Kan aspergere ha omsorg for barn?

[Rotemor]

På 18.9.2017 den 1.18, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner flere med Aspergers som har barn. Barna har det helt utmerket. 

Det handler ikke om diagnosen, men funksjonsnivået. Fysisk syke og psykisk syke kan også ha barn, men ikke alle egner seg for det, på samme måte med mennesker med denne nevrologiske utviklingsforstyrrelsen, noen av dem egner seg ikke til å ha barn, andre er flott foreldre. 

Anonymkode: 5d2e3...8ad

Dette.

[Gjest Esperanza98]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig.

Jeg mener også at når en har fått en diagnose er det lurt å innse sine egne begrensninger. Gjør en ikke det blir det skummelt.

Snakket mye med en som ønsket seg barn. Han hadde fått beskjed om at det kunne han ikke klare å ha omsorgen for. Han fungerte helt greit han. Møtte på jobb, gjorde jobben sin , reiste på ferier og lignende. Alene. På julebordet på jobb eller andre sosiale sammenkomster kom han til kort. Problemet er det store behovet for rutiner, forutsigbarhet og problemenene som oppstår sosialt. Mellommenneskelig kommunikasjon som andre forstår , men som ikke er rett fram og tydelig. Tenk når barnet har kommet langt forbi forelderen sin i disse ferdighetene allerede ved 6 års alder? 

Å holde orden på hus og lignende kan også være  vanskelig. Personen hadde en periode oppheng i å være miljøbevisst. Da kunne ingenting kastes, oppvaskvannet sto i flere dager,( flergangsbruk må vite!) og det var ikke nødvendig å dusje mer enn 1 gang i uka.

Personen såg ikke at huset var møkkete eller måtte vaskes. Måtte derfor ha klare rutiner på når dette skulle gjøres ved hjelp av en fastsatt plan. Onsdag: vaske bad, torsdag: rydde inn i klesskap osv. Dette måtte personen holde seg til. Selv om badet kanskje var rent på onsdagen måtte det vaskes! Møkkete=vask er vanskelig å koble. Litt støv er dette verre enn avføringsklin på badet? Vanskelig å si, personen visste ikke hva som var verst. Hva en besøkende ville reagert mest på kunne ikke denne personen svart på. Personen kunne komme helt inn i ansiktet ditt å snakke uten å skjønne at du blir ukomfortabel av det. Stilte upassende spørsmål, ble alt for pågående, forsto ike avvisning og forsto ikke når det var nok. 

Kjenner jeg kunne skrevet og skrevet. 

Det er altså mye ved denne diagnosen som gjør at det kan bli vanskelig å ta vare på et barn. 

 

Anonymkode: 4e488...da6

Jeg er enig i at dette kan være vanskelig å forholde seg for barn, men nå er det ikke alle som har så sterk grad av det heller da. Ikke alle oppfyller alle symptomene heller.

[AnonymBruker]

Kommer helt an på! Finnes mennesker med asbergers som er mer skikket enn et menneske uten. Det er så store forskjeller at det er umulig å svare på. 

Anonymkode: 677ec...115

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på. Jeg har møtt flere oppegående voksne med Asperger som har barn og familie og som er engasjert i barna sine, klar over sine begrensninger og gjør sitt beste for at barna skal få sine behov oppfylt. Det er kanskje det viktigste, at man vet hvor man kommer til kort og kanskje kan få medforelder eller andre i nettverket sitt til å gjøre disse tingene. 

Men ikke alle har nok selvrefleksjon til å kunne gjøre dette. Dersom de da ikke har en partner som klarer å veie opp der de ikke klarer det, så er det ikke sikkert de klarer å ha omsorg for et barn på en tilfredsstillende måte. Dette må da vurderes av barnevernet på samme måte som de vurderer omsorgsevnen til andre foreldre. 

I tillegg vil en god del mennesker med Asperger selv ikke ønske seg barn, fordi de selv ser at det krever for mye. Dersom man er svært lydsensitiv eller ikke liker rot kan det være vanskelig å få et barn. 

Jeg vil vel si at ikke alle med Asperger bør få barn, men mange kan bli gode foreldre. 

Anonymkode: b2bc1...32e

[Horten Market]

Sitat

Det handler ikke om diagnosen, men funksjonsnivået.

Diagnosen sier noe om funksjonsnivået. Den som får diagnosen, har et funksjonstap som begrenser personens sosiale fungering og nonverbale kommunikasjon. Dette kan være så svakt at andre ikke merker noe før man blir ordentlig kjent, eller kommer nært innpå.

Men ingen er så nært et annet menneske som et barn til sin mor eller far. Ingen har så sterke nonverbale bånd, og så kompleks mellommenneskelig samhandling med betydning for resten av livet, som barn og foreldre. Det er akkurat på dette feltet diagnosen asperger har sin funksjonssvikt. Hvis et barn tilpasser seg den dysfunksjonelle sosiale fungeringen til en asperger, vil det kunne få varige skader livet ut.

Som mor eller far med asperger er du også glad i dine barn og vil dem det aller beste. Da kontakter du barnevernet og ber om hjelp og støtte. Det skal svært mye til for at du mister omsorgen. Når du innser dine begrensninger er du allerede på den positive siden. Så har du kanskje en partner som er NT, eller besteforeldre som også kan bistå i omsorgen. Bidragene fra nær familie kan være nok til å fylle inn der du mangler.

Fremfor alt, når dette er på plass, ikke vær så bekymret for dine begrensinger, men fokuser desto mer på alt det gode som bor i deg som du vil og kan gi videre til ditt barn, og som gjør barnet lykkelig over at det har akkurat deg til mor eller far.

Endret 19. september 2017 av Horten Market

[AnonymBruker]

19 minutes ago, Horten Market said:

Diagnosen sier noe om funksjonsnivået. Den som får diagnosen, har et funksjonstap som begrenser personens sosiale fungering og nonverbale kommunikasjon. Dette kan være så svakt at andre ikke merker noe før man blir ordentlig kjent, eller kommer nært innpå.

Men ingen er så nært et annet menneske som et barn til sin mor eller far. Ingen har så sterke nonverbale bånd, og så kompleks mellommenneskelig samhandling med betydning for resten av livet, som barn og foreldre. Det er akkurat på dette feltet diagnosen asperger har sin funksjonssvikt. Hvis et barn tilpasser seg den dysfunksjonelle sosiale fungeringen til en asperger, vil det kunne få varige skader livet ut.

Men nå begår du en logisk svikt der du sammenligner alle med asperger med de perfekte foreldrene

Kommer du alle mennesker nært innpå, så har alle feil, også mennesker uten diagnoser. Det er ikke slik at mennesker uten diagnoser ikke har negative trekk eller vaner. Mine foreldre var "vanlige" alikevel kjeftet faren min mye og moren min pleide ikke leke med meg og gav meg ikke så mye oppmerksomhet. De var begge to "hjertemennesker" uten diagnoser som ville andre mennesker vel, de var bare ikke så flinke med barn. 

Det er ikke alle med asperger som fungerer dårlig på en slik måte at det går utover barna. Spesielt kvinner viser seg i studier å ha bedre sosiale evner enn menn. 

Anonymkode: b6286...b50

[Horten Market]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men nå begår du en logisk svikt der du sammenligner alle med asperger med de perfekte foreldrene

Kommer du alle mennesker nært innpå, så har alle feil, også mennesker uten diagnoser.

Nei, du mister poenget mitt. Det står i første setning: Diagnosen sier noe om funksjonsnivået.

[AnonymBruker]

1 time siden, Esperanza98 skrev:

Jeg er enig i at dette kan være vanskelig å forholde seg for barn, men nå er det ikke alle som har så sterk grad av det heller da. Ikke alle oppfyller alle symptomene heller.

Nei, men har du fått diagnosen Asperger har du problemer med sosiale koder og kommunikasjon på en eller annen måte. 

Noen utfordringer ser en ikke ved første øyekast, man kan lære seg mange sosiale koder ved å få det fortalt. 

Med hjelp vil noen klare det helt greit. Det er jeg sikker på, men tror det trengs en person ute  denne diagnosen og/ eller oppfølging for at barnet skal få det det trenger. 

Tenk om du ikke forstår at ungen din skriker fordi det vil ha mat eller andre signaler mennesker og barn gir som ikke er så tydelige. 

Man kan gråte av glede eller vise med kroppspråk at en er skeptisk, trenger trøst,  man kan være er lei seg uten å gråte osv. 

Anonymkode: 4e488...da6

[Rotemor]

3 minutter siden, Horten Market skrev:

Nei, du mister poenget mitt. Det står i første setning: Diagnosen sier noe om funksjonsnivået.

"nevrologiske utviklingsforstyrrelsen" er vel diagnosen som gis i dag. Det heter jo ikke Asberger lenger. Men innenfor spekteret så vil det være forskjeller i funksjonsnivå. Men diagnosen er det den er. Grad varierer.

VI er uansett enig om hovedsaken som er individuelle forskjeller

[AnonymBruker]

Det heter Asperger med P så AsBerger har det aldri vært. 

Anonymkode: 4e488...da6

[AnonymBruker]

4 minutes ago, Horten Market said:

Nei, du mister poenget mitt. Det står i første setning: Diagnosen sier noe om funksjonsnivået.

Nei, du sier at i noen tilfeller merker man ikke funksjonssvikten før man kommer nær innpå, jeg sier at alle har feil og mangler om man kommer de nær innpå. At feilene er knyttet til asperger gjør dem ikke nødvendigvis dårlige eller merkbare for barna. Akkurat slik feil og mangler hos normale mennesker ikke alltid går utover barna heller. 

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Nei, men har du fått diagnosen Asperger har du problemer med sosiale koder og kommunikasjon på en eller annen måte. 

Anonymkode: 4e488...da6

Aspergerdiagnosen er mye knyttet til selvrapportering, hvordan individet selv oppfatter at den er sosialt. Diagnosen blir ikke foretatt ved at psykologen ser hvordan aspergeren oppfører seg i sosiale settinger. Psykologen ser bare hvordan personen er som stresset i en terapisituasjon og må ellers basere seg på avkrysningsskjemaet som pasienten fyller ut. Det er derfor ikke så enkelt som å si at man må fungere dårlig sosialt for å få diagnosen. Samtidig viser studier at trekk blir svakere etterhvert som aspergeren blir eldre. 

Spør du noen med angst, vil han gjerne si at han er dum og teit i sosiale situasjoner, selv når han er normal. Fordi angsten gjør at han tror han fremstår som dummere enn han gjør. På samme måte kan mennesker med asperger undervurdere egne sosiale ferdigheter, eller feilberegne hvilken effekt oppførselen deres har på andre. Og når de krysser av på de ulike påstandane på skjema på 100 spørsmål+ man går gjennom i utredning, så kan det gi skeivt inntrykk av sosial fungering. 

Anonymkode: b6286...b50

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange aspergere med barn, men noen er ikke egnet. Det varierer enormt.

Anonymkode: 16412...e98

[Gjest Esperanza98]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men har du fått diagnosen Asperger har du problemer med sosiale koder og kommunikasjon på en eller annen måte. 

Noen utfordringer ser en ikke ved første øyekast, man kan lære seg mange sosiale koder ved å få det fortalt. 

Med hjelp vil noen klare det helt greit. Det er jeg sikker på, men tror det trengs en person ute  denne diagnosen og/ eller oppfølging for at barnet skal få det det trenger. 

Tenk om du ikke forstår at ungen din skriker fordi det vil ha mat eller andre signaler mennesker og barn gir som ikke er så tydelige. 

Man kan gråte av glede eller vise med kroppspråk at en er skeptisk, trenger trøst,  man kan være er lei seg uten å gråte osv. 

Anonymkode: 4e488...da6

Selvfølgelig. Det forstår jeg også. 

[WubWub]

Det er en risiko om vedkommende er alene om barnet og ikke helt vet hvordan hen skal tolke følelser eller nonverbal kommunikasjon. Om man responderer med flathet og følelser ikke blir gjengjeldt vil barnet lide av dette. Jeg syntes aspergere er flotte folk men det er ikke til å legge skjul på at deres utfordringer går på det sosiale og manglende evne til å tolke andre. 

Allerede fra barnet er en liten bebbi så er det avhengig av at foreldrene leser deres stemningsleie å responderer deretter. Eksempel;

 

[AnonymBruker]

Men det kommer jo helt an på når diagnosen blir satt. Man kan jo fungere mye bedre som voksen enn man gjorde når diagnosen ble satt som barn. Her er en artikkel der det sies at ca. 1/5 vokser av seg de fleste symptomene http://forskning.no/psykiske-lidelser/2016/08/noen-blir-nesten-kvitt-symptomene-pa-aspergers-syndrom

Anonymkode: b2bc1...32e