Kan jente også savne menn?

[AnonymBruker]

Jeg kan i hvert fall det. Nå er det såpass lenge siden at jeg er ganske sikker på at det er den intense forelskelsen jeg savner mest, og ikke han som person. Jeg har vært forelsket siden, men aldri så intenst og overveldende. I tillegg opplevde jeg mye for første gang i det forholdet, både positive og negative ting, og det gjør nok sitt til at det er vanskeligere å gi slipp. 

Forresten går ikke savn spesielt fort over i noe tilfelle for meg, men jeg er flink til å sortere følelsene, plassere dem riktig og til å innse at jeg må gå videre. Jeg tenker fortsatt på et par av eksene mine og forholdene vi hadde, men det er ikke dem som kjæreste jeg savner. Det er mer hvem de er som person, stedet jeg var på i livet akkurat da, planene vi hadde for fremtiden og følelsen av å elske noen. 

Anonymkode: 95bad...9cf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jeg er som en blodbuss og sniffer opp

Blodhund, ikke blodbuss 😄

Anonymkode: 77f75...7f8

Sniffende blodhund, faktisk

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I og med at du faktisk ga et seriøst svar i stedet for å gå til personangrep (det er så sjeldent at jeg faktisk er imponert!) så skal jeg holde den tonen.

Det har å gjøre med personlige erfaringer. Brent barn osv. Det hjelper fint lite at alle andre går rundt og prater om hvor fine keiserens nye klær er når jeg ser at keiseren er naken. Jeg ser ikke disse fine klærne som alle andre prater om, da er det vanskelig for meg å tro på de.

Derimot har jeg opplevd to partnere som har vært utro, jeg har opplevd å bli gjostet uten å få en forklaring på hvorfor. Da mister du troen, etter hvert, på at kvinner føler noe savn.

Anonymkode: a5344...5f8

Det er ingen vits å late som at det ikke finnes mennesker der ute som sårer, du har all rett til å være sint og lei. Det hadde vært litt rart om du tenkte utroskap-"det går så fint!". Skjønner at sånt svir og sitter litt ekstra godt igjen.

Jeg stoler på godheten i mennesker. Uansett hvor mange ganger jeg får det motbevist, uansett hvor mange ganger jeg blir såret, så stoler jeg på dem. Tror jeg? Jeg tror på kjærligheten som bor inne i oss, uansett hvor klisjefyllt det høres ut. Men så har jeg selvsagt mange sprekker i grunnmuren likevel - innimellom sterke saker......

Å få sprekk i tilliten/muren er en ting de fleste opplever. Første gang jeg fikk slengt i trynet at ikke alle tenker på de rundt seg, men mest på seg selv; kom litt som et sjokk. Og siden den gang så har jeg fra tid til annen kjent en tanke komme snikende "kan jeg stole på dette mennesket?" og jeg hater egentlig den tanken for jeg ønsker å stole på folk i stedet for å være bitter. Jeg har ingenting i mot å dele ut skyldfølelse der det hører hjemme, skyldfølelse er sunt når det trengs, men skamfølelser har vi nok av rundt omkring.

Og når jeg forelsker meg så ønsker jeg å stole på og sakte river ned muren for han. Men samtidig leker det seg tanker i bakhodet mitt "kan jeg stole på han? Bryr han seg egentlig om meg? Eller er jeg bare tidsfordriv?", tanker jeg ikke ønsker å tenke, men som jeg ikke vet hvordan fjerne. Så jeg skal ikke klandre deg for å ha tankene dine. Vi lærer oss at sinne, frustrasjon osv er uakseptable følelser, men det eneste som kommer ut av det (i følge min erfaring) er at det bare kommer forsvarsmekanismer ut av å holde alle negative følelser på avstand. Du har lov til å være lei deg etter utroskapserfaringa, men jeg håper du kan bruke følelsene som et fint komponent...det er kraftige følelser som kan skape engasjement nok til å skape store positive endringer. Negative følelser = noe er galt. Det er lov til å oppleve at noe ikke stemmer, noe er galt..osv.

Anonymkode: cf5c2...838

[AnonymBruker]

Nei. Kvinner savner kanskje tryggheten, deg som forelder og det man kan tilby av økonomiske ressurser, men aldri deg som menneske. Kvinner er ikke i stand til å virkelig elske et menneske fordi jaget etter en mann som er bedre stilt stadig er der. 

Anonymkode: 8e5dc...42a

[Mannemann84]

Vel har ikke det med at det er så mye lettere for dem å få seg en ny kjæreste? En gutt må ta kontakt, bli avvist..ta kontakt..bli avvist. ta kontakt bli avvist...ta kontakt og bam ny jente og nytt forhold.

De få guttene som får alle jentene de vil, vil vel kanskje ikke savne en enkelt jente så mye?..de vil jo rett og slett ikke ha tid til det..og kanskje det er sånn for jenter.

Jeg har to jentevenner, hvor en av dem er en nær venn - og hun er sjeldent alene mer enn et par uker til en måned før hun dater en ny kar.

For kameratene mine går det vel kanskje 1 år eller noen år før de har en ny date, ja også de av dem som er pene/kjekke.

Og nei dette er ikke syting, å date noen er ikke en menneskerettighet og livet ikke er rettferdig.

Selv er jeg glad jeg er en storvokst mann, jeg kan gå i fred stort sett hvor jeg vil på denne planeten, mens jenter lever med langt større risiko og farer enn jeg kan forestille meg.

Det er ingen som putter noe i min drink, eller tvinger meg ned i sengen og kler av meg eller holder meg fast, jeg trenger aldri hjelp til noen ting, jeg kan flytte leiligheten min alene til en annen på en dag, ingen kan utnytte meg når jeg er full og jeg slipper å utsettes for "gamle" kvinnesyn av menn fra patrialske kulturer. Noe det er helt crazy mye av her jeg bor nå, spesielt om sommeren.

Så jeg ser evig mange fordeler med å være mann, bortsett fra datingen og den helvetes "savningen".

Jeg tror jeg banner litt i kirken nå, men jeg tror menn blir mer knyttet til jenten - mens jenter blir mer knyttet til sine egne følelser og gleden hun selv føler. 

 

[Maleficenta]

15 timer siden, Mannemann84 skrev:

Det er noe jeg alltid har lurt på.

Jeg traff en jente over tid, litt av og på...jeg rotet det alltid litt til og hadde ikke helt orden på livet mitt.

Jeg har en bakgrunn ikke som kriminell, men som en som ikke har takket nei til en slosskamp i ny og ne...jeg har rett og slett ikke latt andre menn få dominere meg eller true meg og har levd et litt spesielt liv.

Det er rart å ligge i en seng med en jente og svare på hva hun spør om når hun ser arrene mine, jeg kan jo si at jeg ble bitt av en hai eller en sint hund..men det er jo ikke sant.

Men jeg har akademiske interesser, er sympatisk og er ekstremt glad i dyr og barn...er godt likt av mine venner og har alltid jobbet hardt.

Så summen av at hennes venner ikke likte meg, jeg var kanskje litt ofte fyllesyk og med blåveiser og jeg var litt nølende i starten med å gjøre ting med henne siden jeg synes hun var så perfekt og fin at jeg ikke trodde det var mulig at en jente som henne kunne like meg. Vel summen at dette gjør det ganske naturlig at dette er over. Jeg tror nok hun vil ha det mye bedre men en sunn vanlig norsk mann som går på fjellet med ryggsekk og alt det der.

Nesten 1 år senere det hele er over, så savner jeg henne fremdeles...hver eneste dag, men hun vil ikke at jeg skal ta kontakt og da blir det sånn.

Litt vondt fordi jeg ikke er sånn jeg var, traff henne i slutten av 20årene.

Nå har jeg ikke vært ute, rørt alkohol eller dummet meg ut på 1år.

Så er spørsmålet, jeg har to gode jentevenner...når de blir single så treffer de etter noen uker en ny gutt og utvikler noe nytt.

De er veldig lei seg, intenst lei seg i 3-4 uker...men så nevnes sorgen aldri igjen.

Kan jente også føle det sånn jeg føler? kan de fremdeles føle et savn ett eller flere år senere?.

Jepp. 

[Gjest C.Tramell]

Selvsagt kan de det. 

 

[Maleficenta]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

I og med at du faktisk ga et seriøst svar i stedet for å gå til personangrep (det er så sjeldent at jeg faktisk er imponert!) så skal jeg holde den tonen.

Det har å gjøre med personlige erfaringer. Brent barn osv. Det hjelper fint lite at alle andre går rundt og prater om hvor fine keiserens nye klær er når jeg ser at keiseren er naken. Jeg ser ikke disse fine klærne som alle andre prater om, da er det vanskelig for meg å tro på de.

Derimot har jeg opplevd to partnere som har vært utro, jeg har opplevd å bli gjostet uten å få en forklaring på hvorfor. Da mister du troen, etter hvert, på at kvinner føler noe savn.

Anonymkode: a5344...5f8

Husk på at både jenter og gutter er i samme båt som deg. Også kvinner har opplevd utro kjærester og menn som har vært kalde som stål og behandlet de dårlig. En del kvinner har også mistet troen på menn.. så dette her går begge veier.

[Mannemann84]

Men bra da vet jeg det, da er det vel ikke så mye mer å si fra min side.

Myten er knust, jenter kan faktiske savne oss lenge etter det er over.

Og det hadde jeg faktisk aldri trodd, litt fordi det er alltid en ny mann klar til en date og litt fordi en vokser opp med å se skillsmisser rundt seg der faren er knust og blakk, og moren koser seg med ny mann og satsmedlemskap..og en tror det er slik for alle.

Ja jeg vet, det finnes også det motsatte...men det mest synlige og det en hører om mest er jo den knuste mannen.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

I og med at du faktisk ga et seriøst svar i stedet for å gå til personangrep (det er så sjeldent at jeg faktisk er imponert!) så skal jeg holde den tonen.

Det har å gjøre med personlige erfaringer. Brent barn osv. Det hjelper fint lite at alle andre går rundt og prater om hvor fine keiserens nye klær er når jeg ser at keiseren er naken. Jeg ser ikke disse fine klærne som alle andre prater om, da er det vanskelig for meg å tro på de.

Derimot har jeg opplevd to partnere som har vært utro, jeg har opplevd å bli gjostet uten å få en forklaring på hvorfor. Da mister du troen, etter hvert, på at kvinner føler noe savn.

Anonymkode: a5344...5f8

Jeg har opplevd flere utro menn enn to stykk  og jeg er skeptisk. Men jeg er ikke bitter og jeg fordømmer ikke menn. Jeg klarer å skille enkelthendelser fra individer. 

Jeg liker menn og jeg vet man aldri kan gi noen garantier. Men jeg kan garantere at jeg ikke vil være utro siden jeg vet hvordan det føles. Jeg har også troa på at det finnes ærlige menn der ute  

Anonymkode: c6c01...b14

[AnonymBruker]

16 hours ago, Mannemann84 said:

Ja det har jeg

Men jeg har mer og mer undret dette året, om jenter føler det på samme måte?.

Finnes det noen der ute som savner meg? 

Har jeg en jente i min vennekrets som også savner noen sånn som jeg gjør?

Eller er dette en guttegreie, der en bare har vondt i magen i åresvis etter jenta en ville så gjerne ha gjør det slutt.

Og det har jo jeg fått svar på her, og det var faktisk litt digg.

Jeg var sammen med en mann for 10 år siden, og jeg tenker fortsatt på han av og til, og jeg savnet han i flere år. Han betydde mye for meg.

Selv om jeg nå har gått videre, og er gift med en ny mann, så har denne mannen fortsatt en plass i hjertet mitt. Og ja, jeg elsker min "nye" mann, og ville ikke byttet han ut med noen, heller ikke denne spesielle mannen fra fortida.

Det vi hadde var ikke noe å bygge en framtid på, og det var også derfor det ble slutt mellom oss. Men vi var såkalt sjelevenner, og da vi ble kjent, var det som om vi alltid hadde kjent hverandre. Vi har ikke kontakt med hverandre lenger. Mye fordi det ble konfliktfylt å gå videre hver for oss.

 

Anonymkode: 9453c...6e4

[AnonymBruker]

1 hour ago, Mannemann84 said:

Men bra da vet jeg det, da er det vel ikke så mye mer å si fra min side.

Myten er knust, jenter kan faktiske savne oss lenge etter det er over.

Og det hadde jeg faktisk aldri trodd, litt fordi det er alltid en ny mann klar til en date og litt fordi en vokser opp med å se skillsmisser rundt seg der faren er knust og blakk, og moren koser seg med ny mann og satsmedlemskap..og en tror det er slik for alle.

Ja jeg vet, det finnes også det motsatte...men det mest synlige og det en hører om mest er jo den knuste mannen.

Min eks var hverken knust eller blakk da vi ble skilt, og han beholdt det meste av det vi hadde sammen fordi jeg ikke hadde plass i min nykjøpte, lille leilighet.

Han hadde plass til alt, fordi han bygde på 160 kvadrat på huset til foreldrene, og etterpå kjøpte hele huset deres. Han var IKKE blakk, han hadde god økonomi. Han beholdt stor sofa, spisestue, kjøkkenbord og stoler, snøfreser, senger, stressless-stoler osv. Jeg måtte kjøpe omtrent alt nytt/brukt, og jeg hadde ikke så god inntekt som han.

Han var den som planla og gjennomførte både dykkerkurs, mc-lappen, kjøp av mc og fallskjermhopping da vi skiltes. Det virket som han gledet seg til å gjøre alt han ikke hadde kunnet ettersom vi hadde to barn og huslån. 1 år etter hadde han gjort alt det. Han var også veldig overrasket over at jeg ikke vil ha han tilbake etter at vi hadde solgt huset vårt, jeg hadde måttet kjøpe ny leilighet, og splittet familien vår. Han ville ha meg tilbake i flere år etter bruddet, men jeg var ikke interessert.

Likevel var det jeg som fikk skylda for bruddet, fordi det var jeg som tok initiativ til det. Jeg var også den som fikk ny partner ganske fort, så da var det definitivt meg som hadde skylda for hele greia.

Se på "Alle elsker Raymond" på tv. Det er helt likt livet jeg hadde da, som kona til Raymond. 

 

 

 

Anonymkode: 9453c...6e4

[Mannemann84]

Men SSB sier noe annet, du kan se litt på fordeling av økonomi og barn samt de aller fleste selvmord blant menn i Norge er etter samlivsbrudd.

Det er 14,8% av skilte menn som finner seg en ny samboer eller kone, for kvinner det langt over 70%.

Så vel...noen flere deprimerte menn er det jo.

Siden du nevnte  TV - så er de fleste serier en pen kone som jobber hardt og en lat dum tjukk mann som trenger konas hjelp.

Eller se en DNB reklame, mannen vil spille dataspill eller se fotball og konen må kle han opp og be han skjerpe seg så de kan gå i banken og søke lån.

TV 2 Har en rekke slike reklamer og, hvor kvinnen tar oppvasken og mannen ser sport.

Sånn har det alltid vært på tv.

Den ene serien som viste noe litt annet ble jo fjernet fra tv3 etter at Anne Holt gikk rettens vei, ironien var jo at serien var laget av to kvinner.

Married with Children.

Igjen jeg synes ikke synd på mannen, jeg er glad jeg er mann selv om det er ensomt og ofte betyr at en lever et liv alene - jeg vil ikke vært kvinne, rett og slett fordi de mennene som først kan få dere..ofte er så jævlige og kjipe at det er ikke noe jeg missunner dere.

[AnonymBruker]

Jeg må ta denne som anonym føler jeg, men jeg skal være helt ærlig med deg. Jeg traff en fyr som feiget ut for 9 (!!) mnd siden, men inntil han feiget ut så var det super (menneskelig) kjemi og sånn som man bare tror skjer på film... følte jeg hadde funnet noe helt spesielt, og det UTEN å projisere en drøm over på han. Så bryter han all kontakt, så han ble sikkert redd for et eller annet, men her sitter jeg som en tosk og tenker fortsatt "hva om?".

Det er i hvert fall ikke hver dag jeg opplever det slik når jeg møter en mann, og jeg kan love deg at det sitter i. Selv om jeg som en "typisk jente" har gjort alt mulig for å sortere tanker og følelser og bestemt meg for at han der, han skal UT av tankene mine, så JA, det sitter i.

Jeg synes også du skal lodde stemningen i ditt tilfelle. Tviler på at hun selv tenkte at hun var "for fin" for deg, men du må såklart være klar for å være en mer ordentlig fyr framover da, tenker jeg...

 

Anonymkode: f281e...636

[Maleficenta]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må ta denne som anonym føler jeg, men jeg skal være helt ærlig med deg. Jeg traff en fyr som feiget ut for 9 (!!) mnd siden, men inntil han feiget ut så var det super (menneskelig) kjemi og sånn som man bare tror skjer på film... følte jeg hadde funnet noe helt spesielt, og det UTEN å projisere en drøm over på han. Så bryter han all kontakt, så han ble sikkert redd for et eller annet, men her sitter jeg som en tosk og tenker fortsatt "hva om?".

Det er i hvert fall ikke hver dag jeg opplever det slik når jeg møter en mann, og jeg kan love deg at det sitter i. Selv om jeg som en "typisk jente" har gjort alt mulig for å sortere tanker og følelser og bestemt meg for at han der, han skal UT av tankene mine, så JA, det sitter i.

Jeg synes også du skal lodde stemningen i ditt tilfelle. Tviler på at hun selv tenkte at hun var "for fin" for deg, men du må såklart være klar for å være en mer ordentlig fyr framover da, tenker jeg...

 

Anonymkode: f281e...636

Ghosting er såå drittoppførsel

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Ghosting er såå drittoppførsel

Ja, det er helt JÆVLIG dårlig oppførsel! I det MINSTE kan man være ærlig med både seg selv og den andre og si "sorry mac, dette var jeg visst ikke klar for" - da er det MYE greiere å bli avvist enn når man ikke engang er verdt et par ord. Så menn som er redde for å såre og redd for evt drama og som derfor ghoster - fy faen, hva ER det med dere?! Fatter dere ikke at det er langt verre?!

Bah. Og så når det kommer fra en VOKSEN mann!! Nei, fy faen.

Anonymkode: f281e...636

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er helt JÆVLIG dårlig oppførsel! I det MINSTE kan man være ærlig med både seg selv og den andre og si "sorry mac, dette var jeg visst ikke klar for" - da er det MYE greiere å bli avvist enn når man ikke engang er verdt et par ord. Så menn som er redde for å såre og redd for evt drama og som derfor ghoster - fy faen, hva ER det med dere?! Fatter dere ikke at det er langt verre?!

Bah. Og så når det kommer fra en VOKSEN mann!! Nei, fy faen.

Anonymkode: f281e...636

Ja enig. Er jo ingenting som sårer mer enn å bli sittende med tusen spørsmål man aldri skal få vite svaret på. Er mye bedre at den som dumper helt ærlug sier hvorfor. Om så bare på mld. Da blir msn såra der og da. Men det går mye fortere over

[AnonymBruker]

6 timer siden, Mannemann84 skrev:

Myten er knust, jenter kan faktiske savne oss lenge etter det er over.

Og det hadde jeg faktisk aldri trodd, litt fordi det er alltid en ny mann klar til en date og litt fordi en vokser opp med å se skillsmisser rundt seg der faren er knust og blakk, og moren koser seg med ny mann og satsmedlemskap..og en tror det er slik for alle.

Du hører kanskje mest om de knuste mennene fordi du selv er mann? Jeg som kvinne kjenner utrolig mange kvinner som har blitt helt knust over å miste mannen sin, hvor det sitter i lenge. Slett ikke alle går inn i et nytt forhold i løpet av et par uker. Jeg, som må anses som ei helt vanlig dame på de fleste måter, var singel i åtte år før jeg møtte mannen min. Og jeg er ikke den eneste i omgangskretsen min med liknende historie. 

6 timer siden, Mannemann84 skrev:

Jeg tror jeg banner litt i kirken nå, men jeg tror menn blir mer knyttet til jenten - mens jenter blir mer knyttet til sine egne følelser og gleden hun selv føler. 

Ja, det bør i grunn være å "banne i kirka" å sette spørsmål ved kvinners evne til å føle kjærlighet til et annet menneske. Det du sier her er egentlig at menn kan elske en kvinne, men en kvinne elsker bare hvordan mannen får henne til å føle seg, og gir egentlig blanke i mannen? Du tror kvinner er ute av stand til å savne slik som du og andre menn gjør. De har tydeligvis ikke følelser? Det er jo helt sykt. 

Anonymkode: 76dd0...e5b

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Maleficenta skrev:

Ja enig. Er jo ingenting som sårer mer enn å bli sittende med tusen spørsmål man aldri skal få vite svaret på. Er mye bedre at den som dumper helt ærlug sier hvorfor. Om så bare på mld. Da blir msn såra der og da. Men det går mye fortere over

Ja, det er AKKURAT det. For da får du en forklaring, og så kan du lukke det kapitlet mye lettere. Jeg er virkelig en person som trenger det, så da hadde det vært mye mer greit for meg å bli avvist. Alle har jo fri vilje og det er helt ok at han finner ut at han ikke vil mer, men hvorfor gjøre det på en så bedriten måte? Skjønner ikke at folk vil være sånn, jeg.

Anonymkode: f281e...636

[Gjest Axl Rose]

Ja de føler også savn, men ikke alle vil innrømme det. 

22 timer siden, Mannemann84 skrev:

Nå har jeg ikke vært ute, rørt alkohol eller dummet meg ut på 1år.

Hvordan i helvete klarer du det? Sterk er du!

[AnonymBruker]

Ja vi kan savne. Men jeg har en veldig maskulin mentalitet til å være kvinne. Jeg viser eller sier ikke følelsene mine. Jeg gnager på følelsene....

Men tro meg, jeg savner mannen jeg vil ha. 

Anonymkode: c30b5...55c