Tenker dere mye på arv?

[Anglofil]

Vil heller at farmor skal leve livet litt, nå som hun kan det, enn at sitter der og sparer, slik at barna skal arve mer. De har strevd mye og jeg synes det fortjener såpass.

Mvh Yvonne

[Belba]

Jeg tenker seriøst ALDRI på arv.

[Twigi]

Det er nettopp en slik diskusjon jeg også har kommet opp i. (Gjentatte ganger faktisk, da vedkommende elsker å snakke om hvor rik hun kommer til å bli,... )

Noen folk er for meg et mysterium.

Jeg hadde ei venninne som var sånn. Snakket masse om hvor mye hun skulle arve fra foreldrene sine, og om det huset de skulle arve av en slektning (bare denne døde, og testamentet ble riktig). Hun sendte ungene sine på besøk til denne slektningen for å smiske (det var nesten sagt i klartekst) og var hele tiden innom og besøkte vedkommende. For ille, spør du meg. Det bli som å sirkle som en gribb!

Vel, huset ble solgt til noen andre, mannen gikk fra henne og foreldrene hennes lever fortsatt....

Jeg mener at man får satse på å klare seg selv. Arv er som regel knyttet til sorg og savn og masse arbeid og avgifter til staten - ikke noe å se frem til.

Dessuten så vet jeg i mtt tilfelle at det er risiko for et turbulent arveoppgjør, siden flere av mine søsken har massevis av smålån og kausjoner hos foreldrene våre. Jeg håper de lever godt på pengene sine så lenge de kan!

[Pinocchio]

Nei!! Tanken på at mamma og pappa kan falle fra gjør meg vettskremt!!! Og der stopper den tanken...!

Godt sagt.

Husk, arver du mye vil generasjoner bak deg gå å lytte til din EKG..

[philippa starck]

Eneste jeg tenker er at huset jeg har vokst opp i aldri skal selges. ( ...

Vi er tre søstre pluss mamma og pappa som ikke orket tanken på at ANDRE skulle bo i "vårt" hus. Derfor har jeg overtatt barndomshjemmet mitt - og det for en sum som er langt under takst. Med på kjøpet har jeg fått mamma og pappa i huset.. Det jeg betalte for huset, ble delt mellom mine to søstre - og alle er happy. Det som er igjen, skal mine foreldre KOSE seg med, mener vi alle. Hvor mye som "er igjen" til oss er ikke noe vi tenker på noen av oss, vi har så vi klarer oss, og unner mamma og pappa å være litt flashy på sine gamle dager. (men å få dem til å være det er en annen sak...!)

[Gjest Embla s]

Når det gjelder arv tar jeg det helt med ro! Forventer at mamma kommer til å leve til hun blir 100. (Da er jeg over 70 år ).

Syns det høres merkelig ut at noen baserer seg på en "kommende arv". det er faktisk ingen menneskerett å arve og jeg tror mange har fått seg et sjokk når det etterlengtede arven "endelig" skulle hales i land

[jasså]

Alt så jeg har fått arvet middagservise etter min mormor og morfar(fikk det da morfar levde)

arvet møbler etter mine oldeforeldre og familie bibelen.men det var ting som ingen andre ville ha.

Har fått duker etter farmor, bilder hun har sydd og "gamle" hverdags fat..

Og da min farfar solgte huset så fikk jeg hage redskap etter han..

[Gjest Anonymous]

Vi er tre søstre pluss mamma og pappa som ikke orket tanken på at ANDRE skulle bo i "vårt" hus. Derfor har jeg overtatt barndomshjemmet mitt - og det for en sum som er langt under takst. Med på kjøpet har jeg fått mamma og pappa i huset..

Det er nesten en bonus. En storfamilie er ikke å forakte og er er vel genialt for barn. Jeg hadde nær familie av den eldre garde i nabohuset da jeg vokste opp. Det er i grunnen først nå jeg skjønner hvor fint det var.

[Gjest Anonymous]

Jeg tenker på det noen ganger. Fordi mamma eier en fantastisk hytte på sørlandet - og både jeg og søsteren min er veldig nært knyttet til den. Jeg gleder meg ikke til den dagen det blir aktuelt å diskutere den saken, for å si det på den måten.

Jeg har vært så heldig å arve mye fra besteforeldrene mine allerede, selv om de lever i beste velgående. De har støttet meg under utdanningen, så etter sju år har jeg bare 50000 i studielån. Jeg regner derfor ikke med å arve stort senere, så det tenker jeg ikke noe særlig på.

Men jeg sender mange gode tanker til mormor og morfar hver eneste måned! Sånn sett tenker jeg mye på arv

[Lula]

Jeg har ingen besteforeldre lenger, og har også mistet en av mine foreldre. Pga tap av forelder har jeg stått som livarving til ett av mine besteforeldrepar.

TRO MEG: Arv er det SISTE jeg har tenkt på hver gang noen har gått bort (og ellers også for den saks skyld).

Ingen av mine besteforeldre hadde noe særlig med penger heller, men jeg fikk da noen få kroner. Det er ikke penger jeg mottok med glede, men det er nå en gang sånn det fungerer.

Min gjenlevende forelder sitter i uskiftet bo, så jeg har ikke arvet noe derfra enda selv om det er mange å siden den andre gikk bort. Arv har ALDRI vært et tema i vår familie. Jeg og mine søsken klarer oss utmerket selv. Skulle da bare mangle. Jeg verken drømmer om arven eller baserer meg på den. Jeg vet jo at det kan bli en bra slump penger en vakker dag, men jeg håper virkelig at jeg får beholde min far i maaaaaaaaaaange år til, og at han bruker mest mulig av de midlene han har på å gjøre livet morsomt og behagelig for seg selv.

Så får vi andre ta ansvar for oss selv!

[Gjest Anonymous]

Nei, mine foreldre kan leve i mange herrens år ennå og jeg orker ikke å tenke på noe som ligger så langt frem. Jeg håper også at de bruker pengene sine på å gjøre livet lettere for seg selv, det trenger ikke være igjen noe til meg.

I min manns familie har det vært et par ugifte tanter og det har vært tilnærmet hysteriske tilstander da de døde og det viste seg at de hadde satt opp testamente. Da ble det bråk da for de som arvet hadde selvfølgelig sneket til seg arven, arvingene hadde tatt seg av tantene, mens min manns familie ikke har hatt kontakt med tantene på mange år (20 år). Og jeg synes det er forkastelig å kreve arv når man ikke gidder å ha kontakt med personen.

[Xiomy]

Jeg tenker ikke på arv, nei.

[LilleSol]

Jeg vet jeg kommer til å arve svært mye penger etter mine besteforeldre, men tenker aldri på det. Syntes det er ufint å snakke om sånne ting. Jeg maser på dem jeg, ønsker at de skal bruke mer penger på seg selv, det har de da ærlig fortjent etter et helt liv som næringsdrivende! Og jeg håper jeg har dem for alltid jeg, vil ikke miste noen jeg er glad i for alle pengene i hele verden.

[Gjest GreenSky]

Jeg kommer til å arve en del ja, men den tid, den sorg.

[Gjest Anonymous]

Jeg kommer til å arve en del ja' date= men den tid, den sorg.

Det synes jeg var godt sagt

[Ulrikke]

Jeg kommer til å arve en hel del (er enebarn, og synes foreldrene mine bruker altfor lite penger på seg selv - enda de definitivt har økonomi til det). Jeg tenker minst mulig på dette, for det betyr at mamma og pappa blir borte, og selvom jeg har passert 30, så er tanken på nettopp dette fryktelig å tenke...

[Gjest lilletroll]

Tenker dere mye på arv dere en dag muligens kommer til å få??

Noen av dere som planlegger livet deres etter en kommende arv?

Det tenker jeg ALDRI på.....sjansen for at jeg noengang vil få noe særlig til arv er forsvinnende liten....dessuten virker det jo litt merkelig å legge opp livet sitt etter det, da.... :-?

[Gjest Anonymous]

Jeg har fått det meste av arven min allerede.

[Gjest Anonymous]

Tenker lite på det... Gruer meg til den tid. Jeg og mine søstre arver en gård ute i ødeland. Ingen har planer om å ha den, men samtidig vil vi ikke at den skal selges

[Gjest Anonymous]

Tenker lite på det... Gruer meg til den tid. Jeg og mine søstre arver en gård ute i ødeland. Ingen har planer om å ha den' date=' men samtidig vil vi ikke at den skal selges [/quote']

Det er nettopp det jeg tenker på også når det gjelder arv. Hva i alle dager skal vi gjøre den dagen min søster og jeg arver gården. Ingen av oss vil bo der selv, men ingen vil heller at den skal selges (vi vil jo gjerne kunne være der i ferier osv) Uff..!! Håper i det minste at bo og driveplikten er fjernet innen da.