Rainbow baby - Flyttet til GD :)

[Gakkepus]

Hei alle sammen,

Tenker jeg bruker denne dagboken, og håper på at spiren sitter når den er klar.

Jeg er 27 år, gift, utdannet psykolog. Sånn sett er livet mitt helt OK, og jeg kan ikke klage på det, men så skjer det ting i livet som får en til å gå lagt ned i kjelleren, og det er nettopp det som skjedde for akkurat en måned siden.

For en måned siden var jeg 12 uker på vei, og for en måned siden mistet jeg lille knerten. Det har ikke gått en dag uten at jeg har tenkt, grått og tatt meg sammen. Jeg har unngått å ta meg på klær, spise mat eller gå steder som kan på en eller annen måte minne meg om hvordan livet vårt var for en måned siden, og hvordan det er idag.

Uansett, for en uke siden begynte vi å prøve igjen. Det har fungert veldig bra, og jeg føler endelig at vi er på riktig kjør igjen. Det gir meg håp i hverdagen, men jeg tar meg selv i å tenke på det alt for mye. Lete etter symptomer som ikke nødvendigvis er der.  Jeg regner med at jeg er litt fiksert på det området, men ønsket er så stort, at jeg klarer ikke å bare legge det  fra meg. I dag har jeg handlet graviditetstester samt eggløsningstester på nett, og det ga meg en form for lykkerus...godt at mannen min forstår hva det vil si å kjøpe 20 graviditetstester for en billig penge, og være glad.

Vel, jeg er her, og jeg ønsker å bruke denne dagboken, da jeg har så mye jeg skulle ha sagt, men jeg har ingen å snakke med.

Ønsker alle prøvere lykke til!

K.

[Gakkepus]

Idag skal jeg på min siste ul.  Jeg gruer meg veldig, og jeg aner ikke hvorfor ...

[Sinsiew]

Hei,

Jeg fulgte den andre tråden din, og nå så jeg at du hadde opprettet en dagbok her. Om det er greit, følger jeg deg videre på reisen

Håper ul gikk fint 

[Sjokoladepiken]

Hei,

Så trist å lese at du mistet Lykke til videre med ny prøving. Jeg følger med og heier på dere :-) 

[Gakkepus]

På 10.10.2017 den 5.34, Sinsiew skrev:

Hei,

Jeg fulgte den andre tråden din, og nå så jeg at du hadde opprettet en dagbok her. Om det er greit, følger jeg deg videre på reisen

Håper ul gikk fint 

Hei og takk for ditt innlegg. Du er mer enn velkommen på denne reisen. UL viste 1 cm vev i livmoren, dessverre. Jeg fikk nettopp cytotec. Håpet på at jeg alt var i orden, men magefølelsen sa noe helt annet. Jeg håper inderlig at cytotec gjør jobben sin...klarer ikke å se for meg utskraping. Er så redd og fortvilet nå.

18 timer siden, Sjokoladepiken skrev:

Hei,

Så trist å lese at du mistet Lykke til videre med ny prøving. Jeg følger med og heier på dere :-) 

Takk kjære deg. Du er mer enn velkommen.

[Gakkepus]

Dag 2 på sykehuset, og jeg begynner å bli rastløs. I går håpet jeg på å bli skrevet ut i dag, men dessverre blir det ikke sånn.  Mannen min reiste hjem for litt siden, men han kommer heldigvis tilbake om ikke så lenge med ordentlig middag. Sykehuset jeg er på, er helt forferdelig. Legene er ikke noe trivlige, behandler pasientene sine som søppel.

Unasett, jeg fikk cytotec i dag tidlig etter en krangel, hvor jeg sa bestemt at jeg skriver ikke under på noe som helt vedrørende utskraping, før jeg vet at de har gjort alt for å få det ut på en annen måte. Tilslutt sa de greit, og kom på at de har cytotec liggende, så hvorfor ikke bare gi det til meg siden jeg er så bestemt og står på mitt? Vel, jeg er ikke lege, men jeg vil iallfall vite at de gjør alt de kan.

Nå ligger jeg her, med to andre. I etasjen over meg er det en fødesal, vel, jeg trenger nok ikke å nevne hvor vanskelig det er å se alle de gravide kvinnene som kommer og går.

Når det gjelder crp, hcg og annet, så er ser det bra ut. Null infeksjon. Hcg nivået er på 40 (vel og merke var det 211 for 2 uker siden), og de i seg selv viser at det går fremover, men søren, 1 cm, da... så utrolig irriterende. Vel, jeg håper, og krysser alt jeg eier og har at det ordner seg.

Prøvingen, den ønsker jeg å begynne så fort som mulig. Mannen min har tatt imot en pakke med 20 graviditetstester samt 20 el-tester, så ja, det er greit å si at jeg er veldig gira, og klar... men forstår at det jeg ønsker, er ikke nødvnedigvis det jeg får... Jeg ønsker iallfall ikke å vente 3 måneder.... prøver å tenke at er kroppen min klar, så er den klar, og da er jeg klar.

 

[Gakkepus]

Da ligger jeg her med en som har kreft, og tenker på morgendagen. Cytotec gjør ikke jobben sin, og jeg er litt fortvilet. Det har kommet litt ut, men er det en cm? Er det nok? Legene her er helt forferdelige, og jeg får ingen ordentlige svar.. jeg har vist meg naken for fremmende så mange ganger, at det nesten har blitt en vane ... Jeg vil bare få det overstått. Jeg vil komme meg hjem til hunden vår, ligge i senga med mannen min...jeg vil ingenting mer enn det nå. Jeg savner senga, badet... Det som holder meg gående, er det at jeg alt ser bra ut. Både livmoren (bortsett fra restene) eggstokkene, crp, hcg nivået (41, selv om det ikke er sånn som det skal være)... Jeg bare lurer på om jeg bør godta utskraping. Jeg håper,,håper så inderlig at det kommer mer imorgen. Vil ingenting annet enn det.. 

[Gakkepus]

Da var jeg endelig hjemme. På sykehuset ba de meg om å bli en dag lenger, men jeg orket virkelig ikke tanken på det. Er så godt å ha det overstått, nå kan vi endelig begynne å leve normalt igjen.

Utskraping var ikke så ille. Varte 11 minutter, men så var det ikke så mye heller, dermed er jeg rolig, fornøyd og ikke minst lettet. Nå avventer vi en liten stund, og begynner prøvingen så fort jeg er klar for det.

 

[Gakkepus]

Dag 3

Jeg blødde litt rett etter inngrepet. Jeg bruker ikke bind til vanlig, dermed var den følelsen ganske ubehagelig. I går og i dag har jeg ikke blødd i det hele tatt, kun hatt rosa, seig utflod. Jeg lurer veldig på hva det kan være. Vel og merke var det ikke mye å fjerne (2 cm), og legen sa at det var så lite, at hele inngrepet varte ikke lenger enn 5 minutter. Kan det være at kroppen henter seg inn fort, og jeg kan forvente at den balanserer seg innen de neste dagene/ukene? Jeg håper inderlig, da jeg føler på meg selv at jeg trenger det. Jeg kjenner ikke kroppen slik jeg pleide å gjøre, og det er en vond tanke. Jeg vet ikke når jeg får mensen, ei hvordan jeg skal regne med frem til EL-dager. Jeg regner med at EL- tester kan jeg bare la ligge inntil videre, da graviditetstestene slår fortsatt ut, svakt, veldig svakt vel og merke, men det plager meg.

Uansett, mannen ble sint fordi jeg tok opp temaet igjen, og begynte å sutre over den fæle hverdagen. Jeg forstår han, han har vært en stor støtte, og selv om han ikke nødvendigvis forstår hva jeg går igjennom, og har gått igjennom, så har det gått inn på han. Jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe han - ironisk nok.

Jeg venter, smører meg inn med tålmodighet, men fy så vanskelig. Vanskelig å stå opp om morgene, gå på jobb, late som alt er i orden. Jeg føler meg som en fange i min egen kropp atter en gang, og jeg ønsker så gjerne å leve normalt igjen. At ekteskapet vårt skal bli normalt igjen, alt.

Ønsker mest av alt balanse.

[Gakkepus]

Ja, ja, fikk ikke tatt bedre bilde, men streken er sterkere...uansett, kan det bety at eggløsningen nærmer seg? Vet at den ikke er positiv, graviditetstestene er negative .... Noen som vet? 

[Gakkepus]

Jeg føler at ventetiden tar litt på, men samtidig innser jeg at på torsdag har det gått en uke alt.  

I dag tok jeg en ny graviditetstest, og den var negative. Kjenner på noen vonde følelser, at det lille jeg hadde igjen av graviditeten, er borte. I går begynte jeg å tenke på at kanskje noe har gått galt med kroppen min, og eggløsning er kun noe jeg kan drømme om. Jeg innser at jeg stresser for mye. At jeg burde gi meg selv litt tid, men det er snart 6 uker siden, og jeg føler at jeg har gitt nok tid. Det å teste hver dag gir meg et lite håp, en grunn til å komme meg opp av senga ...idiotisk - det vet jeg, men det er det lille jeg har igjen. 

 

[Gakkepus]

Dag 5:

Det har gått 5 dager siden min utskraping, og alt ser bra ut - i følge meg selv selvsagt. Jeg blør ikke, jeg føler meg bra, tar antibiotika fortsatt, og det kommer jeg til å gjøre i noen dager til, men det får jeg bare leve med. Eneste som er igjen er litt brun utflod, lysebrun som kommer ut. Tenker ikke så mye på det, men det plager meg i ny og ne, spesielt siden jeg ønsker så sårt å bli ferdig med hele greia. Er lei!

Uansett, jeg har fått med meg at man bør teste EL ut på ettermiddagen, vel, greit å vite, da. Lurte fælt på hvorfor den var blank i dag tidlig, men så testa jeg etter jobb i dag, og da var det en lys strek igjen. Jeg vet at testen ikke er positiv, men det er greit med den streken uansett. Føler meg iallfall litt normal.

Føler jeg bør ta det med ro, men jeg klarer ikke. Vi har ikke begynt prøvingen enda, da jeg ønsker å vente iallfall en uke (nå på torsdag), og jeg bare kjenner på den utålmodigheten jeg bærer på.

 

[Gakkepus]

Skal på ul i dag og se om alt er i orden. Jeg gruer meg veldig

[Sjokoladepiken]

Lykke til med UL. Håper alt er borte og dere kan starte på en ny runde:-) 

[Gakkepus]

14 timer siden, Sjokoladepiken skrev:

Lykke til med UL. Håper alt er borte og dere kan starte på en ny runde:-) 

Tusen takk. Dessverre nok er jeg på sykehuset igjen, og mest sannsynlig må jeg ha en ny runde med utskraping...

[Gakkepus]

26 timer senere, og her ligger jeg på et rom med ei som spiser Maten min. Utskrapning nr 2., gikk forhåpentligvis som forventet, men samtidig er jeg stressa, lei meg og ikke minst utålmodig. Jeg er så klar for å legge alt bak meg, og se fremover. Det har tatt alt for lang tid, og jeg er drittlei.  Ønsker å komme meg på beina igjen. Vil vi skal begynne prøveperioden så fort som mulig ....Gud, la det skje, jeg holder virkelig på å klikke 

[Gakkepus]

41 timer senere: 

Siste natt på sykehuset. Siste doser med antibiotika. 

Igår tryglet jeg om UL, fikk tilslutt, men det var ikke bare bare... Alt så bra ut, men de kunne ikke si mye på grunn av blodet i livmoren, men alt så bra ut. Ønsker sårt å tro på det de sier, men jeg klarer ikke. Ikke enda. 6 uker med konstant stress, jeg gleder meg til alt er over, og denne dagboken blir mer optimistisk, spennende ....

[Gakkepus]

Forresten, glemte å nevne det i forrige innlegg.

Hcg nivået var på 21 på fredag, det vil si at siden forrige torsdag har jeg sunket. Fra 42 til 21. De tok en ny blodprøve idag, for å se om det synker fortsatt. Jeg vet ikke hva jeg skal forvente, men regner med at det har sunket litt til siden fredag. Det er så merkelig å si, men jeg gleder meg til et negativt resultat. Jeg vil ikke ha det hormonet i meg lenger, det stopper opp alt, og kroppen er i en forferdlig ubalanse.

Crp var negativ. Ingen infeksjonsfare... det er flott!

[Gakkepus]

Hcg nivået var 23, bare jeg som husket feil, i dag var det 16. Det synker..Ikke like fort som jeg skulle ønske, men det får bare være. Jeg skal ta en ny prøve på torsdag/fredag, får håpe det er på 5, slik at kroppen min kommer i balanse. 

Imorgen skal jeg på jobb igjen - rett fra sykehuset, vet ikke helt hvorfor jeg orker eller gidder, men regner med at jeg Ønsker å leve som vanlig, og det å gå på jobb er en del av det vanlige livet. 

[Gakkepus]

I går gikk jeg rett på jobb. Orket ikke å være hjemme. Jobben er et sted som tillater meg å slappe av, og ikke tenke på alt det som har vært. 

Når det gjelder kropp, så har jeg ingen merkverdige blødninger. Kun rosa spotting som kommer i ny og ne. De smertene jeg hadde i venstre eggstokk har gitt seg. Jeg driver og kjenner etter, klemmer og trykker på det stedet det gjorde vondt, bare for å forsikre meg om at det faktisk ikke gjør vondt lenger. 

Når det gjelder sjel ....det kommer seg,,sakte men sikkert. 

På torsdag skal jeg ta en ny hcg prøve for å se om verdiene har sunket. Jeg håper så inderlig at innen torsdag er hcg verdiene 5. På søndag hadde jeg 16..så 5 på torsdag er veldig realistisk ...