Fordeling av utgifter

[våren14]

Enig med alle her TS og håper du får gjort noe med dette. Skikkelig i kvinnefella dessverre...

Dette må dere virkelig prate om, for ikke sikkert han har tenkt over at det er sånn det blir (og har han det er det bare utrolig kynisk...) og at du også må ha muligheten til å ha økonomisk sikkerhet på lik linje som han. Per nå frarøver han deg den muligheten og jeg håper bare det ikke er bevisst fra hans side (men dessverre er det vel ofte det...) slik at han er helt enig i at noe må endres. Målet må være at du får kjøpt deg inn på et eller annet vis, om det så betyr at dere må kjøpe rimeligere bolig slik at du også har råd til å eie en ander (aller helst 50%). Men inntil det skjer bør dere ordne opp i alle de andre utgiftene som er felles. Dvs alt utenom utgifter forbundet med huset og hans særkullsbarn, dette må han dekke selv. Forsåvidt også riktig å dele bilutgiftene siden han sikkert kjører en mye dyrere bil med dyrere forsikring enn deg. Men ellers alle felles utgifter til mat, felles barn og felles drift av husstanden bør jo da deles likt. Han må da betale 50% av mat selv om han velger å eie hus, noe annet blir for dumt,. Han kan ikke sammenlikne investeringen hus med utgiften mat! Huset må holdes utenfor, og så lenge han eier det selv skal ha betale for huset. I verste fall kunne han krevd leie, det hadde forsåvidt vært rettferdig, men da hadde jeg funnet et annet sted å leie tror jeg... for da snakker man ikke samliv lenger, men romkamerat/kollektiv, og det hadde blitt for rart for meg.

Håper han er med på å finne en løsning, for nei, slik dere har det er ikke normalen...

Nå er vi gift da, men har helt siden vi ble samboere delt alt riktig og rettferdig. Sørget for å kjøpe oss felles bolig begge hadde råd til å eie 50% av, opprettet regningskonto for alle felles utgifter hvor begge da dekket 50% hver mnd. Felles konto for matinnkjøp hvor vi begge spyttet inn halvparten osv. Begge ønsket at det skulle være likt. Den gangen tjente jeg en god del mer enn han, nå tjener vi veldig likt og har giftet oss, fått barn osv. ALT er nå felles. Lønningene går inn på en felles konto, vi får litt hver (like mye!) i "lommepenger" vi kan bruke som vi vil, og alt overskudd blir til felles sparing på et vis (like mye til begges pensjonssparing normalt sett, må vurderes skjevdelt hvis jeg etterhvert velger å jobbe litt redusert når vi har små barn...det bør kompenseres for tapt pensjonsinntekt til den som jobber redusert). 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her er det ikke noe å tenke på TS.  

Hvis du ikke måte betale for alt du gjøre nå, ville du ha hatt nok penge å betale inn til huset hans slik at du kommer utifra denne kvinnefella.   Som har blitt sagt her tidligere, han investere HANS penge inn til HANS hus og betaler ingenting til felleskostnader, dette er helt urimelig.  

Tar huslån utifra dette - Siden du ikke eier huset har dette ingenting med deg å gjøre- han ville måte betale dette om du var der eller ikke.   Alt annet skal dere deler på 50/50 og hvis ikke han vil snakke om det betyr at han vet han kommer godt ut akkurat nå.  Blir sta og få det ned på papir og si at han skal dele alt 50/50 med deg og dagen du kan kjøpe deg inn på huset betaler du der i tillegg.  Du er svart utnyttet akkurat nå. 

Anonymkode: b6aac...9a5

Tusen takk for godt svar. Slike svar hjelper meg med å ha gode argumenter når jeg må ta opp dette. Jeg er ikke flink til å argumentere for ting. 

Anonymkode: b008d...2dc

[AnonymBruker]

1 time siden, Hactar skrev:

Ikke uten videre enig i at TS må eie 50 % eller eie mindre, men da betale leie for resterende prosent. Mannen har her særkullsbarn, som gjør at TS må bo i et større hus enn hun trenger dersom disse to skal bo sammen i det hele tatt.

Du tar utgangspunkt i at mannen skal senke sin levestandard i stedet for å løfte levestandarden til konen, men da må han også være villig til å bo i en bolig TS har råd til å eie 50 % av, om det så er en toroms. Det er upraktisk for en mann med fire (eller flere) barn, og neppe noe han er villig til, og da må dette paret finne andre løsninger så ikke TS avskjæres fra å eie bolig fordi mannen har særkullsbarn.

Fellen her er ikke først og fremst at TS har et lavtlønnsyrke, men at mannen ikke deler på alle deres felles utgifter, samtidig som han pålegger henne ekstrautgifter som følge av sin levestandard/boligstørrelse. TS har tatt hele ulempen med nedsatt lønn i permisjonen, TS har av en eller annen merkelig grunn fått hele utgiftsbyrden for felles barn, og nå ønsker mannen til alt overmål at TS skal betale hele barnehageplassen til fellesbarn nummer to også. Selv om mannen har særkullsbarn han betaler for, kan han ikke legge alle utgifter forbundet med felles barn på TS mens han selv bruker pengene på sparing i form av nedbetaling på huslån.

Hvis mannen ikke skal direkte utnytte TS, må de dele de reelle felles utgiftene enten 50-50 eller prosentvis etter inntekt. Mannen skal da betale en større andel av mat og strøm, fordi hans særkullsbarn ikke skal spise opp TS sin potensielle sparing. Deretter bør TS få kjøpe seg inn med en andel hun har råd til, og hun skal da ikke i tillegg betale leie for den andelen hun ikke eier. Hun trenger ikke så stor bolig, det er det mannen og hans barn som gjør. Til nå har TS subsidiert hans særkullsbarn og hans behov for en viss boligstørrelse, og det må ta slutt hvis det skal være økonomisk rettferdighet i dette forholdet.

1 time siden, Hactar skrev:

Ikke uten videre enig i at TS må eie 50 % eller eie mindre, men da betale leie for resterende prosent. Mannen har her særkullsbarn, som gjør at TS må bo i et større hus enn hun trenger dersom disse to skal bo sammen i det hele tatt.

Du tar utgangspunkt i at mannen skal senke sin levestandard i stedet for å løfte levestandarden til konen, men da må han også være villig til å bo i en bolig TS har råd til å eie 50 % av, om det så er en toroms. Det er upraktisk for en mann med fire (eller flere) barn, og neppe noe han er villig til, og da må dette paret finne andre løsninger så ikke TS avskjæres fra å eie bolig fordi mannen har særkullsbarn.

Fellen her er ikke først og fremst at TS har et lavtlønnsyrke, men at mannen ikke deler på alle deres felles utgifter, samtidig som han pålegger henne ekstrautgifter som følge av sin levestandard/boligstørrelse. TS har tatt hele ulempen med nedsatt lønn i permisjonen, TS har av en eller annen merkelig grunn fått hele utgiftsbyrden for felles barn, og nå ønsker mannen til alt overmål at TS skal betale hele barnehageplassen til fellesbarn nummer to også. Selv om mannen har særkullsbarn han betaler for, kan han ikke legge alle utgifter forbundet med felles barn på TS mens han selv bruker pengene på sparing i form av nedbetaling på huslån.

Hvis mannen ikke skal direkte utnytte TS, må de dele de reelle felles utgiftene enten 50-50 eller prosentvis etter inntekt. Mannen skal da betale en større andel av mat og strøm, fordi hans særkullsbarn ikke skal spise opp TS sin potensielle sparing. Deretter bør TS få kjøpe seg inn med en andel hun har råd til, og hun skal da ikke i tillegg betale leie for den andelen hun ikke eier. Hun trenger ikke så stor bolig, det er det mannen og hans barn som gjør. Til nå har TS subsidiert hans særkullsbarn og hans behov for en viss boligstørrelse, og det må ta slutt hvis det skal være økonomisk rettferdighet i dette forholdet.

Vi har ikke særkullsbarn, vi har 2 felles barn

Anonymkode: b008d...2dc

[Hactar]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ikke særkullsbarn, vi har 2 felles barn

Anonymkode: b008d...2dc

Beklager, jeg leste feil.

Da er det på mange måter enda mindre grunn til å ha så delt økonomi, siden han ikke har egne barn å tenke på å sikre ut over deres felles.

Det vanlige i deres situasjon er å enten ha felles økonomi og eie sammen eller å fordele utgiftene enten 50-50 eller prosentvis etter inntekt og at du kjøper deg inn med en viss prosent. 

Kvinnefella er når du betaler typiske løpende utgifter og tar støyten for inntektsreduksjon i forbindelse med permisjon, mens han betaler ned på lån på bolig og eiendeler han eier alene. Den sitter du fast i nå, og der har du vært de siste åtte årene. 

Dere bør tenke helt nytt. Dersom dere ikke vil ha felles økonomi, må dere få oversikt over alle husstandens felles utgifter og finne en fordelingsnøkkelbasert på inntekt. Da skal hans private lån holdes utenfor. Om han ønsker at det er du som skal gå i eventuell ulønnet permisjon, må dere dele den økonomiske ulempen med det. 

Du bør videre få kjøpe deg inn med en andel i boligen du da får økonomi til, da dere også begge bør få fordelen ved å kunne spare i bolig. Vil han ikke det, kan du si at du da ønsker dere kjøper noe billigere sammen å bo i, så kan han selge eller leie ut særeieboligen sin etter eget ønske. 

I et forhold med bare felles barn, er det rimelig å forvente at begge  parter sikres best mulig. Det handler ikke om at mannen skal subsidiere en levestandard du ellers ikke ville hatt råd til, men om at han ikke skal hindre deg i å spare ved å eie.

Det at han fra før eide noe han vil ha for seg selv, er ikke rimelig grunn til at du for alltid skal måtte leie. Han må for all del beholde huset sitt, men jeg ville ikke gått med på å bo der uten å få være med på å eie det. 

[Jolene]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

25.000 ca..og jeg sparer en 100 i mnd til pensjon (fond)

Anonymkode: b008d...2dc

BRA at du sparer Derimot kan du jo stå som medeier, og dere kan fra en dato begynne å dele alt likt? Da får du flere rettigheter, og du betaler inn i noe du eier?

[AnonymBruker]

Hvordan gikk praten TS?

Anonymkode: 534e7...729

[AnonymBruker]

Jeg dro ikke strikken så langt, men fikk trumfet gjennom hjelp med b.hage og en felles konto der vi begge fører over samme sum penger i mnd, der pengene brukes på klær og div til barna. Jeg stoppet da jeg spurte om han synes det var greit at jeg betalte ned på hans hus og ikke kom til å stå med noe, dersom brudd. For svaret var: Vi skal da ikke skille lag vi og: trodde du at du skulle bo gratis. Så den får jeg ta oppatt en annen gang. 

Anonymkode: b008d...2dc

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg dro ikke strikken så langt, men fikk trumfet gjennom hjelp med b.hage og en felles konto der vi begge fører over samme sum penger i mnd, der pengene brukes på klær og div til barna. Jeg stoppet da jeg spurte om han synes det var greit at jeg betalte ned på hans hus og ikke kom til å stå med noe, dersom brudd. For svaret var: Vi skal da ikke skille lag vi og: trodde du at du skulle bo gratis. Så den får jeg ta oppatt en annen gang. 

Anonymkode: b008d...2dc

....så den viktigste delen forble usagt. Dette er nok den kyniske delen av meg, men jeg har nesten vanskelig for å tro at han ikke gjør det med fullt overlegg, slik som han svært aktivt unngår samtaleemnet og slår det ned så kontant. Du har ingen sikkerhet hvis forholdet deres går dukken. 

Anonymkode: 534e7...729

[Hactar]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dro ikke strikken så langt, men fikk trumfet gjennom hjelp med b.hage og en felles konto der vi begge fører over samme sum penger i mnd, der pengene brukes på klær og div til barna. Jeg stoppet da jeg spurte om han synes det var greit at jeg betalte ned på hans hus og ikke kom til å stå med noe, dersom brudd. For svaret var: Vi skal da ikke skille lag vi og: trodde du at du skulle bo gratis. Så den får jeg ta oppatt en annen gang. 

Anonymkode: b008d...2dc

"Nei, jeg trodde du ville dele livet og også fordelene ved å eie med meg. Tror du jeg vil være leietaker for alltid?"

Endret 27. oktober 2017 av Hactar

[AnonymBruker]

Merkelig måte å dele ting på. Vi har alltid betalt inn på en felleskonto. Fra den betaler vi mat, huslån, bilutgifter o.l. Vi betaler inn 50% av utbetalt lønn. Ibstarten var jeg student mens mannen jobbet nesten fult. Da betalte han en del mer. Nå tjener jeg 100 000 mer enn ham, så da betaler jeg inn mer. Da eier vi selvsagt alt 50%hver. Jeg holder på å arve en hytte . Den ønsker jeg at kun skal stå på meg. Derfor skal jeg selv betale alt av utgifter på den (oppussing, vedlikehold), mens mannen min hjelper til med malejobb o.l. For oss er det naturlig.

Anonymkode: 03f6c...dcf

[Mnjah]

På 25.10.2017 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Problemet her er vel at jeg ikke har nokk i lønn til å få kjøpt meg inn..sånn låne messig..300.000 i året før skatt...  her er de komunale på 1200 i mnd. Jeg ser på leie markedet at om det skulle bli brudd, må jeg ut med i alle fall 9000 i mnd i lei m TV og strøm..minst.. 

Anonymkode: b008d...2dc

Strengt tatt skal han betale sitt eget lån, mens dere fordeler utgifter dere i mellom. 

[AnonymBruker]

Da mener han at jeg bor gratis.. siden jeg uansett måtte leid, dersom vi ikke var sammen.. 🤤 når jeg sier at jeg tjener for lite, får jeg i svar: finn deg en ny jobb. Da må jeg jobbe turnus og du hå ungene i helger og kvelder..så får jeg ikke noe svar.  Han kan bli hissig og kan bli sint bare noe ikke ligger der ha la det for 2 år siden og om det ikke er at såpe på såpe automaten.. Jeg har mange ganger lurt på om det er sinnhets syke i familien. Så å la han ha barna lenge alene, er uaktuelt.

Anonymkode: b008d...2dc

[Hactar]

Men du bor jo ikke gratis om du kjøper deg inn? Er han villig til å selge boligen sin og kjøpe noe annet sammen med deg, da?

Høres ikke ut som det bare er økonomien han ikke er snill med, hvis jeg skal være ærlig. Kanskje det beste for både deg og barna er om du leier et annet sted, så du slipper å blakke deg på en mann som ikke en gang kan ta seg av sine egne barn en ettermiddag i slengen.  

[AnonymBruker]

På 27.10.2017 den 16.43, AnonymBruker skrev:

Jeg dro ikke strikken så langt, men fikk trumfet gjennom hjelp med b.hage og en felles konto der vi begge fører over samme sum penger i mnd, der pengene brukes på klær og div til barna. Jeg stoppet da jeg spurte om han synes det var greit at jeg betalte ned på hans hus og ikke kom til å stå med noe, dersom brudd. For svaret var: Vi skal da ikke skille lag vi og: trodde du at du skulle bo gratis. Så den får jeg ta oppatt en annen gang. 

Anonymkode: b008d...2dc

Dette er veldig egoistisk av samboeren din. Hvis det blir slutt, står du på bar bakke!

Anonymkode: 01f4a...e09

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da mener han at jeg bor gratis.. siden jeg uansett måtte leid, dersom vi ikke var sammen.. 🤤 når jeg sier at jeg tjener for lite, får jeg i svar: finn deg en ny jobb. Da må jeg jobbe turnus og du hå ungene i helger og kvelder..så får jeg ikke noe svar.  Han kan bli hissig og kan bli sint bare noe ikke ligger der ha la det for 2 år siden og om det ikke er at såpe på såpe automaten.. Jeg har mange ganger lurt på om det er sinnhets syke i familien. Så å la han ha barna lenge alene, er uaktuelt.

Anonymkode: b008d...2dc

Seriøst? Hvis du ikke synes at barna kan være sammen med sin egen FAR mens du er på jobb, er det ikke en person de bør bo sammen med i det hele tatt! 

Anonymkode: 01f4a...e09

[Gjest Coolaid]

På 25.10.2017 den 19.43, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg flyttet inn hos min samboer for 8 år siden. Vi har nå to barn sammen, jeg har til nå betalt for egen forsikring ( han betaler barna sine og sin egen + bilene) jeg betaler nrk lisens, mat/husholdningsvarer og 1 barnehage plass. Når jeg nå har permisjon får jeg utbetalt ca 15.800 kr. Så det sier seg selv at jeg etter 7000 i mat 500 i forsikring, barnehage på 3280 og bensin/div bil utgifter, sparing 500, ikke sitter igjen med så mye til meg selv.Jeg betaler så klart min egen årsavgift, ved å overføre til Han. Han tjener litt mer og betaler huslånet sitt (huset er hans), de kommunale og strøm. Konflikten er nå på hvordan vi skal løse barnehageplass nr 2 og mine parkeringsutgifter (1000 kr i mnd) når jeg starter i jobb) jeg er litt lei av å høre: slutt å klag, jeg betaler mer en deg. Jeg har vurdert samboer kontrakt og tror at han der kan få et annet/faglig forståelse av hvordan dette fungerer. Jeg har hørt at mange blir narret av å betale ned gjeld til samboer på denne måten og at en ikke sitter igjen med noe ved brudd.. Jeg tror samboer kommer til å lure fælt på hvorfor jeg nå etter 8 år plutselig vil hå samboer kontrakt og han kommer til å nekte. Noen tips..? Er ærlig talt lei av å ikke ha råd til å td klippe meg og darge håret, uten å planellege/legge av penger. I det siste har jeg, mine foreldre og mine sviger foreldre betalt for klær og utstyr til barna. Håper på noen gode svar her altså, kan hende er det slik det skal være... 

Anonymkode: b008d...2dc

Det første jeg tenker på er: Hvor er fellesskapet? Dette virker bare rotetet, kanskje urettferdig og en dårlig situasjon for familien, både økonomisk og følelsesmessig. Hvorfor bruker dere ikke litt penger på å få hjelp hos en økonom som kan lage en rettferdig fordelig av utgifter i forhold til inntektene deres? Jeg reagerer at dere ikke eier bolig sammen, igjen fellesskap. Kanskje det er på tide å finne en løsning hvor du også eier bolig? Ja, kanskje samboern vil lurer på hvorfor du vil ha endring. Vel, dette er noe som skulle vært en bedre ordning på fra dag en da dere flyttet sammen. Fortell ham bare at du vil ha like forhold og fellesskap for hele familien. Så lenge han er interessert i alle dere som familie så er fellesskap noe som også gavner ham. Dersom han er uvillig til å finne en felles løsning på økonomien er det utelukkende fordi han tjener på det.  Det er langt fra urimelig det du går og tenker på - jeg fortår meg ikke på par med familie som skal ha adskilt økonomi.

 

 

 

 

[Gjest Coolaid]

På 27.10.2017 den 16.43, AnonymBruker skrev:

Jeg dro ikke strikken så langt, men fikk trumfet gjennom hjelp med b.hage og en felles konto der vi begge fører over samme sum penger i mnd, der pengene brukes på klær og div til barna. Jeg stoppet da jeg spurte om han synes det var greit at jeg betalte ned på hans hus og ikke kom til å stå med noe, dersom brudd. For svaret var: Vi skal da ikke skille lag vi og: trodde du at du skulle bo gratis. Så den får jeg ta oppatt en annen gang. 

Anonymkode: b008d...2dc

Nei, nei og atter nei. Du går i kvinnefellen fortsatt. Du spør etter råd, får mang gode råd, og så tar du de smulene du kan få i stedet for å dele brødet. 

Følg mitt råd, få hjelp av en proffesjonell til å lage en avtal, samt snakk med banken om hva dere gjør for at du skal kjøpe deg inn i boligen. 

Jeg støtter deg fordi du blir urettferdig behandlet i dette forholdet - det ser jeg og det ser alle andre her også. Men nå var du faktsik veldig dum. 

Våg å snakk om det som er vanskelig - ikke la ham manipulerer deg. 

 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Hactar skrev:

Men du bor jo ikke gratis om du kjøper deg inn? Er han villig til å selge boligen sin og kjøpe noe annet sammen med deg, da?

Høres ikke ut som det bare er økonomien han ikke er snill med, hvis jeg skal være ærlig. Kanskje det beste for både deg og barna er om du leier et annet sted, så du slipper å blakke deg på en mann som ikke en gang kan ta seg av sine egne barn en ettermiddag i slengen.  

Sant det, men problemet med å flytte, er at da har han krav på å ha barna 40% og jeg liker ikke den tanken. Mannen er snill nokk, men det å komme seg først bort i sofan for å sitte på pc om morgenen, er viktigere en å starte med andre ting. Ikke rydder han etter seg selv eller andre..men slik er vel de fleste mannfolk har jeg hørt. 

Anonymkode: b008d...2dc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst? Hvis du ikke synes at barna kan være sammen med sin egen FAR mens du er på jobb, er det ikke en person de bør bo sammen med i det hele tatt! 

Anonymkode: 01f4a...e09

Der er ikke det nei..men jeg har ikke dokumenterte ting å slå i bordet med som grunnlag for å få barna 100%. 

Anonymkode: b008d...2dc

[AnonymBruker]

On 10/27/2017 at 4:43 PM, AnonymBruker said:

Jeg dro ikke strikken så langt, men fikk trumfet gjennom hjelp med b.hage og en felles konto der vi begge fører over samme sum penger i mnd, der pengene brukes på klær og div til barna. Jeg stoppet da jeg spurte om han synes det var greit at jeg betalte ned på hans hus og ikke kom til å stå med noe, dersom brudd. For svaret var: Vi skal da ikke skille lag vi og: trodde du at du skulle bo gratis. Så den får jeg ta oppatt en annen gang. 

Anonymkode: b008d...2dc

Du får spørre han om han tror det er gratis å spise og å ha barn...... Jeg tenker du bør føre et nøye regnskap på hvor mye du bruker på mat, husholdning og barn og spørre om ikke dette faktisk også er reelle utgifter? Mange menn undervurderer veldig hva disse tingene koster...

Anonymkode: 006ab...f2d