anonymkode: e2988...d12

Det er jo akkurat det jeg ikke gjør. Jeg prøvde å gi henne eksmpel på at aktivitetene mine var viktige for at jeg fikk en fin utvikling. 

Og om du leste mitt forrige innlegg, så skrev jeg at dette er ikke plassen for å få bedre hjelp! Hun må kontakte eksperter!

Ta det med ro! Du vet det er grader av ADHD også, jeg syns bare du generaliserer det veldig!

Ellers, så får du ha en fin dag videre.

[Brimi]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg feks prøver å forklare hvor farlig noe kan være, at han kan skade seg alvorlig eller i værste fall dø, gjør det liksom ingenting. Skader går over, dør han så merker han det ikke. Det er liksom hva han sier... Han elsker spenning og han elsker at kameratene ser opp til han og synes han er tøff. Han eier ikke frykt, han merker lite til feks smerte, sult, om han fryser osv.

Alt blir liksom så komplisert... men føler at jeg må gjøre det jeg kan for å forhindre at han spinner avsted på feil sti i årene fremover. Og vet liksom ikke hvordan jeg kan klare det..

Anonymkode: 453dc...c62

Kan du ikke finne en hobby eller fritidssyssel som innebærer spenning og fart? Så får han dekket behovet sitt for dette på en trygg måte. F.eks der jeg pleide å ri på tur så var det en bane med hopp og skarpe svinger som mange unge og ungdommer brukte motorsykkel (husker ikke hva det heter, men den ser ut som en motorsykkel :p) på. Gokart kan også være noe. Mens dere slukker tørsten for spenning ett sted, å kan det være lurt å finne ett annet sted han kan få utløp for dette For den vil nok ikke gi seg med det første.

Endret 31. oktober 2017 av Brimi

[Gjest Sisti]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Absolutt ikke, men nå er det ikke akkurat husarrest en liten uke TS planlegger, det er omfattende påpassing av guttungen mtp at han ikke får gå noe sted alene på en lang stund. Unger som ikke kan holde avtaler, må passes på. Altså en fullstendig logisk konsekvens av hans handlinger. 

Anonymkode: 876dd...802

Nei men mannen hennes foreslo husarrest i en uke. Det er jo det jeg kommenterer at jeg ikke har troa på. 

[AnonymBruker]

Vi har også et diagnose barn. Og har hatt problemer med utagering på skole og fritid. Nå er vårt barn riktignok bare åtte år gammel, og med en annen diagnose enn ditt barn. Men jeg kjenner meg igjen i en god del av det du skriver. Vårt barn var mer voldelig og forstyrrende for de andre enn det du beskriver, men løsningen vår kan kanskje hjelpe andre.

Vi prøvde mange ting, straff for ditt og datt. Ingen effekt. Dagen etter var han ute med knyttneven igjen. Men en ting man må huske er at de kan være reflekterte, selv om de er barn. Vi fikk ingen effekt av våre metoder før vi satt oss ned med barnet og snakket om situasjonen, og lot han være med å tenke ut en passende straff. Han fikk en umiddelbart større effekt av straffen når han selv hadde vært med å reflektere over hva han hadde gjort galt og selv hadde vært med å bestemme hva slags straff. Han prøvde seg først med veldig uskyldige ting som at han måtte gå ut med søppla en ekstra gang om dagen, men etter at vi tok oss tiden til å sette grader av straff litt i perspektiv så kom han selv opp med forslag som vi følte var passende.

Vi har også et poeng system. Han får poeng for god oppførsel som han kan veksle inn i opplevelser eller penger. Disse poengene blir aldri tatt fra han som straff da dette er god oppførsel poeng som er hans. Men ting som kan blir tatt fra han er f.eks husarrest, ingen skjerm på x antall timer eller dager, ingen lørdagsgodt f.eks. 

Det viktigste for oss har vært å la han være med å bestemme over sin egen straff da han må tenke på hva det er han har gjort og hvorfor han straffes.

Anonymkode: 86d52...b73

[Bonusmammaen]

50 minutter siden, Konghung skrev:

Jeg støtter deg i alt det du foretar deg! Gutten er ekstremt heldig som har deg som mor. Men det som du vet, og som det virker som de færreste i tråden har skjønt, er at det faktisk er snakk om en meget intelligent ung herremann. Jeg tror videre at dette kanskje ikke er riktig plass for å få bedre innspill enn du allerede kan selv. Du går nok de aller aller fleste her inne en lang gang når det gjelder å håndtere sønnen din!

Belønningssystem tror jeg kun fungerer på småunger. Jeg var selv ivrig med fotball(ja, også etter treningene), skateboard og snowboard og elsket spenningen og miljøet med kule jevnaldrende med samme interesser. Aldri noe kriminelt, men det rushet hele denne pakken ga meg var magisk for meg. Og hadde mamma og pappa laget et belønningssystem for at jeg f.eks. Ikke skulle dra på den skolen med best asfalt og der kompisene mine var... For å si det slik, jeg hadde gitt en finger for å være med kompisene enn å få en kveld med bowling, sjokolade, nye klær eller hva det nå skulle være. Og jeg har ikke ADHD.

Igjen, du håndterer dette bra, og takk for innsikten og læringen du har gitt her.

En liten rettelse ang. belønningssystem. Det skal aldri gjøres om til en straff eller noe negativt!

Et belønningssystem skal trigge en positiv opplevelse eller ting osv som du opparbeider deg kortsiktig eller langsiktig.

Å sette opp en plan på mål og delmål for hva som skal oppnås er lurt.

Hvordan det gjøres er ulikt fra person til person. Man må prøve ut hva som fungerer for den enkelte. Hvis man er kreativ som foreldre pluss får hjelp fra fagpersoner, så kan dette fungere fint i alle aldere- også voksne. 

Å være konsekvent i oppdragelse  og gi irettesettelse/straff er noe annet. 

[Konghung]

3 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

En liten rettelse ang. belønningssystem. Det skal aldri gjøres om til en straff eller noe negativt!

Et belønningssystem skal trigge en positiv opplevelse eller ting osv som du opparbeider deg kortsiktig eller langsiktig.

Å sette opp en plan på mål og delmål for hva som skal oppnås er lurt.

Hvordan det gjøres er ulikt fra person til person. Man må prøve ut hva som fungerer for den enkelte. Hvis man er kreativ som foreldre pluss får hjelp fra fagpersoner, så kan dette fungere fint i alle aldere- også voksne. 

Å være konsekvent i oppdragelse  og gi irettesettelse/straff er noe annet. 

Det fungerer helt sikkert på noen.

Men uansett hvordan dette hadde blitt satt opp hadde det ikke fungert for meg som ungdom, ung voksen eller voksen! Jeg vet hvorfor jeg gjør ting, jeg vet hva som betyr noe for meg og jeg følger målene MINE! Jeg må ønske det SELV, det nytter ikke at andre ønsker det for meg. 

Forrige innlegg var mine tanker, ingen fasit. Som sagt, det fungerer sikkert for noen. Nå er jeg høyt utdannet,har en viktig jobb og er fortsatt venner med flere av de «spenningssøkende» kompisene som også bidrar til statskassa.(Om det er det som er å lykkes i livet)

Mye om meg her nå... Beklager for kupping av tråden. Melder meg ut. 

Jeg har skjønt at dette er et vanskelig og komplekst tema, og har aldri ment og sittet på en fasit. Kun delt mine erfaringer og støttet «Supermom»(TS)

Ha en fin dag alle sammen. 

[Bonusmammaen]

24 minutter siden, Konghung skrev:

Det fungerer helt sikkert på noen.

Men uansett hvordan dette hadde blitt satt opp hadde det ikke fungert for meg som ungdom, ung voksen eller voksen! Jeg vet hvorfor jeg gjør ting, jeg vet hva som betyr noe for meg og jeg følger målene MINE! Jeg må ønske det SELV, det nytter ikke at andre ønsker det for meg. 

Forrige innlegg var mine tanker, ingen fasit. Som sagt, det fungerer sikkert for noen. Nå er jeg høyt utdannet,har en viktig jobb og er fortsatt venner med flere av de «spenningssøkende» kompisene som også bidrar til statskassa.(Om det er det som er å lykkes i livet)

Mye om meg her nå... Beklager for kupping av tråden. Melder meg ut. 

Jeg har skjønt at dette er et vanskelig og komplekst tema, og har aldri ment og sittet på en fasit. Kun delt mine erfaringer og støttet «Supermom»(TS)

Ha en fin dag alle sammen. 

Du har ikke kuppet, supert at du bidrar!

Du understreker hvor viktig fysisk aktivitet er spesielt for slike barn og for deg, selv om du ikke hadde ADHD, så var du kanskje et veldig aktivt barn med mye energi både kroppslig og mentalt. Jeg har selv en meget intelligent og aktiv kompis som er ekstremsporter, han ville rett og slett ikke funket bra uten det han gjør.

Jeg ville opplyse om belønningssystemer. Det er misforstått av mange og blir ofte brukt feil. Altså som et straffesystem. Ofte fordi foreldre blir rådville da det kanskje ikke fungerer med en gang (man må prøve seg fram) og ofte fordi man ikke får den hjelpen man trenger fra riktig fagkyndige. 

[Konghung]

7 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

Du har ikke kuppet, supert at du bidrar!

Du understreker hvor viktig fysisk aktivitet er spesielt for slike barn og for deg, selv om du ikke hadde ADHD, så var du kanskje et veldig aktivt barn med mye energi både kroppslig og mentalt. Jeg har selv en meget intelligent og aktiv kompis som er ekstremsporter, han ville rett og slett ikke funket bra uten det han gjør.

Jeg ville opplyse om belønningssystemer. Det er misforstått av mange og blir ofte brukt feil. Altså som et straffesystem. Ofte fordi foreldre blir rådville da det kanskje ikke fungerer med en gang (man må prøve seg fram) og ofte fordi man ikke får den hjelpen man trenger fra riktig fagkyndige. 

For å si det slik, fysisk aktivitet er noe jeg fortsatt trenger for å fungere, og bruker for å sortere mange tanker som ellers bare flyr rundt i hodet mitt i en hektisk hverdag.(Vær så snill, ikke diagnostiser meg) 

Vet du, jeg skjønner at jeg ikke har satt meg godt nok inn i belønningssystemene. Og skulle gjerne likt at dere som har peiling på det hadde skissert det som har fungert, gjerne i en egen «Belønningssystem»-tråd!

[AnonymBruker]

1 time siden, Konghung skrev:

Det er jo akkurat det jeg ikke gjør. Jeg prøvde å gi henne eksmpel på at aktivitetene mine var viktige for at jeg fikk en fin utvikling. 

Og om du leste mitt forrige innlegg, så skrev jeg at dette er ikke plassen for å få bedre hjelp! Hun må kontakte eksperter!

Ta det med ro! Du vet det er grader av ADHD også, jeg syns bare du generaliserer det veldig!

Ellers, så får du ha en fin dag videre.

Men det er jo nettopp det jeg sier at han burde så absolutt ha aktiviteter. Jeg har ikke skrevet noe sted at det er negativt. 

Du mener at jeg krisemaksimerer, men det jeg prøver er å ta det på alvor. Min mor jobbet med ungdommer som hadde det vanskelig av forskjellige grunner, og selv om man har kommet lenger enn den gang, så ser man at det fremdeles finnes mennesker som faller utenfor. Det er derfor det gjør vondt i meg fordi jeg har sett den kampen mange ganger.

Hvis du har en datter på 14 år som klarer seg bra på både skole, og sosialt. Men plutselig en dag blir du ringt opp av kjøpesenteret som sier hun har blitt tatt i nasking. Så kan man skrive det av som gruppepress eller ubetenksomme ting som ungdommer gjør. Men hvis denne datteren blir ofte tatt for nasking, og plutselig forsvinner ting i fra venninner osv så er det ikke bare sånn tøys ungdommer driver med. Da er det nok heller noe hun sliter med. I en slik situasjon er det viktig å finne ut hvorfor det skjer, og om det er mulig å stoppe dette før det utvikler seg mer. Det er å se barnet, og ta det på alvor. Grensen for "guttestreker", og det å ha adferdsproblemer kan både være en tynn linje, og det kan være tydelig.

Når TS sier at dette ikke er guttestreker, og sønnen har ADHD så er det viktig å ikke bare si at det er sunn utvikling. Jeg tror ikke TS hadde satt seg ned å skrevet dette, om hun ikke syntes det var vanskelig. Og det blir ekstra vanskelig når andre foreldre bare ler, og tar det som guttestreker. For ja, kanskje kompisene er det bare guttestreker, men det er ikke det for TS. Det er så mange som legger adfersproblemer i samme kurv som sunn utvikling, og det er det ikke. Mange av de som ikke blir fulgt opp havner utenfor når de blir voksne, og skal ha ansvar for seg selv. Og jeg skriver ikke dette for å være hysterisk eller skremme TS, men mer for å motivere til å fortsette å kjempe. For det er mange muligheter for at ting kan snu seg selv om det er tungt. Det er heller ikke gunstig at situasjonen med bup har låst seg. Jeg mener også at sønnen hennes burde bli fulgt opp av eksperter. Så vi er jo enig i mye. 

Anonymkode: e2988...d12

[AnonymBruker]

Belønningssystemer er omstridt, så det er ikke rart enkelte synes det funker dårlig. \

https://www.familieverden.no/oppdragelse/hvorfor-belonning-ikke-virker/

http://www.mestrermestrerikke.no/2014/05/manipulerende-belnningssystemer.html

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/442-belonninger-har-bivirkninger

 

 

Anonymkode: dd380...0fc

[Konghung]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo nettopp det jeg sier at han burde så absolutt ha aktiviteter. Jeg har ikke skrevet noe sted at det er negativt. 

Du mener at jeg krisemaksimerer, men det jeg prøver er å ta det på alvor. Min mor jobbet med ungdommer som hadde det vanskelig av forskjellige grunner, og selv om man har kommet lenger enn den gang, så ser man at det fremdeles finnes mennesker som faller utenfor. Det er derfor det gjør vondt i meg fordi jeg har sett den kampen mange ganger.

Hvis du har en datter på 14 år som klarer seg bra på både skole, og sosialt. Men plutselig en dag blir du ringt opp av kjøpesenteret som sier hun har blitt tatt i nasking. Så kan man skrive det av som gruppepress eller ubetenksomme ting som ungdommer gjør. Men hvis denne datteren blir ofte tatt for nasking, og plutselig forsvinner ting i fra venninner osv så er det ikke bare sånn tøys ungdommer driver med. Da er det nok heller noe hun sliter med. I en slik situasjon er det viktig å finne ut hvorfor det skjer, og om det er mulig å stoppe dette før det utvikler seg mer. Det er å se barnet, og ta det på alvor. Grensen for "guttestreker", og det å ha adferdsproblemer kan både være en tynn linje, og det kan være tydelig.

Når TS sier at dette ikke er guttestreker, og sønnen har ADHD så er det viktig å ikke bare si at det er sunn utvikling. Jeg tror ikke TS hadde satt seg ned å skrevet dette, om hun ikke syntes det var vanskelig. Og det blir ekstra vanskelig når andre foreldre bare ler, og tar det som guttestreker. For ja, kanskje kompisene er det bare guttestreker, men det er ikke det for TS. Det er så mange som legger adfersproblemer i samme kurv som sunn utvikling, og det er det ikke. Mange av de som ikke blir fulgt opp havner utenfor når de blir voksne, og skal ha ansvar for seg selv. Og jeg skriver ikke dette for å være hysterisk eller skremme TS, men mer for å motivere til å fortsette å kjempe. For det er mange muligheter for at ting kan snu seg selv om det er tungt. Det er heller ikke gunstig at situasjonen med bup har låst seg. Jeg mener også at sønnen hennes burde bli fulgt opp av eksperter. Så vi er jo enig i mye. 

Anonymkode: e2988...d12

Jeg er enig i det meste du skriver. Og når det gjelder nyansene jeg er uenig i, så vet jeg at du liksågodt kan ha rett som meg, eller at vi begge har feil. Og ja, jeg vet om bekjente med ADHD, der den ene tok livet sitt for noen år siden og den andre solgte sitt eget selvoppstartete firma for veldig mange penger nå nettopp. De to var veldig ulike som personer, så med krisemaksimeringen(som kanskje er en for sterk påstand), mente jeg vel bare at de er ikke ADHD, de er «Arne» og «Per». Og en løsning trenger ikke å være riktig for den andre. Men ja, ekstern hjelp er nok viktig uansett.

Venner? Klem? BAMSEKLEM!

[Belima]

19 timer siden, Maleficenta skrev:

Itillegg har vi lovet å tenke på det å få lov å begynne på fritidsklubb på fredagskveldene. Typisk disko og spillsted. Fritidsklubben i sentrum her er for ungdomsskoleelever, men fritidsklubben i nærmeste by ( 5 min med bil ) er fra 6 kl hver fredag 19 - 23.

Er dette en klubb hvor foreldre er med som vakter? Hvis det er sånn, så ville jeg tatt en vakt og latt ungen teste den klubben. Syntes det var sent til kl  2300, men det er nok bare jeg som synes det.

[Bonusmammaen]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Belønningssystemer er omstridt, så det er ikke rart enkelte synes det funker dårlig. \

https://www.familieverden.no/oppdragelse/hvorfor-belonning-ikke-virker/

http://www.mestrermestrerikke.no/2014/05/manipulerende-belnningssystemer.html

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/442-belonninger-har-bivirkninger

 

 

Anonymkode: dd380...0fc

Jeg tenker ikke på stjerner eller klistremerker-metodikken slik man forenklet kan lære i barnehagen eller av supernanny og som dessverre blir brukt fullstendig feil... men målrettet miljøterapi og evt adferdsterapi gjennom fagkyndige der man lager i samarbeid en handlingsplan med mål og delmål som skal oppmuntre til endret positiv adferd og redusere dårlig adferd og handlinger. Det er så klart ikke alle det fungerer på. Det er en av mange metodikker som kan tas i bruk og selve belønningssystemet bør være lett oppnåelig slik at de føler en mestring og motivasjon. For at man skal få kartlegge nivå, triggere til motivasjon osv er samarbeid med fagpersoner og foreldre det beste alternativet. 

Jeg vet ikke om dere har fått hjelp med dette Ts? Kurs er ofte ikke bra nok. Jeg leste først nå dette med medisinering og kutting av bup. Stå på kravet og forlang riktig medisinering og hjelp. Noen ganger må man dessverre ty til bytting av leger for både riktig medisinering og for evt videre utredning og behandlingsopplegg. Ikke gi opp. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Konghung skrev:

Jeg er enig i det meste du skriver. Og når det gjelder nyansene jeg er uenig i, så vet jeg at du liksågodt kan ha rett som meg, eller at vi begge har feil. Og ja, jeg vet om bekjente med ADHD, der den ene tok livet sitt for noen år siden og den andre solgte sitt eget selvoppstartete firma for veldig mange penger nå nettopp. De to var veldig ulike som personer, så med krisemaksimeringen(som kanskje er en for sterk påstand), mente jeg vel bare at de er ikke ADHD, de er «Arne» og «Per». Og en løsning trenger ikke å være riktig for den andre. Men ja, ekstern hjelp er nok viktig uansett.

Venner? Klem? BAMSEKLEM!

Selvfølgelig er folk forskjellig, og selv med lik diagnose. Men jeg mener at tilbudet for hjelp, og det gode samarbeidet mellom foreldre, skole, bup, barnevernet, fastleger osv er viktig uansett om det er Per eller Arne. Når TS uttrykker at ting er vanskelig er det frustrerende, og ikke få hjelp. Feks medisinering mener jeg alle mennesker skal ha oppfølging. Spiller ingen rolle om du har ms, ADHD eller er bipolar du skal få riktig veiledning, og hjelp. Det er alt for mange som gående alene med slike ting. Det blir ikke tatt seriøst. Feks skolen klarer ikke følge opp det foreldrene spør om, og legen klarer ikke følge opp godt nok med medisiner, og noen andre sier de skal gjøre noe, men de har ikke penger, så de velger å ikke gjøre noe. Og da faller de som trenger hjelp mellom to stoler. 

Jeg kjenner ikke TS mer enn det som står her. Så jeg skal ikke si at bup er helt jordet, fastlegen er helt elendig osv. Men som forelder er det viktig å fortsette å kjempe for å få den hjelpen man trenger. Det er tungt, men kan bety alt for den som sliter. Jeg stoler på TS når hun sier at dette her ikke er vanlige guttestreker. For hun kjenner sønnen sin best av alle. Og det å få støtte betyr ikke at man skal gjøre masse rart med sønnen hennes. Ta han ut av skolen, og gjøre livet hans vanskelig. Det er vel mer det å finne metoder som funker for alle. Feks finne aktiviteter som gir han fart og spenning, men likevel på en ansvarlig måte. 

Jeg vil gjerne ha bamseklem  Jeg får alt for få klemmer.

Anonymkode: e2988...d12

[Konghung]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er folk forskjellig, og selv med lik diagnose. Men jeg mener at tilbudet for hjelp, og det gode samarbeidet mellom foreldre, skole, bup, barnevernet, fastleger osv er viktig uansett om det er Per eller Arne. Når TS uttrykker at ting er vanskelig er det frustrerende, og ikke få hjelp. Feks medisinering mener jeg alle mennesker skal ha oppfølging. Spiller ingen rolle om du har ms, ADHD eller er bipolar du skal få riktig veiledning, og hjelp. Det er alt for mange som gående alene med slike ting. Det blir ikke tatt seriøst. Feks skolen klarer ikke følge opp det foreldrene spør om, og legen klarer ikke følge opp godt nok med medisiner, og noen andre sier de skal gjøre noe, men de har ikke penger, så de velger å ikke gjøre noe. Og da faller de som trenger hjelp mellom to stoler. 

Jeg kjenner ikke TS mer enn det som står her. Så jeg skal ikke si at bup er helt jordet, fastlegen er helt elendig osv. Men som forelder er det viktig å fortsette å kjempe for å få den hjelpen man trenger. Det er tungt, men kan bety alt for den som sliter. Jeg stoler på TS når hun sier at dette her ikke er vanlige guttestreker. For hun kjenner sønnen sin best av alle. Og det å få støtte betyr ikke at man skal gjøre masse rart med sønnen hennes. Ta han ut av skolen, og gjøre livet hans vanskelig. Det er vel mer det å finne metoder som funker for alle. Feks finne aktiviteter som gir han fart og spenning, men likevel på en ansvarlig måte. 

Jeg vil gjerne ha bamseklem  Jeg får alt for få klemmer.

Anonymkode: e2988...d12

Vi er enige!(Ble jeg lurt inn i et belønningssystem her nå, @Bonusmammaen)

[AnonymBruker]

Hva tenker sønnen din om medisineringen?

Har han lyst til å ta tablettene?

Og hvorfor ville ikke BUP gi en sterkere dose?

Anonymkode: c76e2...b43