Møte daten sitt barn for første gang. Råd?

[AnonymBruker]

Har datet en kvinne i begynnelsen av 30 årene i omlag 3 mnd. Jeg har blitt forelsket og det virker som det er gjensidig ut ifra signalene hun sender. Vi avtalte ganske tidlig om å være "eksklusive" så alt i alt bare god stemning. Hun var tidligere litt skeptisk om å la meg møte sønnen hennes på 11 år da hun har vært litt uheldig i tidligere relasjoner og ønsker å skåne barnet for "rek i dørene" som er fullt forståelig. Hun har nå kommet til den konklusjonen at hun ønsker at jeg skal treffe han førstkommende helg. Selv har jeg konsekvent kun datet barnløse kvinner tidligere ettersom jeg selv ikke har barn, men nå som jeg er til de grader betatt så ser jeg ikke dette som et problem, heller en bonus. Men her kommer også utfordringen min! Siden jeg ikke har noen som helst erfaring på dette planet (har generelt mye erfaring med kvinner, dating og det å møte nye mennesker) Så trenger jeg noen råd fra dere. Hvilken fallgruver må jeg unngå. Ser for meg at å legge vekk mobil og være "dønn til stedet" er en forutsetning. Kom med innspill! Ønsker selv barn i framtiden om det er viktig å få med

mann 34

 

Anonymkode: 78f2d...6cd

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har datet en kvinne i begynnelsen av 30 årene i omlag 3 mnd. Jeg har blitt forelsket og det virker som det er gjensidig ut ifra signalene hun sender. Vi avtalte ganske tidlig om å være "eksklusive" så alt i alt bare god stemning. Hun var tidligere litt skeptisk om å la meg møte sønnen hennes på 11 år da hun har vært litt uheldig i tidligere relasjoner og ønsker å skåne barnet for "rek i dørene" som er fullt forståelig. Hun har nå kommet til den konklusjonen at hun ønsker at jeg skal treffe han førstkommende helg. Selv har jeg konsekvent kun datet barnløse kvinner tidligere ettersom jeg selv ikke har barn, men nå som jeg er til de grader betatt så ser jeg ikke dette som et problem, heller en bonus. Men her kommer også utfordringen min! Siden jeg ikke har noen som helst erfaring på dette planet (har generelt mye erfaring med kvinner, dating og det å møte nye mennesker) Så trenger jeg noen råd fra dere. Hvilken fallgruver må jeg unngå. Ser for meg at å legge vekk mobil og være "dønn til stedet" er en forutsetning. Kom med innspill! Ønsker selv barn i framtiden om det er viktig å få med

mann 34

 

Anonymkode: 78f2d...6cd

Altfor tidlig enda spør du meg. 

Tobarnsmor. 

Anonymkode: 657f8...81e

[AnonymBruker]

Hennes sønn på 11 ikke ett lite barn lengre, strekk ut hånda og vær høflig. 
Jeg tror nok kidden setter pris på å bli behandlet som en "voksen" og ikke som ett barn av en ny person. 
Så det å sette seg ned på huk og være overhyggelig er nok en klar fallgruve..

Han er nok sannsynligvis mer interessert i å hilse ferdig på deg så han kan stikke til kompiser eller spille på pc'n med dem.
 

Anonymkode: a12af...068

[AnonymBruker]

Vær hyggelig og vis han respekt som du ville vist alle andre folk.

Og hold deg unna moren med kyss og slikt så lenge moren ikke tar initiativet til å sitte sammen eller holde hender eller lignende. 

Da mine sønner på 11 og 16 møtte mannen min så var han bare helt vanlig. De visste at vi var kjærester og at vi hadde kjent hverandre omtrent like lenge som du har kjent kjæresten din. Det gikk fint og de fikk stillet nysgerrigheten sin. Og det var det på en måte. Det var ikke noe mer dill rundt det. 

Kan hende han er mer nysgjerrig enn du er forberedt på så det er greit å ha svar klar dersom han spør om ting om deg og moren hans. F.eks. 

Jeg tror du skal lete ganske lenge før du finner noen nye kjærester som ikke er nervøse for første møte med den andres barn. 

Anonymkode: f9fb3...017

[Engel]

Ta det på barnets premisser. Vær høflig og interessert. behandle han med respekt, han er ikke noe lite barn lengre heller. Vil tro moren har fortalt litt om hvilke interesser han har? Om du har litt peiling på noe av dette så er det et pluss, uansett så er det positivt å vise interesse for det. Men det kan godt være at barnet er lite interessert, at han kun hilser og så helst vil drive med sine ting. Ikke påtving noe, la barnet styre.

Må ellers også si meg enig i at jeg syns det er altfor tidlig å involvere barnet etter 3 mnd. Jeg ville ventet minimum et halvt år.

[draug 75]

Tenk deg godt om nå.

Altså, jeg skjønner at du er begeistret for henne og forelsket. Men len deg litt tilbake: hvordan skal du møte hennes forventninger om deg som familiefar? Hvordan skal du ta det når hun synes du ikke lever opp til det? Hvordan blir det å se at dine eiendeler går med til forsørgelsen av en annen manns barn? Hvordan skal du ta det når du setter i til kidden, og hun iler til og fastslår at det er hennes jobb?

Slike ting som dette synes jeg det er verd å tenke over i forkant. Det er ikke slik at "det går bra" for det gjør det ikke uten videre. Du er på veg inn i et liv nå der hun sitter med fasiten på din rolle, og hun bør helst være verd det.

En ting som gjør meg skeptisk: hun har hatt en del karer før, men ikke presentert de for at hun ikke skulle ha rek ved dørene - så langt så vel - men så etter tre mnd. med deg, er det så seriøst og langvarig at dette ... osv. -skjønner du hvor jeg vil?

[sirenas]

4 minutter siden, draug 75 skrev:

Tenk deg godt om nå.

Altså, jeg skjønner at du er begeistret for henne og forelsket. Men len deg litt tilbake: hvordan skal du møte hennes forventninger om deg som familiefar? Hvordan skal du ta det når hun synes du ikke lever opp til det? Hvordan blir det å se at dine eiendeler går med til forsørgelsen av en annen manns barn? Hvordan skal du ta det når du setter i til kidden, og hun iler til og fastslår at det er hennes jobb?

Slike ting som dette synes jeg det er verd å tenke over i forkant. Det er ikke slik at "det går bra" for det gjør det ikke uten videre. Du er på veg inn i et liv nå der hun sitter med fasiten på din rolle, og hun bør helst være verd det.

En ting som gjør meg skeptisk: hun har hatt en del karer før, men ikke presentert de for at hun ikke skulle ha rek ved dørene - så langt så vel - men så etter tre mnd. med deg, er det så seriøst og langvarig at dette ... osv. -skjønner du hvor jeg vil?

Altså, seriøst???  😂
 

[sirenas]

Et så stort barn burde være lett å hilse på for første gang kontra yngre unger. Ta ham i hånden og presenterer deg. Hvis dere har noen felles interesser er jo det supert; fotball, playstation, bil, ski, wwe eller lignende.

Min eks feks endte opp med å spille fifa med sønnen min i 2 timer første gang de traff hverandre. Inner tier med andre ord!

Viktigst av alt, vær deg selv - unger i den alderen plukker fort opp om du prøver for hardt eller spiller skuspill for å bli likt!

Lykke til med første treff og med kjærligheten!

[AnonymBruker]

52 minutter siden, draug 75 skrev:

Tenk deg godt om nå.

Altså, jeg skjønner at du er begeistret for henne og forelsket. Men len deg litt tilbake: hvordan skal du møte hennes forventninger om deg som familiefar? Hvordan skal du ta det når hun synes du ikke lever opp til det? Hvordan blir det å se at dine eiendeler går med til forsørgelsen av en annen manns barn? Hvordan skal du ta det når du setter i til kidden, og hun iler til og fastslår at det er hennes jobb?

Slike ting som dette synes jeg det er verd å tenke over i forkant. Det er ikke slik at "det går bra" for det gjør det ikke uten videre. Du er på veg inn i et liv nå der hun sitter med fasiten på din rolle, og hun bør helst være verd det.

En ting som gjør meg skeptisk: hun har hatt en del karer før, men ikke presentert de for at hun ikke skulle ha rek ved dørene - så langt så vel - men så etter tre mnd. med deg, er det så seriøst og langvarig at dette ... osv. -skjønner du hvor jeg vil?

Jeg er kvinne, og er faktisk litt enig med deg. Det er ikke bare, bare og møte potensielle stebarn (har stebarn selv). Synes også det er altfor tidlig, og TS bør derfor tenke seg godt om. Nå er de kjempeforelsket, men den rusen kan gi seg om 1 måned eller 2. Alt endrer seg når man møter barna, og man MÅ være sikker på om man er virkelig er seriøs i forholdet, og man må forstå konsekvensene av å evt. etablere seg med en som har barn fra før. Dette gjelder eget hensyn og ikke minst barnas hensyn (selvsagt barnet viktigst). Etter 3 mnd er man ikke i stand til å bedømme om kjæresten er riktig engang, og man bør derfor vente litt til (min mening).

Anonymkode: 72931...f72

[AnonymBruker]

Nå spør han om råd til møtet og ikke om dere syns det er for tidlig! Hva med å svare på det han lurer på? Det er han og kjæresten som bestemmer dette! 

Jeg har ingen erfaring TS, men syns du har veldig gode tanker rundt dette. Håper det går strålende!

Anonymkode: de351...1b6

[AnonymBruker]

Møtte barna til kjæresten min etter 4 mnd ved et «uhell» fra morens sin side der hun leverte barna hos far uten avtale. De er 7 og 11-åring. Hilste på de med hånden som man gjør med voksne. Bare vær tilstede og ikke «prøv for hardt». La barna ta kontakt med deg og la de spørre deg. Vis gjerne interesse men ikke overdriv.

 

Viktgste er å være naturlig og ikke stress med det. Meg og kjæresten min unnlot også å kysse hverandre og klenge på hverandre de første mnd vi var sammen med barna.

Anonymkode: 7dcc5...397