Lite empatisk bonusbarn

[AnonymBruker]

Er bonusmamma til en skolesmart og vakker 6 åring som vi har 50-50. Vi har et godt forhold, vil gjerne ha meg med på alt. 

Barnefaren og jeg har pratet om hva min rolle skal være, og vi har avklart at jeg skal ha 50-50 myndighet. Det vil si hos oss at vi voksne bestemmer husreglene, jeg har like mye bestemmelsesrett som barnefar når det gjelder oppdragelse osv men visse fighter ser jeg at er best at han tar. 

Nå er det slik at mitt bonusbarn virker svært lite empatisk og mulig er sent utviklet psykososialt. 

Hun reagerer ikke med medfølelse hvis f.eks faren har vært synlig dårlig. Reagerer ikke med dårlig samvittighet hvis hun har gjort noe galt. Gråter kun "falske" tårer eller sutrer for vinningens skyld og hun bruker sutre-metodikken mye. Hun kan være svært uvennlig og direkte frekk med andre barn. Mange dager gidder hun ikke si hei en gang. Hun virrer, er ganske overaktiv til tider men klarer å konsentrere seg når det er ting hun interesserer seg i, blant annet lekser.

Jeg er rett og slett redd for at hun skal bli både mislikt av andre voksne og miste venner slik hun holder på.

Vi har ofte samtaler om hvordan andre føler seg og tenker å begynne med rollespill for å se om hun vil få flere knagger å henge empatien på. 

 

 

 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

Hun er 6 år. Hun har fortsatt mye igjen å lære, og empati må læres. En 6-åring er sentrum i sitt eget univers. Min 6-åring synes det er fint når jeg er så dårlig at jeg ikke orker å lese for ham på sengen, for da får han se på ipad i stedet.

Jeg ville foreløpig fokusert på å jobbe med hvordan hun er mot andre barn. Gjør det enkelt, spør henne hva hun ville følt hvis Anne var frekk mot henne og ikke ville si hei f.eks, så kommer empatien etter hvert.

Anonymkode: 6153b...b69

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er bonusmamma til en skolesmart og vakker 6 åring som vi har 50-50. Vi har et godt forhold, vil gjerne ha meg med på alt. 

Barnefaren og jeg har pratet om hva min rolle skal være, og vi har avklart at jeg skal ha 50-50 myndighet. Det vil si hos oss at vi voksne bestemmer husreglene, jeg har like mye bestemmelsesrett som barnefar når det gjelder oppdragelse osv men visse fighter ser jeg at er best at han tar. 

Nå er det slik at mitt bonusbarn virker svært lite empatisk og mulig er sent utviklet psykososialt. 

Hun reagerer ikke med medfølelse hvis f.eks faren har vært synlig dårlig. Reagerer ikke med dårlig samvittighet hvis hun har gjort noe galt. Gråter kun "falske" tårer eller sutrer for vinningens skyld og hun bruker sutre-metodikken mye. Hun kan være svært uvennlig og direkte frekk med andre barn. Mange dager gidder hun ikke si hei en gang. Hun virrer, er ganske overaktiv til tider men klarer å konsentrere seg når det er ting hun interesserer seg i, blant annet lekser.

Jeg er rett og slett redd for at hun skal bli både mislikt av andre voksne og miste venner slik hun holder på.

Vi har ofte samtaler om hvordan andre føler seg og tenker å begynne med rollespill for å se om hun vil få flere knagger å henge empatien på. 

 

 

 

Anonymkode: 8c964...b8a

Kjære deg. Barnet er 6 år. Du tillegger henne voksne følelser. Du må da forstå at et så lite barn har lang vei å gå når det skal lære seg å forholde seg til andre mennesker.

Det gjorde faktisk vondt å lese hva du tenker om henne.

Siden du har like mye innflytelse på barneoppdragelsen som far, så er du en av dem som skal lære henne det. Men ikke på en belærende  eller fordømmende måte som jeg synes du har nå. Empati lærer barn av å observere hvordan de selv blir behandlet og hvordan voksne behandler hverandre. 

Hun er en helt normal 6 åring. 

Som vedkommende over her sa, han ble gald når mor var syk for da kunne han spille ipad. 

Selv tenåringer sliter med empati altså. Mange har en periode i tenårene hvor det virker som om alt dreier seg om dem, hva andre måtte tenke og mene er ikke aktuelt å bry seg med.
Slik kan det være den ene dagen, dagen etter kan de plutselig være verdens med empatiske mennesker.
Detter er fordi de ikke ennå er voksne individer med fult utviklet empati.

Selv de som var som vanskeligst i tenårene kan bli veldig empatiske fine mennesker senere i livet. Og du snakker om en 6 åring.

Anonymkode: c01f5...4c3

[WubWub]

Selv 18 åringer har ikke et fullt utviklet empatisenter - langt derifra. Så om en ikke kan forvente empati fra en 18 åring så kan man heller ikke forvente det av en 6 åring.

[WubWub]

Som nevnt kan en ikke forvente at barn og tenåringer har empati da dette ikke er ferdig utviklet før vi er voksne. 

Et kort sammendrag av en stor artikkel publisert i "Alt om historie & vitenskap Nr.5/2017" ;

Tenåringer tenker som en hjerneskadet. Hjernen er under så kraftig ombygging hos tenåringer at noen områder ikke fungerer. De manglende hjernefunksjonene betyr at tenåringer sosialt og psykologisk fungerer like dårlig som folk med hjerneskade.

Hjerne med liten forbindelse. Flere områder i tenåringshjernen  er enten ikke skikkelig tilkoblet eller er under oppføring. Hjerneskanninger viser at noen områder til forveksling ligner hjerneskadede.

Prefrontal cortex; Ikke fullt utviklet og den unge mangler dømmekraft og impulskontroll.

Pannelappen; Er uferdig og den unge mister oversikten.

Amygdala ; Dårlig styring, gjør tenåringen følelsesmessig ustabil.

Her går det galt! Dårlig kontakt mellom amygdala og pannelappen gir tenåringer psykopatiske trekk.

Amygdala er fullt utviklet allerede ved fødselen, og det nyfødte barnet reagerer positivt på mors smil og med frykt på en ukjent person. Amygdala er forbundet med pannelappen, som imidlertid modnes senere og er fullt utviklet først etter tenårene. Kontakten mellom pannelappen og amygdala er dårlig hos tenåringer, og derfor har de to sentrene problemer med å kommunisere. Flere undersøkelser viser at de to områdene også er dårlig forbundet hos psykopater. Nettopp den manglende kontakten gjør det umulig for psykopater å ha medfølelse for andre eller føle skam. 

 

 

Endret 27. september 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

Du har altså ikke peiling på barn.

Anonymkode: c097b...f74

[AnonymBruker]

Nå var det mye av innholdet mitt som ikke ble tatt med i første innlegg, så jeg skjønner at det ikke ble helt klart .. 

jeg skrev blant annet at det er flere voksne som ser dette er et problem blant annet bestefar, naboer og andre voksne. Ikke bare meg som bonusmammaen. Hennes egen bestevenninne har sagt rett til henne at : prater du på denne måten vil ikke jeg være venn med deg*. Hun får reaksjoner fra omverden om at adferden hennes ikke er akseptable eller hyggelig og ikke sensitiv til andre i det hele tatt.  

hver gang hun har vært frekk mot andre barn så spør vi Hva ville du følt hvis det var deg - med spesifisert innhold. Hun nekter for hun sårer andre. 

Men altså .. se for deg .. faren hennes spyr som en gris, null reaksjon! Jeg kan forstå barn ikke skjønner omfanget av migrene eller tilsvarende. Det synes jo ikke. Når man blør spyr eller har brent seg ville vel til og med en 2 åring reagert ?? 

Vi ser stor forskjell på barn ang empatien hennes og den sosiale forståelsen. Jeg har selv jobbet med barn i 14 år, så dette er ikke tatt kun fra *den fæle bonus mammaen *sine øyne. 

Jeg tenker så klart ikke på henne som en voksen og vet at empati må jobbes med og læres. Vi er født med en viss andel empati for deretter å utvikle dette hele livet.  

Vi er kjærlige , prøver så godt vi kan begge to å være konsekvent og vi er glad i henne begge to. Jeg gir i hvertfall ikke opp med å prøve å lære henne dette. 

 

 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

En annen ting som ikke kom med i første innlegg er at hun er *slem* med dyr. Vi har katt og hund og er oppvokst med dem hele livet. De skyr banen når hun kommer inn i rommet av redsel for at hun skal skremme dem bakfra , ta fra dem mat når de spiser osv. En gang stakk hun også hunden i hodet med noe veldig skarpt og lo etterpå

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har altså ikke peiling på barn.

Anonymkode: c097b...f74

Kanskje ikke det, men jeg bryr meg ihverfall  

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting som ikke kom med i første innlegg er at hun er *slem* med dyr. Vi har katt og hund og er oppvokst med dem hele livet. De skyr banen når hun kommer inn i rommet av redsel for at hun skal skremme dem bakfra , ta fra dem mat når de spiser osv. En gang stakk hun også hunden i hodet med noe veldig skarpt og lo etterpå

Anonymkode: 8c964...b8a

Dette er ikke greit, her må det tiltak inn.

Kjøp bøker, bilder av dyr, fokus på og forstå andres perspektiv og modelllæring. Øv konsekvent på grenser, omsorg og lær også mer om dyr.

Anonymkode: 4e6de...c81

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke greit, her må det tiltak inn.

Kjøp bøker, bilder av dyr, fokus på og forstå andres perspektiv og modelllæring. Øv konsekvent på grenser, omsorg og lær også mer om dyr.

Anonymkode: 4e6de...c81

Ja, vi holder på. Forklarer, øver og setter grenser for uakseptable oppførsel. Hun får også mye ros når vi ser hun gjør det riktig og tar henne i det mens det er * varmt*. Feks nå liker hunden det du gjør, siden du klør han forsiktig på øret. 

Synd ikke hele innlegget mitt kom frem i første omgang så bildet av situasjonen ble klar med en gang. Tok med mye mere også for å vise det store bildet av situasjonen. 

Anonymkode: 8c964...b8a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er bonusmamma til en skolesmart og vakker 6 åring som vi har 50-50. Vi har et godt forhold, vil gjerne ha meg med på alt. 

Barnefaren og jeg har pratet om hva min rolle skal være, og vi har avklart at jeg skal ha 50-50 myndighet. Det vil si hos oss at vi voksne bestemmer husreglene, jeg har like mye bestemmelsesrett som barnefar når det gjelder oppdragelse osv men visse fighter ser jeg at er best at han tar. 

Nå er det slik at mitt bonusbarn virker svært lite empatisk og mulig er sent utviklet psykososialt. 

Hun reagerer ikke med medfølelse hvis f.eks faren har vært synlig dårlig. Reagerer ikke med dårlig samvittighet hvis hun har gjort noe galt. Gråter kun "falske" tårer eller sutrer for vinningens skyld og hun bruker sutre-metodikken mye. Hun kan være svært uvennlig og direkte frekk med andre barn. Mange dager gidder hun ikke si hei en gang. Hun virrer, er ganske overaktiv til tider men klarer å konsentrere seg når det er ting hun interesserer seg i, blant annet lekser.

Jeg er rett og slett redd for at hun skal bli både mislikt av andre voksne og miste venner slik hun holder på.

Vi har ofte samtaler om hvordan andre føler seg og tenker å begynne med rollespill for å se om hun vil få flere knagger å henge empatien på. 

 

 

 

Anonymkode: 8c964...b8a

Les innlegget mitt fra tidligere om steforeldre som tenderer mot å mislike trekk hos stebarn.

kan mangel på empati være noe annet enn du ser? (Feks en måte å beskytte følelsene sine på). Den overaktiviten du nevner er ofte et tegn på stressede barn. Er hun stresset av foreldrene, av å bo litt her og der eller av deg? 

Jeg synes du skal lese deg opp på barns behov. Du er kanskje ikke så opplyst når det kommer til barn? 

Å være stemor er å forsøke å være en god og trygg voksen for ett barn som ikke er ditt. Du tilskriver barnet en mengde dårlige egenskaper. Om du leser psykologi, vil du oppdage at de fleste barn reagerer i takt med omgivelsene sine. Har de voksne rundt seg som tilskriver de negative egenskaper, oppfører de seg tilsvarende . 

Anonymkode: f4b1e...877

[AnonymBruker]

Det er så typisk. 

Etter hovedinnlegget får ts motbør, og da kommer det enda flere og enda verre opplysninger frem i et nytt innlegg fra ts.

Hvis barnet er slemt mot dyr, så er det ille. Men mine katter gikk i lang ring ungene når de var 6 år, ikke fordi ungene var slemme med dem, men fordi de ikke helt forsto grensene til dyret. De ville leke, det var ikke alltid  kattene ville det.
Ikke noe unormalt med det.

Du tegner virkelig ikke et bra bilde av dette barnet. Jeg får tanker rundt dette og lurer på hvor mye av det du sier er farget av brillene du har på. Jeg synes ikke du virker til å like dette barnet, du virker til å irritere deg veldig over henne og ikke bekymring som du hevder. 
Mulig jeg tar feil, men har ingen god følelse her
 

 

Anonymkode: c01f5...4c3

[Dristu]

Om du er så bekymret for empatien hennes så får dere ta et møte med skolen/barnehagen da, og høre hva de sier om henne. Kan hende hun ikke er så annerledes enn andre barn som du tenker. Du påstår at du, besteforeldre, naboer og andre voksne  har   reagert på empatien hennes, så da vil jeg i alle fall tro at barnehagen og skolen reagerer på det om det er noe å reagere på. Syns det er merkelig at dere voksne, har reagert på henne uten å gjøre noe spesielt med det da. Om det er tegn til bekymring, og dere ikke får gjort noe med det, får dere ta det videre med BUP. 

Men at venninnen sier ting som "da vil jeg ikke være venn med deg", ville jeg ikke lagt så mye i. Det er typisk at barn sier sånt om de er uenig eller krangler. Er heller ikke så merkelig at hun ikke er så empatisk om faren spyr, mitt barn syns det er ekkelt når jeg spyr. Selvfølgelig ikke greit å være slem mot dyr, men her må dere lære henne hva som er greit og ikke greit.  

[Gjest Mass]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det mye av innholdet mitt som ikke ble tatt med i første innlegg, så jeg skjønner at det ikke ble helt klart .. 

jeg skrev blant annet at det er flere voksne som ser dette er et problem blant annet bestefar, naboer og andre voksne. Ikke bare meg som bonusmammaen. Hennes egen bestevenninne har sagt rett til henne at : prater du på denne måten vil ikke jeg være venn med deg*. Hun får reaksjoner fra omverden om at adferden hennes ikke er akseptable eller hyggelig og ikke sensitiv til andre i det hele tatt.  

hver gang hun har vært frekk mot andre barn så spør vi Hva ville du følt hvis det var deg - med spesifisert innhold. Hun nekter for hun sårer andre. 

Men altså .. se for deg .. faren hennes spyr som en gris, null reaksjon! Jeg kan forstå barn ikke skjønner omfanget av migrene eller tilsvarende. Det synes jo ikke. Når man blør spyr eller har brent seg ville vel til og med en 2 åring reagert ?? 

Vi ser stor forskjell på barn ang empatien hennes og den sosiale forståelsen. Jeg har selv jobbet med barn i 14 år, så dette er ikke tatt kun fra *den fæle bonus mammaen *sine øyne. 

Jeg tenker så klart ikke på henne som en voksen og vet at empati må jobbes med og læres. Vi er født med en viss andel empati for deretter å utvikle dette hele livet.  

Vi er kjærlige , prøver så godt vi kan begge to å være konsekvent og vi er glad i henne begge to. Jeg gir i hvertfall ikke opp med å prøve å lære henne dette. 

 

 

Anonymkode: 8c964...b8a

Men har hun opplevd noe grovt tidligere som har ført til dette? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Dristu skrev:

Om du er så bekymret for empatien hennes så får dere ta et møte med skolen/barnehagen da, og høre hva de sier om henne. Kan hende hun ikke er så annerledes enn andre barn som du tenker. Du påstår at du, besteforeldre, naboer og andre voksne  har   reagert på empatien hennes, så da vil jeg i alle fall tro at barnehagen og skolen reagerer på det om det er noe å reagere på. Syns det er merkelig at dere voksne, har reagert på henne uten å gjøre noe spesielt med det da. Om det er tegn til bekymring, og dere ikke får gjort noe med det, får dere ta det videre med BUP. 

Men at venninnen sier ting som "da vil jeg ikke være venn med deg", ville jeg ikke lagt så mye i. Det er typisk at barn sier sånt om de er uenig eller krangler. Er heller ikke så merkelig at hun ikke er så empatisk om faren spyr, mitt barn syns det er ekkelt når jeg spyr. Selvfølgelig ikke greit å være slem mot dyr, men her må dere lære henne hva som er greit og ikke greit.  

De fleste barn som er utsatt for seksuelle overgrep skader dyr. Videre har slike barn ofte symptomer på manglende empati. Fagfolk vet at det ikke egentlig er det, men heller en alvorlig reaksjon.

gjør følgende umiddelbart:

-ta kontakt med barnevern og drøft saken uten å si noe til foreldrene. Ring 1881 og spør om å bli satt over til barnevertjenesten i din kommune. 

1 av 4 utsettes for seksuelle overgrep. Det kan være far, mor eller bekjente. 

Jeg gjentar IKKE, jeg mener IKKE unnlat å gjøre noe.

skade dyr og null empati anses som et veldig veldig alvorlig symptom. Det bunner alltid i en form for overgrep.

dette MÅ du ta fatt i.

hilsen barnevernansatt.

Anonymkode: f4b1e...877

[Dristu]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

skade dyr og null empati anses som et veldig veldig alvorlig symptom. Det bunner alltid i en form for overgrep.

dette MÅ du ta fatt i.

hilsen barnevernansatt.

Anonymkode: f4b1e...877

Nå tar du litt hardt i her. Skading av dyr og mangel på empati kan henge sammen, men det bunner ikke alltid i en form for overgrep. Empati må læres, og mangel på empati kan ha mange årsaker. Å påstå at barnet da absolutt må ha vært utsatt for overgrep syns jeg er merkelig av en barnevernansatt. 

Ellers har du helt rett i at mor, far og bekjente kan utsette barn for overgrep, og selvfølgelig viktig å få frem. Men å påstå at nesten alle barn som er utsatt for overgrep skader dyr og ofte har manglende evne til empati er farlig, fordi det er feil. Prøver du å lære mennesker at det er tegn på overgrep, kan mange barn som blir utsatt for overgrep bli oversett, fordi de verken skader dyr eller har manglende evne til empati. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, WubWub skrev:

Som nevnt kan en ikke forvente at barn og tenåringer har empati da dette ikke er ferdig utviklet før vi er voksne. 

Et kort sammendrag av en stor artikkel publisert i "Alt om historie & vitenskap Nr.5/2017" ;

Tenåringer tenker som en hjerneskadet. Hjernen er under så kraftig ombygging hos tenåringer at noen områder ikke fungerer. De manglende hjernefunksjonene betyr at tenåringer sosialt og psykologisk fungerer like dårlig som folk med hjerneskade.

Hjerne med liten forbindelse. Flere områder i tenåringshjernen  er enten ikke skikkelig tilkoblet eller er under oppføring. Hjerneskanninger viser at noen områder til forveksling ligner hjerneskadede.

Prefrontal cortex; Ikke fullt utviklet og den unge mangler dømmekraft og impulskontroll.

Pannelappen; Er uferdig og den unge mister oversikten.

Amygdala ; Dårlig styring, gjør tenåringen følelsesmessig ustabil.

Her går det galt! Dårlig kontakt mellom amygdala og pannelappen gir tenåringer psykopatiske trekk.

Amygdala er fullt utviklet allerede ved fødselen, og det nyfødte barnet reagerer positivt på mors smil og med frykt på en ukjent person. Amygdala er forbundet med pannelappen, som imidlertid modnes senere og er fullt utviklet først etter tenårene. Kontakten mellom pannelappen og amygdala er dårlig hos tenåringer, og derfor har de to sentrene problemer med å kommunisere. Flere undersøkelser viser at de to områdene også er dårlig forbundet hos psykopater. Nettopp den manglende kontakten gjør det umulig for psykopater å ha medfølelse for andre eller føle skam. 

 

 

Har ikke lest alt her nå, men jeg hadde mye empati i svært ung alder. Er nok ikke så unormalt! 

Anonymkode: b8d60...2ae

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har ikke lest alt her nå, men jeg hadde mye empati i svært ung alder. Er nok ikke så unormalt! 

Anonymkode: b8d60...2ae

Det er unormalt at pannelappen og amygdala har fullutviklet kobling i svært ung alder

[AnonymBruker]

3 minutter siden, WubWub skrev:

Det er unormalt at pannelappen og amygdala har fullutviklet kobling i svært ung alder

Da er jeg unormal jeg da Tror nok mine venner også hadde empati men det er såpass lenge siden at jeg ikke husker det. Husker godt meg selv

Anonymkode: b8d60...2ae