Tenker dere mye på arv?

[Gjest Anonymous]

Jeg håper virkelig at det er noe jeg ikke må bry

hodet mitt med på mange mange år enda. Å ta

arv på forskudd - altså å planlegge/glede seg

hva man skal gjøre med den - er temmelig

groteskt.

Hadde jeg vært en som andre skulle arve fra og

fått høre om dette, så hadde jeg ganske kjapt

fått satt opp et testament som nok ville ha

overrasket endel når de stod klar til å kaste seg

over byttet. Jeg vil f.eks. tro man kan gi alt til

barnebarn osv.

[Laban]

Hadde jeg vært en som andre skulle arve fra og

fått høre om dette, så hadde jeg ganske kjapt

fått satt opp et testament som nok ville ha

overrasket endel når de stod klar til å kaste seg

over byttet. Jeg vil f.eks. tro man kan gi alt til

barnebarn osv.

Har man barn, kan man ikke forbigå dem i arveoppgjøret. Gjør et søk på pliktdelsarv og les mer.

[Gjest Anonymous]

Har man barn, kan man ikke forbigå dem i arveoppgjøret. Gjør et søk på pliktdelsarv og les mer.

Ja, jeg ser det. Går det an å fryse en arv slik at

den ikke kan utbetales før etter et gitt antall år?

Eventuelt får en begynne å gi bort alt mens en

ennå er i live. Burde vel kunne gå å gi alt eller

bortimot alt til barnebarn. Iallefall om de er myndige.

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg bryr meg ikke så mye om penger, og mener de "eldre" kan få bruke hver en smule om de vil, før de vandrer videre. (men kan gjerne gi meg litt mens de ennå er her, om de får lyst å sløse litt... )

Greier jeg ikke skaffe meg midler selv, kan det være det samme. Tror jeg tenker mest på at jeg selv ikke skal etterlate kun kaos etter meg, til mine arvinger... (les; skrev kaos, ikke nødvendigvis at det venter en formue på dem...)

[Laban]

Ja, jeg ser det. Går det an å fryse en arv slik at

den ikke kan utbetales før etter et gitt antall år?

Eventuelt får en begynne å gi bort alt mens en

ennå er i live. Burde vel kunne gå å gi alt eller

bortimot alt til barnebarn. Iallefall om de er myndige.

Man kan ikke legge bånd på pliktdelsarven - dvs man kan ikke fryse den, nei.

Angående å gi bort mens man er i live; man skal oppgi i selvangivelsen og skatte av gaver på over 10.000. Eventuelt kan man kalle gavene forskudd på arv (da slipper man unna med å bare betale arveavgift, og den må ikke betales før arvelater dør) . Da gjelder vanlige arveregler, dvs at pliktdelsarvinger som er blitt forbigått kan be om å få tilbakebetalt "sin" del (selv om det kanskje blir litt søkt at en forelder ber sitt barn om å tilbakebetale forskuddet vedkommende har fått som forskudd på arv).

[Gjest Leola]

Jeg tenker ikke på arv fra foreldre/besteforeldre.

Men jeg er opptatt av at vi har orden i tingene her i huset slik at hvis noe skulle skje oss så er sønnene våre sikret. Dette er ordnet med skikkelige forsikringer så ungene kan overta en gjeldfri enebolig etter oss. Håper selvsagt ikke at det vil bli aktuelt på lenge enda - men jeg synes det er viktig å ha orden i sakene :-)

[Heidipia:)]

Har ikke tenkt tanken en eneste gang faktisk.Eneste jeg tenker er at huset jeg har vokst opp i aldri skal selges. Bare tanken på at foreldrene mine en gang skal dø gjør meg dårlig :-( ...

[LilleBille]

Nei .. ikke på å arve selv.

Har riktignok fått en arv etter en grandonkel for en del år siden - og det kom godt med den gangen vi kjøpte hus - men den arven var jeg ikke en gang klar over .. så det kom som givanes fra oven.. (eller noe sånt)

Synes det er hyggelig at mor min unner seg det hun har lyst til - og håper virkelig ikke at hun lar vær å gjøre noe hun har lyst til for at jeg skal arve.

Jeg har på best mulig måte prøvd å sikre barna mine hvis jeg skal dø - før de er voksne nok til å ta ansvar for seg selv - og det har jeg sørget for ved div. livsforsikringer - og så de får da overta et gjeldfritt hus .. men det blir nok også det eneste som blir etter meg.

[Mistyen]

Min mann vil som eneste barn arve sine foreldre når den dagen kommer, men det er da ikke noe vi tenker på sånn til daglig.....Håper jo å beholde dem lenge enda...

[koldbruna]

Nei det gjør jeg ikke.Men nå har ikke jeg noen å arve etter heller da.Begge foreldrene min er døde og arven der er fordelt.

Koldbruna

[ringblomst]

Vet om mer enn et familie-/søsken-forhold som har blitt vondt i løpet av et arve-oppgjør. Så moren min har nevnt noen ganger at hun ønsker å sette opp et testamente - så alt er i orden og hun får gitt det hun ønsker til hver av oss og "ferdig med det". Så arv er ikke noe jeg tenker på annet enn når hun har brakt det på bane. Forøvrig ønsker jeg ikke å arve penger på bok, ønsker meg mye heller affeksjonsverdier.

Ellers synes jeg det er mer kjærkomment å få hjelp av foreldre i etableringsfasen fremfor arv når de dør - da er vi jo gjerne en 50-60 år selv og sitter gjerne godt i det. Har derfor tenkt at hvis vi noen gang får barn, og ikke minst har mulighet til det, så vil vi heller gi økonomisk hjelp når de skal kjøpe leilighet og heller leve livet - noe jeg selv ønsker for min mor og svigerforeldre.

[Gjest Anonymous]

Vet om mer enn et familie-/søsken-forhold som har blitt vondt i løpet av et arve-oppgjør. Så moren min har nevnt noen ganger at hun ønsker å sette opp et testamente - så alt er i orden og hun får gitt det hun ønsker til hver av oss og "ferdig med det". Så arv er ikke noe jeg tenker på annet enn når hun har brakt det på bane. Forøvrig ønsker jeg ikke å arve penger på bok, ønsker meg mye heller affeksjonsverdier.

Ellers synes jeg det er mer kjærkomment å få hjelp av foreldre i etableringsfasen fremfor arv når de dør - da er vi jo gjerne en 50-60 år selv og sitter gjerne godt i det. Har derfor tenkt at hvis vi noen gang får barn, og ikke minst har mulighet til det, så vil vi heller gi økonomisk hjelp når de skal kjøpe leilighet og heller leve livet - noe jeg selv ønsker for min mor og svigerforeldre.

Helt enig!

[Gjest happyending]

I vår familie har vi tenkt endel på arv.. Det fordi farfar kjøpte ei hytte for endel år siden.. Denne gav han til min far og min tante som forskudd på arv, slik at barna til hans nye kone som han har sameie med ikke skulle få den når han og hans nye kone falt fra.. Men tanten min er veldig uansvarlig med penger og slikt, og for å hjelpe henne og av en krise pluss at faren til hennes sønn ikke skulle få noen mulighet til å råde over halvparten av hytta ved evt dødsfall fra hennes side, så kjøpte pappa henne ut.. Hun hadde ikke råd til å holde hytta vedlike og hun bor heller ikke i Norge.. Derfor mente vi alle det var best og mest rettferdig slik.. Alle utenom hun, egentlig..

Men dette handler ikke om griskhet, dette handler om å føre noe som hører til familien videre i familien.. Nå er det meg og mine to søsken som skal arve hytta.. Jeg er dog villig til å si den fra meg, mot bruksrett på den resten av mitt liv.. At jeg får lov å bruke den et par uker i sommerferien og ellers litt innimellom.. Broren min utdanner seg til snekker, og han er den som er i best stand til å ta vare på hytta, derfor vil jeg at hytta skal bli hans, og at hans barn videre skal arve den.. Jeg syns det blir feil at min og min søsters fremtidige ektemenn skal bygge på min farfar, far og brors "livsverk"...

Så ja, jeg har tenkt på arv, men det som betyr noe for meg er at det som betyr noe for foreldrene mine skal ivaretas.. Jeg er livredd for at dem skal dø, og ingen penger i verden kan erstatte dem..

[Cata]

Tanken streifer meg av og til, men det er ikke noe jeg ofte tenker på. Gjør mitt beste for å oppmuntre mine foreldre til å bruke penger hvis det er noe de kan ha glede av nå mens de enda er nokså spreke. Men selvfølgelig streifer nå og da tanken på at om jobb og økonomi skulle gå nedenom så kan det være jeg arver noen kroner i en forhåpentlig fjern fremtid.

[Gjest Madam Felle]

Bryr meg katten, om hva jeg kommer til å arve. Håper mine foreldre bruker sine egne oppsparte midler på seg selv, og nyter alderdommen, når den tid kommer.

[Gjest manic]

Jeg tror mamma og pappa hadde blitt skuffa hvis jeg ga faen i hva jeg kom til å arve. Jeg er kjempetakknemlig for at de hele i hele sitt voksne liv har tenkt på oss som kommer etter og skapt verdier og spart penger. Det er et fenomen som kanskje er i ferd med å dø ut, men for generasjonene over oss har det vært en del av mentaliteten å spare til neste generasjon.

Samtidig er det jo selvfølgelig viktig at de koser seg selv også, noe mine heldigvis gjør.

[iingvild]

Jeg tenker mest på verdier i ting som er familiens, og ikke verdier i penger. Jeg planlegger litt i forhold til hytter og sånt no. Har jo lyst til at dette skal kunne brukes av mine etterkommere også!

Er helt sikker på at mamma og pappa bruker de vil og trenger av penger!

[Gjest Anonymous]

Bekymrer meg av og til for hvordan det skal gå.. Når jeg og søsters må finne ut av den gården på vestlandet.. :-?

[Anglofil]

Nei, jeg tenker ikke på arv. Synes det er respektløst og det virker som man ønsker vedkommende død... Vi har spøkt hjemme rundt dette, siden jeg er enebarn og vil arve en del, men går ikke rundt å tenker på slikt. Kunne ikke gjort noe slikt.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjesta]

her må jeg skille litt mellom forskjellige slektninger. Arven fra mene foreldre tenker jeg ikke på. Jeg vil myyye heller at de skal få bo i huset enn at jeg skal gjøre det. Det gleder meg mere at de har glede av det, og tenker aldri på at jeg skal overta en dag.

Men, jeg er nok ikke noe bedre enn alle andre jeg heller...Farmoren min sin leilighet tenker jeg på. Høres kynisk ut , men håper den kan betale stidielånet mitt. Vi er alle litt gribber, det er bare å innse det.....