Barnefar ønsket ikke kontakt med sine barn.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Biloba skrev:

Tråden viser vel heller at slett ikke alle fedre er verdt å ha. 

Tråden viser at barn savner en far. Derfor er det viktig at barn har en far. Derfor er donor for enslige kvinner forbudt her i Norge.

Anonymkode: 5d220...4af

[Gjest O.G.]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper at mødre som nekter far samvær når barna er små leser dette. Og det er mange av dem, og de aller fleste gjør det av økonomiske årsaker. Jeg synes synd på barn som må vokse opp uten en far og slik TS beskriver det så synes jeg det er rimelig drøyt av far og snu ryggen til sine barn. Jeg håper at alle foreldre det være mor eller far tar ansvar for sine barn og det ansvare stopper ikke når barna er 18, det varer livet ut.

Er selv far og har motsatt problem, jeg får ikke se sønnen min nok da mor saboterer pga økonomiske årsaker. Blir bare lei meg når jeg leser slike ting som dette. Jeg skulle veldig gjerne ønske at delt bosted og 50/50 var utgangspunktet. Da hadde jeg blitt glad 😊 og jeg håper at det ikke er mange fedre som snur ryggen til sine barn.

Anonymkode: bba83...32d

Her er det ikke snakk om mor som nekter far noe som helst, men om far som bare tillater seg å gi fanden. Hvis du vil snakke om mor som nekter far samvær, så lag en ny tråd om det. 

[AnonymBruker]

Hadde hvert morro og høre den andre siden i denne saken. Alle som skriver om eksen sin beskriver seg som den fantastiske personen. 

Anonymkode: ab2c5...563

[RoH]

TS det er trist å lese. Det du beskriver er ekstremt om det er riktig, at barna faktisk opplever avvising av biologisk far er en brutalitet av verste sort, det kan lett samlingenes med fysisk vold, at barna opplever / erfarer at de faktisk ikke er ønsket av biologisk er brutalt. Dette er selvfølgelig ikke ditt ansvar alene, men jeg ser i ditt innlegg ikke årsak, (tanke, handling, konsekvens). Dette er grunnleggende får å lære. Var han utro og forlot deg? Eller ble han dumpet og han ble såret? (karaterbrist, skadet)

Om vi leser litt her inne er det tusenvis av tråder hvor dump, dump, dump om hen så kun har gredd håret feil vei. Det er hundre vis av tråder hvor stemor forteller om ufordragelige særkullsbarn. Her i denne tråden ser vi konsekvensen av denne tankegangen. Negativ påvirkning er sikkert 10 ganger så sterk som positiv.    

Jeg har et særkullsbarn fra et tidligere forhold (mitt ansvar at det gikk at skogen), stemor har egentlig aldri ønsket kontakt med dette barnet i særlig grad, deres forhold har vært av nærmest foreningsmessing karate, min ex og stemor har ikke hatt mulighet / evne / vilje til å kommunisere konstruktiv som jeg oppfatter det, jeg tror stemor nærmest oppfatter særkullsbarnet som konkurrerende i forhold til egne barn og egen oppmerksomhet og at eks. ble så brutalt såret at hun måtte prosjektere ansvaret på ny dame for å kunne forholde seg til meg. Dette har skapt en usikkerhet som bidrar til å splitte familien ytterligere, jeg velger selvfølgelig å prioritere tid med særkullsbarn i form av egentid foran fellesbarn (som jeg jo ser hele tiden), noe som igjen eskalerer konfliktnivået. Alle barna er egentlig veldig glade i hverandre uavhengig av biologisk opphav og tilbringer gladlig tid sammen, men aldersforskjellen er såpass stor at dette ikke bestandig er fornuftig i forhold til behov for læring / oppmerksomhet. Så jeg noe erfaring en til en.    

Våre feil, vår utrygghet, våre egoistiske valg  skyves over på neste generasjon.

Dagens mantra "om jeg skal gjøre andre lykkelige må jeg først være lykkelig selv", hva skal til for at jeg blir lykkelig? Ny mann, ny bil, ny båt, nytt barn, nytt hus, slippe ansvar osv. Jeg personlig har ikke tro på denne søken etter egen lykke bidrar positivt. Jeg tror verdien i se forholdet som et bra sted og være bør være grunnleggende og utgangspunktet for at familien skal ha det bra. Jeg mener at familien sine interesser og samfunnets interesser bør stilles over eget ego. Klarer vi å se hverandre og tilføre hverandre verdier i form av anerkjennelse i stede for å klatre over ryggen på hverandre er mye gjort. I den store kloke boka står det ett eller annet sted gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.  

Vi som voksne mennesker må faktisk gå foran som gode forbilder, ikke bar i ord når det passer seg, men også i handling i det vi gjør og hvordan vi behandler mennesker rundt oss. Jeg synes egentlig at det er rart at dette problemet ikke er en del av den politiske agendaen. At det er opp til enkeltindividet å ta beslutninger på vegne av familien uten konsekvenser. Vi får i dag 6000 kr i bot for å kjøre på rødt lys, men å splitte opp en familie har null. Barna som vokser opp kommer garantert til å begå de samme feilen som vi har begått, rett og slett fordi de ikke har annet programmert handlingsmønster tilgjengelig.Barn som vokser opp i oppsplittende hjem vil komme til å slite med og selv skape stabile hjem. 

Er egentlig ikke til hjelp for deg TS, men jeg føler med deg og eks. mannen din er en dust.       

 

Endret 22. september 2017 av RoH

[Biloba]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tråden viser at barn savner en far. Derfor er det viktig at barn har en far. Derfor er donor for enslige kvinner forbudt her i Norge.

Anonymkode: 5d220...4af

Nei, tråden viser at barn har det vondt når de blir sviktet av sin far som de har blitt glade i og stolt på over mange år.

Tråden sier ingenting om barn som vokser opp med at biofar var en donor, hverken på godt eller vondt. 

[Gjest O.G.]

@RoH

Ikke skyld på nydama di, du skulle satt henne på plass med en beskjed om at hun skal vær så god få gi blanke i å være jævlig med ungen din. Istedet ble du sittende fast i fettfatet. 

[RoH]

Akkurat nå, O.G. skrev:

@RoH

Ikke skyld på nydama di, du skulle satt henne på plass med en beskjed om at hun skal vær så god få gi blanke i å være jævlig med ungen din. Istedet ble du sittende fast i fettfatet. 

Ja jøss det kommer til å gå så bra. Trur du ikke. Gjerne underbygget med et ultimatum da ;). 

[Biloba]

1 time siden, RoH skrev:

eks. ble så brutalt såret at hun måtte prosjektere ansvaret på ny dame for å kunne forholde seg til meg. 

 

Eks ble forlatt til fordel for ny dame?

[Gjest O.G.]

32 minutter siden, RoH skrev:

Ja jøss det kommer til å gå så bra. Trur du ikke. Gjerne underbygget med et ultimatum da ;). 

Ja.

[RoH]

42 minutter siden, Biloba skrev:

Eks ble forlatt til fordel for ny dame?

Jepp. Ikke snilt gjort. 

[AnonymBruker]

Jeg bodde med min mor til jeg flyttet hjemmefra som 17 åring. Hun ønsker nå ikke kontakt med meg, det har vært mange tårer her og. Men nå når jeg er voksen så sier hun at hun egentlig aldri har ønsket meg i livet sitt og at hun hater livet hun levde med meg og pappa. 

Så dette kan komme fra menn og kvinner. 

Anonymkode: 407dd...9fd

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tråden viser at barn savner en far. Derfor er det viktig at barn har en far. Derfor er donor for enslige kvinner forbudt her i Norge.

Anonymkode: 5d220...4af

Helt enig. Fedre bør tvinges til samvær med barna sine dersom de ikke vil. De skal oppholde seg i samme rom som barnet, snakke og leke med barnet. De skal delta på fritidsaktiviteter, om så politiet skal hente dem med makt.

Anonymkode: 49b8a...6f2

[Kvinne87Rogaland]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tråden viser at barn savner en far. Derfor er det viktig at barn har en far. Derfor er donor for enslige kvinner forbudt her i Norge.

Anonymkode: 5d220...4af

Tråden viser at donorbarn har det bedre enn barn som opplever å ha en far men blir deretter sviktet. Derfor burde det være lovlig å få donorbarn dersom man ikke finner en ordentlig far til barnet. Bedre å leve i lykkelig uvitenhet enn å bli sveket på det groveste av din egen far, som liksom skal elske deg.

[I Grosny]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Det var hans nåværende kone som ikke ønsket våre barn på besøk. Eller at pappaen hadde kontakt med dem.  Siden hun ikke var snill med dem, mente han at det var best slik. Det har blitt til sår hos mine barn som nok aldri vil gro. Det kommer stadig nye tårer. 

 

Anonymkode: dfdf9...64f

Jeg synes du skal gå og ta en alvorsprat med far. Barna trenger ikke å besøke han med nykona til stede, men han må da kunne klare å oppsøke barna selv. Det kan tenkes at han synes det er for flaut, at han skammer seg og ikke orker. Han må ta seg sammen. Jeg tror ikke far misliker barna sine, men at han innordner seg under nykonas regime.

Jeg tror far kan ha godt av å lese denne tråden.

Endret 22. september 2017 av I Grosny
Tilleggssetning

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Tråden viser at donorbarn har det bedre enn barn som opplever å ha en far men blir deretter sviktet. Derfor burde det være lovlig å få donorbarn dersom man ikke finner en ordentlig far til barnet. Bedre å leve i lykkelig uvitenhet enn å bli sveket på det groveste av din egen far, som liksom skal elske deg.

Nei, en alenemor vil aldri kunne bli noen god forelder for sin sønn. Gutter trenger fedre for å bli til ekte menn. Bare se på statestikken blant fangene i USA. Majoriteten av alle disse kommer fra alenemødre. Gutter som vokser upp uten fedre faller ut av skolen, får seg ikke skikkelig jobb, blir kriminelle og stoffmissbrukere. En alenemor vil aldri kunne lære sønnen sin til å bli en ekte mann. Derfor er det faktisk forbudt med donor. Som det skal være. Kvinner må i stedet senke på de tøffe kravene sine så de får en far til sine barn. 

Anonymkode: 5d220...4af

[AnonymBruker]

15 minutes ago, AnonymBruker said:

Nei, en alenemor vil aldri kunne bli noen god forelder for sin sønn. Gutter trenger fedre for å bli til ekte menn. Bare se på statestikken blant fangene i USA. Majoriteten av alle disse kommer fra alenemødre. Gutter som vokser upp uten fedre faller ut av skolen, får seg ikke skikkelig jobb, blir kriminelle og stoffmissbrukere. En alenemor vil aldri kunne lære sønnen sin til å bli en ekte mann. Derfor er det faktisk forbudt med donor. Som det skal være. Kvinner må i stedet senke på de tøffe kravene sine så de får en far til sine barn. 

Anonymkode: 5d220...4af

En ganske dårlig sammenligning. I de tilfellene vet jo guttene at de har en far, men at han var vært dum nok til å ende opp som kriminell i fengsel. Disse guttene kommer ofte typisk fra svært fattige områder. Har ikke gode nok karakterer til å få scholarship så får ikke tatt høyere utdanning, vokser opp i fattige hjem, mor er typisk ofte borte siden hun jobber, få tilgjengelige jobber... mens jobbene som er tilgjengelig er minstelønnsjobber som gjør at en likevel trenger matkuponger fra staten for å overlevere. Og så kommer det en eller annen fyr fra en gjeng som lover gull og grønne skoger for å selge hasj på et gatehjørne; så ender ungen opp i fengsel.

Anonymkode: d0c73...6b9

[heipådegsann]

Huff. Samboeren min har ikke opplevd noe like ille, men likevel lignende.

Hans mor og far skilte lag allerede når han var ett par år gammel. Men han hadde fast samvær med begge.

Når han var 16-17år gammel fikk far barn med ny dame. Samtidig avsluttet far samværet. Siden da har ikke samboeren min fått satt en fot inni huset deres, fordi stemor ba far velge mellom han eller henne.

Far her bryr seg tydeligvis om barnet sitt, fordi nå er samboeren min 32år gammel, og de har enda regelmessige samtaler i telefonen, og far har ved flere anledninger hjulpet samboeren min økonomisk. Men far ringer utelukkende når han kjører bil eller på andre måter ikke er i nærheten av stemor, og de har ikke sett hverandre ansikt til ansikt på mange mange år.

I hans situasjon viser jo far på en måte at han bryr seg. Men samtidig ikke nok til å snakkes ansikt til ansikt. Han har ikke en gang sett barnebarnet sitt som nærmer seg 2år nå, og jeg har aldri noensinne hilst på min svigerfar.

Synes det er helt forfærdelig dårlig gjort. Og når samboeren min har sine dårligste dager gråter han fremdeles over det. Er absolutt ikke lett å føle seg så uønsket.

[Kvinne87Rogaland]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, en alenemor vil aldri kunne bli noen god forelder for sin sønn. Gutter trenger fedre for å bli til ekte menn. Bare se på statestikken blant fangene i USA. Majoriteten av alle disse kommer fra alenemødre. Gutter som vokser upp uten fedre faller ut av skolen, får seg ikke skikkelig jobb, blir kriminelle og stoffmissbrukere. En alenemor vil aldri kunne lære sønnen sin til å bli en ekte mann. Derfor er det faktisk forbudt med donor. Som det skal være. Kvinner må i stedet senke på de tøffe kravene sine så de får en far til sine barn. 

Anonymkode: 5d220...4af

Så du mener at en far som er en dårlig inflytelse, som svikter barnet sitt og forårsaker mye smerte hos barnet er bedre enn et barn som vokser opp med en stabil alenemor, får mye kjærlighet og har forbilder hos onkler, bestefar osv?

Selvfølgelig er en GOD far og en GOD mor det beste alternativet. Men hvis en god far ikke er å oppdrive, er det bedre å ha ingen far enn en som er et minus i barnets liv.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du er sint på han. Det er ikke barnslig, hadde det vært meg hadde det fristet å starte en svertekampanje for å ødelegge hans "gode" rykte. 

Jeg hadde nok ikke gjort det, men du og du som jeg hadde ønsket han alle fikk se han for den han er. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om mine foreldre ikke hadde elsket meg lenger, og jeg er 27 år! Det må være forferdelig vondt for barn og tenåringer. Det er en ganske skjør alder, og så får de dette på toppen av det hele.

Men jeg skjønner ikke helt... sa han at han ikke ville ha kontakt og så bare skjedde det? Hvordan blir det til at barna plutselig ikke får se far lengre når de er så pass store? Det må jo ha vært veldig traumatisk å plutselig bli fortalt at de ikke er ønsket i far sitt liv lengre. 

Anonymkode: 530ed...087

[ForestRun]

Fedre(og mødre) som kutter kontakten med sine barn på den måten, må ha problemer når det gjelder følelser, tilknytning og relasjoner. 

Ts, hvordan var han som far og ektemann når dere bodde sammen, før han gikk ut av livet deres?  Og hadde han ting han slet med? 

Helt hårreisende og uforståelig at foreldre ikke ønsker å ha kontakt med sine egne barn.

Jeh kjenner ei som flytta fra datteren sin på 4 år, og ikke lengre ønsker kontakt. Flyttet altså til en annen mann, og er nå gravid på nytt. Jeg klarer ikke å forstå at enn mann eller ny familie kan komme foran ett barn som man har følelser for(det er kanskje forelderen som sliter psykisk og ikke klarer å bli glad i andre/bry seg om andre, så på en måte greit å ikke utsette barnet for en følelsesløs barndom, men avhenger jo av enkeltsituasjon)