La stemor sitte i uskifte?

[AnonymBruker]

Min far og hans kone gjennom mange år har kjøpt leilighet sammen. Tidligere har de hatt eiendom på hver sin side selv om de har bodd på ett sted. Nå skal to hus selges og en leilighet skal bli deres felles bolig. Så langt alt vel, men jeg vil ikke uten videre signere på at dersom min far dør først skal hun få sitte i uskiftet bo. (og vice versa) Det må presiseres at de har sagt de fraskriver seg arverett etter hverandre. De har to barn hver og for alle de andre tre "søsknene" mine er det visst helt ok å signere på at lengstlevende skal få sitte i uskifte. Jeg ser mange fallgruver, hva om lengstlevende vil selge denne relativt store leiligheten og kjøpe noe mindre når en faller fra? Hva da med det eventuelle overskuddet? Min far sier så kjekt at det kommer ikke til å skje, men historien er full av ting og saker som ikke skulle skje men som skjer likevel. 

Alle vi fire "barna" er fra 35-45 års alder og har det vel greit nok med økonomi men ikke nødvendigvis veldig romslig da to er skilt siste året med relativt små barn. Jeg har bare svart at jeg er skeptisk og ønsker å se en eventuell avtale før jeg bestemmer meg. I utgangspunktet ønsker jeg en eventuell farsarv (anslått verdi ca 2,5-3 mill fordelt meg og mitt søsken) når han faller fra. Det er strengt tatt ikke veldig store verdier, men det utgjør likevel en god slump etter mitt hode. Hvis han faller fra tidlig har jeg ikke lyst til å sitte og vente på en drøy million kroner kanskje i 20 år selv om leiligheten trolig vil stige i verdi. 

Ingen er syke, begge er nettopp blitt pensjonister så de kan fint leve i 25 år til. 

Er jeg "slem" som ikke unner lengstlevende å sitte i uskiftet bo? Jeg er av den oppfatning at de kan løse dette ved forsikringer. Jeg har selv snart voksne barn og det kunne vært fint å hjelpe disse inn på boligmarkedet om 10 år hvis deres bestefar faller fra før fylte 80 år. 

Hva har dere andre gjort? Det tusser jo med skilte pensjonister der ute... Nå er jeg den stygge i familien som ikke unner dem noe og jeg blir beskyldt for å ønske min far død og det som verre er. Sannheten er at jeg synes det er greit å forholde meg til loven men det argumentet kjøpes ikke. Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: e7d7b...65f

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør "la" stemoren din sitte i uskiftet bo. Når man er gift har man vel rett på det, og om de mister retten og sier ifra seg arveretten, er du smålig og ufyselig om du skal kaste ut stemor den dagen din far dør. 

Anonymkode: 4b627...4e2

[AnonymBruker]

Hadde ikke hatt samvittighet til å ikke la henne sitte med leiligheten om faren din døde. 

Anonymkode: 8921f...f8f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du bør "la" stemoren din sitte i uskiftet bo. Når man er gift har man vel rett på det, og om de mister retten og sier ifra seg arveretten, er du smålig og ufyselig om du skal kaste ut stemor den dagen din far dør. 

Anonymkode: 4b627...4e2

Man har rett til det når man er gift, men særkullsbarn kan kreve å få sin del av arven. De må godkjenne at stemoren sitter i uskifte. 

Anonymkode: adad0...0f9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far og hans kone gjennom mange år har kjøpt leilighet sammen. Tidligere har de hatt eiendom på hver sin side selv om de har bodd på ett sted. Nå skal to hus selges og en leilighet skal bli deres felles bolig. Så langt alt vel, men jeg vil ikke uten videre signere på at dersom min far dør først skal hun få sitte i uskiftet bo. (og vice versa) Det må presiseres at de har sagt de fraskriver seg arverett etter hverandre. De har to barn hver og for alle de andre tre "søsknene" mine er det visst helt ok å signere på at lengstlevende skal få sitte i uskifte. Jeg ser mange fallgruver, hva om lengstlevende vil selge denne relativt store leiligheten og kjøpe noe mindre når en faller fra? Hva da med det eventuelle overskuddet? Min far sier så kjekt at det kommer ikke til å skje, men historien er full av ting og saker som ikke skulle skje men som skjer likevel. 

Alle vi fire "barna" er fra 35-45 års alder og har det vel greit nok med økonomi men ikke nødvendigvis veldig romslig da to er skilt siste året med relativt små barn. Jeg har bare svart at jeg er skeptisk og ønsker å se en eventuell avtale før jeg bestemmer meg. I utgangspunktet ønsker jeg en eventuell farsarv (anslått verdi ca 2,5-3 mill fordelt meg og mitt søsken) når han faller fra. Det er strengt tatt ikke veldig store verdier, men det utgjør likevel en god slump etter mitt hode. Hvis han faller fra tidlig har jeg ikke lyst til å sitte og vente på en drøy million kroner kanskje i 20 år selv om leiligheten trolig vil stige i verdi. 

Ingen er syke, begge er nettopp blitt pensjonister så de kan fint leve i 25 år til. 

Er jeg "slem" som ikke unner lengstlevende å sitte i uskiftet bo? Jeg er av den oppfatning at de kan løse dette ved forsikringer. Jeg har selv snart voksne barn og det kunne vært fint å hjelpe disse inn på boligmarkedet om 10 år hvis deres bestefar faller fra før fylte 80 år. 

Hva har dere andre gjort? Det tusser jo med skilte pensjonister der ute... Nå er jeg den stygge i familien som ikke unner dem noe og jeg blir beskyldt for å ønske min far død og det som verre er. Sannheten er at jeg synes det er greit å forholde meg til loven men det argumentet kjøpes ikke. Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: e7d7b...65f

Det er faktisk din far og stemor sine penger. Jeg synes du spekulerer i penger og arv og hvem som skal få ( dine barn) når far faller fra. Så lenge det går ryddig for seg, altså advokat så synes jeg en stemor som har vært i bildet i mange år skal få lov til å bli boende  huset sitt hvis faren din faller fra.

Ønsker du ikke at din far skal få den muligheten hvis hun faller fra først?

Anonymkode: e5b8f...8ea

[AnonymBruker]

Søk på domstol.no og arv. 

Det er forskjell på samboere og gifte når det kommer til uskifte/skifte av bo. Samboere sitter ikke i uaskiftet bo, heller ikke gifte med særkullsbarn kan sitte i uskiftet bo. Det må i disse tilfellene skiftes med arvingene/fordele arv etter den døde. 

Anonymkode: df7d7...d31

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Søk på domstol.no og arv. 

Det er forskjell på samboere og gifte når det kommer til uskifte/skifte av bo. Samboere sitter ikke i uaskiftet bo, heller ikke gifte med særkullsbarn kan sitte i uskiftet bo. Det må i disse tilfellene skiftes med arvingene/fordele arv etter den døde. 

Anonymkode: df7d7...d31

Samboere kan sitte i uskiftet bo. 

Det kan også gifte med særkullsbarn, så lenge barna godtar det. 

Foreslår å lese på lovdata.no om arveloven.

Anonymkode: adad0...0f9

[Frk Johansen]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk din far og stemor sine penger. Jeg synes du spekulerer i penger og arv og hvem som skal få ( dine barn) når far faller fra. Så lenge det går ryddig for seg, altså advokat så synes jeg en stemor som har vært i bildet i mange år skal få lov til å bli boende  huset sitt hvis faren din faller fra.

Ønsker du ikke at din far skal få den muligheten hvis hun faller fra først?

Anonymkode: e5b8f...8ea

Jeg har aldri tenkt noe annet enn at loven er klar på at særkullsbarn skal ha sitt arveoppgjør ved mors/fars død, den som da lever igjen må løse ut den andres arvinger. Dette kan man fint løse med en livsforsikring også får barna til avdøde sin arv. 

[Frk Johansen]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboere kan sitte i uskiftet bo. 

Det kan også gifte med særkullsbarn, så lenge barna godtar det. 

Foreslår å lese på lovdata.no om arveloven.

Anonymkode: adad0...0f9

Jeg kjenner godt til loven, jeg har retten på min side ved å kreve skifte hvis min far dør først, medmindre han selvsagt har bortdisponert alle midler. Poenget her er; hva gjør dere der ute folkens?? Hvor vanlig er det å la stemor/stefar sitte i uskifte? For meg er det i utgangspunktet utenkelig. 

Endret 19. september 2017 av Frk Johansen

[Ferny]

Arv er arv... jeg tenker at det er penger man ikke har, og du får arven etter dine foreldre til slutt uansett. Er du avhengig av penger, og liksom "venter" på arven, så er det bare trist. Jeg hadde samtykket. Tragisk for den gjenlevende ektefellen å måtte selge bolig fordi ektefellen dør. Et dødsfall er opprivende nok allerede, og økonomien endres for den gjenlevende uansett hvordan man snur å vender på det, og man trenger ikke bidra til å gjøre det verre enn det allerede er. Og snu på det da... hva om det er ektefellen til din far som dør først, og han hadde måttet selge boligen fordi hennes særkullsbarn vil ha arven sin så fort som mulig. Ville ikke det vært vondt for deg å tenke på at din far må flytte mot sin vilje (kanskje har han rukket å bli knyttet til sitt nye bosted, naboer, nabolag, minnene i leiligheten...), og at han får mindre formue å rutte med sin gjenlevende tid på jorden.

[AnonymBruker]

For meg er varigheten av forholdet det viktige. Langt forhold : ja. Kort forhold: nei. Mor er gift på nytt. De har vært sammen i 20 år. Jeg skrev under. Far har hatt kjæresten i 3 år. De har ikke spurt, men syns det er for tidlig.

 

 

Anonymkode: 042d7...870

[Fluttershy]

Jeg har skrevet under, uten tvil, på at min fars samboer kan sitte i uskiftet bo hvis han faller fra først. Det skulle da bare mangle!!

(Og nei, jeg sitter ikke veldig godt i det økonomisk, men det spiller liksom ingen rolle i denne sammenheng synes jeg!)

[AnonymBruker]

Jeg synes man er bra hjerterå om man skal hive en sørgende enke ut av huset hun har delt med sin mann fordi man selv skal grafse til seg penger. Og hva om rollene er omvendt; at det er din fars stebarn som hiver HAM ut av huset, mens han sørger og gjerne er gammel og skrøpelig og så må finne seg et nytt sted å bo og venne seg til nye naboer og et nytt nabolag og mister stedet med alle minnene fra kvinnen han elsket?

Anonymkode: 4b627...4e2

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er forferdelig med egosentriske, griske mennesker som setter penger foran alt. Litt kvalmt, egentlig.. 

Anonymkode: f1d25...1b0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Ferny skrev:

Arv er arv... jeg tenker at det er penger man ikke har, og du får arven etter dine foreldre til slutt uansett. Er du avhengig av penger, og liksom "venter" på arven, så er det bare trist. Jeg hadde samtykket. Tragisk for den gjenlevende ektefellen å måtte selge bolig fordi ektefellen dør. Et dødsfall er opprivende nok allerede, og økonomien endres for den gjenlevende uansett hvordan man snur å vender på det, og man trenger ikke bidra til å gjøre det verre enn det allerede er. Og snu på det da... hva om det er ektefellen til din far som dør først, og han hadde måttet selge boligen fordi hennes særkullsbarn vil ha arven sin så fort som mulig. Ville ikke det vært vondt for deg å tenke på at din far må flytte mot sin vilje (kanskje har han rukket å bli knyttet til sitt nye bosted, naboer, nabolag, minnene i leiligheten...), og at han får mindre formue å rutte med sin gjenlevende tid på jorden.

Hvis min far er lengstlevende må han jo ikke nødvendigvis selge leiligheten, han eier jo allerede halvparten som er hans del. Hennes barn skal da ha ut "bare" 50% av verdien. Han kan i stor grad løse de ut ved sine midler. I steden løper hennes barn en risiko på at han reiser og surrer bort verdiene de skulle hatt etter sin mor. Jeg forventer i utgangspunktet ingenting etter mine foreldre, men dukker det opp noe er det hyggelig. 

Anonymkode: e7d7b...65f

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk din far og stemor sine penger. Jeg synes du spekulerer i penger og arv og hvem som skal få ( dine barn) når far faller fra. Så lenge det går ryddig for seg, altså advokat så synes jeg en stemor som har vært i bildet i mange år skal få lov til å bli boende  huset sitt hvis faren din faller fra.

Ønsker du ikke at din far skal få den muligheten hvis hun faller fra først?

Anonymkode: e5b8f...8ea

Jeg er i utgangspunktet enig, men jeg vil ha noen saker på plass. Jeg vil vite hva som skjer hvis lengslevende velger å kjøpe noe mindre og rimeligere, skal han/hun da kunne søle bort en millon eller tre på å dra til Vegas og spille bort pengene eller plikter de da å dele ut overskytende til barna. Dette er vel helt betimelige ting å få svar på? 

Anonymkode: e7d7b...65f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis min far er lengstlevende må han jo ikke nødvendigvis selge leiligheten, han eier jo allerede halvparten som er hans del. Hennes barn skal da ha ut "bare" 50% av verdien. Han kan i stor grad løse de ut ved sine midler. I steden løper hennes barn en risiko på at han reiser og surrer bort verdiene de skulle hatt etter sin mor. Jeg forventer i utgangspunktet ingenting etter mine foreldre, men dukker det opp noe er det hyggelig. 

Anonymkode: e7d7b...65f

Det er ikke sikkert din stemor eller din far har råd til å betale ut "bare" 50% av verdien.. Du vet ikke hva verdien av boligen er når de dør. Det kan godt hende de ikke har råd til å både betale ut 50% til avringene, og deretter klare bokostnadene ved å bo alene i huset. Jeg hadde slitt med å beholde huset vårt alene om jeg måtte betale 50% av verdien nå til noen.

Anonymkode: 4b627...4e2

[Frk Johansen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert din stemor eller din far har råd til å betale ut "bare" 50% av verdien.. Du vet ikke hva verdien av boligen er når de dør. Det kan godt hende de ikke har råd til å både betale ut 50% til avringene, og deretter klare bokostnadene ved å bo alene i huset. Jeg hadde slitt med å beholde huset vårt alene om jeg måtte betale 50% av verdien nå til noen.

Anonymkode: 4b627...4e2

Jeg ser det poenget, og nettopp derfor har man jo livsforsikring, gjeldsforsikring og dødsforsikring som man kan tegne alt etter hva som passer hver enkelt par/familie. Jeg har tegnet livsforsikring på min samboer slik at jeg kan løse ut hans barn dersom han plutselig dør før meg nå. Jeg har da heller ikke mulighet til å betale ut barna hans av baklomma, men der kommer forsikringen inn i bildet som gjør at jeg kan bli boende i huset og barna hans få sin farsarv. Jeg har ikke tenkt noen annen mulighet og ønsker heller ikke å la barna til min samboer vente på sin farsarv hvis noe skal skje han nå. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Frk Johansen skrev:

Jeg ser det poenget, og nettopp derfor har man jo livsforsikring, gjeldsforsikring og dødsforsikring som man kan tegne alt etter hva som passer hver enkelt par/familie. Jeg har tegnet livsforsikring på min samboer slik at jeg kan løse ut hans barn dersom han plutselig dør før meg nå. Jeg har da heller ikke mulighet til å betale ut barna hans av baklomma, men der kommer forsikringen inn i bildet som gjør at jeg kan bli boende i huset og barna hans få sin farsarv. Jeg har ikke tenkt noen annen mulighet og ønsker heller ikke å la barna til min samboer vente på sin farsarv hvis noe skal skje han nå. 

Ja, jeg er enig i at det er en god løsning. Vi har også de samme forsikringene, og vi har heller ikke særkullsbarn som vi trenger bekymre oss for  

Jeg vil anta det også går an å lage en skriftlig avtale om at særkullsbarna skal ha 50% av verdien av boligen ved steforelderens dødsdato, men at stemor ikke trenger å betale ut pengene før hun selv dør. Så er arvingene sikret at pengene ikke blir skuslet bort, men de må vente på dem til steforelderen dør. Det er vel mye som kan ordnes med advokat av sånne avtaler. 

Anonymkode: 4b627...4e2

[AnonymBruker]

Dette har du ingenting med å gjøre, da det er din fars og stemors penger. Dette minner meg litt om min familie. Bare at de snakket om arven etter mine besteforeldre rundt bordet i familieselskap! Blir helt matt av slikt🙄

Anonymkode: 5fc61...742