Tidligere psyksisk syk. Kan jeg bare glemme barnedrømmen?

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år og har de 2 siste årene vært samboer med verdens flotteste mann. Vi drømmer om barn, men pga blant annet PCOS, har vi fått beskjed om at prøverør er den eneste løsningen for oss. Det er bare ett problem.

Fram til jeg var 25 (altså fram til for 2 år siden) Slet jeg veldig mye psykisk. Var en del innlagt og fikk flere diagnoser. Dette jobbet jeg meg gjennom, utdannet meg og er nå 100% fungerende og i full jobb. Tilfriskningen kom gradvis, men jeg har ikke hatt noen tilbakefall siden jeg var 25. Jeg har altså vært helt frisk de siste to årene, dette er bekreftet av både psykolog, mine nærmeste, pluss at jeg føler meg frisk. Vi har et godt og solid forhold og er veldig lykkelige sammen. Vi har livet på stell på alle måter, og har et stort nettverk med venner og familie. Han har ingen historikk med verken fysisk eller psykiske lidelser. 

Vil min psykiatriske historie hindre oss i barnedrømmen, eller ser de på situasjonen og omsorgsevnen vår slik den er her og nå? Dette bekymrer meg veldig, og jeg gruer meg veldig til vi tar steget med å oppsøke lege i håp om å få i gang prosessen. Bør jeg bare slå det fra meg med en gang, og innse at jeg aldri vil kunne få barn, eller finnes det fortsatt håp? Syntes i så fall det er ufattelig trist hvis historikken min vil ta fra oss framtidsdrømmene våre. Noen som har noen konstruktive svar?

Anonymkode: f6641...08a

[AnonymBruker]

Kan du spørre en av behandlerne dine som fulgte deg tidligere? Hvis dere må gjennom prøverør så vil nok tidligere psykisk sykdom bli et tema, men det betyr ikke nødvendigvis bety avslag. Du bør dog være obs på at både graviditet og barsel/babytid kan øke risikoen for tilbakefall. 

Anonymkode: 839e6...f5e

[AnonymBruker]

Om dere må ty til adopsjon, kan det nok ødelegge. 

Men om du tenker på ivf, eller annen hjelp til befruktning, så spiller det nok ikke noen rolle. Jeg har en venninne som er bipolar, sliter voldsomt med angst og ocd, har ikke vært i full jobb på mange år pga det. Hun fikk barn via ivf, via det offentlige, helt uten at noen mukket. 

Anonymkode: 2e85d...bd1

[AnonymBruker]

Det er nok ikke noe problem ved IVF. Det blir bare undersøkt nærmere dersom noen av en eller annen grunn blir bekymret for omsorgsevnen deres i dag, og det høres det lite sannsynlig ut at de skal bli. Jeg har selv slitt psykisk (med innleggelser osv.) for flere år siden, men er helt frisk, har utdanning og jobber selv innen psykisk helsevern i dag. Jeg opplyste legen om det, da jeg har vært svært undervektig, og var redd det bidro til barnløsheten, men det var ikke noe de var opptatte av, eller så nærmere på. Er gravid etter IVF nå.

Anonymkode: 49e7f...2f1

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar! Jeg kjenner jeg er litt mindre bekymret nå. Det gjør meg ingenting at de stiller spørsmål eller ønsker å følge ekstra opp på grunn av historikken min. Barnet må så klart alltid komme først, selv om jeg vet at omsorgsevnen vår ikke er noe problem.

Vi har som sagt alt på stell både økonomisk og praktisk pluss at vi har et stort nettverk. Jeg var bare redd for at vi kom til å få avslag basert på fortiden min, men fint å høre at det faktisk er her og nå de bryr seg om. Det er tross alt det som burde bety noe.

TS

Anonymkode: f6641...08a

[AnonymBruker]

Jeg får ikke adotere pga jeg har hatt anoreksia. Men jeg har to biologiske barn som jeg har omsorg for og har aldri hørt noe fra barnevernet.

Anonymkode: 3fd1e...140

[AnonymBruker]

En fortid med psykiske problemer må ikke nødvendigvis ødelegge for adopsjon heller, litt avhengig av type tilstand og alvorlighetsgrad. Hvis det er et tilbakelagt stadium, risikoen for tilbakefall er liten og søkeren viser innsikt i situasjonen trenger det ikke bety automatisk avslag. Det gjøres en totalvurdering på hvordan omsorgsevnen er nå, og ett av mange momenter her er psykisk helse. En forhistorie med psykisk sykdom vil naturligvis være noe saksbehandlerne er opptatt av, men hvis det på alle måter er bearbeidet og avsluttet behøver det ikke telle negativt, det kan til og med være et argument for at man besitter livserfaring og har ballast som menneske.

Men siden det er konkrete vurderinger i hver enkelt sak vil det nok variere veldig hvordan dette vektlegges og settes i sammenheng med resten av totalbildet. Ville bare presisere at det ikke er noen fasit på dette, heller ikke at det alltid er umulig. Men man må nok forberede seg på at det blir et tema i samtalene med fosterhjemstjenesten, de ønsker å være sikre på at omsorgsevnen er god før de innstiller på en godkjenning.

Lykke til til dere, TS, håper det ordner seg for dere på den ene eller den andre måten!

Anonymkode: 9481a...2cd

[AnonymBruker]

har gått til dps i flere år. Måtte få hjelp med ivf. møtte en svært negativ lege på sykehuset som skulle granske oss. Fikk selvsagt vite mine dps besøk, da alle blir registrert. Mannen var også innom dps for mange år siden. sædprøvene fikk vi egentlig aldri noe skikkelig svar på, da denne legen var mest opphengt i vår fortid. krevde at barnevernet skulle skrive en rapport om oss. møtte ei skikkelig fæl dame i bv, som bla mente at depresjon var verre enn kreft. Jeg turte ikke la henne ta kontakt me dps .( skrev ikke under på skjema) jeg måtte også kontakte en gammel psykolog jeg ikke hadde pratet med på flere år. Jeg turte ikke gå på dps mer, men da ble det galt også . det var visst enda verre å slutte (mente fastlegen ) Det ble altså galt å gå dit, og galt og ikke gå dit. tilslutt så ga jeg opp hele greia. Jeg skulle jo gå på dps for å få tilbale selvtilliten og livsgnisten og drømmene mine. Men så fikk jeg jo slengt i trynet at jeg var udugelig og ikke egna som mor. (så hvorfor skulle jeg få tilbake selvtilliten når jeg er komplett udugelig ? ) Dette gjør så utrolig vondt at jeg kan ikke få sagt det. Ser gravide overalt. Tilslutt gikk forholdt med mannen galt. Nå er jeg singel og kan få barn på naturmetoden. Men jeg vet ikke om jeg tørr lengre. Redd for barnevernet. En ting er sikkert. jeg setter aldri min fot på dps igjen. Og jeg åpner meg ikke til noen.

Skal sies at jeg tror vi var meget uheldig med legen vi møtte på . Han var bare en veldig kald , arrogant og gammel gubbe som hatet jobben sin. Pessimist .

Spiren i Trondheim tilbyr psykolog til sine pasienter. Men så er det jo ulovlig og skadelig å ha gått til psykolog for flere år siden. Jeg forstår ikke dette......

Anonymkode: 0268e...d2d

[AnonymBruker]

Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å få barn med en historie med psykisk sykdom.

Kjenner ei dame som har planer om å skaffe seg barn helt alene, da hun er over 40 år og ikke har noen mann.

Hun har visstnok en alvorlig psykisk diagnose, men har likevel fått en psykolog til å godkjenne at hun kan få barn på egenhånd (i utlandet). Nå rett før hun skulle starte prosessen har sykdommen blomstret opp igjen og hun er helt på tur.

Hadde hun rukket å bli gravid hadde dette vært totalt krise. Hun forstår ikke selv hvor syk hun er, og at en psykolog har gokjent at hun kan skaffe seg barn alene er helt hinsides. Det er heldigvis fanget opp av andre instanser at hun er ordentlig syk nå, så det blir nok skrinlagt får man håpe.

Det er sikkert annerledes dersom man har et nettverk og en stabil mann, men risikoen er jo også stor for at barnet skal arve sykdommen.

Anonymkode: 0bcdd...b50

[AnonymBruker]

Ved vanlige, ja faktisk vanlige, psykiske plager som depresjon og angst så høres det rart ut at man får blankt avslag. Å ta i mot hjelp er jo bare positivt.

Dere kan dra til Danmark. Det koster å gjøre det privat, men da slipper dere å få problemer pga psyken. Det skal mye til før barnevernet kommer inn pga psykiske plager som depresjon og angst, også må de få en bekymringmelding først. Så noen må "sladre". 

 

Anonymkode: 33168...321

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

har gått til dps i flere år. Måtte få hjelp med ivf. møtte en svært negativ lege på sykehuset som skulle granske oss. Fikk selvsagt vite mine dps besøk, da alle blir registrert. Mannen var også innom dps for mange år siden. sædprøvene fikk vi egentlig aldri noe skikkelig svar på, da denne legen var mest opphengt i vår fortid. krevde at barnevernet skulle skrive en rapport om oss. møtte ei skikkelig fæl dame i bv, som bla mente at depresjon var verre enn kreft. Jeg turte ikke la henne ta kontakt me dps .( skrev ikke under på skjema) jeg måtte også kontakte en gammel psykolog jeg ikke hadde pratet med på flere år. Jeg turte ikke gå på dps mer, men da ble det galt også . det var visst enda verre å slutte (mente fastlegen ) Det ble altså galt å gå dit, og galt og ikke gå dit. tilslutt så ga jeg opp hele greia. Jeg skulle jo gå på dps for å få tilbale selvtilliten og livsgnisten og drømmene mine. Men så fikk jeg jo slengt i trynet at jeg var udugelig og ikke egna som mor. (så hvorfor skulle jeg få tilbake selvtilliten når jeg er komplett udugelig ? ) Dette gjør så utrolig vondt at jeg kan ikke få sagt det. Ser gravide overalt. Tilslutt gikk forholdt med mannen galt. Nå er jeg singel og kan få barn på naturmetoden. Men jeg vet ikke om jeg tørr lengre. Redd for barnevernet. En ting er sikkert. jeg setter aldri min fot på dps igjen. Og jeg åpner meg ikke til noen.

Skal sies at jeg tror vi var meget uheldig med legen vi møtte på . Han var bare en veldig kald , arrogant og gammel gubbe som hatet jobben sin. Pessimist .

Spiren i Trondheim tilbyr psykolog til sine pasienter. Men så er det jo ulovlig og skadelig å ha gått til psykolog for flere år siden. Jeg forstår ikke dette......

Anonymkode: 0268e...d2d

Så utrolig trist at dere måtte møte på den typen lege. Å gå til psykolog/DPS kan ha så mange ulike årsaker, og det å oppsøke hjelp og ta tak i utfordringer er en styrke i seg selv. Mange som har slitt psykisk er sterke mennesker, som blir flotte foreldre. Det er selvfølgelig også svært belastende for et barn å vokse opp med foreldre som er alvorlig psykisk syke, eller som sliter en del psykisk, og ikke får/tar imot behandling og hjelp. Men også de som har vært veldig syke kan bli friske.

Jeg vurderte å oppsøke psykolog i IVF-prosessen, jeg hadde gjort det om det hadde vist seg at vi ikke kunne få barn. Legene oppfordret også til det, da hele greia er veldig tøff. At IVF er tøft, med alle hormonene og de potensielle store skuffelsene, er nok en ting man bør ta med i betraktningen selv. Man må være psykisk sterk i den prosessen. Men igjen altså, en som virkelig har kommet seg ut av psykisk lidelse, og har det bra, har ofte fått en del verktøy med seg på veien, og har akkurat det som trengs for å takle en IVF-prosess.

Anonymkode: 49e7f...2f1

[AnonymBruker]

Altså,en venninne av meg har en mann som er bipolar og uføretrygdet pga det. De har fått barn ved ivf. Har aldri hørt at det var noe problem for dem og jeg får høre alt.

Anonymkode: 4c9ef...87a

[AnonymBruker]

Har man såpasse psykiske lidser synes jeg selvom du er symptom fri nå, at man ikke burde å barn.

jeg sier ikke det for å såre,men jeg lurer på dere tenker hva som er best for barnet-eller det kun ego: jeg vil ha barn.

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

On 27.10.2017 at 7:51 AM, AnonymBruker said:

. Jeg har en venninne som er bipolar, sliter voldsomt med angst og ocd, har ikke vært i full jobb på mange år pga det

Anonymkode: 2e85d...bd1

Stakkars unge.

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har man såpasse psykiske lidser synes jeg selvom du er symptom fri nå, at man ikke burde å barn.

jeg sier ikke det for å såre,men jeg lurer på dere tenker hva som er best for barnet-eller det kun ego: jeg vil ha barn.

Anonymkode: 8912e...7a0

Hvorfor det? Hun er jo frisk?

et er da ingen grunn til at hun ikke skal kunne få barn på samme måte som andre og de er i tillegg 2! personer.

Fakta til deg: halvparten av befolkningen vil rammes av psykiske lidelser i løpet av livet, statistisk sett vil altså én av foreldrene til alle barn bli psykisk syk i en periode av livet ditt. Det vil si at det du egentlig sier er at INGEN bør få barn for sikkerhetsskyld=IDIOTI OG TANKETOMT TULLPRAT.

Anonymkode: 11cbb...22d

[AnonymBruker]

16 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvorfor det? Hun er jo frisk?

et er da ingen grunn til at hun ikke skal kunne få barn på samme måte som andre og de er i tillegg 2! personer.

Fakta til deg: halvparten av befolkningen vil rammes av psykiske lidelser i løpet av livet, statistisk sett vil altså én av foreldrene til alle barn bli psykisk syk i en periode av livet ditt. Det vil si at det du egentlig sier er at INGEN bør få barn for sikkerhetsskyld=IDIOTI OG TANKETOMT TULLPRAT.

Anonymkode: 11cbb...22d

Lider man av psykiske sykdom er det stor sjanse for at man har det resten av livet. Og her er det snakk om store psykiske lidelser, ikke at man sleit litt med kjærlighetsorg ol en periode f.eks

Det er også stor sjanse for at barn arver dette.

Hilsen en som er oppvokst med en foreldre med ALVORLIG psykiske sykdom, som er var bra i noen perioder og andre perioder ikke bra. Barn kan være vanskelige, og sitter ikke her med en god tanke på hin prøvde å ta livet av seg tre ganger, hvor jeg måtte ringe om hjelp, og en følese at det var din feil at foreldren prøve å skade seg, Min foreldre var også på lukket avdelingen pga det. 

Så nei jeg synes ikke det er tomprat,men ett spørsmål om man har selvinnsikt til å skjønne at man kanskje ikke burde å ha barn eller alle problemstillinger som kan komme fram når man er gravid,og man er i veldig stor fare sone for fødsel deprisjon, og deprisjon store deler av livet, og hvor mye det kan påvirke barnet,i barndommen og i voksen liv. Betyr det at jeg mener at ingen skal ha barn? Nei. Men dette er noe man må tenke nøye igjennom, hva som er best for det framtidige barna, og ikke hva som er nødvendigvis "best" for deg og dine behov.

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lider man av psykiske sykdom er det stor sjanse for at man har det resten av livet. Og her er det snakk om store psykiske lidelser, ikke at man sleit litt med kjærlighetsorg ol en periode f.eks

Det er også stor sjanse for at barn arver dette.

Hilsen en som er oppvokst med en foreldre med ALVORLIG psykiske sykdom, som er var bra i noen perioder og andre perioder ikke bra. Barn kan være vanskelige, og sitter ikke her med en god tanke på hin prøvde å ta livet av seg tre ganger, hvor jeg måtte ringe om hjelp, og en følese at det var din feil at foreldren prøve å skade seg, Min foreldre var også på lukket avdelingen pga det. 

Så nei jeg synes ikke det er tomprat,men ett spørsmål om man har selvinnsikt til å skjønne at man kanskje ikke burde å ha barn eller alle problemstillinger som kan komme fram når man er gravid,og man er i veldig stor fare sone for fødsel deprisjon, og deprisjon store deler av livet, og hvor mye det kan påvirke barnet,i barndommen og i voksen liv. Betyr det at jeg mener at ingen skal ha barn? Nei. Men dette er noe man må tenke nøye igjennom, hva som er best for det framtidige barna, og ikke hva som er nødvendigvis "best" for deg og dine behov.

Anonymkode: 8912e...7a0

Kanskje du burde tenke deg godt om før du pålegger halvparten av alle vokse mennesker et ansvar for at du hadde en dårlig oppvekst og rådgir folk på grunnlag av noe som ikke er noe annet enn subjektivitet og ren og skjær bitterhet pga din egen oppvekst?

At du vokste opp med foreldre der begge hadde alvorlig psykisk sykdom som gikk ut over deg gir deg absolutt ingen rett til å mer eller mindre si til en vilt fremmed person som ikke har barn at hun er uegnet som barnemor fordi han har vært psykisk syk flere år tilbake i tid.  Alle har en fortid og man kan ikke la det styre hele resten av livet sitt og ta fra seg selv alle normale ting i tilfelle man ikke er et perfekt menneske livet ut. Ingen har noen garantier for hva som skjer i fremtiden. Men det som er sikkert er at du ikke har rett til å dømme alle mennesker som har, har hatt eller kommer til å få en psykisk lidelse som uegnete barneforeldre fordi DINE var det. Mange som har psykiske lidelser er fantastiske foreldre til tross for det og mange foreldre er bedritne foreldre til tross for at de ikke feiler en dritt fordi ting bare ikke er så svart, hvitt som du skal ha det til. 

 

Anonymkode: 11cbb...22d

[AnonymBruker]

Livet er tøft,klarer man ikke få slike tilbakemeldinger burde man ikke å få barn,og det å få barn er en Utrolig stort ansvar, og reflekterer man ikke over disse mulige problemstillinger burde man værtfall ikke få barn. 

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Hun er jo frisk?

et er da ingen grunn til at hun ikke skal kunne få barn på samme måte som andre og de er i tillegg 2! personer.

Fakta til deg: halvparten av befolkningen vil rammes av psykiske lidelser i løpet av livet, statistisk sett vil altså én av foreldrene til alle barn bli psykisk syk i en periode av livet ditt. Det vil si at det du egentlig sier er at INGEN bør få barn for sikkerhetsskyld=IDIOTI OG TANKETOMT TULLPRAT.

Anonymkode: 11cbb...22d

Det her faller jo på sin egen urimelighet.. statistikken viser at det ikke er uvanlig å en gang i løpet av livet få lettere grad av depresjon eller angstsymtomer, og mange av disse kommer aldri i behandling. Jeg har aldri hørt et så høyt tall som halvparten, men Ok, siden du påstår det regner jeg med det er forankret i nyere forskning. TS beskriver forhistorie med store psykiske problemer, flere diagnoser og med hjelpebehov og behandling, det er noe helt annet enn typisk depressive symptomer som ikke er så uvanlig. Selv om Ts per dags dato er i en god symptomfri periode så er likevel hennes forhistorie noe både hun selv og helsepersonell burde ta med i beregningene i en slik prosess. 

Anonymkode: ba82e...3df

[AnonymBruker]

Det du uansett bør være obs på er at IVF er en voldsom psykisk belastning. Både pga enorme hormondoser som påvirker psyken veldig og pga belastningen det er å vente først på om det er noen egg å ta ut, så å vente på om noen egg er blitt befruktet slik at man kan få innsett og så de to ukene fra innsett til testing. Langt fra alle lykkes i løpet av de forsøkene man får dekket i det offentlige, og endometriose gjør ikke miljøet i livmoren godt for at befruktet egg skal feste seg. 

Jeg syns uansett du bør være åpen vedr tidligere psykisk sykdom overfor både fastlege og fertilitetsspesialist, slik at du lettere fanges opp dersom psyken din får en skikkelig knekk. 

Anonymkode: bb426...f00