Gå til innhold

Rainbow baby - Flyttet til GD :)


Gakkepus

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Best å få det ut. Man ønsker å være glad på andres vegne, men det kan være vanskelig av og til. Det forstår jeg veldig godt! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Sjokoladepiken skrev:

Uff så kjedelig og frustrerende. Godt vi har KG slik at du kan få blåse ut litt. ❤️

Ja det er veldig kjedelig.. Jeg håper det er min tur snart. 

18 timer siden, Aryamili skrev:

Best å få det ut. Man ønsker å være glad på andres vegne, men det kan være vanskelig av og til. Det forstår jeg veldig godt! :hjerte:

Takk for forståelsen :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen min kom hjem i går og jeg endte med å kjefte på han for den tekstmeldingen. Han beklaget seg og forklarte at han ikke mente noe vondt med... vel, jeg er klar over det, men samtidig han tenker aldri, og da mener jeg aldri.  Skulle ønske han var litt mer forståelsesfull...  Kort sagt; han sov på sofaen i natt :Nikke: 

Jeg sov 4 timer i natt. Våknet klokka 5, og var på jobb litt over 6. Dagen gikk overraskende bra. Jeg lo til og med, og hadde det egentlig veldig trivelig. Nå er jeg hjemme og føler at følelsene blusser opp igjen. Det er virkelig en ond sirkel. Min mor støtter meg veldig, og jeg vet hun syns det er vanskelig å se datteren sin knust, og jeg syns det er vanskelig å snakke åpent om mine følelser. Jeg føler at jeg til tider ikke blir hørt, og da foretrekker jeg å ikke si noe i det hele tatt. 

Testet negativt i dag, da! Hadde jeg vært noen år yngre hadde jeg jublet! :Nikke:

Ja, ja...

Endret av Gakkepus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble noen tårer i går også, men i dag er det vel litt bedre regner jeg med. Jeg testet negativt (igjen!). 

Sovnet litt etter midnatt og våknet av en brå stikkende smerte deretter var det litt murringer. Ble ikke så mye søvn på meg. 7DPO idag. Annet enn det... emosjonell med litt halsbrann og murringer. Føler egentlig at jeg har gitt opp på denne PP, vet ikke hvorfor, men det virker helt uvirkelig å få en positiv test... ja, ja, litt i sutrehjørnet igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen i dag er vel litt bedre, men jeg føler meg ekstremt emosjonell. Som tidsfordriv har jeg surfet på youtube, og det endte opp med noen tårer...  vet virkelig ikke hva som skjer med meg for tiden, jeg er virkelig ikke personen som gråter over alt og ingenting, men søren altså, tårene triller som bare det. Ja, ja. 

2018.... lurer på hva det året bringer. Jeg håper det bringer noe bedre enn 2017... 

Skal besøke en venninne som nettopp har forlovet seg. Blir nok ikkke sittende mange timer, er egentlig veldig sliten, og i morgen er min siste fridag fra jobben. Til tross for det planlegger jeg å ta meg 2 uker fri allerede neste uke. 

8 DPO i dag... hva kan jeg si... jeg er oppblåst og sliter litt med halsbrann for øyeblikket, men det er virkelig det eneste. Det betyr nok ingenting uansett. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 28.12.2017 den 18.19, Gakkepus skrev:

Jeg er frustert og oppgitt over mannen min. Jeg kan ikke forstå hvorfor han ønsket å dele med meg at broren hans venter barn. Spesielt midt oppi det hele. Jeg strever med å komme meg gjennom hverdagen, og han serverer meg en nyhet jeg egentlig kunne klart meg foruten. Jeg er sint og lei meg. Jeg vet hvor teit det høres ut, og at jeg burde  være glad på deres vegne, men for å være helt ærlig, så er jeg ikke helt der enda. Ønsket om å være gravid, og ønsket om å leve som normalt er alt for stort. Jeg føler at jeg stadig lever i fortiden, og det gjør så vondt. Jeg føler meg som et forferdelig menneske, og lurer stadig på hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom en eventuell menstruasjon igjen. Det røde helvetet skremmer livet av meg fordi jeg vet hvor kunst jeg kommer til å bli. Min mor sier at jeg må slappe av, ta tiden som den kommer, men hva når tiden har blitt min verste fiende? Leger ingen sår.... Hva når ønsket om et barn er så stort at det begynner  å bli altoppslukende, og jeg unngår steder samt mennesker som snakker om graviditet eller er gravide? Hvordan takler man det? Tiden er min verste fiende, og jeg føler meg så hjelpsløs. Kall meg gjerne bitter og sjalu, for det sikkert det jeg er nå. Bitter, misunnelig og rett og slett utmattet. Ventetiden, ja, forbanna DPO stør salt i såret. Hjernen leker en pussig lek med kroppen som får meg til å tro at det er noe som skjer. Graviditetstester som ligger på badet og venter på å bli tisset på, bare for  at jeg skal myse og innbille meg at jeg faktisk ser en strrek når den egentlig ikke er det. Håp som blir knust og riktig innstilling ut av vinduet. 

Vel, måtte dele tankene et sted. Jeg har grått, vært forbanna på mannen min (som preseterte å sende meg melding med den nyheten) og tatt meg sammen, men søren som det stikker langt inni hjerterota. Et øyeblikk tenkte jeg på å ta meg en fridag i morgen, men hva godt vil det gjøre egentlig... Det er tøft å komme seg ut og være blant mennesker, men samtidig er det en nødvendighet. Jeg kan da ikke sitte hjemme og synes synd på meg selv. Sutre fordi jeg ikke blir gravid på første prøveforsøk som sist. Det er så mange som prøver flere år, mens her sitter jeg og syter over det. Men forstå meg at jeg er sliten. 

 

Know the feeling! Over 10 stk i familie/omgangskrets som har blitt gravide ETTER at vi begynte prøvinga. Og svigermor på nyttårsaften skulle på død og liv prate om barnebarnet (som er et par år yngre enn meg) som ventet barn. Dritkoselig kan du tro...

Sender deg en varm klem ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Rosmerta skrev:

Know the feeling! Over 10 stk i familie/omgangskrets som har blitt gravide ETTER at vi begynte prøvinga. Og svigermor på nyttårsaften skulle på død og liv prate om barnebarnet (som er et par år yngre enn meg) som ventet barn. Dritkoselig kan du tro...

Sender deg en varm klem ❤️

Det er derfor vi ikke besøkte familien denne julen. Nettopp for å unngå det der. Svigerfar ringte i stad, og vi endte opp med å gråte begge to. Det var en så utrolig lettelse å få snakket med han. 

Jeg forstår deg vendlig godt, Rosmerta, det er virkelig en vond opplevelse, og det er som om noen strør salt i såret ditt. Sender en stor klem til deg og, kjære deg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tutta23 skrev:

Testa idag Gakkepus?

Hei Tutta, 

Jeg testet for noen dager siden (7DPO), og det var en svak strek som kom til synet. Dessverre nok har testen dagen etter vært negativ. 

I dag har jeg ikke gjort annet enn å kjenne på livmorstappen (som om det kommer til å gi meg noe svar)... jeg har egentlig gitt opp denne PP, føler virkelig ikke at det er min måned, men jeg kan jo ta feil. Jeg bare føler meg veldig emosjonell. I dag tidlig gråt jeg fordi vi ikke hadde freskt brød hjemme... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Gakkepus skrev:

Det er derfor vi ikke besøkte familien denne julen. Nettopp for å unngå det der. Svigerfar ringte i stad, og vi endte opp med å gråte begge to. Det var en så utrolig lettelse å få snakket med han. 

Jeg forstår deg vendlig godt, Rosmerta, det er virkelig en vond opplevelse, og det er som om noen strør salt i såret ditt. Sender en stor klem til deg og, kjære deg! :klem:

❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 DPO: 

Nada regner jeg med. Som jeg skrev over, fortsatt veldig emosjonell. Veksler mellom å være glad og fryktelig trist. Gråter over hver minste ting, og bare venter på at mensen skal komme. Føler meg helt dritt, og beklager språket, men jeg føler meg jævlig rett og slett ikke fysisk, men psykisk. Begynner å lure på om jeg noengang kommer til å bli gravid. Om vi noengang kommer til å bli en komplett familie. Ja, irrasjonelle tanker, men jeg er og en ustabil person i dag, så hva annet kan egentlig forvents av meg? 

Mensen er 5 dager unna, og jeg kjenner ingen PMS symptomer, men det har jeg ikke gjort før heller. Kanskje fordi jeg hadde  2 kjemiske graviditeter. Jeg bare forventer at mensen kommer på lørdag og kræsjer festen min. Hejhå

Endret av Gakkepus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Gakkepus skrev:

Hei Tutta, 

Jeg testet for noen dager siden (7DPO), og det var en svak strek som kom til synet. Dessverre nok har testen dagen etter vært negativ. 

I dag har jeg ikke gjort annet enn å kjenne på livmorstappen (som om det kommer til å gi meg noe svar)... jeg har egentlig gitt opp denne PP, føler virkelig ikke at det er min måned, men jeg kan jo ta feil. Jeg bare føler meg veldig emosjonell. I dag tidlig gråt jeg fordi vi ikke hadde freskt brød hjemme... 

Forstår veldig godt at det er vanskelig å holde motet oppe. Men det er jo tidlig enda!!! Kan jo ha vært en skyggestrek dag 7 - er jo veldig uvanlig å få strek da...jeg er 8 eller 9 dpo idag. Har testa negativt igår og idag, men håper enda 😉 bruker sensitive tester... ny test i morgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, tutta23 skrev:

Forstår veldig godt at det er vanskelig å holde motet oppe. Men det er jo tidlig enda!!! Kan jo ha vært en skyggestrek dag 7 - er jo veldig uvanlig å få strek da...jeg er 8 eller 9 dpo idag. Har testa negativt igår og idag, men håper enda 😉 bruker sensitive tester... ny test i morgen...

Jeg bruker sensitive og. Jeg prøver meg ikke på de vanlige... Ja, du har veldig rett - det er fortsatt veldig tidlig, og ja, det er absolutt håp, men søren, altså. Jeg vil virkelig ikke håpe... er så redd for å bli skuffa..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVORDAN I ALL VERDEN ER DET MULIG Å BLI GRAVID 3 GANGER PÅ RAD? Jeg mener, hallo? 

10DPO. Kranglet med mannen, endte opp med å ikke reise på jobb i dag (jada...veldig ansvarfull er jeg). Våknet stadig av kramper som fikk meg til å tenke at mensen var på vei. Jeg ble forbanna, og tenkte at nå er det f^^^^ meg nok! Nå gidder jeg ikke å styre med det her, jeg vet helt ærlig ikke om jeg VIL ha barn i det hele tatt (tull! selvsagt vil jeg). Jeg telte i hodet hvor mange dager det var igjen til mensen kærsjet festen min igjen, og prøvde å sovne. 

Våknet i dag i dårlig humør. Gikk ut med hunden min som presterte ¨å bæsje på fortauet, tisse på labbene sine og oppførte seg helt kokko. Gikk innom nærmeste apoteket for å kjøpe to g-tester. Ville egentlig ha de sensitive, men de var selvsagt utsolgt (lurer veldig på hvorfor, hehe ), og tok to helt vanlige... 

Kom hjem, presset ut siste dråper (fordi jeg presterte å tisse før jeg gikk ut), og tenkte at hva enn skjer nå, så kommer jeg til å akspetere det. 

Vel, jeg aksepterer dette her! 

 

 

PRZYSZLOSC.jpg

Endret av Gakkepus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...