Tenker dere mye på arv?

[Gjest Gjesta]

Tenker dere mye på arv dere en dag muligens kommer til å få??

Noen av dere som planlegger livet deres etter en kommende arv?

Jeg blir stadig sjokkert av grådigheten til folk. Folk som skryter av den "fete arven" de kommer til å få til alle som gidder å høre på,....og som sjekker skattelistene hvert år, for å holde seg oppdatert på om arven har steget eller sunket. Folk som tillater seg å si og mene at de synes det er bra at "gamlingene" holder seg på matta, og ikke bruker det de har jobbet og slitt for hele livet, fordi da vil arven minke!

Er det mulig?

IT MAKES ME WANNA PUKE!

Sjokkert Clea

(Nå tenker garantert noen "åhh,..hun er bare misunnelig",...Men det er totalt FEIL!)

[Brunhilde]

Nei, jeg kan ikke si at jeg tenker mye på den saken.

Jeg vet jo at jeg kommer til å arve noe, men det ville ikke falle meg inn å tenke at mine foreldre skulle leve sparsommelig for at jeg (og søskene) mine skulle arve mer!

Jeg kom faktisk opp i en diskusjon med en som mente at bestefaren brukte for mye penger og at han burde tenke på "de som kommer etter"...

Bullshit, sier jeg! La folk leve mens de lever - og la dem bruke det de har, de har som regel slitt for det!

[Gjest Gjesta]

Jeg kom faktisk opp i en diskusjon med en som mente at bestefaren brukte for mye penger og at han burde tenke på "de som kommer etter"...

Det er nettopp en slik diskusjon jeg også har kommet opp i. (Gjentatte ganger faktisk, da vedkommende elsker å snakke om hvor rik hun kommer til å bli,... )

Noen folk er for meg et mysterium.

[Veslejenta]

Nå er uansett jeg ikke først i arverekkefølgen for den eldste generasjonen. Og mine foreldre lever godt, men de har såpass mye gjeld at jeg ikke hadde kommet til å arve noe særlig fra dem.

Jeg liker at de eldste i familien min bruker litt penger på seg selv, for jeg vet at ingen i generasjonen under dem trenger penger desperat. Og dette er penger de ærlig har tjent selv, og de fortjener å ha det bra også i den siste fasen av livet.

[Kristin S]

Arv er noe jeg aldri har tenkt på.. Og å plalegge livet etter en kommende arv synes jeg er litt drøyt! Kanskje heller være glad for at foreldrene evt. andre man kommer til å arve av er i live i stedet.........

[jasså]

Nei, tenker ikke på det,

Synes de skal få bruke sine egne penger på det de vil, vil de bruke opp alle pengene på hotell ferie så versegod, vel undt..

[Samantha]

Eg tenke aldri på arv... Kanskje fordi eg veit at eg ikkje arvar noko?

[Dru]

Jeg kjenner til folk som legger opp økonomien etter den arven de tror de skal få. Og nøkkelordet her er tror. Det har splittet en hel familie etter bare ett arveoppgjør. Når boet knapt nok dekker begravelsesutgiftene, så synes jeg at det er for drøyt å sitte og kreve sin del av kaka i cash, for så å nekte å være med på å betale begravelsen.

Det hele førte til at en annen person som disse her er livsarvinger til gav bort hele huset sitt til resten av familien, slik at h*n slapp å se at sine midler gikk til disse i arv.

Personlig tenker jeg ikke noe over hvordan det blir når den dagen en gang kommer. Og jeg legger iallfall ikke opp økonomien etter det. For alt jeg vet så er det ingenting igjen når oppgjøret kommer. Det blir rett og slett for korttenkt å basere seg på at man skal arve. Og ikke minst dumt.

[Ephemera]

Nei!! Tanken på at mamma og pappa kan falle fra gjør meg vettskremt!!! Og der stopper den tanken...!

[Gjest Étoile]

Jeg tenker svært mye på arv (den er hovedsakelig fordelt allerede), men jeg tenker aldri på det som "den fete arven jeg kommer til å få", eller noe i den duren. Jeg snakker sjelden eller aldri om det med venner heller, mange vet ikke om det engang.

Vi har en bedrift i familien, og blir kontinuerlig gjort oppmerksom på at vi må lære og forberede oss på en dag å kunne forvalte de verdiene som er skapt. Jeg tenker på at jeg en dag kommer til å arve et ansvar, verdier som må forvaltes videre til kommende generasjoner, andre menneskers arbeidsplass, forrige generasjons livsverk.

Jeg vet at min fremtidige økonomiske situasjon er sikret, men jeg tenker ikke på arven som en pott penger som er mine, det handler om mer enn det.

[Arkana]

Nei, tenker ikke på arv i det hele tatt. Tenkte ikke på det engang da Pappa døde, det er ikke det første som slår meg når man tenker på å miste et kjært familiemedlem.

[Tusenfryd]

Jeg håper mamma og pappa kommer til å kose seg masse mede pengene sine mens de lever.

Selv har jeg min egen jobb, økjonomi med gjeld og det hele, jeg klarer meg mer enn godt nok og planlegger selvsagt ikke etter hva jeg kan komme til å arve en dag. Det kan jo uansett ta 30 år til det - folk lever til de er 80-90-100 i dette landet, så...

Svigerforeldrene mine har masse penger og bruker lite. Jeg har oppfordret dem flere ganger til å slå seg litt løs, da ble de helt sjokkert og spurte hva jeg mente hvis de brukte opp pengene deres barn skulle ha :-? Jaja, dem om det. Etter meg blir det bare gjeld. Håper jeg - for da har jeg hatt det gøy!

[Laban]

Jeg tenker sørgelig lite på arv (det er jo ingenting likevel), men registrerer at mange gjør det.

Kan faktisk forstå det i visse tilfeller, som for en venn av meg. Moren hans arvet en masse aksjer i et gammelt familieforetagende, som hun solgte og nå lever livets glade dager for.

Det er ikke det at han ikke unner henne å kose seg, men det er jo kanskje likevel litt drøyt å slutte å jobbe og bruke opp familiearven - penger som hun jo tross alt ikke har jobbet for selv i det hele tatt...

Penger som man selv har skaffet seg er jo èn ting, men penger som man arver, synes jeg at man har en liten moralsk forpliktelse til at skal føres videre i generasjonene, ihvertfall delvis.

[Gjest Anonymous]

Jeg håper og vet egentlig, at de har vett til å kose seg mens de lever.

Å snakke om arv man kommer til å få er helt sykt spør du meg. Ønsker de folk døde? Så frekt! Jeg hadde blitt kjempelei meg om jeg fikk vite atmine arvinger oppførte seg sånn.

[Minerva]

Nei jeg tenker overhodet ikke på arv.

Det er ikke viktig.

[Gjest Melk]

Nei, det tenker jeg lite på. Men jeg lurer litt på hva jeg/vi skal gjøre med hytta.

[Gjest Litjmæ]

Jeg tenker aldri på det, men ble litt sjokka nå i jula da en av mine besteforeldre begynte å snakke masse om det. :o tenkte jeg da, du skal da leve mange år til vet jeg!!

[Gjest Anonymous]

Håper mine foreldre lever lenge, bank i bordet, og arve dem er det siste jeg tenker på. Jeg oppfordrer dem til å leve livet, og tar dem gjerne med på turer slik at de kan få oppleve litt. Slike turer koster, så jeg gjør det ikke for å øke en ev arv....Grøss......

[Gjest Anonymous]

Jeg unner folk å bruke de penge de selv har tjent.

Jeg har enda alle mine besteforedlre i live jeg da, og tenker ikke engang på muligheten for at mine foreldre skal falle fra med det første. Det jeg tenker på med arv er vel heller rent praktsik, som faktsik OM morfar noen gang adopterte mormors to eldste døtre da de giftet seg. Dette er noe som ikke er snakket mye om, vi anser bare alle sammen som søsken, men de er jo ikke egentlig det. Det er jo ikke allverden å arve derfra uansett, og de har jo altså 9 barn, så... Men jeg lurer på det huset deres, det blir vel solgt det da, og det synes jeg er synd, huset morfar bygget selv til familien sin mens mamma var 4-5 år gammel.

Mine besteforeldre er gamle og syke, men jeg engster meg for at de skal dø, jeg tenker IKKE på arv i den sammenheng. Farmor og farfar solgte huset til sin yngste sønn (men har selv borett i kjellerleiligheta så lenge de lever) og delte ut utbyttet som forskudd på arv for en del år siden. De har litt mer penger enn mormor og morfar, men ingen planlegger noen arv derfra, vi er glade for at de koser seg og drar på utenlandsferier og har campingvonga som er mer som ei hytte, og koser seg på sine eldre dager (vel, inntil før jul, da farmor ble syk, og de ikke lenger gjør så mye, hun orker ikke noen ting lenger)

Mine foreldre, og min samboers foreldre... nei, jeg sjekker slett ikke skattelistene for å "se hvordan arven utvikler seg." De skal da leve i 40-50 år til disse menneskene! (Kan gjøre det i alle fall)

Planlegge livet etter en arv? Ville ikke falt meg inn. Jeg vil uansett langt heller ha menneskene jeg er glad i i live!

[Gjest Anonymous]

JA, jeg tenker mye på arv. Jeg tenker mye i den forstand at jeg vil at pappa skal leve livet nå, og gjøre det han har lyst til. Jeg vil at han skal reise masse og oppleve nye ting, jeg vil at han skal kose seg med den nye kjæresten sin..

Men, vi har jo litt betenkeligheter alle 3 jentene om han skulle ta med seg arven etter mamma inn i huset til den nye kjæresten...Vi syns ikke det ville bli riktig at hennes 2 jenter skulle indirekte arve etter mamma. Men, om det skulle skje så får vel det være også.. Det viktigste er at han har det bra!