Samboer med sosial angst. Hvor mye skal man tåle?

[AnonymBruker]

På 7.10.2017 den 17.57, AnonymBruker skrev:

Samboer sa at han ville ha en pause i forholdet og dro til foreldrene sine. Dette er nå 6 dager siden, og jeg har ikke hørt noe fra han siden da.

Anonymkode: e6822...9c9

Han føler seg nok trengt opp i et hjørne. Men han straffer selvsagt feil person

Idiotisk av ham å tenke at du skal ta så mye ansvar for logistikken i hverdagen og ikke kunne snakke med noen om det.  

Foreldrene hans vil nok merke at han er krevende. 

Anonymkode: be904...16a

[Perle]

På 2017-09-20 den 20.09, AnonymBruker skrev:

Da bør du gjøre det slutt. Han fortjener bedre enn en kjæreste som ikke tåler at han har det dårlig og lager det til noe som handler om henne. 

Anonymkode: 7a4bd...b4a

Vi får jo håpe da, at den nye kjæresten våger å gå på butikken slik at de ikke blir sittende hjemme å være sultene begge to... 

 

TS: jeg hdde stillt ham et ulitimatum. Enten så inntømmer han at dette er et reelt problem og søker hjelp, ellers hadde jeg gått.Enig i det det som ble skrevet overfor her, at det første du skal gjøre, er å slutte å dekke over for ham og å lage undskyldninger. Det vil værre mye mindere behagelig å bli konfrontert og kansje er da sjansen for da større at han innser at han trenger hjelp.

Ville også skrevet en lang liste over «normle» til par gjør. Ihvertfall par med barn, og utfordre han til å svare på om han hadde deltatt på noe av dette: 

Tenker, dugnader, 17-mai feiringer, skoleavslutninger, barnebursdager, svømmehallen, fortballcuper, skidager, kino, kjøpesenter, luciafeiringer, sydenferier, brylluper, konfirmsjoner, dåp, begravelser, nyttårsaftner, forholde seg til barnas lekekamerater m/foreldre, båtturer, sykkelturer, picniker, grilling i parken, mittsommeraften, julegateåpning, karneval, halloweewn, påske, familieselskaper, søndagsmiddager, besøke eldre slektninger på gamlehjem, ta ferjer, busser på bilferie, leie hytte, dra på camping, ultralyd, fødsel, foreldremøte, konferansetime, dra på biblioteket med ungen, åpen gård med dyr, lekeland, badeland, Peppes pizza, teater, turn og riding. 

 

Det kommer jo aldri å fungere.. 

Endret 9. oktober 2017 av Perle

[AnonymBruker]

Å ikke klare å handle mat selvom skapet er tomt og kjæresten syk, vitner om et lavt funksjonsnivå som ikke er forenelig med familieliv. At han i tillegg går i forsvar, ikke søker hjelp og skylder på samboeren for "pausen", da viser han at han er for umoden /syk til å være i forhold. Man må faktisk selv ønske å leve innpå andre med det det innebærer. 

Anonymkode: be904...16a

[Jens Even]

On ‎07‎.‎10‎.‎2017 at 5:57 PM, AnonymBruker said:

En liten update. Vi hadde ikke handlet på en stund da jeg ble sykemeldt forrige uke med lungebetennelse. Man bør jo da absolutt ta det mye med ro og bare holde seg hjemme. Skapene var helt skrapa her hjemme og vi MÅTTE ha mat. Jeg tryglet og ba samboer om å dra på butikken for å handle, men han ville som vanlig ikke. Som vanlig lo han det bort og sa han ikke kunne det. Det endte med at jeg måtte dra på butikken. Der traff jeg sjefen (dette var etter arbeidstid) og han virket ikke særlig blid for å se meg. Fikk en telefon fra han neste dag hvor han var svært skeptisk til at jeg hadde vært på butikken når jeg var sykemeldt, og han visste jeg hadde en samboer. Det endte med at jeg måtte forklare at samboer sliter med det sosiale og ikke kan handle, og at jeg ikke hadde handlet hvis det var helt krise. Sjefen forstod heldigvis etterhvert. Problemet var at samboer overhørte noe av samtalen og ble fly forbanna for at jeg utleverte han på denne måten. Der var kanskje dumt, men jeg følte at jobben min var i fare. Samboer sa at han ville ha en pause i forholdet og dro til foreldrene sine. Dette er nå 6 dager siden, og jeg har ikke hørt noe fra han siden da. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal tenke om hele situasjonen, akkurat nå føles alt veldig vanskelig. Det kan virke som om samboer har tatt en avgjørelse for meg. Ts

Anonymkode: e6822...9c9

Få deg en ryggrad heller. Du får ta å lære sjefen din forskjellen på det å evne å handle inn nødvendigheter i butikken og det å gå på jobb når man er dårlig, i stedet for å fordele all skyld over på samboeren din. Er det virkelig rart folk går rundt med sosial angst når man ser hvor ryggradsløse folk er i forhold til hva de godtar fra andre mennesker. Det er mye sykelig og dysfunksjonelt i med våre sosiale normer, og det at flere velger å melde seg ut i sosiale sammenhenger er en form å styrke individet på, noe som er sårt tiltrengt så undetrykte enkelte finner seg i å være. DU FORKLARER VIRKELIG SJEFEN DIN AT DU VAR NØDT TIL Å HANDLE SELV OM DU VAR SYK? VIRKELIG? Det er hvertfall ingen tvil hva som kommer først i din verden. Ditt omdømme sosialt og ikke hensynet til samboeren din som sliter psykisk. Jeg kommer virkelig ikke over dette her. Noe så malplassert. Du blir trakassert av sjefen din, og du mener det skyldes at samboeren din ikke fungerer?