Spiser dere MED familien?

[Maleficenta]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av tråden om tv tid og barn. 

Jeg Lurer på hvor ofte dere som har ett eller flere barn spiser frokost, middag og kveldsmat ved KJØKKENBORDET? Hvorfor er dette viktig? Jo det er det mange grunner til, men den viktigste er kanskje at dette er den beste måten å opprettholde kontakten med barnet på. Ved å spise ved bordet og ikke ved tv eller til forskjellige tider klager du rutiner rundt dette å kommunisere litt dypere enn man gjør når man flyr rundt i en travel hverdag. Du lærer også barnet å dele mer av sin hverdag samt lære av din.

Og dette vil i tenårene lønne seg da barnet vil ha en mulighet hver dag til å åpne seg og dele hva som skjer i livet deres. Samme gjelder jo små barn. Jeg synes dette er kjempe viktig, derfor spiser vi alltid frokost og middag sammen hele familien. (Bortsett fra får når han jobber sent) Kveldsmaten blir ofte uten alle sammen, da hun på 15 spiser før eller etter, eventuelt ikke er hjemme. Men vi spiser ikke annet enn potetgull på lørdager foran tv/i stua.

Hvordan gjør dere det? 

 

Anonymkode: ee246...562

Er slik jeg vokste opp iallefall. At vi alltid sstt sammen rundt bordet og spiste. Det har jeg tenkt å viderebringe

[Maleficenta]

7 timer siden, heipådegsann skrev:

Vi spiser i hovedsak alle måltider ved kjøkkenbordet sammen (frokost, lunsj, middag og kvelds så lenge vi er hjemme). Men på lørdager kan vi godt finne på å ta middagen sammen forran tv'en, synes det også er litt koselig jeg 

Ja så lenge man sitter sammen 😊

[AnonymBruker]

vi har begge 9-4 jobb, så alle måltider blir spist sammen ved kjøkkenbordet, bortsett fra kveldsmat for det vil ikke alle ha samtidig, så det kan spises i stua.

Anonymkode: 053f1...923

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med å spise foran TV'en. Eller, da jeg var veldig ung så var det ved bordet. Men etter barneskolealder så satt vi i sofaen. Mest fordi vi snakker ikke under måltider. Vi spiser sammen, men snakker veldig lite. Alltid vært slik. Så om vi sitter foran TV'en eller ved spisebordet var ingen forskjell for oss. 
Hvis vi pratet sammen, så gjorde vi det. TV'en var på lavt og bakgrunnsstøy. Så det ødela ikke muligheten til å prate. Men som sagt. Vi prater sjeldent under måltider. Er slik i dag også. Vi koser oss og slikt.. men vi spiser i stedet for å prate. 

Anonymkode: 2f402...c18

[Kanutte]

Tja, i hverdagen forsøker vi å spise middag sammen. Men med barn som har fritidsaktiviteter alle dager på forskjellige tidspunkt og ulike steder er det ikke hver dag vi får det til. De som er hjemme når middagen er ferdig spiser sammen. Nå er minste min 12 år og vi har spist frokost og middag sammen de fleste år fram til nå. Men jeg har mange gode pratestunder i bilen på vei til eller fra fritidsaktiviteter. Og gutta til tross for at jeg har to tenåringer og en pre-tenåring er harmoniske og passe "tenåringer".

[Kanutte]

Glemte å si at fredag og lørdag har vi alltid hyggelig middag sammen (de som er hjemme, da) med enten tv eller film. Dette er fast.

[Supernova17]

Vi spiser vanligvis ikke sammen. Noen jobber, mens andre er på fotballtreninger. Alle spiser når det passer dem. Men vi prøver å spise frokost sammen i helgene.

[Minlillelykke]

Vi spiser alle måltider sammen, så sant vi er hjemme. Og disse blir spist ved kjøkkenbordet.

[AnonymBruker]

Nei vi gjør ikke det. 

Har en på ett og ett halvt år og en på to måneder. Frokost spises i barnehagen, samme med lunsj. Jeg og største spiser sammen når han kommer hjem men kan også hende minste skal ha mat akkurat da eller gråter for noe så jeg må stå og bysse samtidig. Middag spiser mannen og største sammen når han kommer hjem. Jeg også, om minste godtar det. Samme med kveldsmat. 

Mens vi spiser med eldste må også matpakker lages. Vi rydder og vasker gjerne rundt på kjøkkenet samtidig også. Eldste bruker veldig lang tid på maten (3 kvarter ca) så ofte nødt til å gjøre ting samtidig. Men kjøkkenbordet står midt på kjøkkenet så er like langt unna hverandre som om vi satt ved bordet. Gir han også masse oppmerksomhet mens han spiser selv om vi ikke sitter med han. 

Regner med at når den yngste er større blir det mer fellesmåltider. 

Anonymkode: 29778...319

[AnonymBruker]

Som barn og ungdom meldte jeg meg fort ut av middagsfellesskapet da jeg forsøkte å skape større avstand til familien. 

Som småbarnsmor spiste jeg stående ved benken mens barna spiste ved bordet. Ain't nobody got time for that. 

Som ungdommer spiste ungene der de gadd. 

Som del av et voksent par nå spiser jeg alltid ved tvn. Har aldri vært interessert i sånne kleine familiefellesskap der man snakker sammen, og derfor har jeg et godt og fjernt forhold til alle familiemedlemmer i dag.

Anonymkode: 57163...cf6

[Hactar]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som barn og ungdom meldte jeg meg fort ut av middagsfellesskapet da jeg forsøkte å skape større avstand til familien. 

Som småbarnsmor spiste jeg stående ved benken mens barna spiste ved bordet. Ain't nobody got time for that. 

Som ungdommer spiste ungene der de gadd. 

Som del av et voksent par nå spiser jeg alltid ved tvn. Har aldri vært interessert i sånne kleine familiefellesskap der man snakker sammen, og derfor har jeg et godt og fjernt forhold til alle familiemedlemmer i dag.

Anonymkode: 57163...cf6

Så har vi de av oss som prøver å skape et nært forhold til barna våre, og legge til rette for at det skal være mulig å snakke sammen uten at det blir "kleint". Hvis jeg syntes det var så fælt å bruke tid på å prate og være nær barna, hadde jeg droppet barn i det hele tatt. Fjerne bekjente har jeg nok av, om jeg ikke skal produsere dem selv.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Hactar skrev:

Så har vi de av oss som prøver å skape et nært forhold til barna våre, og legge til rette for at det skal være mulig å snakke sammen uten at det blir "kleint". Hvis jeg syntes det var så fælt å bruke tid på å prate og være nær barna, hadde jeg droppet barn i det hele tatt. Fjerne bekjente har jeg nok av, om jeg ikke skal produsere dem selv.

Nært er ikke det samme som godt, og fjernt er ikke det samme som fælt. Jeg vil vel si det er motsatt. 

Anonymkode: 57163...cf6

[Hactar]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nært er ikke det samme som godt, og fjernt er ikke det samme som fælt. Jeg vil vel si det er motsatt. 

Anonymkode: 57163...cf6

Greit det, men jeg får ikke barn for å gå inn for å få et distansert forhold til dem. Man vet jo aldri hva fremtiden bringer, men i mellomtiden gjør jeg mitt beste for å   få et både nært og godt forhold til dem. Fjerne, men greie relasjoner har jeg som sagt nok av. Når jeg har  valgt å danne familie, er det fordi jeg ønsker meg noe annet. 

[Maleficenta]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som barn og ungdom meldte jeg meg fort ut av middagsfellesskapet da jeg forsøkte å skape større avstand til familien. 

Som småbarnsmor spiste jeg stående ved benken mens barna spiste ved bordet. Ain't nobody got time for that. 

Som ungdommer spiste ungene der de gadd. 

Som del av et voksent par nå spiser jeg alltid ved tvn. Har aldri vært interessert i sånne kleine familiefellesskap der man snakker sammen, og derfor har jeg et godt og fjernt forhold til alle familiemedlemmer i dag.

Anonymkode: 57163...cf6

Høres kjipt ut

[AnonymBruker]

Vi spiser middag sammen hver eneste dag. Ikke alltid hjemmelaget, men alltid sammen og rundt spisebordet. Vi spiser som regel ikke frokost eller kvelds sammen. Ungene spiser som regel sammen, mens vi spiser etter at de har lagt seg og etter de er dratt på skole/i barnehagen (jeg spiser på jobb). Ved høytider spiser vi frokost sammen. Da er det fulldekket bord med alt vi har lyst på og vi sitter til bords i flere timer. 

Vi spiser alltid middag ved spisebordet. Vi spiser aldri foran tv´n. Tror ungene hadde fått sjokk dersom vi hadde dekket på middag foran tv´en en dag! 

Anonymkode: 78a3f...f11

[AnonymBruker]

På 16.9.2017 den 13.47, AnonymBruker skrev:

Inspirert av tråden om tv tid og barn. 

Jeg Lurer på hvor ofte dere som har ett eller flere barn spiser frokost, middag og kveldsmat ved KJØKKENBORDET? Hvorfor er dette viktig? Jo det er det mange grunner til, men den viktigste er kanskje at dette er den beste måten å opprettholde kontakten med barnet på. Ved å spise ved bordet og ikke ved tv eller til forskjellige tider klager du rutiner rundt dette å kommunisere litt dypere enn man gjør når man flyr rundt i en travel hverdag. Du lærer også barnet å dele mer av sin hverdag samt lære av din.

Og dette vil i tenårene lønne seg da barnet vil ha en mulighet hver dag til å åpne seg og dele hva som skjer i livet deres. Samme gjelder jo små barn. Jeg synes dette er kjempe viktig, derfor spiser vi alltid frokost og middag sammen hele familien. (Bortsett fra får når han jobber sent) Kveldsmaten blir ofte uten alle sammen, da hun på 15 spiser før eller etter, eventuelt ikke er hjemme. Men vi spiser ikke annet enn potetgull på lørdager foran tv/i stua.

Hvordan gjør dere det? 

 

Anonymkode: ee246...562

Grandiosa og potetchips hver dag, alle spiser og ser samtidig på hver sin mobiltelefon/nettbrett.

Anonymkode: 8c2cf...a85

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som barn og ungdom meldte jeg meg fort ut av middagsfellesskapet da jeg forsøkte å skape større avstand til familien. 

Som småbarnsmor spiste jeg stående ved benken mens barna spiste ved bordet. Ain't nobody got time for that. 

Som ungdommer spiste ungene der de gadd. 

Som del av et voksent par nå spiser jeg alltid ved tvn. Har aldri vært interessert i sånne kleine familiefellesskap der man snakker sammen, og derfor har jeg et godt og fjernt forhold til alle familiemedlemmer i dag.

Anonymkode: 57163...cf6

🙂👍🏻🏃‍♀️🙎

Anonymkode: 8c2cf...a85

[Wit]

Vi spiser nesten alltid middag sammen ved kjøkkenbordet. Frokost og lunsj er det vanskeligere å få til. Men middagstiden er en hellig tid for oss der vi har tid til å sitte og snakke sammen.

[Sariou]

På 16.9.2017 den 13.47, AnonymBruker skrev:

Ved å spise ved bordet og ikke ved tv eller til forskjellige tider klager du rutiner rundt dette å kommunisere litt dypere enn man gjør når man flyr rundt i en travel hverdag. Du lærer også barnet å dele mer av sin hverdag samt lære av din.

Anonymkode: ee246...562

Jeg er enig i at dette er viktig, men ikke enig i at det er ved matbordet det foregår. Vi spiser ved spisebordet, men vi snakker lite sammen da. De beste samtalene har vi egentlig når vi går sammen til og fra skolen (bruker ca 45 minutter hver vei), når jeg ligger litt i senga sammen med ham når han skal legge seg eller når vi er på tur i helgene. 

[Ak90]

Vi spiser alltid sammen, men er ikke da vi har de dype samtalene akkurat. Det er da vi lager mat, sitter i bilen, sitter på verandaen  ol.